Astrosaur – Yugen (Bad Vibes)

Man skal antagelig ikke se bort i fra at akkurat denne Herr Wilhelmsen har fått seg en ny favorittinstrumental-trio, for det er helt avsindig bombesikkert at jeg har lyttet til bandets aller første singel gjentatte ganger i det siste, og mye kan tyde på at jeg ikke får nok. Av og til kan ordløse lyder eller soniske krumspring si mer enn en helt jævla roman… Og når det kommer til låta “Yugen”, er dette altså tilfelle.

Denne låta er visstnok inspirert av romsonden Voyager 1 som ble skutt opp av NASA i 1977. Voyager hadde i oppdrag å utforske det ytre solsystemet, og er i dag, førti år etter at den ble skutt opp, dét menneskeskapte objektet som har reist lengst ut i verdensrommet fra jorden.
Da Voyager var på vei ut av solsystemet ble det tatt et siste bilde av planeten vår. Carl Sagan, som jobbet på prosjektet, døpte bildet “Pale Blue Dot” og delte sitt inntrykk i boken med samme navn. Bildet viser jorden som et mikroskopisk støvkorn i det store ingenting. Astrosaur oppsummerer Carl Sagans refleksjoner slik:

“På dette støvkornet har alle du kjenner og alle mennesker som noen gang har eksistert levd ut sine liv. I et kosmisk perspektiv blir skråsikkerhet, grådighet og diskriminering desto mer meningsløst. Likegyldighet blir farlig, mens ydmykhet for klodens- og menneskehetens plass i universet blir viktigere enn noensinne.”

Foto: Sara Angelica Spilling

“Yugen” er et viktig konseptuelt ord i japansk estetikk. En eksakt oversettelse vil dermed være avhengig av i hvilken kontekst det brukes i. Ordet Yugen har blant annet blitt brukt om følelsen av en slags erkjennelse av kosmos, som etter alle solemerker å dømme, er for dyp til å kunne beskrives med ord. Astrosaur velger å formidle musikken sin ordløst, og fraværet av tekst som et narrativ i låtene, åpner for stemninger som kanskje ikke kunne oppstått ved bruk av vokal. Dette skjønner og kjenner jeg veldig godt når jeg etter en rekke gjennomlyttinger med lukkede øyne, har funnet et helt univers av bilder og følelser der inne i låtens stadig skiftende struktur/natur. Eller skal jeg være så freidig at jeg sier “der ute i låten”. For “Yugen”, eller rettere sagt, Astrosaur, tar meg på en aldri så liten galaktisk reise når jeg lar meg drive avsted mellom trommer, bass og gitar. Jeg skal ikke påstå at denne trioen minner meg om mitt kjære RUSH, men det er på sin plass å nevne de fantastiske kanadierene likevel (les: disse gutta kan spille og formidle).

Det Oslobaserte Astrosaur består av Eirik Kråkenes (gitar), Steinar Glas (bass) og Jonatan Eikum (trommer). Alle bandmedlemmene er utdannet ved musikkonservatoriet i Kristiansand og er også involvert i andre prosjekter som blant andre Einar Stray Orchestra, Leprous, Heigh Chief, Mhoo og Mads With. Vi snakker om en helsikes flink og uhyre interessant trio her, en som jeg venter meg mye av i årene som kommer. Om en drøy måned slipper trioen sitt debutalbum, og det vil jeg selvsagt komme sterkt tilbake for å si det meste om.

Kjapt oppsummert kan jeg bare si at bandet som spiller fin blanding av prog-, stoner-, og jazzrock, traff meg momentant her forleden, og jeg ble rett og slett bare sittene der å digge denne singelen som altså slippes i dag. Astrosaur spiller med minst like mye innlevelse som de spiller med teknikk, og de tekniske ferdighetene er det selvsagt ingenting å utsette på. Dette er tvert imot helt eminente musikere, som jeg allerede har mer enn antydet, og når de i tillegg har den formidlingsevnen de demonstrerer her, er det bare å legge seg tilbake, og nyte hvert sekund av reisen de serverer oss med “Yugen”. Jeg gleder meg veldig til fullengderen kjenner jeg. VELDIG.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert