NY DAG: Brother, My Cup Is Empty

Nick Cave har siden jeg kjøpte mitt favoritt-album av og med han, vært en slags Elvis fra helvete for meg – og DET er jævla bra, for å si det sånn. Etter at jeg hadde lest en artikkel om mannen angående utgivelsen av Henry’s Dream, dro jeg rett i platebutikken og fikk med meg det rykende ferske albumet. Det har jeg aldri angret på, og dagen da jeg kjøpte albumet, har jeg aldri glemt.

Dette var i månedskiftet april-mai i 1992, akkurat på den tiden da vi brukte å ta årets første turer utover til Hella utenfor Tromsø for å prøve fiskelykken fra svaberget som ligger der sånn cirka midt i Rystraumen. Det var alltid småsei å få der, og denne tradisjonen holdt jeg/vi på i en årrekke. Om det er noe jeg virkelig savner med Tromsø, så er det alle de tusen fisketurene vi brukte å ta utover dit og til andre strategiske fiskesteder.

Henry’s Dream minner meg veldig om Hella, og på Hella der står den gamle Lærerskolen, “Seminaret”. I alle fall deler av den. Den ble i sin tid flyttet til Hella etter mang en omvei (det er en lang historie). Opprinnelig stod dette praktbygget like ved Fritjof Nansenplass, nærmere bestemt med adresse Skippergata 31 , og da jeg kom til verden en januardag i 1966, bodde mine foreldre og jeg der. Så da den delen vi bodde i ble satt opp ute på Hella, følte jeg om mulig en enda sterkere tilknytning til plassen.
Lærerskolen, i alle fall store deler av den, ble totalskadd i brann en oktoberdag i 1977, og da bodde heldigvis ikke vi der lengere. Det må ha vært litt av et syn for de som var i nærheten av “bruhodet” å se bygget som ble oppført i 1815 brenne ned til grunnen. Det var vel bestemt fra komunalt hold at bygningen skulle rives, og pussig nok ble denne brannen påsatt på beleilig vis, men det er en helt annen historie.

Nei, faen som jeg rota meg bort her nå… Kanskje jeg savner min hjemby Tromsø mer enn jeg aner. Jeg kjenner i alle fall at det stikker i mitt værslitte hjerte her jeg sitter. Det går greit, det betyr bare at jeg lever.

OK. Godt å få DET slått fast.

Uansett: Dagen da Henry’s Dream ble kjøpt, kopierte jeg CD-en over på opptakskassett for å ha med i bilen. Den passet fint på en side av en C-90-kassett, så alt var bare helt kanon. Svarte! Jeg husker ikke hva som var på den andre siden… Lurer på om det var filmmusikken til Falling From Grace..? Skitt la gå. Uansett (igjen): Snakk om tider! Papiraviser og kassetter, fiskestang og ingen mobil. Ah… Og Nick Cave i toppslag.

Første gang albumet ble spilt i min gamle Citroen Visa 1979 modell, var da jeg hentet min bror, dagen etter anskaffelsen av den eminente skiva, og da vi la turen ut til Hella for å fiske litt en eftermiddag/kveld. Jeg er ganske sikker på at dette var på en lørdag, for jeg husker at vi dro hjem til min leilighet etterpå, og der ble det whisky og mer Nick Cave & the Bad Seeds. Vi var allerede brødre av nærmeste merke, siden han ble født, må vite, men etter denne kvelden og “Brother, My Cup Is Empty”, óg masse whisky, ble vi om mulig enda mer brødre. For meg kjennes det litt sånn. Vi fikk i alle fall en “brothersang” for all ettertid. En sang som siden den gangen har vært “vår”. Det er jaggu fint å våkne med en sånn låt i skallen. Det skjer rett som det er, så vi snakker om en såkalt “gjenganger”.

Jeg rykker stadig nærmere kjernen av Nick Cave og hans musikk, selv om han har vært der i mange, mange år. Ettersom årene går, finner jeg stadig mer i Cave-universet, og det er verdifulle saker – skal du vite du som leser dette. Men nå: Broder, min kopp er tom. Jeg trenger mer kaffe.

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert