Sirkus Hardcore

Veislakt – Sandnes Undergrunn Circus & Kabaret (Rob Mules Records)

Fra Sola og Jæren kommer hardcore-/punkbandet Veislakt, en kvartett som i disse dager er brennaktuelle med sin tredje fullengder. Sjef, vokalist, gitarist, produsent og altmuligmann René Undem var mannen som startet det hele tilbake i 2012, og dette er på mange måter hans band. Det betyr ikke at ikke bandkompisene får anledning til å briljere og utfolde seg, for dette er rock kjemisk fri for diktatoriske tendenser, og masse rom for alskens innspill. Sånn blir det festlige og tøffe låter av, og et album enhver med sans for hardcore, punk og metallisk rock’n’roll bør sjekke ut.

Siden plata ble sluppet for noen uker siden har bandet fått en ny vokalist, Kenneth Mydland, og sluppet en allsangvennlig “sportslåt” for Stavanger Oilers, “Hanskane É Av”, skummelt nok den andre kule idrettslåten jeg har hørt på kort tid, etter Senjahopens “Gje Mæ En B”. Men, på Sandnes Undergrunn Circus & Kabaret er det ikke mange sportslige spor, annet enn at låtene går unna i et djevelsk tempo, noe som nødvendigvis krever en viss utholdenhet av karene i Veislakt. Spesielt trommis Tommy Utsola må jobbe beinhardt, men også Stian Askeland har sitt å stri med for å henge med i svingene. René pøser ut beinharde og kjappe riff sammen med Mads Arild Hamre, og selv om de pynter låtene med melodiøse og kule soloer så er det tempo som hele veien er greia.

Tenk deg PT Barnum møter The Rolling Stones Rock and Roll Circus, et lynkurs i låtskriving av Greg Ginn (Black Flag), Bob Mould (Hüsker Dü) og Jello Biafra (Dead Kennedys), galskapen til GG Allin og Henry Rollins, og vi er i nærheten av det som bare må ha vært inspirasjonskilder når albumet var i emning. Til dette er det lagt til passe doser doble basstrommer, metall-gitarer og en fandenivoldsk energi jeg er sikker på at Ishavskraft gjerne skulle fått klørne i. Resultatet er rett og slett dritstilig, og selv om de bringer lite spillernytt til torgs, så har definitivt Veislakt et særpreg og noe eget ved seg.

Som i PT Barnums skrudde univers møter vi snåle skapninger når Veislakt gjør sitt første konseptalbum. Alkoholiserte russere får neppe noen til å trekke på skuldrene, men når disse i tillegg er dverger så er det om ikke annet noe komisk. Ei menneskespisende løve, blod i manesjen og ei skjeggete dame er mer i PTs ånd, og det samme er utroperen som åpner skiva (“kom inn, kom inn, stapp kjeften full av sukkerspinn”), og dukker opp med viktige meldinger på rim her og der (“ta det med ro, ta det med ro, alle skal tidsnok få komme på do”). Helt til slutt jages vi ut av circuset, til dramatiske orgeltoner og panisk hyling, og jeg sitter igjen med følelsen av å ha vært med på ei forestilling mer hardcore enn det meste.

Singlene “To Alkoholiserte Russere”, “Øynene” og “Klovnene” er sammen med blytunge “Skammen” og spretne “Franz, Frank & Han Andre” de låtene som festet seg kjappest, men på mange måter er dette skiva du setter på og spiller gjennom uten avbrytelser. At Robert Dyrnes og Kari Westergaard tok med “To Alkoholiserte Russere” på Fucking North Pole Records sin samler 2018: Pønk i Norge er veldig lett å forstå. Så, er du hypp på litt høyoktansrock på en fredagskveld, sånn for å sprite opp pilsen, vil du ikke bli skuffet om du trykker play i spillelista under her. Dette er gøy, solid og tøft.

At plateselskapet Rob Mules Records fra Tromsø gir ut skiva er glimrende, og et bevis på at Veislakt er kvalitet.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert