Dan Sartain - Century Plaza

Dan Sartain begynner å bli en rutinert ringrev, og er nå ute med sitt sjette studioalbum (åttende, om man regner med et par skiver som har forsvunnet fra jordens overflate) siden han debuterte med sin punka garasjerockstil i 2003, Dan Sartain vs. the Serpientes. På veien mot Century Plaza har han gitt ut garasjepunk-klassikeren Dan Sartain Lives (2010) og den skammelig oversette elektropunk-skiva Dudesblood (2014). Sistnevnte album bar bud om hva som kunne komme, så jeg er ikke overrasket over dreiningen mot Suicide (han covrer "Whipeout Beat" stilig som fy her) og Devo. Jeg har vært Facebook-venn med Sartain i mange år, og vi snakker om en kar her som har hatt sitt å stri med, og som ikke har lyktes med å slå gjennom og kunne livnære seg skikkelig på musikken sin. Nå tror jeg ikke at årets album, som han i stor grad har spilt inn ved hjelp av sin iPad, kommer til å toppe noen hitlister rundt om på kloden, men synth-rocken hans vil muligens nå ut til nye fans. Jeg vil fortsette å være en stor tilhenger av alt han gjør, og lurer på hvilke genistreker han kommer opp med neste gang. Fram til da skal jeg storkose meg med Century Plaza.

Beste låter: Cabrini Green, First Bloods, Feigning Ignorance

https://open.spotify.com/album/0nYxHkXEnXDoyBxMwHwS2v