Senjafestivalen 2014

Senjafestivalen 2014 var en musikalsk seierfest fra Erik Lukashaugen åpnet ballet med "Kont-Jo" på Paviljongen torsdag formiddag, til Gringo Bandido slo spiker'n i rock'n'roll-kista natt til søndag med "Wounds". Den svenske fotografen Peter Eriksson var tilstede under hele festivalen, sammen med sin gode venn, musikeren Andreas Nerström. Nerström spilte bl.a. sammen med John Murry, mens Peter var ivrig med å fotografere artister og den vakre øya vår. Her er en aldri så liten bildebonanza, to og et halvt år etter..

Årsaken til at bildene ikke har blitt publisert før nå er så enkel som at jeg ikke har sett dem før nå. Den trivelige svensken hadde sendt meg en mappe med utvalgte bilder, men disse kom aldri fram. Han syntes det var "konstigt" at jeg aldri hadde kommentert dem, men skjønte det nå i jula da han kom over mappen og så at den var sendt til jihnny.wilhelmsen@outlook.com. Muligens er det en Jihnny der ute som har kost seg med bildene, men han/hun har aldri gitt meg et vink. Uansett, her er det mange kule bilder!

Foto: Peter Eriksson

Erlend Ropstad åpnet festivalen torsdag, under den såkalte Visekvelden. Erik Lukashaugen med fullt band hadde varmet opp folket, mens Ropstad stod alene på scena foran en solid håndfull publikummere. Tilsammen, om vi regner frivillige og artister med, var det kanskje femti mennesker som fikk med seg det dønn solide settet han leverte. Da jeg hentet ham på Bardufoss så han lengselsfullt på fjelltoppene og sa at han måtte komme seg til Senja på vinterstid. For å kjøre på ski i de bratte fjellsidene. Du er mer enn velkommen, og kanskje hiver jeg meg med..

Foto: Peter Eriksson

Death By Unga Bunga kom rett fra Ekstremsportveko på Voss, der de spilte for tusener av mennesker, til lille Gryllefjord og et lite, men eksklusivt publikum. At det ikke var mer enn hundre rockere som hadde stilt opp ga de en solid, blank faen i, og ga full gass fra start av. De la grunnlaget for en heidundrende fredagskveld, noe bildet til Peter burde være et rimelig greit bevis på. De kuleste rockerne fra Moss rocka tøflene av de frammøtte.

Foto: Peter Eriksson

Murry ga ifølge meg ut et av de beste albumene på denne planeten i 2013, med The Graceless Age. At han tok turen helt fra Oakland, California kan alle de som var tilstede fredagskvelden prise seg lykkelig for. Han var påskrudd, intens og heftig, og fikk god hjelp fra flere av artistene fra de andre bandene som spilte, bl.a. karene fra bandet til Anders Bjørnstad, og ikke minst hans svenske venn Andreas Nerström. Et lite blikk på øyeblikket Eriksson fanget forteller alt om settet han spilte.

Foto: Peter Eriksson

Stavanger-bandet Helldorado skulle egentlig spille fredagskvelden, men endte opp med å spille både fredag og lørdag. Og det er jeg evig takknemlig for. Makan til liveband finnes ikke på noen sider av Saltfjellet, og det at de var så påskrudd som jeg aldri har sett dem tidligere gjorde absolutt ingenting. Peter knipset et skikkelig kult bilde av vokalist og gitarist Dag Vagle, og Finnmarks tøffeste bassist, Hans Wassvik.

Foto: Peter Eriksson

Lørdagen var så magisk som en kveld kan få blitt, med bl.a. The Replaceable Heads, Gringo Bandido og nevnte Helldorado på scena. Men, det var en svensk hedersmann til stede óg, og han nærmest paralyserte de som var så heldige å være i teltet på Fryserikaia denne kvelden. Og, de frammøtte fikk sine favorittlåter, som "Moonshine Got Me" og "Whatever Turns You On". Peter fikk sine bilder, som dette blinkskuddet.

Eriksson er en knakende flink fotograf, som tar alvorlig fine konsertbilder og naturbilder, men hans portretter er kanskje de jeg liker aller best. Og, årsaken til det kan dere se under her.

Foto: Peter Eriksson

Waldemar hadde ikke platedebutert da han spilte her på Senja, men da skiva kom ut noen måneder senere slo den ned som ei bombe. Min fetter Jørgen hadde en aldri så liten fest utpå natta med Torgeir, der han fikk høre skiva fra en pc, og var euforisk i ukesvis etter det. Konserten han spilte foran like få publikummere som Ropstad var av det ubegripelig vakre og drittøffe slaget. Jeg er takknemlig og lykkelig for at han kom til oss for å berike oss med et musikalsk minne for livet.

Foto: Peter Eriksson

Erlend Ropstad oppstilt foran noen av de magiske og trollske fjelltoppene på "yttersia". Ikke vanskelig å skjønne at han ønsker å sette utfor dem med ski på beina..?

Foto: Peter Eriksson

John Murry ser akkurat så skummel ut som han skal. Som texaner, bosatt i California, mistet han pusten av det nordnorske landskapet som møtte ham på Senja.

Foto: Peter Eriksson

Dag Vagler er en stilig fyr, og det var ikke få damer som ble betatt av utstrålingen hans. Det ville Peter forevige ved hjelp av et kamerahus, ei linse og en nydelig bakgrunn.

Foto: Peter Eriksson

Verdens tøffeste svenske? Daniel Norgren er ihvertfall helt der oppe blant dem, noe Peter foreviget i Gryllefjord. Siggen er selvsagt på plass, i munnviken her, festet på gitaren under konsertene.

Foto: Peter Eriksson

Undertegnede sov mindre enn ti timer fra torsdagsmorgenen til lørdagsnatta, og var på farta hele tiden. Sånn blir man sliten av, og det lyktes definitivt Peter å fange i dette bildet. Hva jeg gjør i en presentasjon av en rekke dritkule musikere, spør du? Absolutt ingenting, er svaret. Men, siden en av Sveriges dyktigste fotografer har knipset et bilde av meg, så ble det sånn.

Senjafestivalen 2014 ble et minne for livet. Nå er fotominnene på plass.

Sniker liksågreit inn ei spilleliste med alle de kule bandene som bidro.

https://open.spotify.com/user/johnnywilhelmsen/playlist/14SdXWZLlBIvUgYRw6hbz6