Sju Kjappe: Vibeke Sjøvold

vibeke 3 IMG_9269
Foto: Gitte Johannessen 

Ukas Sju Kjappe-gjest er agent og promotør for Rootsy Music AB, Vibeke Sjøvold. Da vi spurte henne om hun ville svare på våre sju kjappe spørsmål denne uka, svarte hun med et momentant, JA, og sånt liker vi jo jævla godt. Vibeke er en sann musikkentusiast, og dette stråler av henne. Du må nok være det om du skal ha en sånn jobb.
Hun har tidligere jobbet mye i Kirkens Bymisjon, óg hos Eske Interiør og Design. I Killing Promotion har hun jobbet sammen verdens beste Hilde Killingdalen (hennes egne ord), og hun startet i sin tid dessuten med å arrangere konserter med ei venninne som bor i Nashville under navnet, Honky Tonk Honeys. Videre har hun vært engasjert i Oslo Bluesklubbs styre, så vi snakker definitivt om en dame som liker å ha mange jern i ilden, og som jeg personlig tror det er god dekning for å kunne kalle en riktig ildsjel.
Men la oss nå heller gå løs på de sju kjappe spørsmålene… Det var jo de som brakte oss hit.

Heisann! Står til?
Ha!
Tenkte jeg det ikke.
Fine greier.
Så hva er ifølge Vibeke Sjøvold tidenes fem beste album?

Hei du! Det er selvfølgelig veldig vanskelig å finne kun fem album, men uten å tenke så mye kan jeg fort finne frem 5 album som jeg elsker, og som jeg elsker absolutt alt med. Det vil si jeg elsker alle låtene, og elsker coverene… Alle er helstøpte ALBUM, og de er fortsatt med meg etter alle disse åra.

Guy Clark – Old No 1.  Stor kjærlighet. Fantstisk cover.
Lucinda Williams – Car Weels On A Gravel Road. Elsker alt med dette albumet, coveret, absolutt alle låtene. Albumet har vært en stor inspirasjon og trøst. Inspirasjon til reiser og musikksmak.
Townes Van Zandt – Live at The Old Quarter. Selvfølgelig vanskelig å velge ett album av Townes. I dag ble det dette. Det medførte en road trip sammen med en venninne til The Old Quarter – som nå ligger i Galveston. Der fant vi en bar fylt av Townes-bilder. Og Rex Bell bak baren.
The Byrds – Sweetheart Of The Rodeo – Den hadde stor innflytelse på videre musikksmak.
John Prine – John Prine  Oh. John Prine.

Dæven! Det var et flott knippe med klassikere. Dette er alle sterke utgivelser vi i The Wilhelmsens liker godt, og mer enn godt. To av de nevnte kan jeg dessuten ikke puste riktig uten… Men alle er jo formidable. Ikke hverdagskost på utgivelsesfronten, for å si det sånn.
Så. Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

Trommer: Lisa Pankratz
Bass: Mary Huff – Southern Culture On The Skids
Vokal: Lucinda Williams
Gitarist: Sister Rosetta Tharpe
Keyboardist: Christine McVie
Jeg tok meg en frihet å ta med steelgitar: Cindy Cashdollar

Frihet er det viktig å ta seg. Den kommer sjelden av seg selv. Den er særlig viktig å ta seg når det er en steelgitar inne i bildet.
Jøss!
Et rent kvinneorkester… Ja, hvorfor ikke. Og det er jo litt av en gjeng du har samlet her. Tror det derre hadde funka meget godt, jeg. Og du… Ikke for å være nysgjerrig, eller snoke for meget, men hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?


Det første albumet jeg kjøpte var London Calling med The Clash. Kjøpte det i konfirmasjonsgave til min bror. 
Det albumet ble kjøpt på erverdige Christian T. Rian I Trondheim.

OK. Det var litt av en klassiker å åpne innkjøpsballet med. Tror jeg må finne det frem å spille det nå på straksen… Det funker sånn når jeg hører det nevnt.
En ren innertier der altså. Også i gave… Ha! Slettes ikke dårlig. Du har en heldig bror.
Kan du være så elskverdig å tipse våre lesere om en låt som gjør deg euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, bar, honky tonk-kneipe eller any watering hole, og en låt som irriterer vettet av deg – kanskje nok til å knuse radioen?

“Dixieland Delight” med Alabama. Jeg hørte den første gang I turnébussen med Lee Bains III & The Glory Fires. Vi startet dagen med denne i turnébussen, enten på CD eller at de sang den selv. En energisk start på dagen som en utmerket oppladning for mange timer i bil.

Siden jeg er ganske glad om dagen så finner jeg ikke en låt som irriterer vettet av meg, men nevner heller en låt til som gjør at man får lyst til gå på nærmeste bar, drikke Lonestar øl og margaritas. Med Texas-sol I ansiktet: “Sweet Tequila Blues” med Chip Taylor og Carrie Rodriguez!

… forresten, Postgirobygget kan faktisk bli litt irriterende. 

Hehe… Den bygningen kan gå noen og enhver på nervene. For ikke å snakke om det hersjens orkesteret. Så ja, jeg skjønner absolutt hva du mener. Alabama-låten er jo en klassisk humørspreder, og jeg kan tenke meg at den funka bra i bandbussen. Lett.
Fint at du er glad, dessuten. Det er en fin tilstand å være i, og Chip Taylor hjelper ofte på å forsterke sånt – kanskje særlig sammen med Carrie… Hvilket album har du høyest forventninger til i 2016?

Jeg har forventinger til Ellen Sundbergs nye album som slippes til høsten. Forrige album ble spit inn I Texas hos Israel Nash, og denne gangen har hun tatt turen til Woodstock, og hun har fått med Garth Hudson og dessuten Richard Lloyd fra Televisjon på på gitar. Det kommer til å bli fantastisk.

Dæven danse! Den skiva må jo bare bli bra. Garth og Richard på samme brett… Ajajaj. Jeg har klokkertro.
Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Norge har å by på i dag?

Jeg synes Norge har veldig mye spennende for tiden, mer enn noen gang. I dag er det Lucky Lips. De har nettopp sluppet en fantastisk single “Through Everything”. Elsker stemmen til Malin Pettersen, og gleder meg veldig til albumet kommer.
Mitt hjerte brenner dessuten varmt for Hege Brynildsen som slapp det fantastiske albumet When My Man Comes to Town i januar. Helt siden jeg hørte Hege i duett med Omar på, Herr Nilsen, da Omar slapp plata 1750 Halden, har jeg elsket hennes stemme. Da Hege slapp sitt debutalbum i 2012 var jeg så heldig å jobbe i Rootsy, som slapp plata. Det var en nesten som en drøm som gikk i oppfyllelse.  

Oppfylte drømmer, altså drømmer som går i oppfyllelse, er alltid stor stas. Er veldig enig i at det skjer mye spennende og bra her på bjerget for tiden. Det er nesten så det koker rundtom på hvert eneste nes, i hvert minste fjorhull eller antydningen til bakketopp, og det er jo bare helt suverent. Det finnes jo knapt noe som er viktigere enn god musikk.
Så helt på tampen her… 
Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

I dag blir det “Ol´55”.  Det er noe med stemningen i låten. Man kjenner på både håpet og fortvilelsen …….. Og “freeways, cars & trucks”.

Ah… Gamle gode “Ol’55”. Toms udødelige og helt tidløse vidunderbarn. Ja hvem elsker ikke den…
Takk for praten Vibeke. Dette var trivelig. Ha en god helg videre!

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert