Barren Womb – Crown Control (All Good Clean Records)

Den finsk-norske duoen Barren Womb slapp på Record Store Day (22.april) ti-tommeren Crown Control, en lekker liten samling bestående av sjokkerende låter fra det holdet. Sjokket består ene og alene av en stil- og sjangerendring av en annen verden. Støy, feedback, doom og fandenivoldskhet har tidligere kjennetegnet dette hardtslående og energiske paret, og når de nå har tatt turen inn i studioet Fjøset Lydstudio på Otterøya utenfor Namsos, så har de kommet ut med fem låter som ikke er veldig Barren Womb-aktige. Banjoen er i førersetet på fire av låtene, mens sistesporet låter som Motorpsycho anno 1995. Og, det funker som bare faen!

Duoen startet opp allerede i 2011, og har siden 2012 sluppet en rekke singler, ep’er, split-singler og album, det siste, Nique Everything, i 2015. Growling, eller i beste fall vill synging, har vært et kjennetegn, i tillegg til kjappe, seige og heftige gitarvrenginger servert av narvikingen Tony Gonzahl, og intense og kraftfulle hamringer av finlenderen Timo Silvola. Den lille infoen som kommer med promoutgaven av skiva forteller meg at det er Silvola som har plukket opp banjoen, i tillegg til lekre og ømme trommerier, og jeg er ganske sikker på at Gebhardt har en finger eller ti med i det spillet. Det tredje studioalbumet til Barren Womb er spilt inn i Gebhardt sitt Das Boot Studio, så det kan vi begynne å glede oss til. Gonzahl spiller sine akustiske og elektriske gitarer lekkert som fy, med fingerspill som står seg deilig til banjoplukkingen, og beviser en gang for alle at han er en knakende dyktig gitarist. Vokaljobben tar begge seg av.

Tidligere har bandet blitt assosiert med band som Hymn, Entombed A.D. og Voivod, men denne gangen er de åpenbare sammenligningene blytøffe 16 Horsepower, Motorpsych i Tussler-modus, Captain Beefheart i countryhjørnet, og Slim Cessna’s Auto Club. Med andre ord treffer de meg midt i hjertet og ballene, og er det utført ømt nok så er det som kjent perfekt. Låtene må beklageligvis puttes inn i den ulne americana-sekken, men når det utføres med pønkerens attityde og rockerens tilnærming så blir de liggende øverst i sekken, klare til å slippe ut.

Foto: Jens Andreas Storaker

Ballet åpner med “Leaning Tower Of TISA”, og vi kastes rett inn i denne herlige musikalske verdenen der Slim Cessna og David Eugene Edwards er høvdinger. En slags skrudd countrygospel, der banjoen åpner det hele og leder vei. Banjo er direkte dritkult når instrumentet trakteres på rett vis, og det kan jeg fastslå med en gang at Timo behersker. Vokalen er av det slaget du forventer å høre på en låvefest i sørstatene, med et snev av Captain Beefheart her og der. Men, det som gjør låten ekstatisk deilig er det gitarkrydderet vår mann fra Narvik står for. Faen, dette er kule saker. Når vår finske venn kommer inn med tamburin og lett kakking på stortromma, tar det av på et sånn behagelig vis som skammelig undervurderte 16 Horsepower var leverandører av. Vi snakker med andre ord om ei kruttsterk åpning.

“Freak Flag” er mer av det samme, men her har de for sikkerhets skyld skrudd countryknottene helt til max. Teksten er av det passe absurde slaget, og vi skjønner at vi i beste fall skal til et erkeamerikansk redneck-miljø, med banjo, vaskebrett og schwung på uttalen. Her snakker vi ikke om leke-freaker, men om typer som virkelig har et skrudd syn på verden. At de da har lagd en video, “nydelig” regissert av Hanna Fauske, som virkelig får oss til å skjønne at det finnes mange rare dyr i arken, er bare som seg hør og bør. En skroting som hadde glidd rett inn i Trailer Park Boys har hovedrollen her. Han drikker dårlig heimbrent av en boks med penis-sugerør (!), ser på tidenes mest skrudde porno, bor i en svinesti, og oppfører seg som en råne som har gått berserk. Hvis du vil bevare matlysten så kan det være greit å sjekke ut videoen etter at du har spist. Helst en times tid etter. Og låten? Igjen kruttsterk, og igjen i 16 Horsepower sin ånd.

Så følger “Telescreen Bible”, en dritstilig sak der el-gitaren til Tony har fått en mer framtredende rolle, og banjoen spiller en slags andrefiolin, i den grad noe sånn er mulig. Vokalen er slentrende og deilig, ikke ulikt Daniel Norgren om han hadde sunget en oktav lavere. Intensiteten er den samme, og det kan vi gjerne si om formidlingsevnen óg. Jeg innbiller meg at det er Tony som synger her, og at Timo korer. Uansett så funker det helt strålende, og jeg tenker at dette kommer til å bli djevelsk tøft i en live-setting. Det blir mer av denne formelen på “Rules… But How To Break Them?”. Forskjellen er hovedsaklig at melodilinja er noe mer lystig og preparert for fest, og som skapt for en slags semi-absurd squaredance i slow-motion. Gitarsoloen midtveis er av det slaget som får meg til å tenke “fy, faen!”, og som er akkurat så skakk og samtidig melodiøs at det oser Marc Ribot av den. I det hele tatt så kunne låten ha sneket seg inn på Rain Dogs, og kunne der ha etterfulgt “Gun Street Girl”. Nydelig levert.

Så rundes Crown Control av med låten som er mest Barren Womb av dem alle, “Enola”. I den grad man kan snakke om fullt band når vi omtaler en duo så er dette låten. Tankene går umiddelbart til Motorpsycho, pre-Barracuda, og tiden da Håkon stod for slagverk. Vokalen sender meg i retning Buffalo Tom og Bill Janovitz, og det er aldri dumt. Hadde “Enola” sneket seg inn på Timothy’s Monster så hadde ikke jeg reagert nevneverdig, så jeg vil tro at Tony & Timo har samarbeidet på et eller annet vis med Gebhardt på dette sporet. Det er uansett ikke vanskelig å høre at Barren Womb har blitt en viktig del av den deilige trøndske rock’n’roll-scena.

Barren Womb spiller på Driv 27.mai, og har til og med fått med seg våre egne helter i Heave Blood & Die på festen, så det ville være en generaltabbe å ikke stille der om du befinner deg i Tromsø. Jeg skal være med på ei markering for å minnes at det er tretti år siden vi var russ i Tromsø, som om det er noe å feire, og stiller garantert godt forberedt foran scena. Det ender sannsynligvis opp med en euforisk omtale. Noe annet vil overraske meg, ene og alene basert på Crown Control.

2 Kommentarer

  1. Pål

    Hei, tenkte ej sku berre sei fra at epn er spilt in på fjøset lydstudio.

    Det er tredje full lengder(ikkje utgitt enda) som er spilt inn i das boot studios

    Svar
    • Johnny Wilhelmsen

      Ahh.. Sånn kan det gå når man sitter på lite informasjon. Promo-versjonen min er tynn på detaljer. Takk så mye!

      Svar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert