Jesu/Sun Kil Moon

jesu-sun-kil-moonMark Kozelek i samarbeid med Jusin Broadrick (Jesu) napper deg rett inn i skyggene, som i dette tilfellet ikke er totalt helsvarte. Her er det spor av romantikk gjennom en sterk rekke med låter, men det er likevel trist som faen i all kjærleiken, og lydbildet understreker dette i all tydelighet. Mark er antagelig vaksinert mot å levere halvhjertede forsøk på sterk og ambisiøs musikk, for når denne mannen leverer noe, så gjør han det med hele sitt vesen og hele sin sjel. Og denne gangen er intet unntak. Fra første sekund tar han lytteren med inn i sitt univers og fillerister alle interne mekanismer så grundig at man etterhvert tror man har vært der sammen med han gjennom hele prosessen. I en tørketrommel av inntrykk. Fyren som etterhvert har bagasjen full av prosjekter, imponerer undertegnede fullt ut også denne gangen. Jeg blir liksom bare sittende der å måpe i en slags kulturtåke for sultne sjeler, hver gang jeg hører denne mannen åpne kjeften og skaper en stemning bare han kan skape. Jeg svetter, og jeg kjenner livet i hver eneste celle. Samarbeidet her gjør dette prosjektet godt. Herr Kozelek er ikke mutters alene, og det merkes. Mannen uler, hyler og skriker mellom tunge og seige gitarer i et hardt komp, og jeg må bare si at jeg elsker det. Faen vet hva denne herren er laget av, men uansett hva det er, så er det ekte varer. Fullt band og større lyd gjør denne skiva til en imponerende og sterk opplevelse. Dette er en komplett opplevelse. Alle låtene fungerer sammen, og hører sammen.

5

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert