Sju Kjappe: Tove Bøygard

Tove Bøygard er brennaktuell med det nydelige albumet “Blåe Daga”, et album som har mottatt unison blodskryt fra alle hold. Tove har vært gjest i en rekke radioprogrammer, har blitt intervjuet av ymse riks- og lokalaviser, og har i det hele tatt vært gjenstand for stor oppmerksomhet de siste ukene. Det er ikke det spor merkelig, for dama som har jobbet et par tiår på gata i Oslo har virkelig mye på hjertet på sitt andre soloalbum. Og, ikke bare har hun mye på hjertet, hun viser til gagns at hun er opptatt av de viktige tingene her i verden, og makter å presentere sine meninger og holdninger på et utsøkt vis. Med et band i ryggen som er så tighte og fintfølende at det halve kunne vært nok, så har dette endt opp med et album som ligner mer og mer på en klassiker.

Lager man en instant classic så vil alltid jeg og brodern bli både euforiske og skrivekåte, og vi vil ihvertfall ha en liten prat med artisten. Praten vår går som kjent ut på litt musikknerderier, og Tove har altså tatt seg tid til denne “praten” i ei uke som sannsynligvis har vært hennes travleste noensinne. Ihvertfall i hennes artistliv. Det er både imponerende, snillt og stilig, for det er ikke fritt for at vi er nysgjerrige på hva slags musikk hun har vært opptatt av og liker. Vi er cirka like gamle, vokste opp veldig opptatt av musikk, har begge en bakgrunn fra AUF, og vi virker dessuten å være opptatt av mange av de samme sakene, så her blir jeg ikke veldig overrasket om musikksmaken er passe kompatibel med min. Men, det er bare tøv å spekulere i det, så vi kjører heller på..

Tove – du har nå akkurat sluppet ei skive som sannsynligvis kommer på mange lister når årets album skal kåres en gang i desember. Men, hva er ifølge Tove Bøygard tidenes fem beste album?

Det er ikkje lett å berre velge 5, spesielt når overskrifta er «tidenes», det ligg eit krav om ein slag objektivitet i å bruke «tidenes». Men eg har, etter mykje om og men, landa på fem album som har betydd og betyr mykje for meg, som har inspirert meg og influert meg. Og sorry: Stones, Bob, Janis og Bruce, hadde det vore ni hadde de vore med!
 
Patti Smith – Horses
Kristin Hersh – Hips & Makers
Thåström – Skebokvarnsveien 209
Mary Gauthier – Mercy Now
Nick Cave & The Bad Seeds – The Good Son

 

Sånn blir det for mange; det må sendes unnskyldninger i mange retninger når kun fem album skal plukkes ut. Her har du uansett valgt ut fem knakende fine musikere, og album som utmerket. Selv har jeg nok hørt mer på Throwing Muses enn Kristin Hersh, men så har jeg til gjengjeld hørt The Good Son alvorlig mye. OK. Sett sammen det stiligste bandet du kan tenke deg. Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band.
 
Vokal – Patti Smith
Gitar – Keith Richards
Keybord – Jon Lord
Bass – Kim Gordon
Trommer – Keith Moon
 
Dæsken! Det bandet der. Og, selvsagt styrer Patti showet. Jeg er heller ikke overrasket over at Kim Gordon skal styre kompet sammen med gale, gale Keith. I det hele tatt så har det vært en rekke dødsdyktige og lekre kvinnelige bassister opp igjennom årene, som Tina Weymouth (Talking Heads), Kim Deal (Pixies) og Candy Del Mar (The Cramps). For ikke å snakke om Carol Kaye. Men, nok om det. Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?
 
Nazareth – Hair of The Dog – Eg var 10 år, hadde ynskt meg denne lenge, den vart vel kjøpt hjå Berg på i Ål, på kassett.

 

Hah! Da satt altså du i Ål i Hallingdal og nilyttet til dette steintøffe albumet sånn cirka 1500 kilometer lengre sør enn meg og brodern. Vi satt i Tromsø i barndommen og oppveksten og digget Scotland’s Finest. Det var Hair Of The Dog og Razamanaz som gjaldt i kåken vår. Så til noe helt annet. Kan du plukke ut en låt som gjør deg euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, og en låt som gir deg lyst til å fylle ørene med tetningsmasse og hoppe på nærmeste landmine.
 
1. Euforisk: Sweet Child O’Mine – Guns N’Roses
2. Landmine: Tyggegummipop generelt
 
Kort og godt, og tilsynelatende automatisk. Guns N’Roses er jo et knalltøft band, og bandet ble hyppig spilt i russetida mi. Men, både jeg og brodern sliter tungt med vokalen til Mr. Axl Rose. Hadde de hatt en annen vokalist så tror jeg pinadø at jeg hadde vært en stor fan av bandet. Og tyggegummipop kan de bare ha for min del, de som finne glede i sånn. Hvilket album har du høyest forventninger til i 2017? Utenom ditt eget, da..
 
Veit du, eg anar ikkje kven som kjem med plate i 2017, men draumen er ei ny plate med Thåström!!!
 
Hadde bare Thåström hatt noe på gang, ja. Har ikke hørt noe fra det holdet, så det tviler jeg vel egentlig på. Vi får satse på at han leser dette og hiver seg rundt. Norsk musikk blir bare bedre og bedre, ifølge oss, og vi kan nå skilte med en bråte kule band og artister. Hva er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?
 
Eg er heilt enig i at norsk musikk blir berre bedre og bedre! Og det er vanskeleg å følge med på alt det bra som kjem. Det er mange eg fær lyst te å skrive opp på ei laaang liste, og derfor må eg lage nokre rammer for meg sjøl. Eg er veldig glad i artistar og band som brukar det norske språket. Me har mange dyktige band og artistar som skriv på engelsk, men for å begrense meg vil eg her kun ta med dei artistane/låtskriverane som har betydd noko spesielt for meg som låtskrivar og berre dei som fortsatt er aktivt turnerande og skapande:
Ole Paus
Terje Nilsen
Anne Grete Preus
Bjørn Eidsvåg
Hellbillies
Oslo Ess
Raga Rockers
Dum Dum Boys
Kari Bremnes
Bøyen Beng

At det er vanskelig å følge med på alt det tøffe som slippes her på berget kan jeg skrive under på. Etter at vi begynte å virkelig fokusere på norsk musikk så ble vi lettere sjokkskadet over alle de fantastiske skivene som slippes jevnt og trutt. Og, norskspråklig musikk er det masse av, etter noen år der “alle” skulle synge på engelsk. I tillegg til “dine” så kan jeg namedroppe Bjella, Æ, Bård & Børre Band, Trond Andreassen (produsert av Freddy Holm), Hasse Farmen, Senjahopen, Levi Henriksen, Erik Lukashaugen, Andreas Halmrast og Tor Ærlig Og Detektivene. Bare for å nevne ti andre, og kanskje tipse om noe du kan finne på å like? Om du får tid i 2017.. Så, hovedspørsmålet vårt: Hva er din favorittlåt med Tom Waits?
 
I Hope that I don´t fall in love with you. Veldig lite original, men eg er berre så glad i den låten, har også oversatt denne til halling, kanskje den kjem på neste plate..
 
Det er aldri lite originalt å velge en av Far sine fineste låter. Closing Time, albumet låten er hentet fra, er jo ei skive veldig mange setter høyt. Det forstår jeg veldig godt. Og den versjonen av låten, på hallingmål, gleder jeg meg helt insane mye til å høre, kjenner jeg. Den må du få gitt ut.
 
OK. Da gjenstår det bare å takke for praten, og repetere at vi er veldig fornøyde med at du tok deg tid til dette, Tove. Vi i The Wilhelmsens ønsker deg masse lykke til videre med konserter og sannsynligvis tv-opptredener, og kan ikke gjøre annet enn å komme med en oppfordring til våre lesere: Spiller Tove Bøygard i nærheten av et sted du befinner deg, så vet du hva du har å gjøre. Pell deg på konsert! Selv krysser jeg fingre og håper at du tar turen nordover. Da vet jeg om en liten gjeng som kommer til å stille forventningsfulle og klare for en minneverdig aften..

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert