Sju Kjappe: Kjetil Almelid

13393083_1181385481906066_180051294_n Foto: Anne-Lise Knatten

Ukas gjest i sju kjappe, er Kjetil Almelid. Han ble som de andre gjestene i denne folkekjære idretten, med på gestraksen da vi spurte han pent om å delta.
Etter internettets inntog, har det hendt at jeg har truffet folk som jeg etterhvert vil kalle mine venner, eller kompiser for den saks skyld, uten engang å ha truffet de in real life. Kjetil er er sånn. Håper han føler det samme. Jeg tror det.

Vi snakker her om en 64 modell, en smått melankolsk, smakfullt må vite, og nydelig flott vestlending og lærer. Han er gift og han har to barn.
Han har spilt litt bluesbass i Telemark på 90 tallet, og han er hva vi kan kalle en Sørfrøning nå.
De siste årene har han virket som poet, skaldekjemper, ordformidler og låtskriver, og det i følge han selv; mest for at det er moro. Så da er det vel bare å sette igang, Kjetil.

Hva er ifølge Kjetil Almelid tidenes fem beste album?

Warren Zevon: Excitable Boy – Rett og slett upper eleven.
Nine Below Zero: Live at the Marquee – Ei monstereletrisk energipakke heilt ute av kjemisk kontroll.
Stevie Ray Vaughan & Double Trouble: Texas Flood – Så rått, så godt, så nytt, så mektig, så brutalt, så så så alt.
John Hiatt: The Tiki Bar is Open – Endeleg serverar john meg john, slik john skal serverast.
Hayes Carll: Trouble in Mind – Svartrøykt singer/songwriter – poesi heilt utan filter.
Ingen kvinner med ser eg. Det er vel ikkje kvotering her?

Jøss. Her var det jo en fin blanding av americana, Texas blues, engelsk rhytm and blues, rock fra øverste hylle og vel så det. Kjenner og elsker alle skivene, bortsett fra Nine Below Zero som jeg bare har hørt flyktig på fest. Den Hiatt-skiva har dessverre fått for lite oppmerksomhet der ute i den store verden… Men sånt er jo helt vanlig. Kanskje like greit. Og SRV. Elsker og savner den mannen. Kjønnskvotering er et fremmedord her i brakka, så…
Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

The Blue Survivors: (eg har alt laga ein låt til dei, hehe).
Vokal: John Hiatt
Gitar: Robbie Robertson
Bass: John McVie
Trommer: Mick Fleetwood
Keyboards: Gary Brooker

Dæven! Fett bandnavn. Denne gjengen med pensjonister er jo still going strong, så da er det jo en mulighet for at The Blue Survivors kan møtes og spille låten du allerede har klar (Det skal legges til at vår mann Almelid, insisterte på å få ha med to mann fra samme orkester her, og siden det er han, lar vi det gå for denne gang).
Tøft, Kjetil. Men du…hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?

Av ein eller annan grunn var det Billy Swan sin, I Can Help. Kjøpt i Musikkhjørnet på Åndalsnes bokhandel sånn ca i 1975 (kanskje mest på grunn av svanemerkinga?).

Og den singelen med Billy har jeg jo fått hos deg. En spansk utgave (heldigvis ikke sunget på spansk, men den originale singelen – om jeg ikke tar feil). Jeg digger den låta nå. Hadde selvsagt hørt den mange ganger før opp gjennom årene, men den fikk en helt ny dimensjon da den kom med postmannen til de dype skogene jeg bor i. Jeg takker og bukker atter en gang. Dypt – for æren det er å motta en sånn gave. Den henger fint på veggen her i mannehula mi, merket: Stuff that works – The kind of stuff you should hang on the wall (as a reminder of what life is all about).
Hehehe… Ja det er viktig å være miljøbevist, og du var tidlig ute i 1975. Tydeligere svanemerking skal man lete lenge etter…
Kan du så tipse våre lesere om en låt som gjør deg litt vill i nickersen, passe overlykkelig og klar for å male byen eller bygda rød, og en låt gir deg lysten til å smadre radioapparaturet og stikke til fjells for å slippe mer tilfeldig tortur?

“Start Me Up” med rullesteinane får alltid fram rockesmilet, og gjer meg klar for kva som helst…
Mens derimot nesten alt av loopa hiphoprap gjev meg etter kort tid ein underleg, men intens trang til å skrive nekrologar!

 Hehehehe… Hohohohoooo…!! Den siste der tiltredes 100%. Knus radioen! “Start Me Up” er jo en klassiker på humørfronten. Om man ikke reagerer med en tanke euforia til den, er man nok antagelig død. Så.
Hvilket album har du høyest forventninger til i 2016?

Eg håpar inderleg Guy Clark har laga noko eg ikkje har høyrt endå. Det vart tomt etter han.
Veldig tomt!

Ja. Det ble et stort vakuum etter kjempen… Et hull ingen kan tette. Jeg kjenner fortsatt en slags sorg her, samtidig som jeg vet han levde livet bedre óg i større grad enn de fleste. Og om det er noe jeg håper på, er det at han fikk tatt seg noen turer i studio før det ble for ille. Et fantastisk svar, Herr Almelid.
Men du… Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?

Noko av det Levi Henriksen syslar med ligg nært. Poesi og musikk i rett blanding kan røske meir enn godt…
S
amt at eg håpar Harald Thune snart finn vegen til vinyl.

Levi har gitt også meg mye det siste året. Han var sågar gjest her i sju kjappe. Han serverte meg dessuten den beste konsertopplevelsen jeg har hatt på mange år da han og Babylon Badlands entra scena i Åkrestua.
Kjenner ikke så godt til Harald Thune, bortsett fra at min kjære har prata med han da han spilte på et hotell der hun jobba. Du har vel også kanskje levert han et par låter…
Det er alltid fint når musikken kommer ut på vinyl. Det gir oss gamle travere en ekstra dimensjon som har sine røtter langt, langt tilbake i tid. Da det hele begynte, for å si det sånn. Og så endelig. Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

I dag er det faktisk “Spare Parts” frå Transmission Impossible. Om det kan kallast ein låt då?

Jeg kjenner dessverre lite til den samleren. En av få jeg ikke har selv. Men at det kan kalles en låt, er det vel ingen tvil om. Jeg klemmer dog ut den orginale versjonen. Den som kom på Nigthhawks at the Diner i 1975. Jeg fant ikke den knipseversjonen du tenker på, men originalen er jo enorm den også, óg det knipses litt her…
Takk for praten Kjetil. Det har vært meget trivelig.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert