Hellbillies – Søvnlaus (Hellbillies Records/Universal Music Norway)

søvnløusHellbillies slipper altså sin nye singel Søvnlaus i dag – 1.juli. De norske gigantene som har levert kvalitet fra starten av, har vært gjennom noen forandringer underveis. Og alltid til det bedre etter undertegnedes mening. Og denne forandringen er gjeldende både når det kommer til personell óg musikalsk utvikling. Det som begynte som en slags stilren og flott “folkecountry” (det ble i alle fall det etterhvert som populariteten tiltok), har gjennom årene havnet mer og mer i retning av en enda tøffere twang, bedre låter og et langt større, tightere og tøffere rockepreg som i flekkene kan karekteriseres som en slags progressiv norskamericana med et beinærlig og nydelig tøft rocketryne, for å si det på dårlig Nord-Norsk. Personlig er jeg litt sjangerblind, så dette får bare stå sin prøve. Men Hellbillies er et rockeband+++. Rock’n’roll.

Jeg har, eller vi i The Wilhelmsens, har vel fulgt med på denne gjengen siden de først dukket opp på ’90-tallet, men personlig hadde de meg ikke overbevist før jeg en litt vel fordrukken aften/morgen i 2004 ramlet innom en bensinstasjon og fikk rasket med meg albumet Niende sammen med en burger og en håndfull sigaretter. Men da var jeg også solgt. Den natta og den påfølgende dagen (som treffende nok ble søvnlaus) kommer jeg nok aldri til å glemme.
Jeg ble såpass bergtatt, at jeg utover dagen, som altså aldri endte opp i loppekassen, sporet opp mobilnummeret til Aslag (snakk om opplegg – stalking kalles vel sånt?), og sendte avgårde noen begeistrede meldinger. Husker ikke hva jeg skrev eller hva jeg tenkte, for jeg var inne i Hellbilliesuniverset for første gang. Jeg fikk selvsagt aldri svar på spontaniteten min, og det er nok antagelig like greit. Det finnes nesten ikke grenser for hva en musikkentusiast kan finne på når “feelingen” kommer og tar en…
Jeg falt uansett grundig for bandets da ferske album Niende, og siden den gangen har etter min mening dette fabelaktige orkesteret bare vokst og vokst og vokst. Både som musikanter individuelt, og som den samspilte enheten de egentlig alltid har vært. De har bare blitt bedre i takt med sine utgivelser og sine forrykende konserter, kort og godt. Men nok om det, antagelig.

Nå har de sluppet den første singelen fra albumet som er meldt å komme til høsten, og jeg har lyttet til den noen ganger. Deres nye bassist Egil Stemkens som har overtatt etter nydelige, flotte Herr Sandum, har muligens tilført mer punch i kompet og lydbildet generelt, og han har kanskje til og med tilført eller inspirert til en mer rocka oppkjeftighet hos brødrene Haugen, jeg vet ikke… Men jeg mener å ane et litt råere og “down to the bone”, rock’n’roll prega band når Søvnlaus sparkes ut av høytalerne. Det er melodiøst og vakkertøft som alltid, og det lover bare så jævla godt for det som er i vente når sommeren har sagt sitt. Og Aslag da. Steike som han synger på denne låten. Gir alt. Snakk om å gi maksimalt fra start til slutt. Snakk om å være dedikert. Og Lars Håvard… Han synger som en gud gjennom refrenget (faen for en herlig stemme han har, og så høyt som han går), og han legger ned riff som slenger rockefoten totalt ufrivillig ut å rommet, både når det kommer til snert og gitarlyd. Det er nesten så jeg tenker litt på Steve Morse når mannen driver ut sine eminente akkorder. For en lyd! Og for en snert!

Jeg vil anta at denne låta vil måtte komme til å bli en aldri så liten radiohit, og det et faen så fint. Greit med, i alle fall noen, radiohiter som sparker litt god gammeldags balle.
Tja. Jeg kommer sterkere tilbake når albumet ligger klart til høsten, og jeg må bare få det sagt… Mine forventninger er skyhøye. Det skulle da bare mangle etter dette.
Denne twanghonkytonkrockebastionen av et orkester, låter friskere og tøffere enn noen gang før, og det har de gjort hvert eneste år – i årevis. Det er rett og slett til å bli søvnlaus av.
Teksten til denne herlige, tøffe og fengende låten, er skrevet av en The Wilhelmsens-favoritt, nemlig Tom Roger Aadland (som også slipper nytt album i høst).

Det blir en sterk femmer av dette. Må ha litt å gå på… Tjo-hoy!

5

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert