Musikkåret 2017, Konserter - Norge

Om det var vanskelig å drive med rangering av internasjonale album, så er jobben med de norske utgivelsene bortimot umulig. Hovedsaklig fordi jeg har brukt så vanvittig mye tid på de enkelte skivene, og fordi jeg synes det er litt håpløst å sette opp Tove Bøygaards Blåe Drag mot Spidergawd IV, eller sammenligne EIDEs popskive Grand Design med tromsøbandet LÜT. Jeg har derfor landet på at jeg vil presentere de ti skivene som har gitt meg mest i år, uavhengig av sjanger, og så liste opp album i de ulike sjangrene som jeg mener er kruttsterke og et must for platekjøpere. I tillegg har jeg hørt på så vanvittig mange EP'er i år, i og med at vi får tilsendt et par i uka, at jeg vil liste opp en Topp 20-liste. Det samme gjelder for singler. Med så mange konserter på samvittigheten føler jeg meg dessuten programforpliktet til å nevne de bandene som har imponert meg mest fra scena i 2017. Så, varm opp gløggen, finn godstolen, og gjør deg klar til ei skikkelig langlesing, for her skal Musikk-Norge under lupen. Først ut: konserter.

Årets beste konserter:

Foto: Øyvind Aronsen

1. Sunshine Reverberation/The Modern Times - Leirvaag Musikkfest/Gryllefjord
Jeg er sannsynligvis så inhabil som jeg skal være, i og med at jeg var arrangør av denne konserten, men det tar ikke vekk det faktum at dette var en av de mest minnerike aftener jeg har opplevd når det kommer til rock'n'roll. Været var absurd bra, med 25 grader og skyfri himmel, kulissene så fantastiske som bare Senja kan sørge for, lokalene til Lars Torbjørn Stenholdt optimale for å skape den gode stemningen, og viktigst av alt; bandene spilte som de aldri har gjort før. Begge stilte med ferske utgivelser, topptrimma etter opptredener under Bukta, og spilte på mange måter på hjemmebane. At en hel haug av flotte mennesker var til stede var the topping of the cake, som det heter på Yttersia, med Herr og Fru Bukta som hedersgjester. At Robert Dyrnes og Kari Westergaard tenker ta turen til neste år óg er intet annet enn fabelaktig. Plateutgivelse i forbindelse med musikkfesten, bandmedlemmer som drakk og koste seg hele natta sammen med alle som holdt ut med dem, og et underskudd som ikke ble rare greiene var bonus.
Til neste år er planen å utvide til to dager, med tre band pr dag. Jeg aner allerede at det kan bli minst like magisk, og at årets band kan ende opp med å fullføre en trippel.

2. The Midnight Choir - Buktafestivalen/Tromsø
Reunioner kan være både slitsomme og mislykkede, men så har vi de som er vellykkede og ender opp som magiske konserter. Midnight Choir leverte definitivt en konsert av det siste slaget, og spilte det som for meg ble et av tidenes fineste øyeblikk i Telegrafbukta. Flaata og DeLoner var i storform, mens Atle og Ron spilte tøffere og vakrere enn noensinne. "Mercy of Maria" fikk fram tårer i mang en øykrok, mens "Jeff Bridges" påkalte gåshud fra anklene til panna på undertegnede. En briljant konsert i nydelig vær, og et slags endelig bevis for de som ikke helt trodde at Midnight Choir er et av tidenes beste norske band. Gamle venner og kjente stod med våte ansikter da de var ferdige, og jeg fikk klar beskjed om å gi beskjed til dem neste gang disse karene rører på seg. Det tenker jeg gjøre.

3. Rumblin’ Retards - Moen Kulturlåve/Målselv
Rock'n'roll på bygda, i en låve på Olsborg i Målselv. Kan det være noe kult, da? Visst faen kan det være kult, og denne kvelden i mai ble av det minnerike slaget. Edru, sjåfør, og med band på tapetet jeg har sett en rekke ganger i Senjahopen og Sunshine Reverberation var ikke det beste utgangspunktet, men her ble forutsetningene begravd da hardcore/punk-bandet Rumblin' Retards kom inn i fjøset. Sunshine varmet oss opp med et fint sett, og Senjahopen avrundet festaftenen til stor jubel for de mange frammøtte. Allikevel var det tromsøgjengen som spilte fletta av alle som var til stede. De spratt rundt som villmenn, klatret i takbjelker, freste, spyttet og herjet, og skremte vannet av alle som var uforberedt. Herregud, for et liveband!

4. Stein Torleif Bjella - Øyafestivalen/Oslo
Bjella er en av mine soleklare favorittmusikere her i landet, og jeg har kommet fram til at jeg har sett ham ni ganger. I mars blir det jubileum når han kommer til Tromsø. Denne gang stilte han med det sagnomsuste superlaget sitt, bestående av Kapstad (trommer), Maarud (gitar), Sundstøl (alskens strenger) og Øien (tangenter og ymse), et lag han hadde i ryggen under den strøkne konserten han hadde spilt i Tromsø tidligere på sommeren. Allikevel må jeg velge meg konserten de spilte på hovedscena under Øyafestivalen, mye pga at de opptrådte foran et heftig stort publikum og var hakket mer samkjørte. Vi var vitne til stor kunst, kunst som eliminerte med en av fjorårets beste låter, "Blomen", i en versjon som ville fått Neil Young til å implodere om han hadde vært til stede.

5. Erlend Julian - Bastard Bar/Tromsø
Norges best bevarte hemmelighet spilte på Bastard Bar samme kveld som den lokale singer/songwriteren Espen Jenssen og dritstilige Sinnerman. Anledningen var plateslipp med sistnevnte, ei skive Egon Holstad ga ut. Alle leverte til laud og vel så det, men det var definitivt Erlend Julian, eller Erlend J. Jensen som han egentlig heter, som satte meg ut. En eminent låtskriver, meget solid gitarist, og en sangstemme som er skapt for å synge vakre og mørke låter. Som tidligere frontmann i hardtsparkende Taliban Airways er han mest kjent som en heftig rocker, men det han gjør alene med kassegitar er så bra at jeg har klødd etter å gi ut låtene hans. Bare cashe ut og sørge for at musikken når ut til alle som elsker kvalitetsmusikk. Nå satser jeg på at mer pengesterke folk enn meg får gitt ut låtene hans, for de er altfor bra til å ligge i skjul. Så, gjør deg en tjeneste - sjekk ut de tre nydelige låtene som er tilgjengelig i Spotify. Det blir du ikke å angre på.

6. Quarter Wolf - Bukta/Tromsø
The Wilhelmsens-favorittene kom til Tromsø så fulle av spillelyst at de boblet over. Marius Kromvoll og Paul Daniel er en powerpunk-rock'n'roll-duo som ikke gir ved dørene, og denne fredagskvelden i Bukta boblet de over til gagns. Hadde Jon Spencer vært vitne til denne seansen ville han fridd til Marius og bedt Paul spille trommer i The Blues Explosion. Fete låter, en spinnvill frontmann, glising og skåling, og et band som ikke ville ha byttet ut Little Henrik med noe sted på kloden denne aftenen er oppskrifta på en deilig, deilig konsert. Noen hundre fikk med seg settet, som dessverre for Quarter Wolf gikk samtidig som The Mystery Lights spilte for langt flere i Paradisbukta, men de som var tilstede fikk en leksjon i energisk og rotekte rock'n'roll.

7. Roger Græsberg & Foreningen/Unnveig Aas - Bastard Bar/Tromsø
En countryaften utenom det vanlig, med en mix tuftet på to knallsterke 2017-utgivelser: Triste Sanger og Vals (Græsberg) og Old Soul (Aas). Foreningen backet både Roger og Unnveig som de proffe og dyktige musikerne de er, og hovedpersonene sang og koret på hverandres låter. Steelgitar, eminent tromming og to av landets beste stemmer. Græsberg er en rocker inn til beinet, men har en klang i stemmen som ville fått hele Nashville til å gå av hengslene om de hadde hørt ham over there, mens Unnveig synger så vakkert og fint at et skakkjørt hjerte smelter som smør i Sahara. En nydelig kveld i landets fineste kjeller.

8. De Press - Bukta/Tromsø
Selv om det kun er Andrej igjen av den originale trioen, så stod jeg hele tiden med en god følelse av at det var De Press vi var og hørte på. Bandet han hadde i ryggen var dessuten så samspilte og dyktige at jeg vel egentlig ikke savnet en eneste lyd, og med en Nebb i storform ble det bedre enn jeg hadde våget håpe på. Det ble rett og slett en innertier av en konsert, og en så festlig seanse man nesten ikke våger håpe på. «Kic Me Russia», «Kejk», «Bo Jo Cie Kochom», «Forcd» og «Conveyor Belt» var så deilige å høre at halve kunne vært nok. At absolutt alle rundt meg gliste den timen herligheten varte sier meg at jeg ikke var alene om å blodkose meg.

9. Jack Stillwater - Prelaten/Tromsø
Terje Espenes og hans gode venner spilte en tidlig konsert på Prelaten i november, men de leverte allikevel så det holdt. De har hatt en hel haug av spillejobber det siste året, og denne kvelden skulle de avslutte The Farmer Trilogy-turnéen for oss heldige frammøtte. Litt tynt i rekkene var det, men karene imponerte oss alle. De ble klappet ut fordi vi ville ha mer, og ikke av høflighet, og den siste halvdelen av konserten var direkte herlig. Nå er de i gang med nytt album, og det ser jeg virkelig fram til. Og selvsagt den påfølgende turnéen.

10. El Cuero - Kulturhuset/Tromsø
Kristiansunds store sønner, riktignok ispedd en finnmarking, spilte sammen med et av byens virkelige flaggskip, The Late Great, en vakker aften i april, og det gjorde de med en pondus og guts som virkelig overrasket meg. Brødrene Takle Ohr er personifiseringen av rock'n'roll, og med Tommy Reite (bass) og Vegard Strand Holthe (gitar) med seg sørget de for at The Late Great ble en liten nedtur, siden de måtte hoppe etter Wirkola. I Holthe har de fått inn en gitarist som fyrer av fete riff like naturlig som andre puster, og de tre originalmedlemmene virker å ha fått den vitamininnsprøytningen de trengte. Live er de helt klart noe av det beste Gamle Noreg kan by på.

Kategorier