Bukta 2018 – lørdag 21.juli

Buktafestivalen har nådd nok en milepæl, og kan i år feire sin femtende festival i fjæra på Sør-Tromsøya. At de skulle oppnå det de har, og i 2018 framstå som en av landets viktigste, og ikke minst beste, festivaler, hadde jeg ikke drømt om da jeg, brodern og en håndfull andre venner satt i Telegrafbukta et par varme julidager i 2004. De hadde riktignok booket noen av de fineste norske bandene, som dessuten ga oss fine musikkopplevelser fra den eneste scena, men oppstartsproblemene var store med ølkøer lange som fy og en infrastruktur med begrensninger, og jeg kunne ikke se for meg de tre scenene som i dag befinner seg på festivalområdet. I dag, femten år senere, er Bukta den mest velsmurte og deiligste festivalen du kan besøke i sommer.

Lørdagen starter grytidlig, faktisk bare en halv time inn i døgnet, på HT. The Cameltoes og Jadudah står for underholdningen, og som vanlig blir det nok topp stemning, men ikke mer enn at vi bare må sørge for å være klare for Bukta For Alle, gratiskonsertene lørdag formiddag. Der spiller to av de kuleste, beste og fineste bandene Tromsø har å by på, Hollow Hearts og The Modern Times. Selv om jeg har booket dem til Leirvaag Musikkfest uka etter, og virkelig får sett begge bandene på nært hold, så er det noe helt eget med disse feelgood-konsertene i Telegrafbukta når det yrer unge familiefolk, barn og ungdommer, som for sikkerhets skyld er 100% gratis. Dette er et konsept Bukta-gjengen virkelig kan være stolte av.

Ettermiddagen og kvelden er tradisjonen tro satt av til norske band, et opplegg de har kjørt de siste 2-3 årene. I år er det Nord-Norge som er greia, og i tur og orden skal Moddi, Bel Canto, Sivert Høyem og Sondre Justad underholde fra hovedscena. Ellers er det duket for nok et dilemma kl.1830, når 90-tallspunkerne i Dwarves spiller i Paradisbukta samtidig som Årabrot skal herje på Little Henrik. I Paradisbukta spiller også Samsara Blues Experiment, et tysk band Bukta-gjengen virkelig har tro på, og som spiller en herlig

mix av blues, psychrock og stonerrock. Jeg har en jobb å gjøre med å lytte meg opp, noe jeg óg må gjøre med et annet Paradisbukta-band denne kvelden,  det canadiske hardcore-/punkbandet Metz. På Little Henrik er det Barren Womb som avslutter konsertene på den minste scena for denne gang, og det er jeg ganske sikker på vil bli en intens og heftig affære.

På VT på HT skal nok et Leirvaag-band spille, den beintøffe og hardtslående duoen Jabba fra Sørreisa. Det blir tøft, det. Og som om ikke det er nok så avslutter selveste Nick Oliveri’s Death Electric hele sulamitten . Hah! Om ikke det tar pusten fra deg, så er det bare å konstatere at du er beinhard og har kondis som en russisk fotballspiller.

I tillegg til dette programmet så regner jeg det som sikkert at Robert og Kari inviterer til mini-konserter på Backbeat hver eneste dag under festivalen, seanser som er direkte nydelige, og som burde sørge for køer helt ned til Grønnegata. Som vanlig er jeg veldig spent på hvem som dukker opp der. Hadde jeg fått velge og vrake ville jeg ha endt opp med Thåström på torsdag, Franska Trion fredag og Sivert Høyem på lørdag. Det hadde vært noe!

Vi ses i Telegrafbukta om et par små uker. KJØP BILLETT! 

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert