Sju Kjappe: Lars Håvard Haugen

oivind-svendsen

Foto: Øivind Svendsen

Ukas gjest er denne gangen ingen ringere enn selveste Lars Håvard Haugen. En mann som ikke trenger en nærmere introduksjon egentlig. En fyr som har tråla dette landet flere ganger herfa til månen gjennom over 25 år, og som er en av landest desidert cooleste og absolutt beste gitarister i sitt segment. Han er en ypperlig produsent, og jeg, eller vi i The Wilhelmsens, tør påstå at han er litt av en perfeksjonist – i positiv forstand, selvsagt. Jeg har tidligere sammenlignet han med Steve Morse (The Dixie Dregs), og kunne like gjerne nevnt en hel liten flokk med andre eminente gitarister. Men det skal jeg la være, for det denne mannen gjør med sine seksstrengere, er det ikke noen andre som gjør helt sånn som han. Lars har en helt egen stil, både på gitaren, og når han synger høye toner med en innlevelse uten sidestykke. Sammen med sin bror Aslag og resten av Hellbillies, har de satt Ål på kartet, i allefall når det kommer til det vi kjenner som countryrockkartet i Norge. Det er også verdt å nevne “sideprosjektet” The Respatexans som han og Aslag har holdt på med siden 1998, tror jeg. De har såvidt jeg vet tre utgivelser bak seg.


Lars Håvard Haugen begynte å opptre offentlig i en alder av bare 12 år, med bandet SHAG. Etter hvert ble han med i et orkester som kalte seg Kåd’nbandet, sammen med sin bror Aslag. Dette var i 1990. Senere skiftet de altså navn til Hellbillies, og de har som de fleste vet en hel bråte med utgivelser bak seg, og er kjent for å levere så det synger etter, fra scenekanten.
Gitaristen, låtskriveren, produsenten og musikeren har gitt ut én soloskive (Six Strings and the Truth – 2011). Den er det absolutt verdt å få med seg, om du vet hva som er godt for deg.
Hallingdølen kom til verden en novemberdag i 1969, og i disse dager er han sammen med sine våpendragere i Hellbillies klar med bandets femtende utgivelse, inkludert alle live-albumene. Vi skal selvsagt omtale Søvnlaus som ble sluppet i går, fredag 14. oktober, men det blir ikke før litt ut i neste uke. Dette av rent praktiske/taktiske årsaker.
Tja… Da er det vel bare å dure på.

Hva er ifølge Lars Håverd Haugen tidenes fem beste album?

5 album som har betydd mye for meg, i tilfeldig rekkefølge:

Rolling Stones: Sticky Fingers  
Hva skulle vi egentlig ha gjort uten denne skiva #1? 
Terningkast 6.
The Beatles: Revolver
Og hva skulle vi egentlig ha gjort uten denne skiva #2
Terningkast 6.
Ryan Adams: Cold Roses
En moderne klassiker,  Adams på sitt mest intense.
Warren Zevon: Excitable Boy
Fantastiske låter, og Waddy Wachtel viser oss hvor gitar-skapet skal stå.
Stephen Bruton: What It Is
Denne plata betyr noe helt spesielt for meg. 
Stephen produserte Hellbillies – Urban Twang (2001)
Men det var først mange år seinere at det gikk opp for meg hvor mye jeg lærte av Stephen den gangen.

Sannelig om jeg vet hva vi skulle gjort uten Beatles og Stones… Det hadde vært et aldri så lite helvete. Et vi heldigvis slipper å oppleve. Nevnte Adams-album er rett og slett formidabelt, og min brors favoritt med mannen om jeg ikke husker helt feil. Selv holder jeg 29 høyest av rent personlige grunner – gjennom heller voldsomme opplevelser. Warrens album er rett og slett uunnværlig, og takk for tipset når det kommer til Stephen Bruton.
Så… Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

 

Gitar: Waddy Wachtel
Waddy var mannen Keith Richards ringte når han trengte en gitarpartner i X-Pensive Winos. Han har også en lang karriere bak seg som studiomusiker, og spiller på mange av favorittskivene mine.
Trommer: Jim Keltner
Shaker, backbeat og solbriller.
Keybords: Chuck Leavell
DEN beste rock&roll-keybordisten.
Bass: Berry Oakley
Allman Brothers-bassisten. Dessverre ikke blant oss lenger… Han døde i en motorsykkelulykke i Macon, Georgia i 1972.
Vokal: Mick Jagger
Verdens beste frontmann.
Herregud i himmelen! DET hadde vært et band å få oppleve… Kjenner det i ryggmargen bare jeg lukker gluggene… Og jepp. Jagger er den beste frontfiguren (i et band). Snakk om bevegelser og attitude. Det oser rock’n’roll av den fyren.
Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?
Det husker jeg ikke…
Men jeg vokste opp med eldre søsken som hadde masse musikk, og det første musikalske minnet jeg har hjemmefra er Cosmos Factory med Creedence Clearwater Revival. Det er fremdeles et av mine favorittalbum.

Det albumet er jo rett og slett helt suverent. Fullpakka av gull. Rent gull. Snakk om orkester, og snakk om låtsmed.
Men kan du tenke deg å tipse våre lesere om en låt som gjør deg temmelig euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, og en låt gir deg lyst til å slite støpslet ut av veggen, og slenge radioapparaturet til skogs?

 

Roling Stones –  “Jumpin Jack Flash”. Party, skummelt og rørende på samme tid.
Ingen låt får meg til å sprenge radioapparaturet, men jeg skrur vel av hvis f.eks “Bombadilla Life” spilles.

Ja snakk om partystarter. Riffene og drivet. Tar man ikke fyr av dette, kan det tenkes at man er død… Det svineriet i den andre enden av skalaen, er jo voldtekt av ørekanaler og alt som har med musikk å gjøre. Men du..? Hvilket album har du høyest forventninger til i 2017?
Jeg gleder meg, som vanlig, til nytt album fra Ryan Adams (4. november).  Skal tro hva han har funnet på denne gangen?

Det er slettes ikke godt å si hva Ryan finner på. La oss bare håpe han er i toppform og leverer årets album. Det hadde vært noe.
Så var det spørsmålet om hvilken musiker/band/artist som ligger ditt hjerte nærmest av det gamle Noreg kan by på i dag?

 

Jeg syns alle burde sjekke ut musikken til Tom Roger Aadland.  Hans siste album, Blondt i Blondt, er fantastisk bra.

Det synes vi i The Wilhelmsens også. Mannen er en poet og en nydelig musiker, og har sågar skrevet tekstene til eders siste album… En sånn jobb får man jo ikke helt uten videre. Nuff said. Så til vårt STORE spørsmål: Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

 

Big Black Mariah.(Keith Richards på gitar)

Ah… En av de feteste låtene på tidenes album. Et suverent valg, og Keef setter et fantastisk preg på hele greia. Et mesterverk, spør du meg.

Tusen takk for praten i en travel tid. Det har vært en interessant liten reise, og takk for gitar/albumtipset. Lykke til med turné og alt annet i livet. So long!

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert