Supersofa – En God Mann (Sofa Plateproduksjon)

 

supersofa

Vi får ukentlig en rekke henvendelser fra plateselskap og artister som kan fortelle oss at de er ute med nytt album eller en ny singel, og noe av dette fatter jeg og brodern interesse for. Det er en herlig måte å bli kjent med ny musikk på, og da i hovedsak norsk musikk. Stavanger/Sandnes-bandet Supersofa var i så måte totalt ukjente for oss, og da de sist fredag lurte på om vi ville ta oss tid til å sjekke ut deres nye singel, “En God Mann”, gjorde vi nettopp det. Tok oss tid. Og lyttet. Jeg lyttet tre ganger på rappen på låten, sendte som svar at dette var kult og noe jeg bare måtte skrive noen ord om. Brodern gjorde mer eller mindre det samme, og responderte på bortimot likt vis. Kort fortalt; Supersofa er noe vi rett og slett må anbefale.

Supersofa slapp en singel i fjor, Du Sier Du Sier/Djevel No, som jeg nå i ettertid har hørt på, og som er kule saker. A-siden kan tidvis minne om Dream Syndicate eller Green On Red i rogalandsdrakt, mens b-siden er langt mer nedpå og mørk, og antyder at de liker en del av det som på tampen av 90-tallet gikk for å være indierock. Keyboards og feedback i skjønn forening funker i massevis her i gården. Men, årets låt, “En God Mann”, låter langt bedre produsert, og er dessuten noe så passende som en sommerlig poplåt. 

Bare å dø
Sa han
Med et smil
Bare et liv
Som kom
Og gikk forbi
Bare et ord
Som fløt
På en vind
Bare en dom
Som han
Inviterte inn

Låtskriver, trommis og vokalist Bård Nygaard Sandnes kan minne om Erlend Ropstad når han smått stakkato går i gang med førsteverset, men når resten av bandet kommer inn på refrenget får jeg en deilig Spoon-feeling. Det er deilig på mange vis, men først og fremst fordi det er noe med fraseringene her som minner om Britt Daniels. Melodien kunne lett ha vært komponert av samme Daniels i Gimme Fiction-perioden, selv om versene er tonesatt på det viset vestkystbandene elsket musikken sin på 70-tallet. Gitarplukkingen til Andreas Hjelle, eller er det Tormod Eikill, er utsøkt, og at dette er voksne karer som er inspirert av mange av de store mestere, kan det ikke være tvil om. Her er det lagt på flere lag, et par lag riffing, ei melodilinje som tripper pent av sted i bakgrunnen, samt et soloparti som roper etter øl, sol, sommer og lettkledde damer. Sistemann i bandet, Tore Sværen, fyller ut kompet sammen med Sandnes på lekkert vis, og sammen er dette fire drevne karer som rett og slett har det morsomt i studio.

En god mann
Som har mistet sin flokk
Har bestemt seg
Har levd lenge nok
En god mann
Har fått alt han ville ha
Ut av tiden her
Han er klar
Klar te å dra

Den lyriske delen av “En God Mann” beskriver en fyr som har levd et langt liv, som er mett og fornøyd, og som ser seg ferdig her på kula. Uten at det ligger noen suicidale betraktninger til grunn for dette. Når er “vi” fornøyd med det livet har gitt oss? Kommer vi til et punkt der det ikke er noe mer å hente? Vil det på et eller annet tidspunkt ende opp med at vi ikke har flere igjen det er verdt å “leve” for? Det er eksistensielle og universelle blikk på livet Supersofa byr på, og det uten at det blir overfladisk eller platt. Det er en hel kunst i seg selv å lykkes med det, så her tas hatten av for gjengen fra Rogaland.

Bandet har tre låter tilgjengelig for streaming, og det snakkes om at de skal i studio i løpet av høsten for å spille inn tre låter til. Jeg skulle ønske at de brukte sommeren til å skvise ut tre-fire låter til, gjerne i samme gate som “En God Mann”, og klasket til med en fullengder. En LP med denne gjengen hadde gjort seg, kjenner jeg, og vi i The Wilhelmsens skulle i hvertfall ha vært i heiagjengen om de tok spranget helt ut. Det har de pondus nok til. I massevis.

5

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert