Number Seven Deli – A Lost Buccaneer (SkiPop Records/Redbrick Records)

Print

Om Number Seven Delis siste låt så langt, er det lett å tenke “øyeblikket”. Dette er et av de øyeblikkene da alt stemmer og det kommer ut akkurat sånn som det gjør her. Direkte, magisk, vakkert og nesten litt overjordisk. Og det ER jo et øyeblikk som er fanget her.

I dag (altså nå) slippes første smakebit fra Number Seven Delis fjerde plate, A Lost Buccaneer. Låten er en klaustrofobisk musikalsk reise gjennom en søvnløs natt. Vokalist og tekstforfatter Johnny Hide forklarer:

“Sønnen min på fire år hadde hatt vanskelig for å sove en periode. Han ville ikke ligge alene, for det var så mange skumle lyder. Så vi la oss i sengen hans sammen og lyttet til det som kom inn på soverommet fra mørket ute. Vi kunne høre toget og hviningen i skinnegangen, klirring fra bjeller, stillhet og folk som passerte utenfor”.

Tonefølget til denne fortellingen er et opptak av Number Seven Deli som jammer, live i studio, for anledningen forsterket med keyboardist Asbjørn Ribe. Opptakene ble gjort i Lydbroderiet, og produsent er bandets gitarist og låtskriver, Rune Berg.

“Og mens vi lå der med øynene lukket, kunne jeg føle og huske mange kvelder og netter som både voksen og barn, der jeg har ligget våken med en uro i kroppen. Med en følelse av at noe fælt er i ferd med å skje, og at noen må komme og redde meg. Det er ikke nødvendigvis alt som går over eller forandrer seg nevneverdig når man blir voksen. Alle har behov for litt trøst av og til, selv pirater”.

Fullengderen som vi i The Wilhelmsens gleder oss stort til, er forventet i løpet våren 2017, og det sier oss at 2017 i likhet med 2016, blir nok et fint plateår, eller musikkår, om du vil.

pressebilde_number_seven_deli

Number Seven Deli ble startet i 1997 av Rune Berg, Johnny Hide, Simen Mæhlum og Per Amund Solberg. Samarbeidet startet da medlemmene gikk sammen på Rønningen folkehøgskole året før. De hadde sin første konsert på Paragrafen i Oslo påsken 1997, og etter to år med intens konsertvirksomhet gikk Number Seven Deli i 1999 helt til topps i NRK Petre sin Urørtkonkurranse. Bandets første singel, “In The Wrong Arms”, ble i 2000 A-listet på samme kanal, og bandet spilte både på en mengde store scener og festivaler, blant annet Quartfestivalen, Øya og Moldejazz.
Number Seven Deli ble nominert til «Årets live-act» av Natt&Dag i 2001, og året etter signerte de platekontrakt med BMG. Tittellåten fra EP-en “I Used To Be Scared” ble en stor hit sommeren 2002, og oppnådde to førsteplasser på Norsktoppen. Debutalbumet Falkner Street kom i 2003 til gode kritikker, og ble nominert til Spellemannprisen i kategorien “Beste popgruppe”. Samme år satt det norske teatret opp et av sine største suksesser gjennom alle tider, “Bikubesong”, med Rune Berg som kapellmester og musikalsk ansvarlig. Han hyret inn Number Seven Deli til å være orkesteret i forestillingen, et eventyr som ikke tok slutt før ti år senere, etter flere hundre forestillinger og en lang norgesturné i regi av Riksteatret.
Number Seven Delis andre plate, Seconds, ble utgitt på Breakwater Records i 2006. De mest spilte låtene derfra var “A Sudden Change Of Heart” og “Blame Me” (duett med IngerLise Størksen fra Ephemera). Våren 2012 kom Toxteth, bandets tredje og foreløpig siste studioalbum, på SkiPop Records.
Number Seven Deli har figurert som backingband på en rekke plater de siste årene, blant annet for Benny Borg, GISKE, Dylan Mondegreen, Paul Henriksen og flere andre. Vi snakker om et meget flott orkester her, ass…

Singelen “A Lost Buccaneer” har gått på repeat her denne morgenen. Denne sangen om en fortapt buccaneer handler kanskje også om en “pirat” som prøver å stjele seg litt søvn i en søvnløs natt. Kapre et av nattens skip i det de bare seiler forbi, og finne en trygg havn.

Uansett hva tekstforfatter Johnny Hide (den stemningsfulle melodien er skrevet av Rune Berg, såvidt jeg vet) sier i denne helt nydelig vakre låten, så er den verdt alle søvnløse øyeblikk. For en stemning de skaper her, for en herlig lengselsfull gitar, og for en nydelig sangstemme, med en innlevelse som jeg kan kjenne direkte på kroppen her jeg sitter. Det er rett og slett vakkert, sakralt og magisk. Mer en det faktisk ikke å si om den saken. Bare å glede seg til våren.

 

Vurdering: 9.0/10

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert