Sju Kjappe: Glenn “Hannibal” Luijbregts

Hannibal på Audunbakken, 2015

Ukas gjest i vår folkekjære musikkleik, “Sju Kjappe”, er ingen ringere enn Glenn Luijbregts, aka “Hannibal”, som er vokalist i surfrock/spagettiwesternbandet Il Brutto. Glenn er født og oppvokst i Kongsvinger i Hedmark og har en svært variert musikalsk bakgrunn, sjømann (Kongsvinger er vel sånn cirkus så langt unna sjøen det går an å komme) og scenepersonlighet som han er. Med en mor på orgel i bluesmiljøer og en far fra amatørteater i Nederland, med en forkjærlighet for klassisk musikk, er det ikke rart det blir en liten potpurri når det kommer til musikkinteresse.
Han sang sine første toner som 8-åring på et Oriflame-roadshow på Otta, deretter er det litt vanskelig å vite hvordan veien gikk videre. Vokalt er han inspirert av både Frank Sinatra, Elvis og Eddie Vedder, men valget falt til slutt på å prøve å gjøre alt når det kom til scenen: Både synge, danse og spille teater. Vi i The Wilhelmsens er jævla fornøyde med at “Hannibal” hadde tid til oss i disse travle tider med plateslipp og what not.
Og siden tiden er knapp, er det det bare å gyve løs på selve sausen.

Hva er ifølge Glenn tidenes fem beste album?

 

I Tilfeldig rekkefølge:
IV (Led Zeppelin)

Futuresex/Lovesound
(Justin Timberlake)
At Folsom Prison
(Johnny Cash)
Pearl
(Janis Joplin)
Romanza
(Andrea Bocelli)

 

Han steiki! Ja, her var det en nydelig blanding. Fin spredning kan man si. En hver mann som har forstått at “At Folsom Prison” er et mesterverk (er også å finne på min topp 5-liste), er vår venn her på bruket. Zeppelins fjerde er jo dessuten en milepæl i rockehistorien, er så godt som oppvokst med den, og Janis var både en historie for seg selv og en stemme av en annen verden. Når det kommer til Timberlake, er jeg ikke så jævla bevandret, men vet selvsagt at mannen har mye å komme med. Bocelli er en ekstremt dyktig multiinstrumentalist, og en tenor det finnes få av her på kula… OK.
Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.


Vokal: Freddy Mercury (Må ha en lead som holder publikum stødig i sin hule hånd)
Gitar: Jimi Hendrix (Litt sirkus på gitar)
Bass: Bootsy Collins (Enda litt mer sirkus på bass)
Keyboard: Bjørge Verbaan (Denne mannen er en legende – trenger ikke si mer!)
Trommer: Jon Bonham (For å holde orden i dette bandet trengs det noen som slår autoritært hardt fra seg, både på og av scenen)

 

Freddie Mercury var min store helt 1979 og i et par år fremover. Det å lytte til hans stemme fikk meg til å prøve på å synge selv, og det gjør jeg fortsatt. Strålende frontfigur. Hendrix er feedbackets vugge (i alle fall i ettertid), seks bøyde strenger og hallelujah. Bootsy er utvilsomt en funk/soul konge med James Brown og PF på CV’en, Verbaan er en del av Arbeidslaget til Lukashaugen, og er en nydelig tangentmann, og Bonzo… Get the fuck out of here. Litt av et band! Skulle likt å hørt den gjengen live. Men du..? Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?

 

Foruten den vanlige innflytelsen fra foreldre og søsken så må jeg vel si at det første albumet jeg fikk ønsket til meg av egen fri vilje var Guns´n Roses sitt live-album Live Era ´87-´93. Kjøpt på “CD Studio” i Kongsvinger.

 

Aha, ja… Jeg er allergisk mot kråka i front, men det betyr jo fint lite. Artig. Tipper den betyr litt for deg den skiva. Det er jo det som gjør at vi husker sånt. Takker for svartet. Og nå. Kan du tipse våre lesere om en låt som gjør deg euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, og en låt gir deg mest lyst til å bare røske ut kontakten og slenge hele hi-fien til skogs?

 

Det her utfordrer sikkert Hi-Fi elskerne litt, men “Balladen om Morgan Kane” av Benny Borg får meg opp på hesten!
En låt jeg aldri har orket å høre og som jeg holder på å kjøre av veien av hvis den kommer på er “Single Ladies” av Beyonce.

Ah… Elsker “Balladen om Morgan Kane. Mastersons Kane var en helt i huset da vi vokste opp, og alle bøkene var i hus takket være vår far. Herlig låt ja…. Yeehaw!
Hahaha… Beyonce-låta skremmer også vannet av meg. Skrekkelige greier. Går det an å spørre hvilket album har du høyest forventninger til i 2016?


Blue Mountain av Bob Weir (kommer 30.september)

 

Å dæven! Den kom kjapt. Passer bra siden dette er “sju kjappe”… Så den herren kommer altså med nytt materiale i år. Spennende, Litt “Dead-vibber” forhåpentligvis. Nydelig fyr. En sjelden type. Den dokumentaren som var å finne på den derre streaminggreia, var nydelig, forresten.
Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?

 

Jeg blir glad når jeg er på en Comet Kid-konsert. De ligger nok nærmest hjertet for øyeblikket.

 

Åj! Jeg har ennå ikke kommet meg dithen at jeg har fått hørt på de to utgivelsene de har sluppet til nå, men regner med at dette setter fart på den “prosessen”. Mange fine Osloband der ute.
Så til the great finale… Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

 

Jersey Girl (!!)

Kort og kontant. En låt verdig en mester som Tom Waits, og den beste låten Springsteen aldri skrev. Good choice, herr Luijbregts. Legger ut en flott versjon her.
Dette var morsomt. Tusen takk for praten, og lykke til med releasekonserten og platesalget i aften.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert