Bluesrock https://thewilhelmsens.com/bluesrock nb Finnmarksviddas svar på The Black Keys? https://thewilhelmsens.com/2020/finnmarksviddas-svar-pa-black-keys <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Finnmarksviddas svar på The Black Keys?</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Jeg påstår på ingen måte at Krønsh er et slags Black Keys-plagiat eller det som verre er. Niks. Ikke i det hele tatt. Det har seg bare slik at jeg tenkte på den eminente duoen den første gangen jeg hørte de tre herrene som utgjør trioen fra det høye nord, og det er gode greier her i kneipa.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-01-25T09:43:49+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 25/01/2020 - 10:43</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Krønsh har noe av det samme drivet som The Black Keys har over seg når de her serverer oss sitt debutalbum. Men de har også elementer som beveger seg bort fra den nevnte duoen, og det er tøft. Også må jeg legge til at orkestreringen er mer kul enn den er komplisert og svulstig. Det eksisterer dessuten et sug i bunnen her som jeg setter stor pris på. Musikken er genuint levende, og bluesen ligger der hele veien samtidig som de tydelige garasjeelementene er med på å gjøre helheten vital og temmelig spennende. Litt psykedelia, masse rock og jævla mye hjerte er hva du får om du spanderer litt tid på disse tre herrene. Og tid er muligens et stikkord her. Ikke at musikken må spilles om og om igjen for å få substans i din sjel, men heller at den finner nye veier i systemet om den får spilletid nok. Og dette debutalbumet har jeg spilt mye, mest for at jeg følte det lå noe mer der enn jeg hva jeg satt igjen med etter første lytt. Jeg hadde rett i det.</p> <p>Alt dette til tross, så er jo musikken umiddelbar. Dette er ikke musikk som krever at du fordyper deg, men etter hvert som du blir kjent med låtene, trer det fram små trivelige detaljer. Jeg har dessuten blitt glad i bandets uttrykk. De høres faktisk ut som de er fra det høye nord med sine ofte distanserte skrik og lengsler. De tre karene som utgjør Krønsh er: Eirik Aune Hansen - vokal, tangenter og bass, Thomas Thomassen Andersen - trommer, perc og kor, og sist men sikkert ikke minst, Esben Thomassen Andersen - tangenter, kor og perc. </p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=nTpZNTQB 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=WzN_MdPk 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=b7YlBX6J 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=Gjm-w4tx 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=lZR0xpCJ 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=u-3xFkjN 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=17zClJPr 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=WzN_MdPk" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Krønsh henger vektløse over jordet mens de pælmer instumentene sine til himmels, baby.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er gutta selv som står for komposisjonene de serverer her - åtte i tallet, og jeg må si det funker fint. De tre karene er etter hva jeg har skjønt fra Alta i vakre Finnmark, og de forteller at de er påvirket av band som Rival Sons, Queens of the Stone Age, Arctic Monkeys, Tame Impala, Grand Funk Railroad, Led Zeppelin og Deep Purple. Og det kan høres. Jeg tipper at band som The White Stripes og The Black Keys har latt seg påvirke av mye av det samme. De fleste rockere med litt blues i blodet har vel latt seg inspirere av Zeppelin og Purple, så sånn er det med den saken. Personlig synes jeg det er jævla festlig at de i det hele tatt har hørt om Grand Funk og Mark Farner, men for alt jeg vet er det pensum blant dagens unge rockere. Internettet har gjort verden tilgjengelig, så der ligger nok mye. Da jeg, eller vi som unge rockere kom over Grand Funk Railroad, var det gjerne gjennom en onkel eller en overivrig dude i platesjappa som ikke klarte å styre seg (takk og pris for sånne). Nå er ikke Grand Funk et perifert og ukjent orkester, men de er heller ikke allemannseie såvidt meg bekjent. Men nok om det. Det kan være det samme hvor inspirasjonskildene kommer fra så lenge det låter fett. Og det gjør det her.</p> <p>Så, for å avrunde denne lille omtalen føler jeg det er på sin plass å si at Krønsh har entret den norske rockescenen med et flott debutalbum. Jeg føler dessuten at de har mye å gå på, så derfor håper jeg virkelig at de fortsetter med dette. Det er etter min mening ikke for mange som lener seg mot det vi kan kalle retrorock, og som samtidig finner nye ting der gjennom å skrive låter og uttrykke seg på sin egen måte. Jeg vet at det kan komme mye gull ut at et sånt utgangspunkt, noe Krønsh viser fine tendenser til her. Så gutter. Keep it up. Vi er klar for mer.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/6Y1q7W9um2Fb4IYdj0Dzez%3Fsi%3DPN11V4zbTw--DuP6xYKtcA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=REb7JvrYwxSH_2DKQPJnzFVCAHsNhXWln_JeSx4Opv0" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 25 Jan 2020 09:43:49 +0000 omwcash 796 at https://thewilhelmsens.com Woodland med finkalibrert rock'n'roll https://thewilhelmsens.com/2019/woodland-med-finkalibrert-rocknroll <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Woodland med finkalibrert rock&#039;n&#039;roll</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Woodland er en trønderkvintett The Wilhelmsens allerede har rukket å bli skikkelig glad i, med forrige utgivelse &quot;Go Nowhere&quot; (2017) friskt i minne. Som med alle band Crispin Glover Records gir ut, og de rockerne Vibeke Hay Wold har under sine vinger, er det kvaliteten på musikken som står i fokus. På sitt tredje album er de sprekere, kvassere og, ikke minst, bedre enn noensinne. Gisle Solbu &amp; co er fortsatt rocka så det holder, denne gang med ekstra store doser fuzz og vreng, samtidig som de har gjort noen vellykkede pop-grep som jeg tror vil sørge for at flere oppdager dem.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-12-22T07:34:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 22/12/2019 - 08:34</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Woodland, bestående av Gisle Solbu (vokal, rytmegitar), Espen Kalstad (gitarer, kor), Hallvar Haugdal (tangenter), Espen Berge (trommer) og Hallvard Gaardløs (landets travleste bassist), la denne gangen turen til det lekre studioet til Per Borten (Spidergawd, Moving Oos, Cadillac)) på Ler i Melhus, Sørgården Studio. Der spilte de inn ni nye låter i løpet av mai og juni sommeren 2018. Miksingen sørget Håvard Soknes for, mens låtene ble mastret av Magne Kofoed i Brygga Studio i Trondheim samme sommer. Borten var ikke snauere enn at han spilte rytmegitar på en av låtene, og klasket til med tamburin på en annen, mens Nadia Warholm Essahli sørger for koring der en kul damestemme var nødvendig.</p> <p>Solbu står stort sett for lyrikken, mens hele bandet har komponert og jobbet fram låtene sammen. I tillegg har Borten bidratt på låten "Shout It". Solbu og Kalstad er ikke snauere enn at de sammen med Petter Haugen Andersen står for cover-designet, et cover som er tegnet av Arne Wormdal. Og med Torgeir Lund og Crispin Glover Records vet vi at det endelige resultatet er av lekreste og heftigste kvalitet. Vinylen kommer denne gang i en lys grønnspraglete pressing som er en fryd for øyet og balsam for ørene.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=1NzrDjrT 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=cgM1G0LH 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=TYk19pmN 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=1wGIqQ1K 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=xWiI97cM 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=6aOEnH0T 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=gt103e7C 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/Woodland%20band.jpg.jpeg?itok=cgM1G0LH" alt="Woodland, bandfoto" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Fem stk woodlandere som må være ekstremt fornøyd med sin siste utgivelse</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><em>Bad Days In Disguise </em>har blitt et heftig, eklektisk album på mange vis. Her er det spor storheter fra rockens historie, samtidig som det er noe ferskt og sprekt over det hele. På "Not a Chance" er det høy Zeppelin-faktor, og riffet på "Oh My God" minner ikke så rent lite om "Whole Lotta Love". Og det er bare fett, tøft og stilig. White Stripes er et annet band som kommer meg i hu, og det samme kan sies om de spreke italienerne i There Will Be Blood. Det er bare å sjekke ut låter som semi-frenetiske "Shout It" og den basstunge "Wonder Wheel", så skjønner du tegninga.<br /> <br /> Men, Woodland er definitivt barskest og best når de kjører på og minner mest om seg selv. Åpningssporet "Something You Wanna Get" er en herlig, fuzzifisert og rett fram garasjerocker som tidsmessig hadde sømmet seg for midten av 60-tallet, og som er en av de kuleste låtene som har kommet ut i år. Den dronete, seige påbyggeren "Burning Sun" er en låt av det slaget man risikerer å bli avhengig av, og da mener jeg på den finest mulige måten, og ikke som irriterende støy man får på hjernen innimellom. Her snakker vi om elegant låtskriverkunst, og en framføring av ypperste klasse.<br /> <br /> Og så får vi presentert en alldeles vakker sak i "Kisses", en låt som definitivt er noe av det vakreste jeg har hørt i år. Hvis jeg skulle ha satt opp ei liste med de ti fineste sangene jeg har hørt i 2019 så hadde "Kisses" vært på den lista. Vi snakker om en pianoballade, heftig vokalprestasjon, stødig bassføring, trommerier som er kreative og stilfulle, og litt fuzz sneket inn her og der. Hva er det ikke å like? Her har Woodland lagd en låt "alle" kommer til å kreve spilt på alle konserter herfra til evigheten.<br /> <br /> Woodland, altså. Gratulerer med glimrende skive. Håper å se dere nordpå om ikke altfor lenge, som under Buktafestivalen. For eksempel.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/1Cmg4cM2tmfY9n8fC4yObk%3Fsi%3DYrr5BpFSS9G8LHzJFny1ww&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=fiiYklDulHSbuyyfA0rDJ0VL49IXgnOR-PzWu4h_JNk" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sun, 22 Dec 2019 07:34:00 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 784 at https://thewilhelmsens.com Medisin mot galskap https://thewilhelmsens.com/2019/medisin-mot-galskap <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Medisin mot galskap</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Innholdet er like fargerikt som selve innpakningen, gitarene gråter og Marie Kristin Dale synger sanger som er spunnet ut av et tap og en påfølgende identitetskrise. Sammen med sine våpenbrødre, og på grensen til å miste all forstand, har hun skapt en musikalsk topografi som balanserer mellom Texas blues og rock - og litt til.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-31T13:39:14+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tor 31/10/2019 - 14:39</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Men det er på ingen måter lett å plassere trioen fra Bergen rent sjangermessig. Bluestoner og rockeriff reiser fort gjennom små skoger av noe jeg kun kan kunst pop, før det i neste omgang kan føles som en slags avart i en eller annen metall avdeling - og da snakker vi fortsatt musikk og ikke byggevarehus.<br /> MK synger med hele kroppen, med hele sin sjel, og hennes gitar den gråter til tider krystallklare blå tårer eller skriker ut sin fortvilelse, før den i neste omgang banker ut tøffe rytmer. Vår dame er en strålende gitarist og sanger, og rett som det er dukker det opp et par øyeblikk der mine tanker går i retning Stevie Ray Vaughan. Ikke at vi er i samme gate på noen måte, men rundt hjørnet i et par av bakgårdene, kan det dukke opp små blaff som kysser den salige blueslegenden midt på truten.</p> <p>MK's Marvellous Medicine er dessuten en meget elegant konstellasjon på rockehimmelen. Det er hele tiden en viss eleganse over låtene og måten de fremføres på. Fra det helt forsiktige, nesten sakrale, og over i de store utblåsningene er det er alltid en viss ynde over denne gjengen, selv når de skrur alt på full guffe.<br /> Jeg ble sittende å smile en god stund da fonogrammet kom meg i hende for en stund siden da jeg akkurat hadde lagt den fargerike skiva på platespilleren. Det skitne rufsete blandet med det helt klinisk rene er uttrykket. Denne blandingen av nesten alt jeg kan komme på, tok meg litt på senga, for det var liksom ikke helt hva jeg hadde forventet. Og for å være helt ærlig, så vet jeg ikke hva jeg hadde forventet. Bare at det var ganske mye.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=v70r-bwl 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=dA6DaAAt 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=SOz8U0CP 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=WYQWxK89 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=3Zf6LPiF 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=5tHZSOfQ 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=RZBskvPo 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/MK2018_Promo2018_Fotograf%C3%98ysteinHaara04.jpg.jpeg?itok=dA6DaAAt" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">FOTO: Øystein Haara</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><em>Where Do You Go </em>er en litt merkelig plate på den måten at den fenger MEGET øyeblikkelig på enkelte steder, og på andre steder, litt lengere ut på albumet, kommer det som virkelig fenger først etter noen gjennomlyttinger. Ikke at sånt er så veldig sjelden, men det er likevel noe med materialet her, og sammensetningen av det som gjør at helheten blir ekstra spennende. Det er godt mulig at det bare er meg, og uansett hva det enn er, så er det som skjer på denne plata noen ganger over i det mer uhåndgripelige universet.<br /> Jeg vet ikke, eller tror ikke, dette er en kalkulert faktor (da er denne gjengen i så fall tryllekunstnere), men rekkefølgen på låtene, de helt nydelige melodiene, og overgangene i mellom dem, gjør over tid at jeg føler litt på at det er en viss magi med inne i bildet her - og det kan det selvsagt fort være. Det har skjedd før, og det vil skje igjen. Vi snakker jo for svingene om musikk.</p> <p>Kanskje det er noe av den tunge tiden MK her vært i gjennom , den mellom debuten i 2017 og denne andreskiva som kommer til uttrykk her. Jeg mener, det er så jævla mye sjel ute å går her, at det nesten er så man kan se små spøkelser danse i øyekroken. <br /> OK. Jeg skjønner at jeg får roe meg litt ned her jeg sitter - før jeg skremmer vannet av den som eventuelt måtte lese dette. Men vær klar over én ting. Dette er musikk som kommer fra noe annet enn bare trangen til å lage musikk. Det ligger en, skal vi si, usynlig drift her, en som kommer til overflaten med jevne mellomrom, og som legger til en ekstra dimensjon. MK er drevet av noe. Driven, som de sier på engelsk.</p> <p>Dette albumet følger en rød tråd fra debuten, som for øvrig vant en spellemann i bluesavdelingen; en videreføring av MK’s univers skrevet i en subjektiv dagbok-form. Likevel skiller det seg fra det første albumet gjennom å være et mer eksperimentelt og mer abstrakt i sin tilnærming til komposisjon, og ikke minst i det mer fargerike og moderne soundet. Og MK er som de fleste nå sikkert har fått med seg, ikke alene. I bandet har hun nemlig med seg trommeslager Felix N. Rudi og bassist Stian Brungot - som sammen skaper en deilig dose musikalsk identitet. Albumet er dessuten produsert av Yngve L. Sætre i Duper Studio i Bergen.</p> <p>Om MK har vært igjennom en identitetskrise, så er den så langt jeg kan se over alle hauger nå. For man skal lete lenge etter en artist med en mer tydelig identitet en MK. Hun kan til tider minne litt om svenske Louise Lemón, men det er bare små antydninger her og der som gjør det. Her snakker vi om et band med en helt egen signatur.<br /> MK's Marvellous Medisin er en trio som virkelig er på vei mot de store høyder. Det er i alle fall The Wilhelmsens spådom.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/6QBClieZfDrHavHCvbUL7g%3Fsi%3DPrFJGWlVSqWki4fpKkEHWA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=HaBOmpK-hnHFTmficioNUPsXDAUjzrPkhMtm7HltoHc" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Thu, 31 Oct 2019 13:39:14 +0000 omwcash 771 at https://thewilhelmsens.com En helstøpt og typisk rocker https://thewilhelmsens.com/2019/en-helstopt-og-typisk-rocker <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">En helstøpt og typisk rocker</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Bård Christiansen kan fort oppleves som helt typisk. Som noe vi har hørt tusen ganger og har mer enn nok av fra før. Men det er bare helt til vi skjønner at &quot;typisk&quot; er selve greia, og at det er den greia vi alle er ute etter når oppgjørets time kommer. Typisk rock&#039;n&#039;roll med alle de riktige elementene i seg. Mye Amerika - the land of plenty, litt hjerte utenpå den åpne skjorta, litt nordisk blues, og en dose god låtskriving.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-25T03:02:11+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">fre 25/10/2019 - 05:02</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Jeg sa det til min bedre halvdel da jeg la plata på platespilleren for aller første gang, at dette er helt typisk rock. Hun svarte momentant: "Det liker vi". Jeg vet ikke eksakt hva jeg hadde i tankene da jeg sa typisk rock, men uansett hva det var, rakk jeg ikke å kjenne på det før min kone kom på banen. Og hun hadde som alltid helt rett. Vi elsker typisk rock'n'roll. Særlig når den inneholder låter som fester seg. Det er slettes ingen selvfølge i 2019, eller i 2018 - for det var da <em>Hard Working Man </em>dukket opp. Altså for litt over et år siden. Nå er det bare noen måneder siden jeg fikk albumet i hus, men i løpet av denne tiden, har jeg rukket å bli jævlig glad i skiva.</p> <p>Tenk deg noe som kan minne litt om Steve Earle i perioden <em>Copperhead Road </em>og <em>The Hard Way</em>, og du nærmer deg et territorium der Bård Christiansen befinner seg. Tenk deg John Mellencamp på 80-tallet, og sleng på litt tidlig Tom Petty &amp; the Heartbreakers samtidig som du roter litt rundt i spagettiwesternskuffa, og du står midt i det. Midt i Bårds egen rock'n'roll-åker. Med alt dette blandet sammen, får vi den typiske amerikanske rocken, den som aldri klarer å riste av seg countrypreget helt.<br /> <br /> Det har sikkert vært skrevet mye om Bård Christiansen og hans utmerkede album <em>Hard Working Man </em>- jeg håper det, men jeg har i tilfelle ikke lest det. Ei heller har jeg maktet å åpne det krypterte presseskrivet jeg mottok. Så jeg tenker at det må være meninga. Jeg er uansett på hjemmebane når det kommer til denne musikken, så det er ikke så nøye om jeg ikke kan lese hva tankene rundt denne plateinnspillingen eventuelt kan ha vært. Dette er rock. Ferdig med det.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=CE8WDZzY 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=njqbXx2O 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=5_Ti_ThJ 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=nut-6653 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=BlyOYO4S 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=DMVeTOMu 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=XLe9YUHK 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/hard%20working.jpg.jpeg?itok=njqbXx2O" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Bård er en fabelaktig låtskriver, og en helstøpt rocker.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Christiansen har virkelig rasket sammen litt av et superlag av musikere her, og omgitt av denne gjengen, noen av de beste vi kan oppdrive her til lands, fungerer vår man helt optimalt. Låtene han har skrevet passer ekstremt godt til lydbildet som skapes, noe som igjen gjør at utgivelsen i sin helhet tåler rimelig tung rotasjon over tid på hifi-en. Det låter svært bra dette albumet, gitardrevet som det er. Med god dynamikk og vaskeekte trøkk, egner musikken seg like godt på stuebordet med luftgitaren i posisjon, som i godstolen med hodetelefonene godt plantet på ørene. Det er inspirert av alt det vi kjenner fra statene, så ikke legg for mye vekt på mine sammenligninger. Jeg kunne like gjerne plukket ut en helt annen gjeng.</p> <p>Hvis du lurer på om Bård Christiansen har maktet å sette sitt preg på denne plata, kan jeg fortelle deg at det har han. For det første så har han en stemme jeg ikke helt klarer å sammenligne med noen andre, i alle fall ikke i farta, og for det andre er hans fengende låter ganske så karakteristiske. Ja det kan gjennom låtene og strukturen de har, føles som at mannen har vokst opp i en svært variabel natur - kanskje i motsetning til de amerikanske gutta jeg nevnte her tidligere i teksten. Det er også noe med aksenten her som gjør sitt til at mannens uttrykk definitivt skiller seg fra andre i samme landskap. Så ja. Det er ingen tvil om at Bård Christiansen har sin egen signatur.</p> <p>På tampen av denne lille omtalen vil jeg bare si at materialet på dette fonogrammet bør kunne egne seg jævla godt i konsertsammenheng. Med fullt band og med nok tilskuere, kan musikken fort fungere som stadionrock ala Bruce Springsteen - og jeg sier det i beste mening. Så vil jeg legge til at musikk som opererer i dette landskapet ofte blir neglisjert av grunner jeg var inne på tidligere, og at dette på mange måter er en liten katastrofe. For er det noe vi virkelig trenger i disse halvnakne og overfladiske hitlistetider, så er det en helstøpt og typisk rocker med forsterkeren skrudd opp til full guffe.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/5TFP8yWj5Ca74jN57dQAIK%3Fsi%3Dyt504ZqdRQ-tIMKk--WG2Q&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=iakgNZxIK0ZqWCSYK7NpaHscvZaA5PyHpUhiBT1dMV8" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Fri, 25 Oct 2019 03:02:11 +0000 omwcash 768 at https://thewilhelmsens.com Innertier Tre Ganger På Rappen https://thewilhelmsens.com/2019/innertier-tre-ganger-pa-rappen <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Innertier Tre Ganger På Rappen</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">The Devil and the Almighty Blues er bandet som burde treffe alle som påstår at de liker rock. Med sitt tredje album på fire år begynner de nå å få en voksen diskografi, og best av alt, en kruttsterk rekke med låter. Om den selvtitulerte debuten fra 2015 skrev jeg at &quot;jeg føler meg tøff når jeg hører på skiva&quot;. Når jeg så kunne konstatere at &quot;oppfølgeren &quot;II&quot; er to-tre hakk kvassere enn debuten&quot;, så er det underforstått at forventningene til &quot;TRE&quot; har vært gigantiske.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-03-31T09:06:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 31/03/2019 - 11:06</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>The Wilhelmsens lesere trenger neppe en grundig introduksjon av The Devil and the Almighty Blues, men en god ting kan aldri nevnes for ofte, så her er de kalde fakta. De er jo selvsagt et norsk superband, om vi har et her i landet, for hver eneste fyr i dette bandet har vært med i minst et kult band tidligere. Vokalist Arnt O. Andersen var frontmann i det steintøffe garasjerockbandet The Goo Men, Oslo-bandet som slapp noen heftige skiver i årtusenets første tiår. Andersen synger, vræler og hyler med en stemme som er en god blanding av Ozzy, Daltrey og Rob Tyner. Petter Svee var gitarist i samme band, og har dessuten gledet oss med stilige riff og brillefine soloer med The Indikation. Torgeir Waldemar Engen spilte bass i The Goo Men, men har gitaristoppdrag i The Devild and the Almighty Blues. I tillegg har han jo ei prikkfri solokarriere gående, hvor <em>No Offending Borders </em>(2017) endte opp som årets album for undertegnede. Fyren er brutalt dyktig. Men, et superband har selvsagt mer å by på, og i Kim Skaug har de altså en bassist av det kuleste slaget. Mest kjent er han for bassiseringen i The Good The Bad &amp; The Zugly, og da skjønner alle at vi snakker om en type som vet å kompe tungt, heftig og stilfullt, alt etter behov. Femtemann i bandet er trommis Kenneth Simonsen. Han er lett en av landets kuleste med trommestikker, en status han har opparbeidet seg etter å ha spilt for såpass ulike artister/band som Vidar Vang, Shit City og ikke minst The Dogs. Hah, det er pinadø bandet sitt!</p> <p><em>TRE </em>ble spilt inn i Paradiso Studio og Lortpels Studio i løpet av 2018. Miksingen foregikk i sistnevnte studio, eid av Petter Svee, mens masteringen ble gjort av Fridtjof Lindeman hos Strype Audio. Petter er den som har vært mest involvert i selve innspillingen, naturlig nok, samt at han har sørget for et jævlig stilig coverdesign. Selve frontcover-bildet er tatt av Bjørn Anders Nymoen, mens bildet av de fem herrene som åpenbarer seg når du åpner opp coveret er sammensatte bilder av dem, tatt i studio. En artig liten sak rundt akkurat dette innside-bildet er at det tyske promoselskapet klagde på det de mente var det samme promobildet for tredje gang på rad da de fikk oversendt bilder og info om <em>TRE</em>. Hvis du sammenligner bildene på de tre skivene så ser du at så ikke er tilfellet, men også hvorfor tyskerne trodde det. Fra hvert album har de skiftet posisjon på to av bandmedlemmene, denne gang Kenneth og Kim, og dessuten er de to år eldre siden forrige utgivelse. Skiva gis ut av Tromsø-labelen som snart blir trøndersk, Blues For the Red Sun, drevet av Robert Dyrnes og Kari Westergaard.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="full section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=JoR52l8v 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=MgTRlCF2 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=oWib17xr 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=Sfn6vWm8 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=-XOvwiaH 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=RzlbLprI 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=Lj8oyak_ 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-03/TDATAB_2019.jpg.jpeg?itok=MgTRlCF2" alt="The Devil and the Almighty Blues" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">The Devil and the Almighty Blues: Arnt O. Andersen, Kenneth Simonsen, Petter Svee, Torgeir Waldemar Engen, Kim Skaug</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><blockquote> <h2>Lick the wounds<br /> Dry your tears<br /> Salt the eart</h2> </blockquote> <p>På mange vi føles <em>TRE</em> som verdens beste cowboystrekk. Du vet når du slenger deg nedpå sofaen, god og mett, og slumrer til lydene i huset. Lydene fra TV'en som forsvinner nå og da, i takt med at du sovner, unger som kommer med uviktige spørsmål som ikke krever mer av deg enn at du svarer "ja" eller "nei" eller sier hvor noe er, og som tillater at du slumrer vekk igjen. Her er det låter med seige og behagelige riff som gjør meg salig, tjukke deilige basslinjer som bare mater på, og låter med så mange ulike partier at det minner om progrock innimellom. Ta "Salt the Earth", f.eks., som åpner med at Skaug spikrer ut retninga i godt og vel et halvt minutt, før så Simonsen kakker forsiktig på symbalene sine ispedd noen slag på tammene. Dette foregår i rundt regnet et minutt, mens gitarene til Svee og Waldemar Engen forsiktig og nesten umerkelig sniker seg inn. Etter 2:45 blir det så full fart i gjengen, og et halvt minutt etterpå kommer Arnt inn med sine velvalgte ord, med pondus og kult som fy. Så, 6:40 inn i låten, roes det ned, det blir fuzza fingerspill, en feit gitar som spiller ut ei melodilinje, og jeg havner i dette salige moduset igjen. Et modus som bygges opp og tones ned i løpet av fire minutter, før vi igjen får et par minutter med fest på tampen. Ah, for et åpningsspor.</p> <p>"One For Sorrow" byr på et jævlig stilig kor, et kor som er utvidet med Kristine Marie Aasvang, også kjent som The Secret Sound, ei dame det virkelig er verdt å stifte bekjentskap med om hun skulle være ukjent for dere. Flust av gitarer, ofte tostemte, fuzzbass, tung og seig hamring, og en vokalist i toppform. Igjen er det rom for å forsvinne inn i en drømmeverden i første del av låten, men etter tre minutter tar de på seg rock-jobben og dæljer løs ivrig og steintøft. "Lay Down" er en mer klassisk rocker, av sorten band som Free og Ten Years After kunne ha spilt inn rundt 1970. Selvsagt gjør Andersen, Svee, Waldemar Engan, Haug og Simonsen det på sitt særegne vis, og dette er en av bandets absolutte styrker. Alt de gjør er umiskjennelig The Devil and the Almighty Blues. Soundet. Gitarene. Kompet. Vokalen. Og det er så innihelvete fett og gjennomført.</p> <blockquote> <h2>Can you see those diamonds<br /> Saw what you hid, deep inside<br /> Way too heavy to carry<br /> Way too precious to hide</h2> </blockquote> <p>Vi får ikke altfor mange låter denne gangen heller. Seks i tallet, som på de to foregående skivene. Igjen varer hele herligheten i drøye tre kvarter, og som vanlig føles det som om vi får presentert minst ti låter. "Hearts of the Mountain" åpenbarer seg etter at skiva er snudd, og igjen åpnes det med slumrestemning. Fuzzbass, ei rolig takt, Arnt som synger behagelig intenst, og gitarer som minner meg om Gorham/Robertson. Dette er koselåten på skiva, kun forstyrret av et smått voldsomt gitar-, bass- og tromme-angrep etter at fem minutter er passert. Angrepet varer i drøye to minutter, før Arnt kommer og henter oss inn igjen og får låten trygt i havn. </p> <p>Vi snakker om et band som, til tross for å gjøre sin særegne greie, aldri står på stedet hvil. De utvikler seg hele tiden, med tung og heftig blues i bunn, og har endt opp med å lage tre album som er inspirert av det meste av den seige, tøffe, riffbaserte rocken som ble lagd i perioden 1967-1976. Et godt eksempel på det er "No Man's Land". Her hører jeg litt ZZ Top, litt Stones, litt garasjerock type MC5, og masse bredbeint og stilig norsk rock'n'roll anno 2019. Dette er låten som fort havner i mine spillelister, fordi den er umiddelbar, nynnbar og med hit-potensiale. Og, dritstilig, selvsagt. Riffet alene er verdt prisen på LP'en. Og vel så det.</p> <p><em>TRE </em>rundes av med "Time Ruins Everything", låten jeg må innrømme er favoritten min etter 5-6 gjennomlyttinger. Steinhard psychrock og stoneraktig fra start, etter litt forsiktig gitar- og bassplukking, i samme gate som Graveyard, Whitchcraft og King Buffalo, før de nok en gang tilrettelegger for denne cowboystrekken midtveis. En overgang som ville gjort selv King Crimson misunnelig, forsiktig gitarplukking, Simonsen som berører symbalene som en jazztrommis, og en aldeles nydelig gitarsolo, en gitarsolo som går inn i neste og siste parti av låten. Karene sier takk for denne gang på strøkent vis, som de har for vane. Og The Wilhelmsens gleder seg til 2021, seks nye låter, og et bandfoto med minimale endringer.</p> <p>Vi må nok belage oss på å vente før de er å se på ei scene her i Norge. Men, karene skal ut på en liten Europa-turné i april/mai, så har du anledning til å flytte på deg så kan du få med deg The Devil and the Almighty Blues på følgende steder:</p> <p>28.04.19 - SUN - DE - Hamburg - Knust - w/ Stoned Jesus<br /> 29.04.19 - MON - NL - Groningen - Vera - w/ Stoned Jesus <br /> 30.04.19 - TUE - DE - Dresden -  Beatpol - w/ Stoned Jesus <br /> 01.05.19 - WED - DE - München - Feierwerk - w/ Earthless <br /> 02.05.19 - THU - DE - Wiesbaden - Schlachthof - w/ Earthless <br /> 03.05.19 - FRI - DE - Berlin - Desertfest <br /> 04.05.19 - SAT - NL - Nijmegen - Sonic Whip<br /> 05.05.19 - SUN - UK - London Desertfest <br /> 06.05.19 - MON - FR - Paris - Petit Bain - w/Colour Haze<br /> 08.05.19 - WED - AU - Wien Arena <br /> 09.05.19 - THU - AU - Salzburg Rockhouse <br /> 10.05.19 - FRI - AU - Stuttgart Universum - w/ Colour haze <br /> 11.05.19 - SAT - DE - Cologne - Club Volta</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/6SCHqHSWNXCgngCT4KNd6s%3Fsi%3DSXISOhz4SF-rOs5vqsbCHw&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=8NyGmvDcabUFjqhXWV0Ut_ql0TRtV_vAas-IaxxICvE" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sun, 31 Mar 2019 09:06:00 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 714 at https://thewilhelmsens.com Kortreist, Klassisk Rock'N'Roll https://thewilhelmsens.com/2019/kortreist-klassisk-rocknroll <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Kortreist, Klassisk Rock&#039;N&#039;Roll </span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Ray Moon Band er en trio fra Senja, Målselv og Balsfjord, og slapp rett før jul sin selvtitulerte debut til stort ståhei i Midt-Troms. Nå er utgivelsen å finne på en lekker LP, og undertegnede kan storfornøyd konstatere at det det kan lages beintøff rock i min region. Med det meste av føtter godt plantet i 70-tallsrocken byr de på tolv egenkomponerte låter som sparker ræv.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-03-16T08:40:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 16/03/2019 - 09:40</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>Jeg ble tipset</strong> om dette bandet allerede i fjor høst, da en bekjent av meg påstod at dette virkelig var noe for meg. Noen uker senere ringte Karl Erik i Sunshine Reverberation og lurte på om jeg hadde hørt på dette bandet fra mine trakter på Senja, noe jeg ikke hadde. Albumet ble sluppet midt i november, da jeg var opptatt av 50-årsfeiring og annet tullball, så det forsvant litt i glemmeboken. Så fikk jeg med meg en omtale av skiva på nettstedet senjakultur.no, men igjen fikk jeg aldri knødd meg til å sjekke ut Ray Moon Band.<em> </em>Den siste påminnelsen kom rett før helga, da en Facebook-venn av meg postet stolt at han hadde kjøpt sin første LP på lang tid. Det var selvsagt snakk om <em>Ray Moon Band</em>, og jeg kommenterte at nå skulle jeg pinadø få gjort unna noe lytting. Ei dame kommenterte i dette innlegget at jeg kunne hente en LP på den lokale puben i Gryllefjord, noe jeg gjorde, og resten er som det heter historie.</p> <p><strong>Skiva havnet på</strong> tallerkenen, og etter noen få runder skjønte jeg at disse karene vet hva de holder på med. Tre godt voksne menn som har spilt i en årrekke, i band som har gitt ut skiver, og ikke minst i band som har spilt rundt om på lokaler i store deler av Nord-Norge. Sjefen og hovedpersonen er Raymond Bartholdsen, en senjaværing fra Høglia. Han har skrevet alle låtene, spiller gitar og er vokalisten i bandet. Vi snakker om en kar som har drevet på med musikk i flere tiår, og som bl.a. ga ut skiva <em>So Close </em>med ZoCloz i 2008, et album som ble mixet av selveste Eddie Kramer (Jimi Hendrix, Led Zeppelin). Med seg har han Kaj Erik Struve på trommer, en balsfjording fra Storsteinnes som har spilt i band som Free Delivery og Electric Rubber Band, kjente band for folk i regionen. Sistemann er bassist Finn Nilsen fra Målselv, som nok er mest kjent for jobben han gjorde som medlem i Darn Those Rebels, men som i tillegg har en karriere som saxofonist og trubadur bak seg. Vi snakker med andre ord om alt annet enn skårunger.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="large section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=sF8fdD24 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=KTz9Vdcc 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=3Vg-H4Pr 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=iI97Qik9 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=TGs1pcQ7 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=D-Sncr_e 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=bGi5sJNJ 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-02/RM%20Band%20Hugos.jpg.jpeg?itok=KTz9Vdcc" alt="Ray Moon Band, Hugos Pub" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Ray Moon Band på scena på Hugos Pub på Finnsnes. F.v.: Finn Nilsen, Raymond Bartholdsen og Kaj Struve.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>Et google-søk</strong> forteller meg at Ray Moon er enten a) verdens eldste bodybuilder, eller b) en kvinnelig rapper fra L.A., California. Det er ikke fryktelig interessant i denne forbindelse, men forteller meg at det ikke er mange som har omtalt <em>Ray Moon Band</em>. Navnet har de garantert kommet fram til etter en slags internasjonalisering av fornavnet til frontmann Raymond. Og det er jo godt innafor. Hvis jeg skulle ha gjettet på hva dette er utifra navnet, ville jeg sannsynligvis ha endt opp med å tippe en bluestrio fra 60-tallets UK. Hadde jeg ikke visst bedre kunne jeg ha trodd at de var det etter å ha hørt et par av låtene óg. </p> <p><strong><em>Ray Moon Band</em></strong> er derimot spilt inn hos Rune Karlsen i Artic Lyd (ja, det skrives uten c etter a'en) på Finnsnes, og er produsert og mikset av Herr Bartholdsen. Bandet står for alle arrangement, og har med seg den lokale gitarhelten Arild Knutsen på "Just a Fling". Emma Brandmo synger og korer på "Hold On", og hun er ikke snauere enn at hun stor bak cover designet óg. Trioen er i første rekke et band som er ivrige etter spillejobber. Det høres på musikken, som har et live-preg, naturlig nok siden skiva er spilt inn på gammel-måten - live i studio. Og, de mener alvor. Ny skive er klar for utgivelse i løpet av året.</p> <p><strong>Tolv låter som</strong> varer i rundt regnet tre kvarter er helt perfekt, og går unna i rakettfart. Det er som regel et godt tegn, særlig når interessen holdes opp pga et variert låtmateriale. De åpner med en seig, blues som de har kalt "F#". Kanskje ikke det mest naturlige valget, men det funker i massevis. Som et missing link mellom Canned Heat og Stevie Ray Vaughan meler de på med lekre gitarsolopartier, et komp som endrer seg så sakte og elegant at det knapt nok merkes, og melder fra om at de behersker blues til fulle. Bartholdsen synger mer som en rocker enn en gammel blueshelt, og stemmen hans kan minne om Jeff Healey til tider. Mer blues blir det med "Sometimes". Her tar de musikken inn i sumpen og tilfører den rikelige doser boogie, og det funker i massevis. Wah-wah pedalen kobles til, og det alterneres mellom plukking på strengene og full rulle. Fett. </p> <p><strong>Der er allikevel</strong> ikke blueslåtene som er det mest interessante på skiva for min del. Karene er virkelig i riktig modus når de byr på rocka låter med solide boogietakter, som på andresporet "Angel On My Shoulder". Ei funky takt, en bassgang som vandrer heftig, og en låt som sender tankene i retning Rory Gallagher. Vokalen legges et par toner opp, og det føles som Raymonds foretrukne stemmeleie. Det samme kan sies om "Just a Fling", hvor de låter en anelse som Backstreet Girls, og "Trouble" som er boogie på Status Quo-vis. Med "Traveling Disaster" har de kjørt på med max rock'n'roll-doser i boogien sin, og det funker i massevis. Potent og baller i massevis, og det er akkurat dette jeg vil høre enda mer av fra Ray Moon Band når oppfølgingsalbumet kommer senere i år.</p> <p><strong>Som nevnt har</strong> Raymond, Kaj og Finn mer enn blues og boogie å by på. Den metalliske "Canine" er klassisk hardrock med klare vink til ZZ Top og Grand Funk Railroad. Et tungt og monotont riff, en gitarsolo det lukter svidd av, og en trommis og en bassist som virkelig må jobbe for å henge med i svingene. Ytterpunktet andre veien er "Hold On", som nærmest er for en ballade å regne. Emma Brandmo sine vokalpartier styrker definitivt balladefølelsen, og samsyngingen mellom henne og Raymond i refrenget kler låten glimrende. Jeg får en aldri så liten Neil Young-feeling nå og da, mye pga at stemmen til Raymond tenderer til å briste. På "Fly On" riffes det tungt, og jeg kan lett tenke meg at dette er en låt som gjør seg utmerket live. Vekslingen mellom versene og refrengene er nesten ikke-eksisterende, og den monotone snakke-syngingene er tøff som fy. </p> <p><strong>"Mama Told Me"</strong> er bandet på sitt mest funky, og en låt som virkelig har radiohit-potensiale. I likhet med "Just a Fling", som allerede får en del radiospilling. Funky er "Dirty Sweet" óg, albumets mest umiddelbare låt som satt som smurt tvert. Her blander henter de fram alle verktøyene i kassen sin, og ender opp med en kruttsterk låt som bør treffe mange. Bartholdsen er definitivt en solid låtskriver, og det er skikkelig kult at vi nå har et lokalt band som flyter på egenproduserte låter og ikke går i cover-fella. At karene virkelig behersker sine instrumenter sementeres her. Og, som om de ikke har vært eklektiske nok så runder de av med skivas høydepunkt, "Old Grumpy Dude". Her beveger de seg ut i powerpop-landskapet, og det behersker de til fulle. En skikkelig gladlåt som gjør det samme med meg som Matthew Sweet gjorde på 90-tallet. Da har Ray Moon Band virkelig fanget min interesse. Mer av dette, Raymond, Kaj og Finn!</p> <p><strong>Det beste med</strong> denne utgivelsen er at jeg endelig har funnet et lokalt band jeg lett kan gå på konsert med 5-6 ganger i året. Et band som stiller på ei scene i Gryllefjord, på Skaland, Finnsnes eller i hjembygda mi Torsken, og serverer kruttsterke låter de selv har lagd. Så jeg slipper å høre ei radbrekking av "Hotel California" eller "Have You Ever Seen the Rain", men heller kan nyte "Old Grumpy Dude", "Dirty Sweet" og "Angel On My Shoulder". Det er kult, dét. Jeg gleder meg til fortsettelsen.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/60DdhG8WG2o9toPlBKZlHQ%3Fsi%3DVxgtFi4LROKwPPmqLV7l5g&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=h1e-DR8NbAzjMMYbJJQ34QVzLhBKuvoqtASjkSBbavI" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 16 Mar 2019 08:40:00 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 689 at https://thewilhelmsens.com B for Bjørn B for Berge B for Blues https://thewilhelmsens.com/2019/b-bjorn-b-berge-b-blues <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">B for Bjørn B for Berge B for Blues</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Bjørn Berge har så vidt jeg har forstått blitt en del av norsk folkrocks flaggskip gjennom de siste par tiårene, Vamp. Og det er jo tøft. Jeg tror sågar han har vært det siden 2014, noe som fort er fem år. Og det er en stund siden jeg hørte på Bjørn Berge. Det er også en stund siden Vamp lød over anlegget her hjemme. Og sånt kan ofte være en fordel. Kanskje jeg forklarer hvorfor etter hvert, men stol ikke på det.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-02-05T10:12:08+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tir 05/02/2019 - 11:12</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>Jeg kjøpte “Blues Hit Me”</strong> på CD da jeg var innom en bensinstasjon etter en aften på pub i gode gamle Tromsø tilbake i 1999. Siden ble det vel et par til, men så ble jeg ledet i andre retninger underveis. Sånt skjer av forskjellige grunner, og grunnen det IKKE var den gangen, var at jeg gikk lei av blues. Blues har alltid vært en del av meg. Vel, ikke alltid, men i hvert fall siden jeg hørte Howlin’ Wolf på radio en gang på 70-tallet. Da med låta “Evil”. Den traff, og siden da har Robert Johnson, Muddy Waters, Lightnin’ Hopkins, Stevie Ray Vaughan, Johnny Winter, ZZ Top og en lang rekke andre, kommet til og gjort bluesen til en del av meg. Jeg vil påstå at blues er like viktig som kaffe og kraftige nedturer. Den er like viktig som kjærligheten, og tapet av den. Har du først fått bluesen under skjorta (og blusen, for den saks skyld), blir den der.</p> <p><strong>Men la oss</strong> ikke rote oss bort i historikk og filosofiske krumspring her. La oss heller bare slå fast at Bjørn Berge er en av våre fineste bluesgitarister, i godt selskap med Knut Reiersrud og en hel liten familie med andre av samme slag. Og Bjørn Berge, som er en kunstner med kassegitar og bottleneck, og som også er en rakker bak elfjøla, slipper i disse dager et nytt album. Og album i denne genren har ofte en tendens til å bli avfeid i pressen, blant kritikere. Jeg føler disse platene (uten å nevne eksempler) ofte ikke blir vurdert ut fra sitt håndtverk, men heller for å ikke finne opp kruttet på nytt, eller i det minste tilføre noe overraskende fjongt til det store blues/bluesrock-bordet.</p> <p><strong>Det er noe</strong> med blues som nesten krever at ting skal være av en viss fasong. Ikke bare for å kunne kalles blues, men også for at fargene og tonene hele tiden er så følbart tilstede, at det liksom ikke er noen vei utenom, for å i det hele tatt kunne komme i mål med greia. Det er nok av klisjéer rundt dette med blues, og at her henger vi med hodet, og her har vi mistet noe vi burde fortsette å ha for å kunne leve videre. I denne klisjéen våkner man ofte opp på mårran og føler seg som et dass, og/eller så gir man faen i verden rundt, og bare følger strømmen av elendige vibber. Uansett hva bluesen er, så er den opprinnelsen, eller i alle fall neste steg etter den første musikken, som etter hvert har ført oss hit hvor vi er i dag med alle sine genre og uendelige uttrykk. Bluesen er basisk.</p> <p><strong>Det er kanskje</strong> dristig av Berge og hans våpenbrødre å slippe et litt småfunka bluesrock-album i disse tider. Men jeg tror ikke følelsen av å være dristig engang streifer innom disse mennenes hoder. For de gjør bare det de er født til å gjøre helt uavhengig av tid og sted. Og takk og pris for det. Berge er en bunnsolid musiker. En tøff sanger og en briljant gitarist jeg håper vil fortsette med det han kan best – og det er å lage skiver som dette. Bluesrock som vokser i takt med volumet du tillater å tilføre den. </p> <p><strong>Bjørn Berge synger</strong> som et pukkverk når han er i bluesrock-siget, eller så gjør han det så utrolig varmt og følsomt, som i låta “Bitter Sweet” på denne årets utgivelse – <em>Who Else?</em><br /> Det kan hende at låtene han kommer med ikke er av slaget du aldri vil glemme av ulike grunner, men de er låter det passer å utfolde seg i for musikere som gjør sånt. Låter som legger seg fint i en verden av blues, der selve følelsen er viktigere en alle detaljene tilstede.</p> <p><strong>Når det er sagt</strong>, er det nok av detaljer å ta tak i. Særlig hva gitarspill angår. Men det er ikke så jævla viktig, om du ikke er gitarnerd. Berge spiller med en overlegen og opplagt autoritet, og han synger med både variasjon og selvfølge i sin røst. På dette hans siste album i en rekke på, ja faen vet hvor mange, har de ni låtene en fin variasjon. Her er det både sakte og fort, og det slutter aldri å være trivelig om du setter pris på blues og fet gitarspill over et teknisk vidunderlig komp.</p> <p><strong>Bjørn Berge finner</strong> ikke opp kruttet, og det vet han. Han er heller ikke ute etter å finne det opp. Kruttet finnes allerede. Det han finner derimot, er følelsen, eller feelingen om du vil. Han gjør bare det han må gjøre, og han gjør det mesterlig. Skru opp volumet, jekk deg en pils, og kjenn etter selv. Dette er både tøft og flott. Og til det du ikke skulle stole på at jeg ville forklare. Her kommer en forklaring: Et avbrekk kan være sunt.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/7IrpwC1stVXbCH9VFA5Rc8%3Fsi%3Dqg8gG5eRQui4Na_8EOS5mA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=RyhKwIAdzJfFQhfZwZIHT1YpT8yObwTc68RKHCVi4bk" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Tue, 05 Feb 2019 10:12:08 +0000 omwcash 659 at https://thewilhelmsens.com Smittsomt og mesterlig fra Maarud https://thewilhelmsens.com/2018/smittsomt-og-mesterlig-fra-maarud <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Smittsomt og mesterlig fra Maarud</span> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2018-09-23T13:43:53+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 23/09/2018 - 15:43</span> Sun, 23 Sep 2018 13:43:53 +0000 omwcash 616 at https://thewilhelmsens.com Et feiende flott og nytt vennskap https://thewilhelmsens.com/2018/et-feiende-flott-og-nytt-vennskap <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Et feiende flott og nytt vennskap</span> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2018-02-04T18:51:29+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 04/02/2018 - 19:51</span> Sun, 04 Feb 2018 18:51:29 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 565 at https://thewilhelmsens.com Jeg Elsker Denne Plata https://thewilhelmsens.com/2018/jeg-elsker-denne-plata <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Jeg Elsker Denne Plata</span> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2018-01-26T05:59:10+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">fre 26/01/2018 - 06:59</span> Fri, 26 Jan 2018 05:59:10 +0000 omwcash 560 at https://thewilhelmsens.com