Norsk vestkystamericana av ypperste merke

Mighty Magnolias – Unknown Skyline (Snaxville Recordings)

Enkelte ganger kan det være vanskelig å komme på hvem et band minner deg om, selv om det minner deg veldig mye dette bandet. Men når det kommer til Unknown Skyline, Mighty Magnolias andre fullengder, kom svaret fort. Med all sin utilslørte originalitet, trekker de mine tanker i retning et helt nydelig band som lyder navnet Blue Rodeo, et band jeg hørte mye på først på 90-tallet, og som fortsatt finner veien til hifi-en.

Jeg vet ikke om det er den nakne ukamuflerte produksjonen, det jordnære og direkte uttrykket, eller om det er selve følelsen jeg sitter igjen med når albumet ebber ut, som gjør det. Det er ikke godt å si. Så jeg tar høyde for at det er en god kombinasjon av alle disse elementene. En kombinasjon som jeg lett vil oppsummere med å si at jeg elsker det jeg hører. Det rører ved mitt musikkgen, og jeg noensinne har hatt et.

Det er selvsagt også lett å la tankene drive lengere tilbake til da denne crossovergreia mellom rock og country var ved sin spede begynnelse, og Gram Parsons var med på å skape et uttrykk som skulle vise seg å ha drivkraft også i kommende generasjoner. I Mighty Magnolias tilfelle passer sammenligningen usedvanlig godt, siden vokalistene fort kan forveksles med nevnte Gram og den eviggrønne og vakre Emmylou Harris. Selve dronningen.

Bandet som består av Emil Nordtveit – vokal og gitar, Ine Tumyr – vokal og perkusjon, William Rolland – bass, Erik Rolland – gitar, Stian Tumyr – trommer, og Einar Olsson – trommer, har en renhet og en ekthet over seg det er umulig å komme uten om. Med det mener jeg å si at deres stil og uttrykk er så vaskeekte som noen stil eller noe uttrykk kommer. Renheten er rå, ekte og usedvanlig godt balansert med låter i verdensklasse, ja jeg sa verdensklasse. For kom ikke her å si at det finnes så jævlig mange andre som setter sammen hele album så fullpakket av den ypperste låtskriverkunst. Vel, du kan godt påstå det, men da er jeg redd du er en sånn typisk tullebukk. Og DET vil du vel ikke at jeg skal være redd for?

Det hjelper dessuten godt at bandet er i de fantastiske brødrene Maaruds studio Snaxville Recordings, og at det er Henrik som har knottet og styrt produksjonen. Det er en så god forståelse mellom alle involverte her, at det er en fryd. Jeg får rett og slett ståpels bare av å hevdet dette, og det bunner i at det er et faktum, og at det hele tiden underveis blir slått fast med intet mindre enn vinterspiker (du vet de lange store det er lett å få tak på med store vanter på hendene, og som kan feste det meste til hva det måtte være). 

At folk som Bendik Brænne, Daniel Birkeland, Christian Skaugen og Eivind Solheim er med å bidra på sine respektive instrumenter, gjør det hele til en fest fra første spatak og til pipehatten tres på helt på tampen. Disse er, i tillegg til gjengen i Mighty Magnolias, med på å skape et imponerende og genuint lydbilde som vanskelig lar seg overgå. Ikke uten en viss kompetanse i alle fall.

Gjengen fra vestkysten makter det kunststykke det er å høres ut som om de kommer fra prærien, eller fra ørkenen, eller det solfylte California der Gram drakk sin Tequila under kaktusen ved leirbålet under en evig stjernehimmel, og det i en slags symbiose med vær og vind som har en tendens til å treffe  kysten av landet vårt når hverdagen tar sin mest sannsynlige form. Eller for å si det enkelt; Mighty Magnolias har laget et strålende album, et album som er både bedre og mer troverdig enn deres første (Somewhere North of Nowhere), som var en direkte knallbra debut, og som vi i The Wilhelmsens dessverre aldri fikk sjansen til å omtale.

Jeg har en sterk følelse av at vi ikke har hørt det siste fra denne gjengen, og jeg bare vet at de har det i seg å lage et enda bedre album når tiden er moden – noe den antagelig snart er. Så bit deg merke i navnet. Dette bandet heter altså Mighty Magnolias, og de er mektige i ordets beste betydning. La oss dessuten håpe at de er like levedyktige som de mektige plantene, magnoliaen, den som var her før biene.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert