Bunnsolid Fengende Hardrock

Skambankt – Horisonten Brenner (Indie Recordings)

Skambankt – som ble til ved en tilfeldighet tilbake i 1994 da de erstattet et band som ikke stilte som avtalt til en spillejobb, er i disse dager ute med sin sjette langspiller. Gjengen fra Jæren som nå må kunne sies å være veteraner i faget det er å produsere tunge tøffe rockelåter med en meloditeft ikke alt for mange andre i samme gata kan skilte med, utviser stor spilleglede på sitt nye album.

Dette bandet eksisterte ikke da de trommet sammen gjengen og ble Skambankt etter kun få timer og 9 splitter nye låter laget for anledningen. Samme kveld sto de på scenen som erstattere for de som meldte avbud, og historien fikk en begynnelse. Det skulle riktignok gå ti år før bandet manifisterte seg på et debutalbum tilbake i 2004. Siden den gang har de sluppet fem album, og nå, i disse dager, kommer Horisonten Brenner inn som nummer seks i rekken. Bandet med Kaizers Orchestra-gitarist Terje Winterstø Røthing i spiss, gjorde noen gigs som trio i sin spede begynnelse frem til 1995, da de gikk i oppløsning. Men, de fant heldigvis sammen igjen som kvartett i 2003, og året etter slapp de altså sin selvtitulerte debut der en f.eks nydelig fyr som Prepple Houmb dukket opp som vokalist på en av låtene.

Undertegnede ble ikke, så vidt han husker, oppmerksom på Skambankt før de kom farende med oppfølgeren Eliksir i 2007, men det betyr ikke at han er å regne som noen som helst slags kjenner av bandte fra Rogaland. Og i samme slengen som jeg kutter ut det lille innfallet om å omtale meg selv i andre, tredje eller fjerdeperson, må jeg dessverre si at mitt samvær med Skambankts musikk, ofte har funnet sted gjennom media på et ellet annet vis. Men det får stå sin prøve siden jeg alltid har likt det lille jeg har hørt, og at jeg nå sitter her med Horisonten Brenner foran meg.

Skambankt består i dag av: Terje Winterstø Røthing – Vokal og Gitar, Hans Egil Løe Abelsnes – Gitar og Vokal, Tollak Kalvatn Friestad – Bass, Børge Sageng Henriksen – Trommer, og Jonny Engelsvoll – Tangenter. Denne utmerkede og vaskeekte hardrock-kvintetten har aldri vært tightere og mer samspilt enn nå (dette har jeg funnet ut gjennom de siste dagers lille katalogdykk), noe som meisles i granitt etterhvert som Horisonten Brenner tar form. Så la oss ikke koke sammen alt for mye viss-vass her, og bare gå rett på sak: Skambankt spiller noe så sjeldent som hardrock med bunnsolide innslag av helt genialt fengende popmelodi linjer på menyen. Når disse flettes inn i tunge riff og et blodfett driv, er det som himmelen åpner seg, og horisonten lyser opp i et flammehav av energisk musikkglede. Og med dette i bakhuet, trykker vi på PLAY:

Foto: Eirik Halvorsen

Horisonten Brenner åpner hardt og presist med “I Dette Huset”. Buldre bass og blytunge trommer leder oss rett inn i en riffvegg med befriende energi. Det tunge lydbildet balanseres helt briljant med melodiens uendelige letthetspoesi, en pågående hjertefølt sanglinje, og alt som ellers skal til. Og før vi vet ordet av det, er albumet i gang med en KILLER av en låt. I etterdønningene av en heidundrende åpning, siger “Når Imperiet Faller” inn med et vakkert og fengende vesen bestående av fete gitarer, nydelig fremdrift og masse melodi. Her føler jeg at det er på sin plass og allerede bekrefte Terje som en meget talentfull låtsmed. Og Skambankt som et skikkelig BAND.

Tredjelåta, og min første øyeblikkelige favoritt, “Protest Dommer”, kommer inn i en fasong man også kan finne hos legendariske band som Fu Manchu. Kanskje tenker jeg litt på nevnte bands album King of the Road når jeg sier dette, men la oss for all del ikke henge oss opp i sånt. For her er formelen helt klart også Skambankts. Drivet de kaster i fanget på oss, er bare så helsikens deilig, og det får lett en middelaldrende herre til å føle ting han en gang følte på gutteromet i hine hårde dager. Og sånt kimser en ikke av (hør f.eks den fete sololyden helt på tampen her). Så går vi rett over i “Fremmed i En Fremmed Verden”. Det, for å bruke et litt teit uttrykk, moderne soundet former fort denne kruttsterke og meget imponerende låten som tar for seg det å tre inn i en rolle, og bare dyrke den helt til fingerspissene – uberørt og kul med solbriller og utstudert stil. Det er i alle fall der jeg havner når låta pøser på med sin skambanktiske kraft.

Så er det på tide med selve tittelsporet. “Horisonten Brenner” er ikke på tåspissene fremoverlendt som sine forgjengere. Her snakker vi om en langt mer neppå komposisjon som setter tekst og melodi mer i forsetet, uten at jeg her skal sette meg ned å analysere hva Terje egentlig mener når han sier at horisonten står i brann. 

“Kommer Snart Hjem” er lett valsende i sin noe slentrende takt og fremtoning. Men ikke slik at tyngden og presisjonen uteblir. Dette er låta som har rukket å bli min favoritt på albumet. Låta er full av oppfinnsomme detaljer, og den beviser kanskje mer enn noen steder at Terje Winterstø Røthing er en knakende flott komponist. Det hjelper selvsagt på at han har et band som forstår han jævlig godt i ryggen. Dette er min tro. Prøv å spill denne på full pedal der hjemme eller hvor du enn er. Det funker som faen. Neste ut er “Levende Legende”. En drivende og stilig, smått avbalansert og fiffig hardrocker som inviterer en gammel rocker til å nikke bestemt og trivelig på hodet mens smilet brer seg ut i et ellers alvorlig tryne. Det er ingen grunn til panikk her, men det nostalgiske draget i låta gjør godfølelsen komplett.

Nest sist på Horisonten Brenner, kommer “Stein for Stein” inn med stigende styrke. Dette er solid og bredbent rock’n’roll uten alt for mange overraskelser i sin klassiske struktur. Men det er tøft nok og vel så det. Ikke mer å si om den saken. “Gribben” er niende og siste låt på Skambankts sjette fullengder. Det er noe grandiost over denne avslutningslåta. Masse gitar, store rom og voldsomme vibrasjoner i en nesten symfonisk (i ordets beste betydning) avstøpning.

Såvidt jeg kan skjønne har Skambankt laget sin aller beste plate så langt med Horisonten Brenner, og jeg sitter her med en følelse av dette bare er forsmaken på hva som kan og bør komme når deres sjuende plate står for tur. Spill denne skiva høyt. Jævlig høyt. Full guffe!

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert