Charles Bradley – Changes

charles-bradley-changes-album-cover-artJeg liker Charles Bradley, såpass at han er en av mine favorittstemmer i dag når det kommer til soul. Han er født i Gainesville, Florida i 1948, og platedebuterte så sent som i 2011 med den knakende flotte skiva No Time For Dreaming. Hans vei mot platekontrakt er av de virkelig kronglete, og jeg anbefaler dokumentaren Charles Bradley: Soul of America på det varmeste om du vil se en gripende og flott musikkfilm og samtidig sette deg inn i mannens noe spesielle liv. Kortversjonen er at han ble slått i bakken av James Brown under en ikke lite kjent konsert på Apollo i 1962, fant ut at han ville bli musiker, utdannet seg til kokk, dro vestover fra New York (etter mye kronglerier i familien) til Alaska, jobbet som kokk der i 20 år, fortsatte til California, før han igjen endte opp i New York, der han etterhvert begynte å levere James Brown-imitasjoner rundt om på klubber. Gabriel Roth fra Daptone Records var innom en av hans konserter i Brooklyn, ble sjarmert i senk, og skrev kontrakt. 

Changes er mannens tredje utgivelse, og etterfølger den fabelaktige Victim of Love (2013). Denne gangen har han med seg rutinerte Menahan Street Band i studio, et band som består av medlemmer fra The Dap-Kings, Antibalas, El Michel Affairs og The Budos Band, mens sistnevnte band backer han på to låter. De elleve låtene er av det tidløse slaget, og kunne like gjerne ha vært tapet på 60-tallet. Men, det er noe friskt og nytt over det hele, selv når han covrer Black Sabbath på tittelsporet. Denne vakre, vakre låten synges veldig annerledes enn det Ozzy Osbourne gjorde i 1972, men den funker utmerket.

Resten av låtene kunne like gjerne vært å finne på en gammel boks fra Stax, men er altså nytt materiale. James Brown lurer fortsatt i kulissene, uten at det på noe som helst vis føles som et plagiatprodukt. Til det er stemmen for særegen og musikerne for særegne. Innimellom får jeg dessuten litt Todd Rundgren-vibber, f.eks. på den nydelige “Thing We Do For Love”. Changes anbefales rett og slett på det varmeste.

Beste låter: Changes, Ain’t It a Sin, You Think I Don’t Know (But I Know)

5

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert