Brødrene Wilhelmsen

Vi er altså to blad Wilhelmsen fra Ishavsbyen, den gamle Ole Morten og den unge Johnny. Vi tråkket våre barneboots rundt om i drabantbyene i Tromsø, først på Håpet og senere i Kroken. Den store musikkinteressen ble vekt på 9018 Håpet for gamlingen med “Rubber Soul”, som han satt å sang til på liksomengelsk til sin yngre bror, og med en plate av Gilbert O`Sullivan, som etterhvert har blitt fortrengt. I 9022 Krokelvdalen oppstod den yngste sin musikkinteresse gjennom våre foreldres platesamling. Her fantes herligheter som The Beatles, The Beach Boys og Johnny Cash, og snålere og langt kjipere greier som James Last, Roger Whittaker og Demis Roussos. Tandberg/Philips-anlegget fikk kjørt seg morgen og kveld, og to musikknerder var født.

Så gikk turen til Øya, nærmere bestemt Vesterlia, og her tok det helt av. “Jailbreak” med Thin Lizzy og Van Halen sin debut var kjøpt på kassett og fulgte med fra Kroken, og snart hadde vi oppdaget The Kinks, Queen, Deep Purple, Nazareth, Dire Straits og The Who. Så kom punken inn med Ramones, Sex Pistols, Sham 69, Stiff Little Fingers og byens egne Norgez Bank og Søt Hævn. Vi gikk i alle retninger i full fart, fra jazz til metall, og tok inn alt minus country. Country var for knalliser og sidrompa bona fra Malangen. Helt til vi oppdaget Tom Waits.

Med Tom Waits, som er den definitive helten for oss begge, kom naturligvis alle sjangre inn i bevisstheten vår for alvor. John Hiatt, Steve Earle, Lyle Lovett og en hel bråte av trubadurer ble kompatibel med stereoanleggene våre, og vi innså endelig at americana var en svær og fin musikkverden vi måtte undersøke.

Siden har vi vært åpne for all musikk, så lenge det er tøft, vakkert eller rører ved noe. Dette er ikke sjangerbestemt, og vi anser oss som to altetende musikkinteresserte. Alt fra hardcore til visesang duger om det gjøres riktig, og det er akkurat denne musikken vi skal ta for oss her på The Wilhelmsens. Det vi synes er misbruk av vår tilmålte tid her på planeten vil vi styre elegant unna, så om du er ute etter slakt må du nok til en annen blogg.

 

gitaroleOle Morten har en svensk samboer som heter Anne, og de har altså bosatt seg i skauen i Trysil, etter noen år i hovedstaden. Sammen har de Jonas. Jonas har fire bein og sier “voff”. Har i år, 2016, rukket den anstendige alder av 50 år.

Fem skiver Ole Morten må høre jevnt og trutt:
Tom Waits – Rain Dogs
Johnny Cash – At Folsom Prison
The Beatles – Rubber Soul
Townes Van Zandt – Live At the Old Quarter, Houston, Texas
Thåström – Beväpna Dig Med Vingar

 

 

 

 

12339449_10153077257341106_6999618546790852559_oJohnny er gift med Renathe, har tre barn, Simen, Magnus og Nora, og et ufattelig irriterende dyr som heter Zilke. Zilke er en chihuahua. Bor i dag i Torsken på Senja, og jobber stort sett daglig som lærer ved Gryllefjord skole. Er kun 47 år.

Fem livsviktige skiver for Johnny:
Tom Waits – Rain Dogs
The Replacements – Tim
Townes Van Zandt – Our Mother the Mountain
Ramones – Ramones
Reigning Sound – Time Bomb Hight School

Om forfatter

Relaterte artikler

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert