Heartland

Babylon Badlands til jeg dør

omwcash — Tue, 29 Aug 2023 01:47:37 +0000

Babylon Badlands til jeg dør

Etter å ha fulgt Babylon Badlands fra begynnelsen er mitt inntrykk nå etter å ha hørt "190 Desibel Kjærlighet", deres fjerde studioalbum, cirka 10 ganger, at Levi Henriksen kommer til å fronte dette bandet helt inn i himmelen. Og det vil han nok gjøre - og jeg håper det, for de har aldri vært bedre enn det de er akkurat nå.

omwcash tir 29/08/2023 - 03:47

Babylon Badlands er et vaskeekte band, og Levi er et av medlemmene. Kanskje til og med det viktigste i og med at han fronter bandet, skriver alle låtene, og synger. Akkurat som Tom Petty & the Heartbreakers, er Levi Henriksen & Babylon Badlands (uten sammenligning forøvrig) et band, og jeg er sikker på at nettopp det er grunnen til at dette albumet henger så utrolig fint sammen fra start til mål, og at bandformatet fortsatt betyr noe i en verden fullpakket av mindre og mindre rock'n'roll - i hvertfall hvis vi kaster et blikk på hitlistene rundt omkring. Greit nok. La oss ikke dvele for lenge ved det.

Jeg leste et sted at når Levi og trommeslager Finn Lilleseth diskuterer musikk, er det som de blir 17 år igjen. Dette kan alle som har levd en stund og som har viet mye av sitt hjerte til musikken kjenne seg igjen i. Det er det fine med denne lidenskapen. Den holder oss akkurat passe unge til enhver tid uten at vi trenger å oppsøke kosmetisk kirurgi. Dette føler jeg er relevant når vi nå snakker om denne siste utgivelsen, for selv om den tar for seg døden og det å miste folk rundt seg, så låter den i mine ører så full av liv, ja nesten frisk som ferskpresset appelsinjuice en tidlig morgen. Purung, men moden.
Sånn er det, og livet må fortsette uansett hva som skjer. Vi må bare aldri glemme de vi gikk her sammen med en stund. De som i dette tilfellet hylles i låten "Alle Mine Døde".

190 Decibel Kjærlighet henger som sagt veldig godt sammen. Låtene bare flyter inn og ut av hverandre helt uanstrengt. Melodilinjene er lyriske, og lyrikken er av beste Levi Henriksen merke - også de to Levi ikke har ført i pennen er av beste merke - skrevet av henholdsvis Henning Kvitnes og Harry Steen (Baklengselvas Blues og Emilie Flygare-Carlén).
Det er dessuten på sin plass å rope ut at bandet aldri har hørtes bedre ut rent teknisk - i alle fall i studio - som de beviser her, og sikkert også live. Gitarene ligger perfekt plassert i landskapet, kompene går som de bør og soloene som finnes her er følt og lagt perfekt i sporet. Koringa er utmerket. Og Levi synger bedre og bedre med alderen.

Fra venstre: Morten Andreassen, Levi Henriksen, Finn Lilleseth og Anders Bøhnsdalen - Foto: Nils Johansen

Det er vanskelig å ikke bli både rørt og berørt av disse sangene. For de handler jo så grundig om livet og folk, om relasjoner og følelser. Jeg for min del finner det så godt som umulig å trekke frem noen favoritter her jeg sitter. Sangene hører liksom sammen - selv om de kanskje ikke var ment å gjøre det, hva vet jeg. Så lenge de har havnet her sammen på 190 Desibel Kjærlighet så har jeg om ikke annet muligheten til å føle nettopp det hver gang jeg spiller plata. De er der, og vil forbli der i all evighet, og det er en fin tanke i og med at det føles så riktig denne gangen. I alle fall mer enn tidligere. Balanse og harmoni.

Det jeg forsøker å antyde er at Levi Henriksen & Babylon Badlands har laget sin beste plate til nå med 190 Desibel Kjærlighet - som jo er en litt merkelig ting å kalle et album. Eller kanskje ikke hvis man skal tro på det faktum at vi mennesker dør om vi blir utsatt for såpass voldsomme lydbølger. Jeg skal i alle fall ikke guffe skiva opp på et slikt nivå, selv om det er fristende når åpningssporet "Idiot" velter ut av høyttalerne. Tenk å få så mye kjærlighet at man dør av det..? Det hadde vært noe. Ja, jeg tror det.

Levi Henriksen & Babylon Badlands er:
Levi Henriksen - sang og akustisk gitar
Finn Lilleseth - trommer, skrammel og kor
Anders Bøhnsdalen - elektrisk, akustisk og slidegitar, mandolin og kor
Morten Andreassen - bass og akustisk gitar

Dette er en plate jeg lett anbefaler til folk som liker rock i hjertelandskapet alá Petty, Springsteen, Steve Forbert...etc. Eller uansett hva du liker.
Jeg klarer ikke helt å finne noen andre norske disse gutta kan minne om, men det er heldigvis ikke så farlig når de ligner mest på seg selv. Dette er rett og slett et utmerket album.

En helstøpt og typisk rocker

omwcash — Fri, 25 Oct 2019 03:02:11 +0000

En helstøpt og typisk rocker

Bård Christiansen kan fort oppleves som helt typisk. Som noe vi har hørt tusen ganger og har mer enn nok av fra før. Men det er bare helt til vi skjønner at "typisk" er selve greia, og at det er den greia vi alle er ute etter når oppgjørets time kommer. Typisk rock'n'roll med alle de riktige elementene i seg. Mye Amerika - the land of plenty, litt hjerte utenpå den åpne skjorta, litt nordisk blues, og en dose god låtskriving.

omwcash fre 25/10/2019 - 05:02

Jeg sa det til min bedre halvdel da jeg la plata på platespilleren for aller første gang, at dette er helt typisk rock. Hun svarte momentant: "Det liker vi". Jeg vet ikke eksakt hva jeg hadde i tankene da jeg sa typisk rock, men uansett hva det var, rakk jeg ikke å kjenne på det før min kone kom på banen. Og hun hadde som alltid helt rett. Vi elsker typisk rock'n'roll. Særlig når den inneholder låter som fester seg. Det er slettes ingen selvfølge i 2019, eller i 2018 - for det var da Hard Working Man dukket opp. Altså for litt over et år siden. Nå er det bare noen måneder siden jeg fikk albumet i hus, men i løpet av denne tiden, har jeg rukket å bli jævlig glad i skiva.

Tenk deg noe som kan minne litt om Steve Earle i perioden Copperhead Road og The Hard Way, og du nærmer deg et territorium der Bård Christiansen befinner seg. Tenk deg John Mellencamp på 80-tallet, og sleng på litt tidlig Tom Petty & the Heartbreakers samtidig som du roter litt rundt i spagettiwesternskuffa, og du står midt i det. Midt i Bårds egen rock'n'roll-åker. Med alt dette blandet sammen, får vi den typiske amerikanske rocken, den som aldri klarer å riste av seg countrypreget helt.

Det har sikkert vært skrevet mye om Bård Christiansen og hans utmerkede album Hard Working Man - jeg håper det, men jeg har i tilfelle ikke lest det. Ei heller har jeg maktet å åpne det krypterte presseskrivet jeg mottok. Så jeg tenker at det må være meninga. Jeg er uansett på hjemmebane når det kommer til denne musikken, så det er ikke så nøye om jeg ikke kan lese hva tankene rundt denne plateinnspillingen eventuelt kan ha vært. Dette er rock. Ferdig med det.

Bård er en fabelaktig låtskriver, og en helstøpt rocker.

Christiansen har virkelig rasket sammen litt av et superlag av musikere her, og omgitt av denne gjengen, noen av de beste vi kan oppdrive her til lands, fungerer vår man helt optimalt. Låtene han har skrevet passer ekstremt godt til lydbildet som skapes, noe som igjen gjør at utgivelsen i sin helhet tåler rimelig tung rotasjon over tid på hifi-en. Det låter svært bra dette albumet, gitardrevet som det er. Med god dynamikk og vaskeekte trøkk, egner musikken seg like godt på stuebordet med luftgitaren i posisjon, som i godstolen med hodetelefonene godt plantet på ørene. Det er inspirert av alt det vi kjenner fra statene, så ikke legg for mye vekt på mine sammenligninger. Jeg kunne like gjerne plukket ut en helt annen gjeng.

Hvis du lurer på om Bård Christiansen har maktet å sette sitt preg på denne plata, kan jeg fortelle deg at det har han. For det første så har han en stemme jeg ikke helt klarer å sammenligne med noen andre, i alle fall ikke i farta, og for det andre er hans fengende låter ganske så karakteristiske. Ja det kan gjennom låtene og strukturen de har, føles som at mannen har vokst opp i en svært variabel natur - kanskje i motsetning til de amerikanske gutta jeg nevnte her tidligere i teksten. Det er også noe med aksenten her som gjør sitt til at mannens uttrykk definitivt skiller seg fra andre i samme landskap. Så ja. Det er ingen tvil om at Bård Christiansen har sin egen signatur.

På tampen av denne lille omtalen vil jeg bare si at materialet på dette fonogrammet bør kunne egne seg jævla godt i konsertsammenheng. Med fullt band og med nok tilskuere, kan musikken fort fungere som stadionrock ala Bruce Springsteen - og jeg sier det i beste mening. Så vil jeg legge til at musikk som opererer i dette landskapet ofte blir neglisjert av grunner jeg var inne på tidligere, og at dette på mange måter er en liten katastrofe. For er det noe vi virkelig trenger i disse halvnakne og overfladiske hitlistetider, så er det en helstøpt og typisk rocker med forsterkeren skrudd opp til full guffe.

En hyllest til opphavet, oppveksten og livet slik det måtte bli

omwcash — Sat, 12 Oct 2019 03:23:31 +0000

En hyllest til opphavet, oppveksten og livet slik det måtte bli

30 år etter Heart of Marys "Greetings From Stuckville", og Levi har aldri vært så nær, og likevel så langt tilbake. Babylon Badlands har aldri vært nærmere sitt beste uttrykk, og hjertet, det pumper utenpå skjorta. Som alltid.

omwcash lør 12/10/2019 - 05:23

Levi Henriksen & Babylon Badlands er ute med sitt tredje album denne høsten, og det kan virke som oktoberhimmelen husker alt som har vært, og alt som er. Kanskje til og med det som skal komme.
I fjor mistet Levi sin gamle venn og våpendrager Denis Kamphaug. Stemmen i Heart of Mary. Han som sto lengst framme på scena. Jeg tror vår mann savner sin venn. Det er klart han gjør.

Med en stemme hentet rett fra hjertet - alltid full av håp (til og med når det ikke finnes), maner Levi fram både lengsel og smerte, sorg og utenforskap. Han har aldri vært bedre. Aldri vært mer tydelig med blyant eller gitar i hånd. Levi er på sitt beste nå, og det viser han oss med sin produksjon. Både som forfatter og musiker.
Dette er det første som faller meg inn når musikken treffer med en kraft som har bygget seg opp gjennom år med besettelser, frykt, stuckville og mange avskjeder. Elementer som setter sine spor i oss. Overtar oss til tider.

Bandet, de spiller med en ny intensitet, og Henriksen formidler sine tekster med en innlevelse så stor at vi kan kjenne nøyaktig hva han følte da ordene ble satt sammen til setninger. Setninger som fletter seg sammen og blir til sanger, og sanger som blir De utålmodige av hjertet. Et slags konseptalbum der konseptet er oppvekst og påvirkning. Og nå bare synger Levi. Uten å tenke på at det er det han gjør. Han synger.

Det er mulig jeg ikke skal gå rundt å innbille meg noe, men det føles som at jeg kjenner Levi Henriksen. Da tenker jeg ikke på den greia som skjer med andre folk jeg beundrer. Som Tom Waits eller Guy Clark. For jeg føler til et visst punkt at jeg kjenner dem. Nei, dette er litt videre på veien. Kanskje er det språket han fører, eller det faktum at han legger både hode og hjerte på kladdeblokka. Eller at jeg har lest det meste han har skrevet, at jeg har møtt han på kloss hold, og hørt alle sangene hans. De som er tilgjengelige. Alle de som er litt utålmodige av hjertet. For det er de. Jeg skjønner det nå.

Men jeg tror egentlig ikke at det er bare der det ligger. For Levi er så åpen, og det på en litt sånn lukket måte. Akkurat som meg, føler jeg. Det er nok derfor hans kunst treffer meg så inderlig godt, og det er derfor jeg alltid blir litt redd når han skal komme med noe nytt. Sånn som denne gangen. Både med novellesamling og en ny Babylon Badlands-skive. Jeg er redd for å møte det middelmådige, selv om jeg vet at mannen aldri har drevet med sånt. Men det er en første gang for alt. Er det ikke?

Foto: Nils Johansen. Fra Venstre; Morten Andreassen, Levi Henriksen, Finn Lilleseth og Anders Bøhnsdalen

Det er ikke BARE Levis' hjerte jeg snakker om. Tro aldri det. Jeg snakker om bandets felles hjerte, det samme som det E-Street band og The Heartbreakers har. Og dette hjertet, det som banker i brystet på hver og en av dem, det kommer til uttrykk når de spiller sammen. Sammenflettet kjemi. Her på denne plata vises det tydelig, men også når jeg har sett de sammen på scena, hele tre ganger. Det er et hjerte der. Brothers in arms. Band of Brothers. Soldater, krigere, indianere rundt samme bål. Denne enheten, den som kan oppstå mellom menn. Dette brorskapet. Vi går i døden for hverandre om det er det som kreves. Et band.

Kanskje jeg overdriver litt når jeg først er i siget nå. Jeg har sett at det har skjedd før når jeg skriver. Men jeg tror ikke det er tilfelle denne gangen. For denne skiva er gull og diamanter.
Låtene kommer på rekke og rad, og det er alltid en mening i dem. Om ikke et budskap, så i hvert fall tanker verdt og dele, og historier verdt å fortelle. Jeg tenker ikke gå inn å analysere noe som helst denne gangen, selv om alle sangene på mange måter inviterer til analyse. Jeg føler at denne kodeknekkingen er opp til hver enkelt av oss å mestre. Vi som liker Levi Henriksen & Babylon Badlands. Det er jo det som er selve bonusen. Finne fram til greia på egenhånd uten at en dust skal prøve å forklare oss det.

Levi hyller sitt opphav på denne plata. Han hyller dessuten egen oppvekst og folk som var en del av den. Viktige elementer. Han hyller andre diktere uten strandlinje. Folk som måtte nøye seg med ferskvann, ikke sjø. Det ligger mye poesi i en elv for eksempel. Levi synger om besettelse og om det å stå utenfor. Om det som til syvende og sist ble et arbeidsliv, for å si det slik. Han tar Vidar Sandbecks gamle sang til nye høyder. Rock'n'roll jeg tror dikteren selv ville likt. Han synger duett med Erlend Ropstad, og sammen skaper de årets refreng i "Hjertet mitt er en hund".
Voff! - sier jeg bare.
Voff, voff, voff...
Voff for Levi Henriksen & Babylon Badlands. Dere har laget en fantastisk bra plata med De utålmodige av hjertet. Og Henrik Maarud er som skapt for å produsere denne fine gjengen, og det har han gjort til gangs, også denne gangen. Jeg bøyer meg i hatten for alle involverte.

Som en sommerbris fra Laurel Canyon

omwcash — Thu, 04 Jul 2019 05:47:29 +0000

Som en sommerbris fra Laurel Canyon

Med vokale harmonier, fete gitarer, helt strålende melodier, låtskriverkunst på uvanlig høyt nivå, og deilige vibrasjoner som strekker seg tilbake til et tidlig 70-tall, tar Skellefteå-gjengen i Gin Lady lytteren med på en helt fantastisk musikalsk ferd. Oppskriften er på ingen måter ny, men i dette tilfellet er den så godt som perfekt. Nei faen. Vi stryker "så godt som" og sier helt perfekt.

omwcash tor 04/07/2019 - 07:47

Det kan ikke sies tydelig nok. Dette bandet, der alle medlemmene er noe så skjeldent som eminente låtskrivere, skiller seg definitivt ut fra mengden av band som pirker borti musikkstilen som utkrystalliserte seg på tampen av 60-tallet i både England og Amerika, óg ikke minst, videre inn i 70-tallets musikkbevegelse som muligens hadde sin vugge rundt Laurel Canyon i California. Bandet kan med udiskutabel letthet kobles opp mot mange kjente aktører som opererer og har operert i disse nevnte traktene, óg genrene, for den saks skyld. La meg fort bare få ramse opp noen navn det fint går an å nevne når musikken Gin Lady serverer skal sammenlignes med noe eller noen. Her finnes tydelige vink til CSN&Y, til Wishbone Ash, Tom Petty & the Heartbreakers og The Byrds. Dessuten også til band som Cream, til enestående Matthew Sweet, til The Allman Brothers, Blue Öyster Cult og Neil Young med sitt Crazy Horse. Det er til og med elementer av Beatles (uten at det er noen stor overraskelse) i musikken som er å finne på bandets femte utgivelse - Tall Sun Crooked Moon.

Denne helt nydelige gjengen som toucher innom så mange forskjellige genre, klarer samtidig det kunststykket det utvilsomt er å låte som et helt unikt band med egen sound og eget uttrykk. Vi kan finne elementer av det meste her, men kan likevel si det så enkelt som at gutta spiller gitarbasert popmusikk med stor vekt på harmonier og fengende melodier - og akkurat det er den store styrken her. Vokalist Magnus Kärnebro er muligens nøkkelen til at bandet låter så utrolig genrebestemt samtidig som anstrøk av det meste ligger åpenlyst over det hele. Det er ikke godt å si, men jævlig fristende å nevne. Når dette er sagt er det selvsagt naturlig å legge til at alle medlemmene i Gin Lady er viktige for resultatet vi opplever når bandet viser sitt sanne ansikt - noe jeg definitivt føler at de gjør. For dette statueres og er like genuint, like grunnleggende elementært, som egg og bacon en morgen når frokosten står jævlig høyt på lista. Gin Lady er et band jeg virkelig ønsker velkommen inn i mitt musikkunivers, og jeg er drøyt takknemlig for at jeg har så fine venner som han kameraten som styrte meg i denne retningen.

GIN LADY: Fra venstre - Fredrik Normark, Magnus Kärnebro, Mikael Israelsson, Anthon Johansson og Johnny Stenberg

Det er bare noen uker siden jeg først hørte om Gin Lady. Jeg var på en aldri så liten kjøretur sammen med den nevnte kameraten - en fyr med minst like god musikksmak som meg. Vi pratet selvsagt om musikk i alle tenkelige retninger, og da jeg midt i denne samtalen spurte om hvilken skive som hadde imponert han mest så langt i år, kom svaret, kort og kontant.
- Gin Lady!
Jeg hadde som sant er ikke hørt det navnet før, og langt mindre hørt musikken deres. Og siden denne kompisens velutviklede musikksmak ofte sammenfaller med min egen, fant jeg fram deres siste utgivelse via Spotify så fort jeg kom inn døra hjemme. Det viste seg å være jævla lurt. For musikken som møtte meg traff så behagelig hardt og direkte at jeg holdt på å falle av krakken i ren begeistring. Den var som skreddersydd. Perfekt plassert i mitt livsløp.
Med denne opplevelsen, dette nye bekjentskapet, hadde jeg som ved et trylleslag, et nytt favorittband som passet perfekt inn sammen med de andre gamle sliterne jeg aldri går lei av. Thin Lizzy, Led Zeppelin, Motõrhead, The Beatles, Little Feat… Ja, du skjønner tegninga. Det er en hel bråte av disse i min musikalske garasje, og nå har jeg gjort plass til svenskene i Gin Lady der jeg har parkert de fint innimellom The Soundtrack of Our Lives og Hellacopters.

Dette helt rasende flotte orkesteret består i dag av de utmerkede musikantene: Magnus Kärnebro - Gitar og vokal, Fredrik Normark - trommer, Anthon Johansson - bass, Johnny Stenberg - Gitar, og Mikael Israelsson på tangenter og vokal. På albumet vi snakker om her, skal det sies at det er Niklas Ålund som trakterer tangentene. Albumet er produsert av bandet selv med god hjelp fra produsent Frans Hägglund. Utvilsomt en helt strålende produksjon.

Gin Lady så dagens lys tilbake i 2011, og siden Tall Sun Crooked Moon er deres femte studioskive må det være lov å kalle de ekstremt produktive. Og ikke minst gjennomførte hva kvalitet og kunstnerisk begavelse angår.

Avslutningsvis må jeg bare si at denne skiva er helstøpt. Vi snakker om en fulltreffer helt rensket for svakheter. Samtlige av de 10 låtene har noe ved seg, noe som kvalifiserer dem som meget gode komposisjoner. Jeg har skaffet meg noen favoritter langs den 3-4 uker gamle veien, men nekter å trekke de fram siden vi snakker om alle 10.
Skal du skaffe deg et lydspor for denne sommeren, vil jeg på det sterkeste anmode at det bør være Gin Ladys siste mesterverk. Jepp! Om man skal bruke begreper som mesterverk om popmusikk, er det selvfølge at det skal brukes her.

PS: Jeg fikk djevelsk lyst på en Aass bayer nå kjenner jeg.

Diamanter på frontruta

omwcash — Fri, 21 Jun 2019 06:31:14 +0000

Diamanter på frontruta

Disse små blinkende diamantene på frontruta. Disse tårene fra oven. Jeg svinger av E-6 og inn i småbyen, nesten som et godstog gjennom regnet... Sånn bare for å parafrasere, og ikke minst oversette vår alles kjære Tom Waits.

omwcash fre 21/06/2019 - 08:31

Ikke det at Tuxedo med Trond Svendsen i spiss har så alt for mye til felles med Far, eller Tom Waits som han jo heter, men dette er hva jeg føler når Smalltown Stories utkrystalliserer seg og kommer godt i gang med det den har å by på. Spoler vi tilbake litt, og tar med introen, "La Serenata de Peluquero" - komponert av gitarist Lars Linkas, er det som selveste Clint Eastwoods værharde fjes sakte kommer til syne ut av skyggene. Ja, det er vanskelig å ikke tenke litt på den geniale duoen Leone/Morricone når trompeter og forblåste ørkenklanger fyller lydbildet med et musikalsk landskap som også berører det våre helter i Calexico har en tendens til å drive på med. Dere skjønner tegninga. Texmex og spagetti. En udødelig kombo. Som en film kun bestående av lyder, og følelsene disse tvinger fram.

Så har jeg tatt meg selv i å tenke at jeg sitter der å lytter til Joe Ely når Svendsens sanger fyller mitt forholdsvis gamle hjerte og minst like gamle hode, men klarer likevel på finurlig vis å separere meg fra denne følesen og bare konstatere av Trond er en helt strålende vokalist. Han har definitivt en av landets beste stemmer, og kan fint menge seg med folk som Pål Flåta og en annen Trond, nemlig han med etternavn Andreassen. Ricochets vokalisten. Nå er det ikke så jævla viktig å sammenligne denne helt unike brummunddølen med andre folk, men siden jeg allerede har gjort det, så er det for så vidt helt greit.

Trond Svendsen skriver nære og reflekterte sanger om arbeidsfolk. Om småbyer og nedlagte fabrikker. Han tegner til tider et noe dystert bilde av det som foregår i samfunnet, særlig i den mer perifere delen av det, du vet, der det meste produseres. Eller der det historisk sett har vært produsert mest. Han synger om at folk mer eller mindre har slutta å jobbe på fredager, og han synger selvsagt om kjærlighet, og om det å betrakte verden gjennom ruta i en bil. Det er et ganske så kjent konsept, men samtidig et utømmelig et. Jeg mener, historiene er mange, og livet utenfor er jo i god bevegelse når det betraktes fra en bil som sluker asfalt, mil etter mil. Jeg tror bare jeg konkluderer med at Trond og hans kumpaner har mye av det samme kruttet Bruce og hans bande er kjent for å ty til. Det ekte. Greier du ikke kan henge på veggen.

Foto: Marthe Stenberg

Trond Svendsen & Tuxedo som i disse dager altså er ute med sin andre langspiller, består av de utmerkede herrene som er: Lars Linkas på gitarer, Vidar Tyriberget på bass og kor, Lars Viken på tangenter og dragspel, Tommy Kristiansen på trommer og kor, og selvsagt Trond selv som synger, spiller munnspill og gitar.
Da denne gjengen for et par år siden debuterte med Palomino Motel, ble undertegnede temmelig fjetret. For det er jo ikke akkurat hverdagskost at en godt voksen mann noen knapt har hørt om i musikalsk sammenheng, bare dukker opp av intet og flesker til med en killer av et album. Men det gjorde han. Debuten er sterk, og den står seg like godt i dag som da den kom i 2017.

Nå har mannen, som også er kriminaljournalist, med god hjelp fra sine medskyldige, hamret ut nok en praktplate, og denne gangen er resultatet enda bedre. Skiva henger bedre sammen både låtmessig og lydmessig, og det går fint an å høre at det ligger en overordnet tanke bak hele produksjonen. Jeg ser ingen hensikt i å vandre gjennom albumet, låt for låt, i denne omtalen, for helheten er så utsøkt at det er helt unødvendig. Dette er et album for oss som foretrekker sånt foran enkeltlåter og singler. Dette er som en liten novellesamling der den ene historien overtar den andre. Låtene kommer som perler på en snor, og det er aldri tvil om kvaliteten på det som kommer ut av treverket, eller skal vi si, dukker opp foran oss etter hvert som vindusviskerne har sveipet frontruta tørr for en stakket stund.

Bare for å avrunde denne lille teksten om et album jeg tar med meg videre i mitt musikalske univers, vil jeg bare si at jeg, av en eller annen grunn, føler meg trygg på at neste album ikke vil bli noe dårligere enn sine to forgjengere. Snarere tvert i mot. Trond Svendsen & Tuxido driver ikke med det middelmådige. De hoster ikke opp noe for å kunne levere det fra seg og si 1-2-3. Nei, Denne gjengen leker ikke butikk. De skaper musikk som både betyr noe, og som låter jævlig bra uansett ukedag. Dessuten vil jeg gi litt ekstra skryt til gitarist Lars Linkas. Den mannen vet hva det vil si å være en del av et band. Hans terreng er alltid like imponerende.
Så... Jeg er rett og slett stor fan av disse gutta.

Disse små blinkende diamantene på frontruta. Disse tårene fra oven...

Ukas Klassiker: Magnolia Electric Co

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Thu, 11 Apr 2019 12:27:18 +0000

Ukas Klassiker: Magnolia Electric Co

Jason Andrew Molina døde 39 år gammel 16.mars 2013, etter å ha slitt i mange år med alkoholisme. Indre organer kollapset rett og slett pga misbruket, og verden mistet en av sine fineste musikere. Men, musikken lever videre, og blant mange mesterverk står "Magnolia Electric Co." og skinner klarest.

johnny.wilhelm… tor 11/04/2019 - 14:27

Jason ble født i Lorain, Ohio, og er en halvstudert røver fra Oberlin College i samme delstat. Han ble tidlig fanget av den musikalske verden, og var i tenårene bassist i forskjellige heavy metal-band i Cleveland-traktene, før han tidlig på 90-tallet bestemte seg for å bli soloartist og skrive sitt eget materiale. Han var produktiv som fy, turnerte heftig rundt om i Ohio, og solgte hjemmelagde album under forskjellige navn. Songs: Albian, Songs: Radix, og Songs: Unitas var de bandnavnene han først ble kjent under, før han endte opp med Song: Ohia midt på 90-tallet. Molina er noe vrien å plassere i bås, men skal man prøve seg på det så ville jeg sagt at dette er en fin blanding av lo-fi, alt. country og rock. Bandnavnet er et sammensatt ord basert på hjemstaten og det hawaiiske treet Ohi’a lehua, sånn bare for å få det ut av verden.

Bandet har egentlig aldri vært enn band, men en stamme av musikkvenner og ymse musikere som har rullert i en avansert form for turnusordning. Debuten kom med Songs: Ohia - s/t i 1997, et album som blant entusiaster, fusentaster og annet godtfolk går under navnet ”The Black Album”, noe som hentyder at tematikken ikke er av det lyckliga slaget. Og så er coveret kølsvart, da. I ’98 kom Impala, året etter Axxess & Ace og The Ghost, et album han kun solgte på konsertene sine. I 2000 slapp han først den fantastiske skiva The Lioness, nok et album som bare ble solgt på hans konserter, Protection Spells, og skiva mange har som sin favoritt, Ghost Tropic. I 2001 turnerte han heftig, slapp live-skiva Mi Sei Apparso Come Un Fantasma, mens han det påfølgende år kom med det vakre og dystre bluegrass-gospelalbumet Didn’t It Rain.

Magnolia Electric Co. ble servert folket i det Herrens år 2003, og ble på mange måter et markant skifte for Molina. Han hentet inn Steve Albini som produsent, låtene ble langt mer tilgjengelige for oss halvveis normale folk, og låtene ble spilt inn live i studio med fullt band. Skiva fikk umiddelbart merkelappen "heartland rock", i og for seg en fin merkelapp med tanke på de artistene som ”går under” denne sjangeren. Vi snakker om folk som Bruce Springsteen, Tom Petty, John Mellencamp, Southside Johnny, Joe Ely og Steve Earle, alle artister Molina tåler sammenligning med. Samtidig er det tidvis et rått og gitarpreget album, noe Molina selv har forklart med at hans überfavorittband, Black Sabbath, hele tiden har ligget i bakhodet hans under innspillingen. Så, der er noe av forklaringen på de seige låtene, det tunge trommeriet, og ikke minst gitarangrepene vi blir utsatt for.

Hvis noen skulle finne på å tro at Molina kaster alle prinsipper og tidligere idèer over bord, så kan jeg berolige med at så ikke er tilfelle. Det er fortsatt plenty av tristesse og mørke undertoner her, noe annet ville jo vært galematias. Bak trommesettet sitter Jeff Panall, bassisten heter Rob Sullivan, hans bror Dan står for en del av gitarlydene, sammen med Dan Macadam og selvsagt Jason Selv. Mike Brenner står for utsøkt lap steel, mens ”Three Nickel” Jim Grabowski serverer tangentlyder. Til slutt bidrar Jennie Benford med koring og litt snasent mandolinspill her og der. Jennie er for øvrig en anerkjent bluegrass-artist, kjent fra bandet Jim & Jenny and the Pinetops. Men nok om det, og mer om årsakene til at Magnolia Electric Co. for evig og alltid vil være en sann klassiker for The Wilhelmsens.

En klagende gitar, en nydelig melodilinje som forfølges av en stortromme og en hihat, og så: et fett og heftig riff kommer inn med full kraft samtidig som trommisen våkner skikkelig til liv. Er det rart man liker rock’n’roll? Den energien jeg får pumpet inn i skrotten av å høre starten på "Farewell Transmission" er helt drøy, og jeg føler at jeg glatt kunne ha klart å løpe en maraton på halvannen time med denne på øret.

The whole park is dark
Every light on this side of the town
Suddenly it all went down
Now we’ll all be brothers of the fossil fire of the sun
Now we’ll all be sisters of the fossil blood of the moon

Hva er mer riktig enn at Molina begynner skiva med å beskrive et totalt fysisk mørke, sånn bare for å få oss i rette stemninga? Det mørke som beskrives er dystert og vakkert på samme tid, men er selvsagt ikke noe bra greie for oss mennesker. Kjipe arbeidsplasser langt faen nedi fjellet eller med heit damp rundt ørene, det antydes noe om et tuskete kjærlighetsforhold bak noens rygg, og virkeligheten og sannheten er noe ingen vet noe om. Dystert, og mindre dystert blir det ikke når han roper ut til sin mor at midnatt nærmer seg, med den døde månen i kjevene sine. Han er faktisk overbevist om at det er Den Store Stjerna som holder på å dø ut. Snakk om pessimist! Det allerede omtalte gitarangrepet på ørene våre er og forblir noe jeg ikke klarer å få ut av hodet, og er som sagt lyder som er balsam for denne skallen og dette hjertet. I tillegg til dette er avslutningen en av de ypperste som er servert på et album. Den dype bassen som durer behagelig når Molina er på repeat er musikkorgasme, rett og slett. "Long dark blues. Will-o’-the-wisp. The big star is falling. Through the static and distance a farewell transmission. LISTEN!"

Er du allerede euforisk av åpningssporet, så er det fare på ferde, for "I’ve Been Riding With the Ghost" tar i hvert fall meg enda et hakk videre. Og hva som kommer etter eufori har jeg ikke ord for, men har altså vært der. Stemmen til Molina messer ut noen kraftsalver til smålekker gitarplukking og et orgel som så vidt touches, før verdens vakreste kvinnestemme kommer inn med et nydelig ”Wuuuu-huuu-huuu-hu-hu-huuu”. Når du sitter og tenker at ”Dæven dette var pent og pyntelig!”, så braker det løs med orkans styrke. Bass, gitar, orgel og trommer trykker til i samme tusendels sekund, og spiller du så høyt som du bør, så er det umulig å ikke gå bananas. Hvis ikke er du kjedeligere enn Vidar Theisen og Drillo til sammen. Hva handler så denne vakre låten egentlig om? For meg er dette poesi om et av verdens eldste temaer; hvordan mangel på selvtillit kombinert med mistro fører til god, gammeldags svartsjuka. Dette eposet er sannsynligvis selvbiografisk, og karen som beskrives er en typisk ”worst case scenario”-dude. Han kommer hjem etter å ha vært på en slags reise for å bli en bedre mann, bare for å finne ut at kjerringa har fylt opp kåken med saker som hun umulig kan ha betalt for selv (hvordan har hun fått råd til det?), og beskylder henne får å ikke ha andre egenskaper enn å gråte og klage på alle hans feil. Og livet går i loop, ingen endring skjer, frustrasjonen bygger seg opp, og alt blir håpløst. Er ikke dette en høstlåt så vet ikke jeg.

See I ain’t getting better
I am only getting behind
I am standing on a crossroad
Trying to make up my mind
I’m trying to remember how it got so late
Why every night pain comes from a different place
Now something’s got to change

Etter en hesblesende start på skiva skal vi endelig få pusten tilbake med "Just Be Simple". En nydelig steelgitar og et deilig orgel spiller en vakker melodi, og selv om bandet kommer inn rock’n’roll-style, så er dette en mer neddempet og countryfisert utgave av bandet. Jennie Benford er Jason sin følgesvenn gjennom hele låten, og fy faen som den dama kan kore! Tematikken kan derimot få deg til å gå inn i en tung depresjon, skulle du ha anlegg for sånt noe. Her vrenger han sjela si, forteller hele verden at han er en tusker og løgner, men at han aldri har blitt avslørt. Sånn kan slite på den mentale helsa, hvis man bare har et snev av samvittighet, og det har Molina så mye av at det tyter ut av låten. Jeg skal ikke påberope meg å ha forstått hele tekstens innhold og mening, men jeg mer enn aner at hovedpersonen har gått bak ryggen på sin beste kompis og rappa dama. Om det har skjedd ”naturlig” gjennom et dødsfall, eller om det ligger noe mer bak skal være usagt, men den ødelegger uansett mannens følelsesliv, og er så lite behagelig at låten avslutter såpass dramatisk at det ikke er godt å si om dette går bra.

But I’m not looking for an easy way out
This whole life it’s been about
Try and try and try
And try and try and try
To be simple again

"Almost Was Good Enough" pøser på fra start med alt bandet har å by på. Tre gitarer, orgel, bass og trommer kjører på i mid-tempo, og Molina sin vibratostemme ligger usaklig vakkert på toppen av dette. Stemmen til Molina er alt annet enn kraftig, men på skive, og ikke minst på konserter, så kommer alltid stemmen vanvittig godt fram, og ligger så klart og tydelig i lydbildet at jeg egentlig ikke har hørt andre som fikser dette ”bedre”. Orgelet ligger som et fin-fint bakteppe gjennom hele låten, og gitaristene kjører på med egne greier som til sammen skaper et tett og tøft driv gjennom låten. Igjen korer Jennie med englestemmen, og budskapet er heller ikke nå av det lystige slaget. Karen vår venter stort sett bare på neste årstid, for at smerten forbundet med nåtida skal forsvinne og erstattes med en ny. Samtidig er han på et slags skrudd vis såpass offensiv at han aner at de fleste andre òg sliter, men dette utlignes glatt med at han tar til takke med at ”nesten er godt nok”. Fin poesi får vi selvsagt servert i denne låten òg..

A tall shadow dressed how secrets always dress
When they want everyone to know that they’re around
Leaning in whispering ”My friend over there don’t know what he’s talking about”

Jason Molina rakk å gi ut 16 album med Songs: Ohia, Magnolia Electric Co. og under eget navn. "Magnolia Electric Co." er den åpenbare klassikeren.

Hva gjør så Molina når han skal få et rotekte og troverdig countrysound? Jo, han leier inn en av de fineste countrystemmene i distriktet, Lawrence Peters. Lawrence hvem? Ikke vet jeg mer om karen enn at han synger på "The Old Black Hen", men det er faen steike nok til å bli en helt i mi bok. For en stemme, og for en låt! Dette er skikkelig fet country, med steelgitar, gitarplukking, ei søt lita fele i bakgrunnen, enda søtere Jennie på koring, og en så barsk coutrystemme at man kan få mindreverdighetskomplekser av langt mindre. At bandet behersker country like bra som de tyngre rockelåta tar jeg som et kvalitetsstempel av de sjeldne. Låten handler ikke om den dama som engang var, som country ofte gjør, eller om barske menn som gråter. Nei, når Molina går maks country så handler det om Djevelen, om å lage ”The Black Album”. Vi snakker om Djevelens Lullaby!

All of my pain found a partner in that room
and the devil’s tail swayed with the tune

Hva Molina gjør når han har lagd en låt som bare må ha en kvinnestemme er nok innlysende nå. Han henter inn Scout Niblett, selvfølgelig. Scout hvem, tenker du? Ikke vet jeg mer om dama enn at hun er engelsk, driver på i singer/songwriter-sjangeren, og har en Helvetes vakker stemme. "Peoria Lunch Box Blues" er en sløy og suggerende sak som det rett og slett er vanskelig å ikke la seg fascinere av. Mye på grunn av stemmen til dama, men minst like mye fordi bandet spiller så jævla dystert og magisk, krydret med et herlig orgel, heftig cymbalbruk, og de der deilige gitarene, da. Jeg innbiller meg at Scout er hentet inn fordi sogaen er fortalt av ei mor, ei mor som muligens ikke var så bevisst på oppdragerrollen. Voksne glemmer ofte at barn husker alt. "Vår" mor tok seg åpenbart ikke godt nok av sønnen da han ble plaget i oppveksten, men var fornøyd med at sønnen i det minste hadde en venn. Vi møter henne når hun betrakter de to vennene i voksen alder når de møtes etter mange år, og som da endelig innser at ting ikke var så bra som hun lurte seg selv til å tro. Og så blir det opp til oss å spekulere i hva som kommer til å skje.

Two old friends in the night
Who always knew they would if they could
Meet one last time in the old neighborhood
Hey, wait a minute, things ain’t looking that good
Its getting quiet and the light’s getting dim
This ain’t like no place I’ve ever been

Så er endelig Jason tilbake med vokalansvaret på "John Henry Split My Heart", og nå buldrer bandet i gang i beste Uncle Tupelo-stil. Brutale gitarer og heftig tromming er introen, før et neddempet piano annonserer Jason, som igjen annonserer at han står på Highway 66, før bandet rett og slett raser i gang med mer buldring. Støygitarer, tungt komp, og en energisk vokalist forteller oss at her blir det ikke hvile. Tvert imot, ørekanalene teppebombes av riff, hylende vokal og alle cymbaler i verden. Det foregår rett og slett en indre krig i hovedpersonen, og årsaken er selvsagt at John Henry splittet hjertet hans. Og krig er det vi får, en skikkelig heftig, tøff og brutal krig utført av instrumenter. Hør bare det drøye taktskiftet etter 4:45, og den påfølgende dystre koringen. Dette er pinadø som Black Sabbath burde låte i 2003!

Heldigvis roes det ned med sistesporet, "Hold On Magnolia". Det roes såpass ned at hovedpersonen tilsynelatende er fornøyd med det han har utrettet på denne planeten. Han har i hvert fall gjort opp med folk, og han oppfordrer dama på det sterkeste om å holde ut. Det eneste lille skjæret i sjøen, for det er det selvsagt i en låt av Molina, er at han selv anser seg som ferdig med sitt virke, og tror at det er på tide å ta den store reisen. Melodien er igjen lett å plassere i countryland, ikke minst pga fela og steelgitaren, men i tillegg er det en twang i et par av gitarene som hyler ut seriøs country, takta er i godt, gammelt cowboyland, og viktigst av alt; jeg ser for meg at Jason har hatt på seg, en revolver på hofta og møkkete boots når han synger:

Hold on Magnolia to that great highway moon
No one has to be that strong
But if you’re stubborn as me
I know what you’re trying to be

Songs: Ohia - Magnolia Electric Co. er lett blant de fem fineste albumene som har kommet ut etter tusenårsskiftet. Jeg er rett og slett avhengig av denne skiva, og må finne den fram med jevne mellomrom. Det kom en utrolig lekker utgave av albumet i 2013, attpåtil en dobbel LP, og denne bør du sørge for å få tak i fort som fy. Så fryktelig mange finere tips klarer jeg ikke komme opp med.

Takk for musikken, Jason Molina.

Gamle Helter i Ny Drakt

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Thu, 21 Mar 2019 12:42:00 +0000

Gamle Helter i Ny Drakt

Jack Stillwater begynner å bli Grand Old Men i det norske americana-miljøet, eller rutinerte ringrever om du vil. De har holdt det gående i tolv år nå, og slapp nylig sitt fjerde album, "Norwegicana". Den forrige skiva, "The Farmer Trilogy", endte til slutt opp på 2.plass på undertegnedes "Årets Beste"-liste i 2016, så det er ikke fritt for at dette albumet har vært imøtesett med stor spenning. Skyhøye forventninger kan være tøft å leve opp til, særlig når man tukler med den gode, gamle formelen.

johnny.wilhelm… tor 21/03/2019 - 13:42

Jack Stillwater så dagens lys etter et møte mellom vokalist, gitarist og låtskriver Terje Espenes og gitarist Morten Huseby på en etterpåfest i 2007. De var da studenter i Oslo med en stor forkjærlighet for musikk, og da særlig av den sorten man kan putte i den ulne sekken kalt americana. Etter en runde i Athletic Sound i Halden samme høst, der de spilte inn ti låter, var det selvtitulerte debutalbumet en realitet i 2009. Etterhvert kom trommis Arne Harald Foss inn, nye låter ble spilt inn, og Muddy River var en realitet, ei kruttsterk skive kunne legges til diskografien til Jack Stillwater i 2012. Veien videre bestod først i å hente inn bassisten Odd Inge Rand, for så å gå løs på et konseptalbum som tok for seg nordmenns utvandring til det forjettede land, USA. Prosjektet ble til gjennom tre EP'er som hver for seg tok for seg forhold før, under og etter reisen over Atlanteren, og endte da altså opp som albumet The Farmer Trilogy.

Den enkle fortsettelsen hadde vært å kjøre på med mer av det som beviselig funker, og spille inn Terje sine nye låter, med klare nikk i retning Tom Petty, Bruce Springsteen, Ryan Adams, Townes Van Zandt og John Mellencamp. Gjerne legge turen til Athletic Sound i Halden, og lytte litt til Kai Andersen og få hans meninger om hvordan det bør gjøres. Men, nei, denne gang ønsker de å gjøre noe annerledes, få input fra folk de ikke nødvendigvis har så mye til felles med, sørge for at nye ører kommer på banen, og ende opp med endringer til det bedre. Valget falt da på Bendik Brænne, karen som er med i fantastiske Los Plantronics, har spilt inn låter med Grand Café, Admiral P, Amund Maarud, DumDum Boys, The South, Paal Flaata, Senjahopen, Odd Nordstoga, Backstreet Girls, Thulsa Doom, Mighty Magnolias, Malin Pettersen, Label og stort sett alt som kan krype og gå blant norske musikere. I tillegg har han jo selvsagt sin egen solokarriere, med fire album som alle er alt fra solide til fantastiske, og som The Wilhelmsens selvsagt har omtalt.

Låtene til Jack Stillwater blir til ved at Terje har en idé, fikser ei skisse som gjerne er akkorder, melodilinje, tempo og lyrikk, og så flikker og fikser han, Morten, Arne Harald og Odd Inge på låtene i fellesskap. Denne gangen har dessuten Bendik vært med på denne prosessen på rundt halvparten av låtene, samt at han sammen med bandet står for de endelige arrangementene. Terje spiller som vanlig akustisk gitar og synger, i tillegg til å kore, Morten spiller alle slags elektriske gitarer, akustisk gitar og korer, Arne Harald trommer og korer, mens Odd Inge holder seg til bassen. I tillegg står alle oppført med perkusjonsbidrag, noe jeg mistenker i all hovedsak er klapping. Bendik på sin side sørger for piano, Rhodes, Wurlitzer, Raagini, saksofoner (baryton, tenor, alt) og koring. Sistemann med musikalske bidrag er Sinde Mølmen Blostrupmoen med sin trompet.

Norwegicana ble spilt inn i Studio Paradiso av Marcus Forsgren, og i Bendix Studio av Bendik Brænne, og begge har vært med på å mikse plata. Masteringen er gjort av Georg Tanderø. Fotoene på albumcoveret har Gunnar Johnsen og Morten Huseby tatt, mens det er Morten som er ansvarlig for det endelige designet. Albumet er produsert av Bendik, og gis ut av Rootsy Music, og i den forbindelse takker bandet spesielt Vibeke Sjøvold og Håkan Olsson. Det skjønner jeg godt.

Blide karer. F.v.: Morten Huseby, Terje Espenes, Odd Inge Rand og Arne Harald Foss.

Stay awhile my little angel
Put a log into the fire
Dont you treat me like a stranger
Just wanted you to stay here for a while

Det går ikke mange sekunder inn i åpningslåten "You're Gonna Make Me Lonesome" før jeg skjønner at dette er nye takter, nytt lydbilde og et band som har endret kurs. Ekko på gitaren, et orgel som durer i bakgrunnen, ei koring som roper ut "dette er pop!", og en låt som det er fullt mulig å svinge seg til på dansegulvet. Bevart er tematikken, stemmen til Espenes, og linken til heartland-rock og Springsteen. Det handler om det sterke behovet vi har for kjærlighet, varme og noen som kan fylle den andre halvparten av senga. Terje kan virkelig skrive låter om savn og frykten for å bli alene, og når Bendik i tillegg er på ballen så blir det på sett og vis dobbelt opp med vilje til å ta på seg skylda for det som måtte være galt. - If I hurt you I am sorry, if you hurt me I will mend, synges det, og det føles nærmest som om det er en arveskyld som presenteres.

Endringene bandet har gått gjennom siden The Farmer Trilogy blir enda tydeligere med "Deep Dark Woods". Her slippes Odd Inge Rand virkelig løs med bassen sin, og styrer kompet som om han er Peter Hook (Joy Division, New Order) eller David Jay (Bauhaus), samtidig som Arne Harald Foss har stilt inn deilig skarptromme-lyd og er uvanlig raus med symbalene. Men, tangentlydene Brænne legger inn er nok det som gjør at Jack Stillwater føles så friske og oppdaterte. En strøken og presis gitarsolo av Huseby gjør susen, samtidig som boksene han bruker er med på å skape den mørke, småskumle atmosfæren som trengs når Terje synger om et forhold som går ad undas. Enda skumlere er det at fyren vi møter her forlater dama på en øde vei, ser at hun legger i vei inn i den mørke skogen, og vet at han vil finne henne der om han ønsker å se henne igjen. Jeg tenker hun da er greit plassert seks fot under torva.

Kompet i "My Baby's Got a Secret" er av det funky slaget, og igjen styrer Rand rammene i låten og skarp-lyden er upåklagelig. Jeg må dessuten ta innover meg at Norwegicana handler om forhold og kjærlighet, med innslag av følelser som følger med på kjøpet. Som frykt, her nærmest visualisert av hemmelighetene dama har, og som vi mer enn aner er av det skumle slaget. Melodien kunne like gjerne ha vært på John Mellencamps Big Daddy, samtidig som det sniker seg en Nick Cave-følelse inn bakveien. En ting er bjella det bankes på, og som låter nøyaktig som den Nick brukte på Let Love In, noe annet er lyden av orgelet til Brænne. Denne rakkeren av en låt suste forbi meg de første gangene jeg hørte den, men når jeg først fikk tak på den fikk den en suggerende effekt. På en bra måte.

I keep on doin things the way that I used to
Oh,I carry on
But I keep losing you

"I Keep Losing You" virker umiddelbart som en typisk Jack Stillwater-låt, selv med ekko-boksen Huseby har koblet til 12-strengeren sin i introen. En rolig, nedpå låt, det synges om å miste kjæresten, og avmakta som følger. Men, her er det mer å ta tak i, ikke minst saksofoner, George Jones-stemning og et lydbilde som nå og da minner meg om selveste Tom Waits. Arne Harald har hentet fra jazzvispene, det låter som om vokalsporet ble spilt inn i Nashville i 1967, og jeg kjenner at jeg priser meg lykkelig for at karene valgte å involvere Bendik Brænne. Den typiske Jack Stillwater-låten kommer med "Foreverman". Her synger Terje som han gjorde i Athletic Studio i 2007, låter er skivas mest akustiske, og savn kombinert med nostalgi er inntrykket jeg sitter igjen med, tema de har ruttet med tidligere. Albumets minst instrumenterte spor fungerer utmerket som en pust i bakken, og det trenger vi med tanke på fortsettelsen.

Igjen er det Springsteen-referansene som føles best når de drar i gang med "Nothing Good Seems To Come", samtidig som man må være tonedøv for å ikke høre Beach Boys-harmoniene i koringen. Det synges om gammel kjærlighet som ikke førte noen vei, ihvertfall ikke til noen bra steder, og det som kan minne om god, gammeldags anger og bortkastet tid. Trommingen høres veldig programmert og spinkel ut, men det kler låten, det samme gjør definitivt stemmen til Terje. Det er ikke mange her i landet som synger "heartland"-låter så bra som karen fra Dyrøya. Vakkert.

Shadows in the mirror, shadows on my wall
Out in the woods I can still hear you call
I'm walking now, through this world on all alone
I keep searcing for you, and I travel alone

Så tar det virkelig fyr, med mariachi-tendenser, ørkenrock og sart country i ei salig blanding. "Follow You Down" er intet mindre enn det barskeste Jack Stillwater noensinne har levert. Den ville og sylskarpe trompet-føringen til Blostrupmoen gjør at jeg får Helldorado-vibber, versene sender tankene i retning Green On Red og Dream Syndicate, mens det beint ut over-vakre refrenget med kosekoring skaper ei skrudd stemning. Dette er hva som må kunne betegnes som hybrid-musikk. En dose Helldorado, legg til litt Paisley underground, og husk å ta med noe vakkert i gata til David Mayfield, Otis Gibb eller Robert Ellis. Lyrikken som er utarbeidet av Espenes og Brænne, kan nok tolkes på flere måter, men for meg virker det som om plottet er at dama har stukket av, fra en fyr som ikke er bra, og at han nærmest har gjort det til en livsoppgave å finne henne. - Don't tell me to stay behind, you know I'm gonna follow you down. Det stinker litt av stalker-tendenser.

"Broken Hearted Town" er standard americana, som vi har blitt vant til fra Terje & co. Litt dans på lokalet og feelgood-stemning, selv om det synges om trangsynte og forutinntatte småbyfolk, og dama som er utenfor rekkevidde. Et slagsmål med en påfølgende flukt sørger for at fyren om ikke annet kommer seg vekk fra bygda. Stor kudos til Blostrupmoen og mariachi-stemningen han skaper. "Sold Down the River" er mer heartlandrock, med tung bassisering, kjapp takt og glad-koring.

Albumets absolutte høydepunkt er for min del "Rebel Heart". Her har samarbeidet Jack Stillwater/Bendik Brænne nådd klimaks. I tillegg serverer Terje årets barskeste verselinje med "looking like the devil, feeling like a rake". Man kan få Townes-vibber av mindre. Refrenget er av sorten som umiddelbart legges i skuffa der resten av de legendariske refrengene ligger. Terje spiller definitivt hovedrollen her, som forteller og med hånd om kassegitaren, selv om Morten gjør store ting med el-gitaren sin i outroen, og den taktfaste klappingen er en viktig ingrediens. Man må bare elske en rebell.

Avslutningslåten, "Little White Lie", er passende nok albumets vakreste øyeblikk. Litt mystikk, vakkert pianospill, Terje med sin sarteste stemme, kompkompiser som nærmest vugger seg gjennom låten, denne koringen som er ny av året, saksofon bak i lydbildet, et orgel som spiller en stor rolle i outroen, og en sprek liten gitarsolo. Alt dette og mer til får du på knappe tre og et halvt minutt.

Jack Stillwater har med Norwegicana gitt ut sitt beste album til dags dato, et album som etter bortimot ti gjennomlyttinger byr på nye lyder og nye finurligheter, og kan fort ha etablert et samarbeid som vil gi oss mye å glede oss over i årene som kommer. Bendik Brænne har hatt mer enn en finger med i produksjonen, og tilført et rikere lydbilde, spennende krydder i form av blåsere og tangenter, og arrangementer som er lekre som fy. Det har gjort et allerede knallbra band enda bedre.

Strøkent Fra Verdsmannen Thorbjørnsen

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Thu, 14 Mar 2019 08:48:00 +0000

Strøkent Fra Verdsmannen Thorbjørnsen

Ketil Thorbjørnsen er en unik musiker fra Høyanger i Sogn og Fjordane, en musiker som er vanskelig å sjangerplassere, men som driver med sin helt egne greie. Litt visesang, litt rock, en anelse jazz, og noen små doser pop, toppet med sang på en dialekt som kler låtene utmerket. Han ga ut sitt selvtitulerte album i 2015, og vi oppdaget musikken hans i 2017 da det vanskelige andrealbumet kom ut, vakre og flotte Vi Treng Trøyst. På sitt tredje forsøk, Elden Inni, har Verdsmannen Thorbjørnsen truffet den berømte innertieren.

johnny.wilhelm… tor 14/03/2019 - 09:48

Ketil Thorbjørnsen har med seg sine faste våpendragere, de som bidro på Vi Treng Trøyst, noe som er det naturligste i verden. Trommeslager Øyvind Aga og bassist Ørjan Lindborg maler ut komp som på mange vis gjør låtene til det de har blitt. Tangentene er det Terje Norevik som tar hånd om på stødig vis, og i tillegg så er Lars Jemterud fra Måndag med å kore denne gang óg. Vi får dessuten et gjenhør med fantastiske Karl Seglem og hans tenor sexofon. Allikevel er det noe nytt og frisk å spore på Elden Inni, og jeg tror jeg vil tilegne gitarist og strengemester Steinar Karlsen sin fortjente del av æren for det. Med el-gitar, lap steel og banjo krydrer han låtene på fortreffelig vis, og gir låtene enda mer dybde enn vi har blitt bortskjemt med, og blir på sett og vis Verdsmannens Geir Sundstøl. Lise Voldsdals fiolin gjør dessuten sitt, og med saga til Marita Vårdal Igelkjøn får vi den umiskjennelige Bjella-følelsen inn. Den siste som bidrar med faktiske lyder er gitarist Andreas Aanevik Hillestad.

Det er ikke bare musikere Thorbjørnsen sparer på. Fortsatt står Alf Magne Hillestad for produksjonen, og tekniker Tom Karlsrud har gjort sitt for å sørge for den fine lyden. For å virkelig få den perfekte lyden har låtene fått seg en runde eller tre med magiker Christer Krogh hos Velvet Recordings, noe som alltid sørger for at miksen blir perfeksjonert. Før det hele ble mastret av Nick Terry, som har gjort den samme jobben for bl.a. The Libertines, Kvelertak og Curvs. Det skal med andre ord ikke stå på kvaliteten på lyden som kommer ut av høyttalerne, noe du vil oppleve om du går for et fysisk format av skiva. Selv sitter jeg med #74 av Elden Inni, på vinyl og cd, og det låter helt fantastisk.

Årdal kommune og bedriftseiere i bygdene der fortsetter å imponere med å støtte Thorbjørnsen og hans utgivelser. Aardal AS, Sunde Gjenvinning AS, Fagmøbler Årdal, Europris, Interoptik og Printfarm har gitt sine bidrag, i tillegg til Hugin Musikkforum og Kortlevert.no. Hadde bare alle kommuner skjønt at musikk og kultur er viktig, og skaper en tilhørighet og stolthet blant folk, så hadde vi hatt det enda finere i landet vårt. Og, ikke minst, bedrifter som spytter i en skjerv når de har økonomi og anledning til det. Se til Årdal, kommuner i Norge.

Ketil Thorbjørnsen on stage. Foto: Elin Hæreid

Vi hiv det gamle, gjev det nye honør
Sprekkene plastrast, det gamle dør
Tida vert delt i før og no
Eit nybygg står der det gamle sto

"Hus" forteller to historier, eller ei historie på to plan om du vil, og er den elegante og ettertenksomme åpningen jeg trenger for å havne der jeg må være for å virkelig kunne nyte et album av Verdsmannen Thorbjørnsen. Et hus og det som en gang var et naturlig forfall står i fokus for fortellingen. En gang i tiden ble hus gamle, og forfalt på naturlig vis, selv om folk skjøttet vedlikeholdet på beste vis. Det førte til spor som fortalte historier, minner som kom sigende når du fikk øye på ei nedslitt trapp eller en krane som dryppet. I dag skifter vi ut hva det måtte være bare for å henge med på fornyelseskarusellen. Overført til oss mennesker blir dette både interessant og litt vemodig, og det er ikke fritt for at tanker om overflødige klesskap, manisk trening og plastisk kirurgi kommer snikende. Ketil synger intenst og på grensen til falsett, og gir låten nødvendig energi. Bandet ligger behagelig i bakgrunnen, som for å tonesette et viktig budskap. Karlsen kommer med sine lystige innspill, mens fiolinen til Voldsdal skaper den semi-dystre og nostalgiske følelsen låten behøver. Jeg må dessuten nevne den herlige, sakrale koringen i versene. Koring gjort riktig løfter enhver låt, også "Hus".

Ketil Thorbjørnsen blir av mange sett på som en viserocker som synger på dialekt, noe som forsåvidt er riktig. Men, han er så mye mer. Ta en lutt til "Eld, Varme, Glør" og du blir fort klokere på hva jeg mener. Den funky rytmen settes fra start, en industriell synth durer, lydbildet er kaldt og metallisk, teksten smått abstrakt om hat og mistro, og Ketil mer eller mindre messer ut ordene. Om jeg skal sammenligne med noe må det bli et New Order som har filt ned de mest elektriske klørne, eller Depeche Mode på sitt minst poppa. Fett er det, åkke som.

"1000 Watt" var den første singelen fra Elden Inni, og bar bud om en artist som fortsatt bryr seg om de svake, de misforståtte og de som trenger hjelp. Her møter vi klovnen som alle ler av, som gjør tabber og brølere over en lav sko, men som ender opp som en vinner av den tapte kampen psykiske lidelser ofte er. Angst og frykt kan kureres eller holdes i sjakk om du har de rette folkene rundt seg, de som bryr seg og ser deg. Melodien er av sorten som kategoriseres under "heartland", i samme tradisjon som Åge Aleksandersen, Bjørn Afzelius og Bruce Springsteen på ulike vis har skapt. Tittelsporet roer veldig ned, og er et av albumets virkelige høydepunkt. "Elden Inni" presenterer virkelig Steinar Karlsen, som briljerer og gjør så mye lekkert at låten titt og ofte har blitt spilt 3-4 ganger på rappen. Men, det er ikke bare Karlsen som gjøre sine saker bra. Thorbjørnsen synger så dramatisk og Shakespear ville ha blitt imponert, og Voldsdal mørklegger første del av låten sammen med pianist Norevik såpass at man kan bli mørkeredd av mindre. Melodien oser av dårlig samvittighet, hemmelighold og død, før den rundt tre minutter blir merkbart lystigere. Fiolinen strykes venere, takta blir lettere, og pianoet går fra moll til dur. For. En. Låt.

Vi er ikke i de mørkeste krokene til Verdsmannen for lenge, for med "Vegen Ut" er det rett tilbake til heartland, lystige takter og en langt mer opprømt og fornøyd tilværelse. Tekstreferanser som "Vil haldning og handling vise veg, krev du din rett på heile meg?" og "Sit i eit teppe av kvitt og ser svart på det" gjør at jeg tenker på en kar som sitter på andre siden av Sognefjorden, nærmere bestemt i Ål i Hallingdal. Som Bjella kamufleres kjærlighetssanger med metaforer og snodige verselinjer, og rosenrødt er en ikke-eksisterende farge. Hadde låten dukket opp på The Lonesome Jubilee med John Mellencamp eller Tom Pettys Full Moon Fever så hadde jeg åpenbart blitt sjokka, men den hadde passet mer enn greit inn på de skivene. Bortsett fra dialekten, da.

Vakrare enn dagen då du sa til meg
"Kom under mi vinge, kom inn i mi favn"
Vondare enn ord, som reiv pusten ut or meg
Den dagen du ville gå, den dagen du ville gå

Brudd er sjelden pene, og når det er mellom to som har elsket hverandre kan det bli styggere enn det verste lårbeinsbrudd. I Verdsmannen Thorbjørnsens verden blir det krydret med djevelsorg, brubrenning og hat som bølger framover. Ja, og en tåre eller to. Melodisk er "Dagen Du Ville Gå" en slags hybrid av Tom Waits og Bjella, med bjeller, feedback, og ikke minst, et refreng som minner meg om Arcade Fire. Da begynner referansene å ta helt av, og man kan bli mo i knærne av mindre. Nok et klart høydepunkt på albumet. Et narrespill i tusen akter, med knuste glass og dårlig sminke, må jo bare bli en favoritt. Og, nå står høydepunktene i kø. "Skuggen Av Svunnen Tid" er barsk blues i utgangspunktet, og ispedd Karl Seglems vanvittig kule sax-riff og røffe pianoakkorder blir det til skivas barskeste spor. At Karlsen låter som en intens og småhissig Marc Ribot gjør heller ingenting. Jeg tror jeg må sjekke ut Good Time Charlie bedre, bandet han er fast gitarist i.

Albumet avrundes med "Fangar Draumar", og igjen er det mollstemte saker som er på menyen. Melodien er som en hybrid av Nick Cave, Tom Waits og Leonard Cohen når han har band i ryggen. Saga til Igelkjøn er så vakker at jeg umiddelbart havner i samme modus som Herr Waits får meg i når jeg setter på The Black Rider, og da snakker vi virkelig om et superlativ som jeg sliter med å toppe. Det gis rom til alle musikerne her, Ketil tar seg tid til å formidle budskapet, som på et vis oppsummerer det som er skivas røde tråd: grip sjansen, bruk ilden alle har i seg til noe bra. Et vakkert punktum på et album som bør gi Ketil Thorbjørnsen og hans venner et langt større publikum enn det han har i dag. 276 månedlige lyttere på Spotify mangler minst to nuller bak.

En Umiddelbar Klassiker

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Fri, 08 Feb 2019 09:31:13 +0000

En Umiddelbar Klassiker

Tor Thomassen begynner å bli en av ringrevene i Tromsøs rock’n’roll-miljø. For et tiår siden var han en viktig del av Vishnu, et band som med albumet Outskirts of Love burde ha blitt rockestjerner her hjemme. Siden verden er et rart sted så ble de ikke det, Tor gikk videre musikalsk, og endte opp med å samle byens fineste musikere til dette prosjektet som i dag er kjent som The Late Great. Bandet slapp debutalbumet sitt omtrent på den tiden The Wilhelmsens så dagens lys, og da snakker jeg ikke om gamlingene som skriver her, men musikkstedet vårt.

johnny.wilhelm… fre 08/02/2019 - 10:31

The Late Great - Temporary Love Songs (Safe & Sound Recordings)

På mange måter ble Tor & co en skikkelig øyeåpner for oss, og bandet som fikk oss til å utvide den musikalske horisonten vår. Ironisk nok gikk denne utvidelsen ut på å ta blikket vekk fra den amerikanske, engelske og australske musikkscenen, og konsentrere oss om den nasjonale, som vi tydeligvis hadde forsømt. Så, vi er Tor og gjengen evig takknemlig. Debuten fikk en klokkeklar 6’er på terningen. siden den gang har vi gjort som Arne Skouen, The Father of the Dice, og forbannet “styggedommen”, men som alle skjønner så elsket vi debuten. Songs From the 21st Century ble snurret heftig, jeg så bandet 6-7 ganger i det påfølgende året, og sammen med bl.a. Helldorado, Stein Torleif Bjella, KBT, Carsten Holt, Jack Stillwater, Hotel Hotel, The Northern Lies, Æ, Oliver Hohlbrugger, Sugarfoot, The Wednesday Knights, Bård & Børre Band, Johnny Red og The Dogs sørget de for at 2016 ble et ufattelig bra norsk musikkår for The Wilhelmsens.

Som nevnt så hanket Tor inn de han anså som de dyktigste og kuleste musikerne i Tromsø for å spille inn låtene han hadde lagd. Tor er på mange måter The Late Great, men det som skulle bli et soloalbum med innleide musikere endte rimelig fort opp som ei skive av og med et knallband. Hovedgrunnen til det er at Ottar Tøllefsen (trommer), Erik Nilsson (keys), John Lupton (perk), Stian Grønbech (gitar) og Ariel Joshua (bass) ble med Tor ut av studioet og ut på veien. Sammen ble de et av landets beste liveband, med en læringskurve brattere enn alle kneiker og knauser i Himalaya. De framstod som en sekstett født til å spille sammen. Låten “Our Empire” ble den mest spilte låten ifølge Spotify sine “slutten av året”-rapporter, og da de dro i gang med denne killeren av en låt som siste band ut på Buktafestivalen i 2016 (Bukta i Byen) overtok et fullstappet Hålogaland Teater vokaljobben til Tor. Magisk er ordet som dekker det konsertenøyeblikket best.

Men, nok om gammel moro. Etter nesten tre år har de nå sluppet det vanskelige andrealbumet, Temporary Love Songs. Det er mulig det har vært vanskelig, noe nesten tre år kan tyde på, men i og med at jeg traff på Ariel på Bastard for godt og vel ett år siden, og han hadde miksen av skiva på øret, så vet jeg at de gjorde unna mesteparten av jobben for ganske så lenge siden. Jeg fikk noen gode sniklytter der og da, og skjønte umiddelbart at de hadde noe svært på gang. Ariel var dessuten lykkelig som en guttunge i en godtebutikk med lomma full av penger, og tydelig fornøyd med det de hadde gjort. Men, det er mange potensielle skjær i sjøen i forbindelse med utgivelser, og mange detaljer som skal på plass. En sak er studiojobben, med innspilling og produksjon, noe annet er masteringen og miksingen, og så har vi alltid coverkunsten som betyr mye og kan være tidkrevende. Dessuten har plateseslskap som regel sitt å si, pressingen tar tid, og release skal planlegges. Når de fleste i bandet har fulltidsjobber sier det seg selv at dette er tidkrevende. Men, nå er altså herligheten her, og det føles som julaften i februar.

F.v.: Erik Nilsson, John Lupton, Stian Grønbech, Tor Thomassen, Ariel Joshua, Ottar Thomassen (Foto: Daniel Mikkelsen)

Alle de elleve låtene er komponert og skrevet av Tor, spilt inn i Kysten Studio i Tromsø, og produsert og mikset av Ariel Joshua. Ariel er, i tillegg til å være en knakende god bassist og gitarist, en av landsdelens beste produsenter, om ikke den beste, noe han har blitt gjennom sitt arbeid med bl.a. band som The Modern Times, Heave Blood & Die, LÜT og Rumblin’ Retards. Mastringen er gjort av Henning Bortne i Oslo Mastering, en kar med suverent utstyr og et strøkent musikkøre. Coveret og innpakningen Temporary Love Songs kommer i er verdt noen ord, som f.eks. klassisk stilig, informativt og av ypperste merke. Coverfoto står Ingrid Stensen for, en jobb hun forøvrig også gjorde for Elias Jung på lekre Wasteland. Og så har vi designet, da, med stilige retro-fonter som skaper halleluja-stemning før en eneste lyd er hørt. Dette er Dag Eirik Clausens verk, kanskje mer kjent som bassist i Oslo-bandet Label for våre lesere. Et stort bonus for det doble innleggsarket, med alle tekster, ymse bilder og håndskrevne tekster. Verdt et lite studium i seg selv. Utgivelsen står The Wilhelmsens-favoritten Alexander Lindbäck og hans Safe & Sound Recordings for. Og, det er de tørre fakta.

Sweetheart hold my stone cold streetheart

“Sundown Surrender” sender oss rett inn i et Heartland-univers, et univers The Late Great ofte opererer i. Tor skriver låter som kan minne om Springsteen, Dylan eller Petty, og det med ei instrumentering som gjør at melodiene inneholder elementer av rock’n’roll, country og folkrock. Åpningssporet åpenbarer allikevel et band som har gjort en liten kursendring, med mer tangent-magi fra Nilsson, noe som gjør lydbildet enda mer grandiost. Piano og synthersizere durer på, Thomassen blåser hardt og intenst i munnspillet sitt, og resten av bandet sørger for at låten fraktes stødig og elegant i mål. Det synges om en klovn, noe som lett kan tolkes i retning usikkerhet, og fuktige kvelder med vin som avsluttes med å stå på en høyde og se utover byen mens man venter på solnedgangen. Som tromsøværing vet jeg at det kan være en langtekkelig affære, særlig midtsommers, og siden jeg får hjemlengsel av låten så er jeg sikker på at Tor synger om egne erfaringer med utelivs- og ishavsbyen. Nordens Paris kan virke nådeløs for en elskovssyk og kjærlighetshungrig kar.

Livet er en livsfarlig reise som man til slutt dør av, og på denne ferden kan man altså gjøre mange brølere og tabber. Kjærlighetsvarianten over dette temaet oppsummeres fint i “Another Trap”, for alt er fint og flott “until you fall into another trap”, feller som kan innebære alt fra mangel på oppmerksomhet til utroskap. Litt uforståelig for de som er lykkelig forelska ut livet, men sett på som mer eller mindre akseptable forklaringer for de med uro i kroppen og er over gjennomsnittet spenningssøkende. Ottar hamrer stødig i introen, før Erik “Bittan” Nilsson kommer inn og herjer med tangentene. Tor høres en anelse resignert og livstrøtt ut, som om han er lei av å repetere sine advarsler, følelser man lett får om man har tatt mange nok dårlige valg. “Born To Be Young” er albumets mest spretne sak, Tøllefsen og Lupton hamrer for livet, Nilsson sprinter over tangentene, Grønbech riffer løs for ville livet, og Tor synger hest og heftig. En kul og festlig låt, om det å beholde kid’en i deg og ikke være redd for å drite seg ut. Radiokanalene burde bytte ut “Evig Ung” med denne knallerten umiddelbart.

This time tomorrow, where will we be?
On another planet, on the seven bright seas?
This time tomorrow, what will we see?
The Devil on our doorstep, or the fields of green?

Tor skriver altså knakende gode uptempo-låter i heartlandsjangeren, men gudene skal vite at han har et solid grep på rolig americana, låter som grenser til ballader. “You Can Have Your Cake & Swallow the Moon” er av den sorten, og ofte når The Late Great roer ned så minner de alvorlig mye om The Bad Seeds. Tor er Nick og Erik er Conway, og Stian putter inn små, lekre gitarlicks her og der som en påskrudd Blixa. Det synges om morgendagen, hva den vil bringe, og det faktum at ingen av oss vet hva som kommer vår vei. Heldigvis. Et ferdigregissert liv hadde vært ubegripelig kjedelig og kjipt. Så får det bare være at det innimellom er djevelen som kommer innom på besøk. Artig med den ørlille referansen til bandets andre singel fra Songs From the 21st Century.

Vi møter nok ei dame i “Just Like Saro Jane”, ei dame med en nedadgående kurve, og da dukker vår mann opp hos henne. Det er alskens grunner til at kjærligheten blir midlertidig, og den som er ensidig, noe det tyder på at “vår” mann opplever, er som regel av det kortlivede slaget. I introen er det Tor med kassegitaren, men resten av bandet kommer kjapt inn i lydbildet. En kul låt som preges av orgelet til Nilsson og jassvispene til Tøllefsen. “If Not Forever Girl” har siden første gang jeg hørte den sendt tankene i retning Reigning Sound sin “If You Can’t Give Me Everything”, og det er ikke bare pga den tekstuelle konteksten. Her er The Late Great i garasjen, og de herjer og skramler greit. John og Ottar er hovedskramlerne med perkusjon og trommer, og de korer i tillegg barskt, samtidig som dette er Stian Grønbechs fineste øyeblikk på skiva. Eminent gitartraktering.

The Late Great blir ikke lenge i garasjen, og med “Follow You Blind” får vi en mollstemt pianointro i Luke Elliot-gata. Melodilinja i versene er lystig, mens Lupton klasker hardt og brutalt på ridesymbalen og skaper ei dramatisk stemning i refrengene. Det er dystert nok å følge ei dame blindt, og ønske å være ensom med henne, så dramatikken er på sin plass. Igjen serverer Stian en kjapp, liten solo, av typen jeg liker. 10-15 sekunder ofte er nok i massevis.

All you got is one little heart
So don’t go waste it, don’t go waste it from the start
All you got

Når vi nærmer oss slutten er jeg veldig veldig fornøyd med Temporary Love Songs, og tenker at dette har vært en fin oppfølger til det lekre debutalbumet. Så kommer “All You Got” ut av høyttalerne, og dette bildet endrer seg litt. Plutselig høres Tor ut som en supersprek Pete Doherty, frontmannen fra The Libertines og Babyshambles, fyren som slurpet i seg heroin og ruset seg hemningsløst destruktivt sammen med Amy Winehouse i Camden, London. Bandet er sprekere enn noensinne, Grønbech høres ut som Carl Barât, folk klasker sammen nevene i lettere lykkerus, og Nilsson durer på med et par fete orgelakkorder. Slik tonesetter man et faderlig råd til sin datter, når hun må trøstes etter å ha fått hjertet sitt knust. Nok en av mine klokkeklare favoritter på skiva, og euforien nærmer seg.

The Late Great har med avslutningssporet “Reservoir og Memories” maktet noe svært få lykkes med. Låten høres ut som en klassiker fra 60-tallet, en låt du føler at du har hørt en rekke ganger, og som jeg tok meg i å synge med på fra første gjennomlytting. Umiddelbart tenkte jeg “hvem faen er det som har originalen?”, og sjekket coveret for info. Words & Music by T.Thomassen. Merkelig, tenkte jeg, og sjekket Spotify og YouTube. Ingenting. Det ble søkt i Google, men det eneste som kom opp var ei bok om den gang det vestindiske cricketlandslaget var i verdenstoppen. Så, denne vanvittig vakre låten, albumets punktum, er skrevet av Tor, spilt av han, Ottar, John, Erik, Stian og Ariel, og framført for første gang i Kysten Studio en gang i fjor. Ubegripelig, og fantastisk. For en låt. For en avrunding. For et band. For en fyr.

Nå gleder jeg meg bare helt sjukt mye til å se bandet framføre disse låtene live, og det blir det mange muligheter til framover, både nordpå og sør i landet. Allerede i dag spiller de en intimkonsert i regi The North Country Fair, på Stellas Bar i Balsfjord. I en ominnredet låve skal rundt 100 lykkelige bivånere få høre låtene for første gang. Det er visstnok et par billetter igjen, og de inkluderer buss t/r Tromsø og konsert for kr.250. Det er billig, og det er kult. Resten av konsertprogrammet ser foreløpig ut som følger:

16/2: City Scene, Alta
21/2: Herr Nilsen, Oslo
23/2: Verkstedet, Tromsø
15/3: Bråk, Mo i Rana
16/3: Moskus, Trondheim
22/3: Hugos Pub, Finnsnes
23/3: Ludo Bar & Scene, Harstad
6/4: Lundetangen Pub, Skien

Norsk vestkystamericana av ypperste merke

omwcash — Tue, 30 Oct 2018 03:05:41 +0000

Norsk vestkystamericana av ypperste merke omwcash tir 30/10/2018 - 04:05

Heartland

Babylon Badlands til jeg dør

En helstøpt og typisk rocker

En hyllest til opphavet, oppveksten og livet slik det måtte bli

Som en sommerbris fra Laurel Canyon

Diamanter på frontruta

Ukas Klassiker: Magnolia Electric Co

Gamle Helter i Ny Drakt

Stay awhile my little angel
Put a log into the fire
Dont you treat me like a stranger
Just wanted you to stay here for a while

I keep on doin things the way that I used to
Oh,I carry on
But I keep losing you

Shadows in the mirror, shadows on my wall
Out in the woods I can still hear you call
I'm walking now, through this world on all alone
I keep searcing for you, and I travel alone

Strøkent Fra Verdsmannen Thorbjørnsen

Vi hiv det gamle, gjev det nye honør
Sprekkene plastrast, det gamle dør
Tida vert delt i før og no
Eit nybygg står der det gamle sto

Vakrare enn dagen då du sa til meg
"Kom under mi vinge, kom inn i mi favn"
Vondare enn ord, som reiv pusten ut or meg
Den dagen du ville gå, den dagen du ville gå

En Umiddelbar Klassiker

The Late Great - Temporary Love Songs (Safe & Sound Recordings)

Sweetheart hold my stone cold streetheart

This time tomorrow, where will we be?
On another planet, on the seven bright seas?
This time tomorrow, what will we see?
The Devil on our doorstep, or the fields of green?

All you got is one little heart
So don’t go waste it, don’t go waste it from the start
All you got

Norsk vestkystamericana av ypperste merke

Heartland

Babylon Badlands til jeg dør

En helstøpt og typisk rocker

En hyllest til opphavet, oppveksten og livet slik det måtte bli

Som en sommerbris fra Laurel Canyon

Diamanter på frontruta

Ukas Klassiker: Magnolia Electric Co

Gamle Helter i Ny Drakt

Stay awhile my little angel Put a log into the fire Dont you treat me like a stranger Just wanted you to stay here for a while

I keep on doin things the way that I used to Oh,I carry on But I keep losing you

Shadows in the mirror, shadows on my wall Out in the woods I can still hear you call I'm walking now, through this world on all alone I keep searcing for you, and I travel alone

Strøkent Fra Verdsmannen Thorbjørnsen

Vi hiv det gamle, gjev det nye honør Sprekkene plastrast, det gamle dør Tida vert delt i før og no Eit nybygg står der det gamle sto

Vakrare enn dagen då du sa til meg "Kom under mi vinge, kom inn i mi favn" Vondare enn ord, som reiv pusten ut or meg Den dagen du ville gå, den dagen du ville gå

En Umiddelbar Klassiker

The Late Great - Temporary Love Songs (Safe & Sound Recordings)

Sweetheart hold my stone cold streetheart

This time tomorrow, where will we be? On another planet, on the seven bright seas? This time tomorrow, what will we see? The Devil on our doorstep, or the fields of green?

All you got is one little heart So don’t go waste it, don’t go waste it from the start All you got

Norsk vestkystamericana av ypperste merke

Stay awhile my little angel
Put a log into the fire
Dont you treat me like a stranger
Just wanted you to stay here for a while

I keep on doin things the way that I used to
Oh,I carry on
But I keep losing you

Shadows in the mirror, shadows on my wall
Out in the woods I can still hear you call
I'm walking now, through this world on all alone
I keep searcing for you, and I travel alone

Vi hiv det gamle, gjev det nye honør
Sprekkene plastrast, det gamle dør
Tida vert delt i før og no
Eit nybygg står der det gamle sto

Vakrare enn dagen då du sa til meg
"Kom under mi vinge, kom inn i mi favn"
Vondare enn ord, som reiv pusten ut or meg
Den dagen du ville gå, den dagen du ville gå

This time tomorrow, where will we be?
On another planet, on the seven bright seas?
This time tomorrow, what will we see?
The Devil on our doorstep, or the fields of green?

All you got is one little heart
So don’t go waste it, don’t go waste it from the start
All you got