Norges Rockbyer - Skien

I Telemark finner vi skisportens vugge, Forsvarets eliteavdeling, bunader, Rjukan og Telemarkskanalen. I tillegg har fylket fostret opp kjendiser som hotelleieren Petter Stordalen, utforkongen Atle Skårdal, polfareren Hjalmar Johansen og landssvikeren Vidkun Quisling. Beveger vi oss mot de kulturelle sfærer så kan fylket skryte av å ha huset verdens beste dramatiker Henrik Ibsen, malerhelt Theodor Kittelsen, den legendariske spellemannen Myllarguten, forfatter Tor Åge Bringsværd, Dizzy Tunes-sjef Yngvar Numme og selveste Sigmund Groven, mannen som ikke ble født med ski på beina, men et munnspill i kjeften. Alt dette er vel og bra, men jeg er først og fremst interessert i rock'n'roll og langt mer aktuelle musikanter enn spellemenn som herjet for hundre år siden. Jeg skal se nærmere på hva som rører seg av interessant musikk fra Skien, fylkets største by.

Når det er sagt så er det en viss fare for at porserne kan bli litt snurt, samt at folk som kommer fra nabokommunene Bamble og Siljan blir rett ut forbandet for at de trekkes inn i Skien-rocken. Men, området nederst i Telemark er ikke større enn rundt regnet 1400 kvadratkilometer, noe som såvidt utgjør halvparten av Tromsøs areal. Samtidig bor det cirka 106.000 mennesker i området, noe som gjør at det blir langt flere kule band og artister å ta tak i. 

Skien kan skryte av å ha alet fram den fantastiske musikeren og vokalisten Pål Flåta, mannen som bytter ut å'ene med doble a'er når han tar på seg Midnight Choir-dressen. I tillegg kommer The Wilhelmsens store Grenlandsfavoritt Carsten Holt fra byen, samt pubverten (på viktige Lundetangen Pub), trommisen, bassisten, vokalisten og kulingen Kim Wild. Kim og Carsten har et kruttsterkt samarbeid i en rekke band, noe jeg kommer tilbake til, men først noen andre karer som må nevnes. Bugge Wesseltoft, jazz- og elektronikalegenden er født i Porsgrunn, Vidar Busk, rockabilly- og bluesgitaristen, kommer straight out of Bamble, og som om ikke det er nok så har den vesle kommunen fødd på Kid Andersen, den Grammy-nominerte gitarvirtuosen som har hjulpet Carsten Cesh Holt på hans to soloskiver. Det er med andre ord mange kule musikere i området. Men, hvordan er det med aktuelle band?

https://www.youtube.com/watch?v=YIca4V7QctQ

Det er ingen hemmelighet at jeg og brodern digger Carsten "Cesh" Holt, karen som har lagd to av de kuleste skivene som har kommet ut her til lands de siste par-tre årene. Jeg var ikke snauere enn at jeg kåret 2016-utgivelsen Mundania Street til årets beste norske utgivelse. Et eklektisk lite mesterverk av ei skive, som viser mannens mange musikalske sider. Soul, pop, rock'n'roll og americana - alt kler den smukke. Og med et knallsterkt mannskap bestående av nordmenn og amerikanere klasker han til med de mest funky låter du vil høre av en nordmann, samt en låtskriverteft utenom det vanlige, ofte i samarbeid med nevnte Kim Wild. Disse to karen utgjør dessuten halvparten av den hysteriske og dritstilige kvartetten Neperud, et band de har sammen med den legendariske Grenlandstrommisen Batty, og gitarist/vokalist Idar Gjone. De er for meg et slags norsk Cramps eller Stray Cats, alt etter dagsform. Fjorårets So Unhip It Hurts ble som ventet skammelig oversett, noe de delvis må ta på egen kappe fordi de virker som en gjeng som hater å drive med markedsføring.

Holt og Wild er dessuten med i et veldig interessant band som kaller seg Tor Ærlig & Detektivene. Her er det Tor Erling Naas, tegneserieskaperen og kunstneren som nå bor på Sandøystrand helt nederst i fylket, som står for syngingen og tekstene. Han og detektivene driver med noe helt eget og kult, og ga i fjor ut EP'en Columbo, en kruttsterk samling låter som virket som tung knark på meg. Jeg ble helt avhengig av de seks låtene, noe som resulterte i at cd'en satte seg fast i bilstereoen og ble spilt så mange ganger at jeg kom ut av tellingen. Denne gjengen driver på i studio nå, og det blir snakket om at det kommer nytt materiale fra dem om ikke fryktelig lenge. Det gleder jeg meg veldig til.

https://www.youtube.com/watch?v=10SAI0yPEAk

Hvis vi beveger oss over bygrensa til Porsgrunn så skjer det veldig mye sprekt rundt Rockeklubben i Porsgrunn (RIP). Her har de aller fleste norske band spilt, ikke minst bysbarna i Panzergeil. Denne hardtslående kvintetten slapp i fjor en deilig EP med fire fete låter. Den dagen de debuterer med en fullengder kommer jeg og brodern til å ende opp med en beinhard rævkrok-konkurranse for å avgjøre hvem som skal omtale skiva. Ole Morten ble umiddelbart blodfan av bandet, og skrev passe euforisk at han hadde fått et nytt favorittband etter å ha hørt kun to låter. Det verste av alt er at jeg skjønner ham godt. Sjekk ut "Ropes" over her, og du skjønner hva vi snakker om. Et annet hardtslående band fra porselensbyen er Emanuel Desperados, en rutinert kvartett som har holdt på siden 2009, og som i fjor slapp EP'en Hail The Daemon. Liker du rocken din riffbasert og hardtslående så er det stor fare for at dette er noe for deg. Stonerrock på grønn vinyl er kult, noe du kan få tak i om du er interessert, og det er du jo.

Tilbake til Skien, og til et band som driver med noe svært så særegent. Curvs er bandet til Hjalmar Myksvoll-Singh og Øystein Redalen, et band som ifølge seg selv driver med electropic psychedelia, med innslag av krautrock og new wave. Jeg påstår at de driver med grisetøff poprock som sender tankene i retning kule saker som Joy Division og Can, og som beviser at de har reist en god del rundtom på kloden og blitt inspirert av ymse folkemusikk. Hauntropics som kom i fjor er albumet jeg ikke blir ferdig med med det første. Skiva er av sorten der du hele veien oppdager nye, kule saker, låter som bare vokser og vokser, og som jeg er sikker på vil stå seg vel så godt i 2035 som i dag. Et tidløst og stilig band som vi håper vil kjøre på i mange, mange år framover.

https://www.youtube.com/watch?v=TGNm5toTYwQ

Teodor Kristoffersen er en singer/songwriter som ikke har utgitt noe ennå, men som virker å ha mye bra på gang. Det ligger noen videoer ute på YouTube som er skikkelig bra, som "Truth Be Told" over her, og dette har altså imponert de rette folka såpass mye at han ble hentet inn som oppvarmer for Torgeir Waldemar da han spilte på RIP sist helg. Det er bare å krysse fingre og tær i håp om at en eller annen label finner ut at de bare må gi ut et album med fyren. Ei dame som kan ha noe på gang er den talentfulle gjerpenjenta Kine Hjeldnes, ei dame som umiddelbart høres ut som om hun er inspirert av Bjørk, og som liker musikken sin elektronisk. Hun operer litt i det samme segmentet som Dagny, men der tromsøjenta trekker inn pop og rockelementer er Kine mer orientert mot disco og 80-tallspopen. Dette kan fort få henne godt opp på den norske pophimmelen, så her er det bare for plateselskapene å vurdere underskrifta hennes.

På 80-tallet skulle rocken være hard i Grenlandstraktene, med metalliske gitarer og høyt hår, men i disse dager er det vanskeligere å finne de hardest rocka typene i dette området. Svartahrid er et band som passer inn i denne kategorien, og selv om det har vært stille rundt dem på utgivelsesfronten, så har de spilt konserter jevnt og trutt, og ryktes å være i gang med å spille inn nye låter. Ei ny skive er kanskje rett rundt hjørnet? Om de er like kjappe i studio som de er med riffinga så er skiva klar før denne artikkelen postes. Ellers må vi helt opp til Akkarhaugen, rundt 40 km nord for Skien, for å finne et virkelig heftig band i sjangeren, Emperor, et band som ikke akkurat har vært heftig aktive det siste tiåret.

https://www.youtube.com/watch?v=4PSx_lJVZoE

Men, vi kommer ikke unna en artikkel om dagens mest aktuelle artister fra Grenland uten å nevne Stemmen fra Skien, Paal Flaata. Som frontmann i et av tidenes fineste, norske band, Midnight Choir, slo han ned som ei bombe i de fleste norske rock'n'roll-miljøer. Det var ikke få som tenkte "kan denne karen være norsk?" i sitt stille sinn. Etter at Midnight Choir la inn årene, årer som heldigvis er sluppet ut igjen, begynte han på ei herlig solokarriere i 2002. Stemmen er minst like sterk som tidligere, og selv om han skriver sterke låter selv, så er det de tre hyllestskivene han har sluppet på rekke og rad siden 2012 som har truffet meg sterkest. På rekke og rad har Chip Taylor, Mickey Newbury og Townes Van Zandt blitt covret på herligste vis, og det skulle ikke forundre meg om han har flere helter han ønsker å tolke de kommende årene. I tillegg har han samarbeidet tett med Stephen Ackles og Vidar Busk om ymse Elvis-hyllester, noe som bl.a. har resultert i ei fin-fin skive, En Storslått Hyllest Til Elvis.

Et up and coming band fra Skien er Verdensrommet, et indiepopband som bl.a. har samarbeidet med Lars Vaular, Eirik Aas og Chris Holm, og som ifølge ganske så sikre kilder skal være knakende dyktige live. Ikke har jeg sett dem, og jeg har heller ikke all verdens fartstid med dem på Spotify siden jeg nettopp ble tipset om dem. Men, de høres virkelig lovende ut, og jeg plasserer dem lett i samme potensialeklubb som Hajk. De debuterte med den selvtitulerte fullengderen sin i 2015, og har i tillegg til en rekke singler en rykende fersk EP, Problem, i bagasjen. Et langt mer hardslående band er Korrupte Konger. Porsgrunn-kvintetten synger på norsk, riffer hardere enn de fleste, og kan minne om band som DumDum Boys, Raga Rockers og Desertör, sammenligninger som ikke skjemmer noen. De slapp EP'en Korrupte Konger i 2015, og siden har det vært stille fra dem på utgivelsesfronten. Tror dere, ja. Faktum er at denne gjengen, minus gitaristen Krister Kjørholt, er, ja, nettopp: Panzergeil. Allikevel, Korrupte Konger MÅ med, om ikke annet så for å få med en låt fra den kule EP'en på spillelista.

Grenland, og ikke minst Skien, kretser slik The Wilhelmsens ser det mye rundt Carsten Holt, Kim Wild og bandene de er en viktig del av. I tillegg til det ser vi at det har dukket opp unge, lovende artister som fordyper seg i alt fra americana til disco, samt at det i Porsgrunn er et skikkelig stilig band som fort kan finne på å nå ut til mange rockere her i landet. Panzergeil er et skikkelig spennende band. Av de rutinerte så er det selvsagt Paal Flaata som aldri blir for gammel. Den karen er som den fineste rødvin, og blir bare bedre med årene. Med andre ord så rører det seg fortsatt i Skien og områdene rundt. Det kan du jo for eksempel få bekreftet i spillelista under her.

https://open.spotify.com/user/johnnywilhelmsen/playlist/5ICeivSJpMDFqMwn0hFwIi