Erik Lukashaugen – Ei Lita Skihistorie

En av mine favoritter på folkemusikkfronten, Erik Lukashaugen, slipper i disse dager sin påskevideo, “Ei Lita Skihistorie”. Det er en sang med en meget flott tekst skrevet av den utmerkede poet, Tore Hestbråten. Den snedige å lekne melodien som nesten kunne vært snytt ut av nasen på sjølvaste Vidar Sandbeck, men som samtidig har Erik Lukashaugen skrevet på kryss og tvers over seg, står ikke tilbake for noe som helst, og passer diktet den er skrevet rundt som skisko i binding.
Da jeg så denne videoen for første gang, ble jeg slengt momentant tilbake til guttedagene da vi tok skiene på nakken etter at middagen var fortært, og forsvant opp i bakken. Det har vært mange skibakker i mitt liv etterhvert som vi har flyttet litt rundt i Tromsø, men det er særlig én bakke som sitter dypt og vakkert i mitt minne.

bak olsen

Den bakken kalte vi for Bak Olsen. Det er en bakke som ligger på sør/vest-siden av Tromsøya, og som vi dro til ved enhver anledning da vi var gutter på det aller verste og det aller beste. Det bildet jeg har lagt ved her, er hentet fra denne bakken, og det vekker utrolig mange minner om våre eskapader som unge lovende skiløpere. Hver ettermiddag, hver lørdag og søndag morgen, dro vi dit opp med de tunge skiene på nakken, med slalomsko på bena og adrenalin i hele kroppen.
Bildet her viser at dagens ungdom har fått heis de kan ta opp mellom turene, men da vi var unge, måtte vi pent traske opp og ned bakken. Det var ti minutter opp, og 20 sekunder ned. Om det hadde vært snøfall i løpet av natten, brukte vi ofte 2 timer på å trakke opp bakken så det var mulig å kjøre litt fort der, og dette gjorde vi mens vi entusiastisk fortalte hverandre hvor høyt og langt vi skulle hoppe så snart alt var tråkket opp. Hoppet vi snakket om het “Himmelspretten”, og de tøffeste av oss hadde mange hopp der vi landet med huet først i en dunge av ski, gutt og staver. Mat hadde vi aldri med oss, ei heller drikke, men vi kunne likevel bli der fra tidlig morgen til sen kveld, bare ernært på snø som vi spiste en hel masse av. Snø er god mat og drikke i en og samme håndfull.

Denne sangen som Erik Lukashaugen slipper nå, er en fantastisk sang i god norsk visetradisjon, den vekker minner som er mer enn verdifulle, og som alle som noensinne har hatt ski på bena vil sette pris på. Minnene står i kø, og jeg kjenner at nostalgi kan være en vakker ting.

5

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert