Bent Shapes – Wolves of Want

bent shapes

Jeg fikk meg et aldri så lite lykkekick da jeg snubla over Boston baserte Bent Shapes’s andre utgivelse Wolves of Want her på mårraparten. Et snev av sommer og lyst øl, en følelse av frihet i gresset som ennå ikke har fått sin første klipp, kom over meg. Den lett entusiastiske pop feelingen i en slags, nw/rock/punk/pop-drakt, dro meg i forskjellige retninger, og satte dagen i forsiktig og optimistisk bevegelse.
Jeg sitter her midt i bandets utfoldelse, og jeg kjenner litt på vibrasjoner i retning The Shins, The Modern Lovers og The Feelies, og om jeg legger en del av den nylig opparbeidede godviljen til kan også et ord som The Jam finne veien ut av kjeften min, som for øyeblikket er opptatt med snus og kaffe.

Det gitarbaserte melodiske, litt kantete uttrykket passer meg fint etter noen runder med langt mørkere musikk, og stemmen til Ben Potrykus virker som selve oppfinnelsen av optimisme i øyeblikket. Nå har jeg ikke gått lyrikken etter i sømmene, men uanset hva mannen synger om her, så høres det ikke ut som nekrologen du helst aldri ville lese, eller noe annet som kan minne om død og fordervelse. Nå kan det nettopp på grunn av min manglende tekstanalyse hvile en og annen selvmordstanke her inne, men den ligger ikke alt for tydelig oppe i dagen. Siste låt ut, “Intransitive Verbs” har en viss ettertenksomhet over seg. Det er vakkert og skjønt, som min svenske kvinne ville sagt.
Her dukker det ene riffet etter det andre opp i fengende melodier som jeg ikke er i tvil om kan gjøre en tung mann lett, eller en lett mann vektløs.

Det ville vært galemathias om jeg ikke skulle benytte denne anledningen til å anbefale dette til folk som setter pris på sånt som jeg nettopp har prøvd å beskrive. Albummet er fullpakket av fine låter, og innpakningen er for undertegnede meget lett å like. Det er artig med nye bekjentskaper når de fremstår som dette. En vitamininnsprøytning som kommer i takt med solens stadig økende tilstedeværelse, eller “nuuudeli påffmusikk”, som vi sier i grisklendte strøk etter et par hylere under hyssingen. Jeg setter pris på disse 28 minuttene.

5

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert