Iggy Pop – Post Pop Depression

 

Post-Pop-Depression_FB

Skal man tro mannen selv, Iggy Pop altså, er dette siste gang vi får servert ny musikk fra den kanten.

Dette har han hevdet i flere intervjuer, og legger man alder og hans mest nylige utgivelser til grunn, er det kanskje ikke så vanskelig å forstå. Etter å ha hørt gjennom Post Pop Depression x-antall ganger, stiller jeg meg derimot tvilende til om det er riktig avgjørelse. For rockearsenalet til Iggy virker ikke å være tomt.

Da nyheten smalt om at Josh Homme og Iggy Pop skulle samarbeide om et nytt album, føltes det ut som at det endelig skulle klaffe for Iggy, etter en rekke mediokre soloalbum. Helt siden 80-tallet har diskografien hans vært meeeget ujevn, med noen få lyspukt, så følelsen av å virkelig glede seg til et Iggy-album har ikke vært hverdagskost på ei god stund. Hans to første album under eget navn, Lust for Life og The Idiot har høy standing hos de fleste, og sammen med James Williamson ga han i 1977 ut et fyrverkeri av et album i Kill City, New Values fra 1978 er kanskje min personlige favoritt, men etter 1982-utgivelsen Zombie Birdhouse (fryktelig undervurdert i mine øyne) har det gått trått, med Avenue B og Naughty Little Doggy som kanskje det aller kjipeste. Etter reunion med The Stooges har de levert to ubegripelig underhvelmende album , og to stk mildt sagt eksperimentelle soloalbum i Apres og Preliminares. Et godt album fra den kanten har vært sårt tiltrengt i lang tid.

Singlene som ble sluppet i forkant demmet ikke akkurat opp for forventningene om at det endelig skulle «løsne», og diverse liveopptredener av disse låtene virket også svært lovende. Da er det kanskje ikke så rart at Post Pop Depression ender opp med langt flere plusser enn minuser.

Sammen med nevnte Homme, har også Arctic Monkeys-trommis Matt Helders og Dean Fertita (Queens of the Stoneage/ The Dead Weather) bidratt til et album som tidvis minner om lite av det Iggy har gjort tidligere. Man hører mye Queens of the Stoneage i riffene som akkompagnerer Iggys etter hvert svært så mørke røst, og spesielt i «Break Into Your Heart» og «Vultures» er det liten tvil om at dette er spilt inn ute i Hommes ørkenranch. Matt Helders taktfaste tromming kommer perfekt til rette i platas to kanskje sterkeste spor, singelen «Sunday» og «Chocolate Drops». Det er en ekstremt variert plate, hvor samtlige bidragsytere har gjort sitt, og vel så det, for å gi denne kjempen i populærkulturen en verdig avskjed. Det er selvsagt ikke en 1970-versjon av Iggy man hører, energien er ikke den samme lenger, naturligvis, selv om den glimtvis titter frem. Pondusen og tilstedeværelsen hans er fremdeles urokkelig, og man får klare assosiasjoner til tiden sammen med David Bowie i Berlin. Halvveis ut i «In the Lobby» finner man også noe som minner om et primalskrik, noe Iggy har doktorgrad i.

Plata er dessverre ikke plettfri, og en låt som «German Days» blir for rotete for min smak. Gjennom platas 41 minutter lange spilletid finner man noen dødpunkter, men «Chocolate Drops» og «Paraguay» runder den av på såpass strøkent vis at disse dødpunktene er kjapt glemt.

“I’ve nothing but my name,” og “What is the problem if I disappear,” konstaterer/spør Iggy i henholdsvis “American Valhalla” og “In the Lobby”. Klare hint om at dette faktisk er slutten. Etter å ha marinert skallen med Iggy Pop og The Stooges sin katalog de siste ukene, er det vanskelig å ikke få en uggen, vemodig følelse av å få dette konstatert. Med seg inn i pensjonisttilværelsen kan han hvert fall ta med seg en liste med noen av verdenshistoriens aller gjeveste utgivelser, og et rykte som en av de råeste skapningene moderne rock har sett. Heldigvis er han ikke ferdig med turnélivet, og skal man tro rapportene, er 2016-Iggy fremdeles helt sjef på scena. Ekstremt lovende, og jeg tror alle med innkjøpt Buktapass krysser fingrene for at det er en like sprek Iggy som står på storscenen i Telegrafbukta i Juli.

Terningen endte til slutt på fem, men når desember kommer og topp 10-lister skal settes opp, er nok den terningen oppjustert ett hakk til. Dæven Iggy, dette var saker.

5

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert