På en konsert med Romano så får musikken tale for seg selv, det bys ikke på noe anekdotisk småprat mellom sangene. Ikke driver han og stemmer og bytter gitarer så ofte heller, så perlene kommer tett på denne snoren. Det blir ikke særlig bedre enn dette.
Tom Roger Aadland er en artist vi har fulgt ganske så nøye i noen år. En melodimaker og tekstforfatter det oser kvalitet av. Nå er han her igjen, denne gangen med sitt tiende studioalbum - "Skyer". Undertegnede har alltid store forventninger når sånt skjer, så lista ligger der oppe et sted.
Da dette bestillingsverket var i sin spede begynnelse ble det antatt, mye på grunn av musikersammensetningen, at det ville låte litt som Alice Coltrane (Johns kone) og Pharao Sanders og/eller Miles Davis og Jimi Hendrix blandet sammen, men istedenfor har vi en gjeng som alle har vært innom hardrockbandet Spidergawd og som låter mer i området Keith Jarretts "Belonging" med Palle Danielsson, Jon Christensen og Jan Garbarek.
Backstreet Girls er ute med nytt album. Da legger The Wilhelmsens alt annet vekk og vier Oslos store boogiehelter all oppmerksomhet. Det fortjener rett og slett et band som har vært i rockens tjeneste i hele 39 år. At "In Lust We Trust" er et feiende flott album er akkurat som forventet.
Det er noe helt naturlig og lekent over disse sangene. Befriende genuint og forfriskende lett. Lett som en sommerbris under en blå himmel som såvidt tar tak i luggen og fyller deg med alt det beste ved tilværelsen.
Med sin klokkeklare stemme der både lengsel, melankoli og håp trer fram er mannen fra Kristiansand mer enn en artist som passer perfekt en vakker søndagsmorgen. Men Stein Roger Sordals musikk gjør også det. Den demper stressnivået betraktelig selv om det ikke er der in the first place, for å si det på godt norsk.
Ånon Sørnæs Bakkjen har vært en wonderkid i norsk rock i mange år, og sammen med kompisene Kofi Álvaro Kjølstad Erdal (trommer) og Lasse Bull (bass) har de rukket å imponere med to utgivelser. Trioen Hayeminol har nå blitt en kvartett, med Thora Helene Skoglund Tuveng (mellotron, tamburin, maracas, kubjelle, vokal mm), og fortsetter sin reise mot å bli en nasjonal rockeskatt.
Jeg måtte sperre opp øynene da jeg fikk nyss om at Øystein Dolmen og Jovan Pavlovic hadde funnet sammen i et prosjekt de kaller To Små Bulgarere. Som blodfan av både Knutsen & Ludvigsen óg Jovan Pavlovic måtte jeg selvsagt klype meg i armen, men det gjorde forferdelig vondt, så jeg slapp taket og satte meg ned og gapskrattet istedenfor.
Vi sparker Norge Rundt i ræva, og kjører på med omtaler av de viktigste, norske utgivelsene. De som får altfor lite oppmerksomhet, og som alle burde sjekke ut.
«Det er hele åtte forskjellige scener. Det er så mange scener at det er vanskelig å ha oversikten. Alt kan jo liksom bli til en scene her på Svartlamon.»
Etter å ha fulgt Babylon Badlands fra begynnelsen er mitt inntrykk nå etter å ha hørt "190 Desibel Kjærlighet", deres fjerde studioalbum, cirka 10 ganger, at Levi Henriksen kommer til å fronte dette bandet helt inn i himmelen. Og det vil han nok gjøre - og jeg håper det, for de har aldri vært bedre enn det de er akkurat nå.
Orango er en Oslo-basert trio som nå er ute med sitt åttende studioalbum, "Mohican". De har vært av og på som band siden årtusenskiftet, med en lengre pause mellom debutalbumet "Villa Exile" (2004) og "Confessions" (2011). Karene er lett et av landets kuleste rockeband de siste ti årene, og de skuffet definitivt ikke med fjorårets album.