Razorbats – This High EP (Self Destructo Records)

Razorbats This High EP

Razorbats er et Oslo-band jeg første gang var borti da jeg omtalte EP’en Bring It On i 2014, og her snakker vi om fire karer med fortid i band som bl.a. Ronny Pøbel, The Crows, Surferosa, Gatecrashers og Abnormal. Knut Wettre spiller trommer, Stig Sætevik er bassist, Kjetil Wevling trakterer gitarer og Even Berg synger, og dette er virkelig karer som liker rocken sin rett fram og uten masse fiksfakserier. De elsker garantert straight rock’n’roll, punkrock og metall, og har skjønt at heftige riff gjør noe med folk. Med andre ord ei oppskrift på musikk jeg bare må like.

Razorbats høres mer amerikansk enn norsk ut, med klare referanser som 70s glamrock og punk, 80s hardcore, og partymusikk for de som liker festene sin høylytte. Debuten sendte tankene i retning Turboneger og Backstreet Girls, mens fullengderen de slapp i fjor, kritikerroste Camp Rock (sjekk ut og kjøp!), spriket deilig i alle retninger, fra 70s hardrock til metall, og fra punk til anelser av industrirock. Ei skikkelig fet skive som en del blogger og magasiner holdt for å være årets beste album, og de vet å smi mens jernet er varmt og kjører på med mer av godsakene. Karene er godt likt i store deler av Europa, og da spesielt i England, og i USA, og det burde så definitivt nærme seg et gjennombrudd her hjemme òg. At de har spilt konserter sammen med Gringo Bandido-guttene borger for kvalitet, og kvalitet er så definitivt disse tre sporene. Self Destructo Records gir fortsatt ut skivene til Razorbats.

“The Hurricane” starter friskt og fett med et riff som like gjerne kunne ha vært gjort av våre venner fra nabolandet, Hellacopters. Det er mye som minner om Nicke & co, og jeg sitter her og føler at vi begynner å matche grandene vår på flere musikkfronter. Vokalen er mikset lekkert inn i lydbildet og smelter nærmest sammen med gitarene, og Even synger faensteike så beintøft at han kan gå med hevet hode til han stuper for godt. Koringen er bedre enn noensinne, Kjetil fortsetter å vise at han kan sin gitar, og kompet er som vanlig tightere enn saker som vi ikke nevner her. Andre referanser å slenge ut kan være T. Rex, Blue Öyster Cult og kanskje Cheap Trick. Med andre ord så er det siste del av 70-tallets rockscene som nok har inspirert mest under prosessen ot “The Hurricane”.

Skarpen får gjennomgå, rett inn i et riff, en bass som buldrer greit, Even kaster seg på med meldingen “This high is hard to beat!”, og tittelsporet er i gang. Vi snakker her om en semipunka og energisk låt som glatt bør få mye spilletid på radio, for dette er både nynnbart og lett i øret. Jeg hørte mine millioner timer med punk, heavy metal og hardrock på 80-tallet. Denne låten kan minne om Twisted Sisters paret med The Undertones, noe som høres passe snålt ut men funker som fy. For å få det til å høres enda snålere ut, så kan jeg følge opp med Def Leppard møter Eddie & The Hot Rods. Eller hva med bare Ramones? Det er med andre ord en kul miks av sjangre her, først og fremst punk, pubrock og hardrock. Stilig er det åkke som.

Den siste låten vi får servert i denne omgang er den neddempa “Born In The Fast Lane”, som ikke kan være noe annet enn en låt om det å være “ute på veien”. Razorbats kjenner til denne delen av businessen, og har rett og slett gjort en fjong låt om temaet. Jeg nevnte koringen, og igjen er denne lekker. Syngingen til Even kan minne om Axl Rose, bare uten den irriterende hviningen og gnålingen, og det funker utmerket her. Bandet har rett og slett hatt en bratt læringskurve siden mitt første møte med dem, og jeg føler meg ganske så brennsikker på at de vil levere et oppfølgingsalbum som virkelig vil sette spor etter seg her i landet. At Kjetil er en solid gitarist har vi visst ei god stund, og det han gjør her er deilig, med en stil og et innhold ikke mange andre i Norge er i nærheten av. Han blander på en fin-fin måte tregreps-pønk med mer melodiøs metall-gitar, samt at han tidvis elsker å holde på tonene og vri og vende på dem. 

Nå, jäklar, må det pinadø nærme seg litt omtale og oppmerksomhet her hjemme òg. Glimrende levert, Razorbats..

5

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert