Norges Neste Rock’N’Roll-Eksport

Vöödöö – Ashes (Indie Recordings)

Vöödöö er en kvartett fra Bergen som har holdt det gående i snart fire år, og som i disse dager albumdebuterer på det kredible selskapet Indie Recordings, et selskap som normalt forholder seg til band og artister som opererer i ymse metall-terreng. Kvelertak, Skambankt, Aura Noir, The Osiris Club og Halcyon Days er en håndfull av bandene de jobber med. Vöödöö vet å sparke fra de óg, men er definitivt i den mer melodiøse enden av metall-skalaen. Metallet er dessuten nærmest fjernet fra enkelte av låtene, og da framstår de på mange måter som vårt eget Radiohead, eller Muse, om du vil. I den forstand at dette bør være musikk som treffer de store masser.

Og, la meg bare slå det fast først som sist; Gøran Stavang Skage (vocal), Stian Brungot (bass), Giuliano Antonio LoMonaco (trommer) og Sveinung Fossan Bukve (gitar) har lagd ei skive de virkelig kan være stolte av. Ni låter, ingen av dem av sorten som er “skippbare”, og et par virkelige innertiere som er av “wow”-kaliber. At de er meget dyktige musikere, instrumentalister ut til fingerspissene, er det heller ingen tvil om. Men, det som imponerer mest er at de som debutanter kjører på med en pondus som er rockveteraner verdig. Denne gjengen har tenkt seg opp og fram, og ikke minst ut i den store verden. Og det har de alle forutsetninger til å lykkes med.

Det jeg virkelig liker med Vöödöö er den eklektiske tilnærmingen de har til rock. Dette er varierte saker, og blir aldri kjedelig. Åpningssporet “Ashes”, som var den siste singelen de slapp før albumet lå i butikkene, sender tankene i retning Death From Above 1979, og det er ikke bare fordi vokalist Gøran høres ut som Sebastien Grainger, men vel så mye gitarøset Fossan Bukve byr på, samt at låtstrukturen er i samme gata som Toronto-duoen har blitt elsket for. Stter jeg så på en låt som “Shine On” blir Rush-vibbene heftige, og Gøran låter med ett som Geddy Lee, mens resten av bandet beviser for hele landet at de må ha ni-lyttet til Toronto-trioen. “Broken Cage” er låten som gir meg lyst til å lytte til Radiohead, og da særlig OK Computer. Etter at jeg har hørt gjennom hele Ashes, da. Og hvis jeg ikke må spille albumet på nytt etter at det vakre og tandre avslutningssporet “The Rope” har fadet ut, en låt som av en eller annen grunn får meg i Marillion-modus.

OK, det blir mye referanser her nå, kjenner jeg, noe som strengt tatt er unødvendig, da Vöödöö først og fremst låter som seg selv. Men, i og med at disse ni låtene sender meg i så ulike retninger føles det naturlig å komme med disse sammenligningene. Når de drar på som heftigst, som på “King and Clown”, tenker jeg at bergenserne må være store fan av The Mars Volta. Gøran Stavang Skage er rett og slett et funn, og synger så kult, tøft og bra at jeg må gni meg i ørene. Cedric Bixler-Zavala kan ta seg en bolle, for vi har en kar i Bergen som sånn bortimot går Cedric en høy gang. Joda, mulig jeg drar på, men sjekk ut låten å si at jeg ikke har en sak, om ikke annet.

Favorittlåten min har etter et titalls gjennomlyttinger blitt “The Secret”, albumets mest funky låt, med et catchy riff som klistrer seg i skallen, en poppa og lett melodi, og en trommis og bassist som storkoser seg på jobb. Låten var bandets tredje singel, og det er lett å skjønne at de ønsket denne låten ut til folket så fort som mulig. Albumets første singel, “Lay Me To Rest”, er definitivt låten som vil få mest radio-tid, og det at den allerede er avspilt over 100.000 ganger i Spotify sier meg at hitpotensialet er der. Det samme kan sies om “Dot”, en sprek og veldig umiddelbar låt, med et riff som er både sprekt og bredbeint, med et og annet start/stopp-brekk for spenningens skyld. I tillegg til nevnte “King and Clown” er det nok kjappisen “Let It Burn” som treffer meg aller best. Her har de tatt i bruk noen Queens of the Stone Age-knep, og kjører på med alt de har å komme med. Jeg er brennsikker på at dette er låten som får publikum i brøle-humør, og fart på enhver fest.

Ashes er en debut det står respekt av, og jeg håper virkelig at de som booker til festivaler neste sommer merker seg bandet. Jeg ser lett for meg at Vöödöö vil gjøre stor suksess i Bukta i Tromsø, eller på andre festivalscener der rock’n’roll står i fokus. Jeg gleder meg allerede til oppfølgeren kommer, for har har The Wilhelmsens funnet et nytt band vi bare må følge med i fortsettelsen. Den tror jeg blir spennende og interessant for Gøran, Stian, Giuliano og Sveinung.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert