Landets kuleste skramlere skramler videre..

Bård & Børre Band – Dæ Står Te Livs (Safe & Sound Recordings)

Landets kuleste skramleorkester, jærbuene i Bård & Børre Band, er ute med nye sprell, dokumentert på EP’en Dæ Står Te Livs. EP’en slippes selvsagt Kristi Himmelfartsdag (25.mai), dagen som feires til minne om at Jesus suste til himmels, 39 dager etter oppstandelsen. Siden de er fra Bibelbeltet føler de nok et press for å slippe musikk denne merkedagen, og her snakker vi om låter som bør sørge for at de følger i Jesu fotspor og suser til topps. På radiolister, vel og merke. Denne nydelige troikaen har sammen med Alexander Lindbäck i Safe & Sound Recordings gitt The Wilhelmsens muligheten til en forhåndslytt på de fire dritstilige låtene. Samtidig er vi så priviligerte at vi kan servere våre lesere en premiere på et av de fire høydepunktene, “Høna Å Plukka Me Deg”, en låt du finner lengre ned i omtalen. Så, hva har Bård Halsne, Børre Bratland og Kenneth Andersen kokt i hop denne gang?

De av dere som er innom The Wilhelmsens vet at vi er særdeles begeistret for Bård & Børre Band, disse rutinerte rakkerne med fartstid i kule band som Helldorado, General Forsamling og Cpt. Biff & the Seamen. Debut-EP’en Sanger i E kom i 2015, mens de i fjor slapp sitt ufattelig solide og skammelig oversette debutalbum. Jeg har, usaklig nok, til gode å møte på noen rock’n’roll-interesserte som spør meg hva jeg synes om Bård & Børre Band, og folk som ellers er svært så oppegående når det kommer til rock ser bare spørrende på meg når jeg setter på skiva. Og da snakker vi altså om et album som burde ha vært på alle lister over årets norske album 2017. Men, karene prøver igjen, og igjen treffer de undertegnede rett i hjertet, midt i skallen, og solid i ballene.

Bård og Børre har fordelt arbeidsoppgavene broderlig denne gang, og bidrar med to låter hver. Kenneth trommer og hamrer på sitt sedvanlige vis, og korer akkurat så skramlete og skakt som forventet. Låtene er spilt inn i Soundcircle Studio av Torbjørn Solum, og sammen med vår trio har han mikset herligheten. Mastringen står en Tony i Blue Mountain Mastering for. Ja, så bidrar Solum med kul trekking i et spill på “Dog Nærmare Mi Grav”, og Farfisa på “Normale”. EP’en gis ut av Safe & Sound Recordings. Coveret er rett og slett pressebildet av bandet, som er pyntet med tekst av Børre, en tekst som har kommet til livet gjennom en fantastisk bruk av “Paint”, en programvare han tydeligvis er topptrent i.

“Dæ Står Te Livs” er første låt ut, en låt som er skrevet av Børre, og åpner med at ei vinkork jekkes opp. Fingerspill på en nylonstrenger, slidegitar som kommer til som pur pynt, og jazztrommer som kompletterer lydbildet. Børre snakkesynger seg gjennom låten i kjent stil, kompisene korer støttende og kameratslig i bakgrunnen, og serverer til og med noen klapp her og der i ren eufori. Dette er akkurat så kult, pent og stilsikkert som vi har blitt bortskjemt med. Hvis du trenger en referanse så kan du tenke The Rolling Stones på tampen av 60-tallet, gjerne Beggars Banquet, og enda mer spesifikt “No Expectations”. Igjen, disse karene vet hva stil er.

Så er det en Bård Halsne-låt på gang, den passe morbide og mørke “Dog Nærmare Mi Grav”. Her er tematikken kompatibel med slippdagen, med død, grav og Jesus sjøl i sentrum. Basskoringen til Børre og Kenneth er med på å skape den rette stemningen, det samme kan sies om opptredenen til Torbjørn på trekkspill, Børre sin traktering av den snodige tzouras’en, og ikke minst den dramatiske bruken av symbaler Kenneth kjører på med på de riktige stedene. Bård synger i langt større grad enn Børre, men dette utjevnes greit av at Børre ikke er langt unna, der han nærmest fotfølger Halsne sin førstestemme med sin dype røst som messer på. Dette er Bård & Børre Band som de skal låte, nøyaktig så skramlete, stakkato og teatralsk som jeg elsker dem. For oss usaklig store Tom Waits-fans er det mye gull å finne her, og dette bør være mat for folk som liker Sparklehorse og Black Heart Procession. Herlig er det uansett.

Eg har ei høna å plokka me deg
Så får eg veda kim du egentlig e
Blir neppe merr mydlå deg å meg

Du kan-kje gjer ka du egentlig vil
Bør heller prøva å ver greia å snill
Det kan jo ikkje ble te någe godt
Det har eg forstått

“Høna Å Plokka Me Deg” er Halsne sin andre komposisjon på EP’en, og definitivt en låt som burde være a-listet og det som verre er. En småfunky rytme, Halsne som balanserer farlig nær der stemmer brister, og Bratland med sin atonale røst som innimellom bare babler i vei på sedvanlig og festlig vis. Igjen får jeg Stones-vibber av karene, noe Kenneth må ta litt ansvar for, med kubjeller og fett munnspill, samt at Bård finner fram bottleneck’en for å pynte låten opp til fest. For, det blir alltid fest med Bård & Børre Band. Sitter du og sturer til denne låten så er du enten langt nede i en bølgedal, har elendig humor, eller liker å bruke helgene til selvpisking. Bård har skrevet en låt som er viktig nok oppi alt fjaset, med mobbing som et slags tema, og en kar som tar saken i egne hender. Oppfordringen om å være snill og grei er det lett å skrive under på. 

Børre sørger med “Normale” for at jeg ender opp i ei euforisk tilstand før de gir seg. Låten jager på i 3:20, i et småhysterisk tempo, med vreng og ekko på gitarer og ei koring som sender tankene rett til “bysbarna” og kompisene i Helldorado. I det hele tatt så er dette en låt som kunne gått for å være en Helldorado-låt, om det ikke var for Børre sin messing og de underfundige meldingene. Børre er en mester til å skrive tekster som kan få deg til å gapskratte, for så å få deg til å tenke deg om sekunder senere. Her synges det om sykdom, ei fysisk og mental helse som kunne ha vært bedre, og det jeg oppfatter som en kilevink til alle de der ute som ikke klarer å ta inn over seg at det finnes noen som av helsemessige årsaker ikke kan bidra i samfunnet som de “normale”. Den blå-blå regjeringen kunne kanskje fått servert denne låten i neste statsråd? Det hadde vært noe.

Vurdering: Herlighet for en deilig vårgave å få. Bård & Børre Band er bandet jeg virkelig kunne ha tenkt meg å få nordover til Senja, for å underholde de fineste folkene her ute, mens alle drikker kaldt øl og den fineste whiskey. Det hadde blitt en kveld og ei natt for minnebøkene. Det hadde vært nok om de spilte disse fire låtene om igjen og om igjen hele natta, så bra er Det Står Te Livs. Problemet til trioen er at det bare er jeg, brodern og noen ganske få til som har “skjønt” det, så jeg regner med at de forblir en godt skjult hemmelighet. Det er virkelig synd for alle dere der ute som setter pris på et skikkelig stilig skramleorkester.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert