Punk

Lekent, tungt og befriende fra Bokassa

omwcash — Fri, 16 Feb 2024 09:24:11 +0000

Lekent, tungt og befriende fra Bokassa

Har du en kjip og intetsigende dag på gang er mitt klokkeklare tips: BOKASSA - ALL OUT OF DREAMS. Det er ingen grunn til å gå rund å henge med hue. Ikke når det finnes energisk riffing med melodi, råskap og baller større enn Globen.

omwcash fre 16/02/2024 - 10:24

Bokassa kan trikset med å putte all sin inspirasjon og alle sine innfall i en smeltedigel, skru opp temperaturen og la elementene flyte sammen og komme ut som en egen greie som selvfølgelig kan minne om tusen andre ting innen den tyngste og mest hardtslående rocken. Det finnes et vidt spekter av band og artister i miksen, men likevel er trioen seg selv mest lik. Selv når Lemmy lurer i skyggene, når Fu Manchu kan føles i vibrasjonen, når Monster Magnet puster tungt i bakgrunnen og når elementer fra progmetallen speiler seg i hvitøyet, er det liten tvil om at dette er Bokassa. Det er Bokassa som presenterer sin fjerde langspiller uten å i det hele tatt miste grepet om sounden de er ganske så alene om.

Jeg får uante krefter av å lytte til snedig melodiføring som dette, så hard puls og så befriende energi. Ingrediensene dette bandet genererer like lett som Ingrid Espelid da hun i sin tid fortalte at "hun hadde juksa litt", kommer fra alle kanter, og det føles helt jævla naturlig. Men Bokassa jukser ikke. Nei-nei. De tar ingen snarveier. De er på ballen (in the pocket) og rett på sak. De får hver eneste låt til å høres ut som noe du har hørt før samtidig som du føler at dette er helt peise nytt. Dette er noe eget. Og det er jo akkurat det det er. Noe helt eget.

BOKASSA - FOTO: Troll Tofte

På dette utmerkede albumet har de med seg folk som hardcore legende Lou Koller fra Sick of It All, de har også med seg Red Fang's - Aaron Beam på min foreløpige favorittlåt "Bradford Death Squadron". Og det funker som bare det.
Gjennom hele sin karriere har Bokassa vært et ekstremt aktivt og potent liveband. De har spilt på noen av verdens største rocke- og metalfestivaler. Som eksempelvis; Wacken, Hellfest, Download, Rockfest og Tons of Rock. Og de har turnert over hele Europa og i Norge som support for rock og metal-ikoner som Mastodon,Therapy?, Baroness, Judas Priest, Zebrahead og legendariske Metallica. Og dette er selvsagt ikke småtteri. Kudos for det, må jeg si, og nå sa jeg det.

Bokassa er: Jørn Kaarstad på sang og gitar, Bård Linga på bass og sang, og sist men ikke minst Olav Dowkes på trommer og vokal. Som blodfan av f.eks Rush og Motörhead (sistnevnte som trio i denne sammenhengen) kan jeg lett si at dette også er en trio som er ment for å eksistere. Universet har ventet på denne konstellasjonen, akkurat som det gjorde det før de nevnte to også fant sammen. Just sayin'.

Til sist vil jeg bare takke bandet for musikken de skaper og samtidig ønske at de fortsetter til de stuper. Det hadde vært noe. Verden trenger Bokassa og Bokassa trenger oss.

FOTO: Troll Toftenes

Bob Mould – Button Factory – 25.11 2023

esben@ezbenzin.com — Sat, 09 Dec 2023 12:48:16 +0000

Bob Mould – Button Factory – 25.11 2023

– Hüsker Dü Bob Mould?
– Han vokalisten i Sugar?
– Nettopp. Han spilte nettopp konsert.

esben@ezbenzin.com lør 09/12/2023 - 13:48

Det var med kriblende begeistring jeg fant ut at Bob Mould skulle være i Dublin samme helg som jeg skulle dit. Han skulle spille solokonsert, og jeg skulle på jobb. To sider av samme sak for Bob, for meg er det ene ensbetydende med fest og morro, det andre ikke akkurat det.

Siden jeg forsøkte å leve opp til læresetningen «When in Dublin, do as The Dubliners» ble det ikke noe «jobbing» denne dagen. Med klassikere som Whiskey in the Jar, Seven Drunken Nights og Mountain Dew beskriver The Dubliners mye av det turistene finner i denne syndens pøl de kaller Temple Bar. Litt trivia må vi unne oss, Mountain Dew handler om irsk hjemmebrent, og blir referert til i Fairytale of New York, så da er det nevnt nå i adventstiden.

La meg først bare for ordens skyld si at dette er et kinderegg for voksne, det er tre godsaker i ett. Bob Mould har stått bak udiskutable klassikere med Hüsker Dü, med bandet Sugar og ikke minst som soloartist. Nå er det jo ikke sikkert alle husker Bob Mould slik jeg gjør det, det er vel egentlig heller ganske tvilsomt, så la meg beskrive litt av det som er premisset for denne omtalen. Min ungdomstid på slutten av 80-tallet var en frustrerende periode, og da tenker jeg ikke bare på hormoner, kviser og et desperat søvnbehov. Jeg tenker også på kampen for å finne seg selv, sin identitet, om å passe inn og å finne mot til å hevde seg selv og sine meninger. De allmenne musikalske forbildene rundt meg var typisk kledd i tights, de brukte sminke, de hadde kreppet hår eller permanent, og ellers mye sminke og annen bling. Musikken gidder jeg ikke å beskrive en gang. Dette var mer enn trasig, jeg får fortsatt allergiske reaksjoner av glamrock og 80-talls heavy-rock. Det fantes alternativ musikk, i hvert fall etterhvert. Elektroniske pionerer som Ultravox, som igjen åpnet lyttekanalene for band som Depeche Mode, Joy Division, New Order, Nine Inch Nails og Ministry, men disse måtte en ofte holde kjeft om, hvis ikke kunne det fort utvikle seg til håndgemeng over territoriale musikklandskap. Samtidig skjedde det noe på den alternative rocke-scenen. Det sprikte i mange retninger, men band som blant annet Talking Heads, Red Hot Chili Peppers, Jane's Addiction og Faith No More fant veien til platesamlingen. Samtidig var det miljøet rundt amerikansk hardcore som utpekte seg som en genre for ungdommelig opprør, uten at vi egentlig skjønte at dette var en egen genre før senere. Men, for første gang føltes det som vår generasjon kunne assosieres med et musikkuttrykk som også jeg kunne stå inne for. Sonic Youth, Butthole Surfers, Pixies og Dinosaur Jr. Jeg gikk også til innkjøp av et par CD’er med Hüsker Dü, men de rakk jeg ikke helt å finne ut av. Men så, Bob Moulds mesterverk fra 1989, Workbook, som uunngåelig krevde at vi dykket ned til primærkilden, katalogen til Husker Dü. Til slutt vil jeg understreke at for meg løftes all musikk av meningsfulle tekster, og at artistene har en agenda. I så måte gleder hjertet mitt seg over at karer fra denne generasjonen som Bob Mould, Jello Biafra, Henry Rollins og for så vidt Patti Smith fortsatt er ute og melder.

På vei ned til Button Factory så treffer jeg først på statuen av Phil Lynott, og deretter Molly Malone. Først den lidende kunstneren, og så den undertrykte representanten fra arbeiderklassen. Kan det være et omen? Knappefabrikken ligger nede i Temple Bar, og skal vise seg å være en trivelig plass med kapasitet på rundt 500. Galleriet var stengt for anledningen, så jeg estimerer meg frem til et oppmøte på rundt 400 nokså middelaldrende musikkelskere. Bob Mould er ganske presis, og har pyntet seg i dongeribukse, svart t-skjorte og en Stratocaster for anledningen.

Etter et par kremt og hei på dere, hyggelig at så mange kom, serveres vi The War fra soloplaten Beauty & Ruin som første låt. Det er tydelig at Bob fortsatt har noe å melde, og det er tydelig at han fortsatt melder budskapet ut med kaskader av illsint gitar og aggressiv bjeffing. Deretter følger et par Hüsker Dü-låter, Flip Your Wig og I Apologize, i akkurat det samme kjøret. Bob spretter rundt på scenen, det dugger alvorlig på brillene, og t-skjorten begynner allerede å bli våt. Den fjerde er Hoover Dam fra Sugar / Copper Blue, og den tar meg direkte tilbake til 1992. Hvordan denne sangen kom til kan dere lese mer om på Classic Rock. Da har Bob presentert de tre konstellasjonene. Neste er Siberian Butterfly fra den siste platen, Blue Hearts, før vi får forklart at de nye strengene fra Daddario måtte justeres noe.

Det blir litt justering på noen knapper borte på forsterkeren også, men så stiller han seg opp. Jeg hadde kanskje forventet at han ønsket å melde noe mellom sangene også, men foreløpig skjer ikke det. I rask rekkefølge får vi servert I’m, Sorry, Baby, but You Can’t Stand in My Light Any More, The Descent, Forecast of Rain og Next Generation, alle fra solo-album. Disse fire kan også stå som eksempler på tekstene til Mould. Den første er om å avslutte et forhold, han er ofte ganske personlig i tekstene. The Descent tolker jeg som en unnskyldning, et gjentakende tema i Bobs tekster. Forecast of Rain og Next Generation er fra Blue Hearts (2020), som gjennomgående var politisk, og der han posisjonerte seg som Trump-motstander. Next Generation er vel det en kan kalle for a call for action for de som er unge i dag, samtidig som det er (nok en) unnskyldning for hvordan hans generasjonen har klart fucke alt opp. Det er ingen tvil om at Bob er oppriktig engasjert, hele opptredenen er så intens, og det smitter over på oss i salen. Selv sier han at hans raseri mot skinnhellighet, uvitenhet, intoleranse og undertrykkelse er sterkere enn noen gang, og det sier jo ikke så lite, med tanke på at han allerede ble kalt «literally the meanest person I have ever met» av bandkollega Grant Hart allerede på åttitallet.

Så blir det tid til å puste litt igjen, og Bob velger å introdusere en ny sang, Breathing Room. Kanskje trenger han et lite minutt for å tune inn på det nye materialet? Den neste, Hardly Getting Over It, kan han i hvert fall godt fra før, og så blir det nok en ny en, Hard To Get. Det fortsetter i samme mønster, Too Far Down som en godt innøvd, før det igjen kommer en ny i When Your Heart is Broken.

Stemningen har vært jevnt oppadgående, og mange rundt meg synger villig med. Vi får Celebrated Summer, før de litt poppete Voices in My Head og If I Can’t Change Your Mind, som begge har allsangvennlige refreng. See a Little Light bidrar i så måte med å løfte trivselsfaktoren flere hakk, og de fleste i publikum fyller lungene og tar sats. Mens jeg står der og lar meg påvirke av denne fantastiske atmosfæren så går tankene ufrivillig til R.E.M. I brøkdelen av et sekund så funderer jeg på om ikke dette er litt sånn R.E.M.-aktig? Wow, shit. Nå har nok Guiness og Bushmills kortsluttet evnen til å resonnere! At Bob Mould skulle være litt R.E.M.-aktig er jo som å si at Black Sabbath er litt sånn Black Debbath-aktig, eller at Led Zeppelin minner meg litt om Greta Van Fleet i grunn.

Deretter kommer det energiske voldsomheter fra Hüsker Dü, Something I Learned Today og Chartered Trips. Nå er Bob blitt varm, og han hopper og spretter rundt på scenen. En ordentlig punkevibrato legges til ved å riste på hodet. Den velkjente gitarlyden, ofte beskrevet som lyden av motorsag, piskes utover oss. Du kan lese mer om pedalbrettet i Guitar World. Høyrehånden går litt overalt, noe som kanskje høres litt grisete ut, men det er store bevegelser, ala Pete Townshend. At Bob både kan kompe og spille solo samtidig er som forventet, og jeg har nok en mistanke om at han lett kan undervurderes som gitarist. J Mascis plasserer han på femteplass over de som har hatt mest innflytelse på hans egen gitarspilling, og Rolling Stone skriver at Bob Mould er den essensielle koblingen mellom sekstitallsharmonier, syttitallspunk og nittitallsdissonans.

Avslutningsvis lener Bob seg på klassikere fra Hüsker Dü. I rask rekkefølge følger Something I Learned Today, Chartered Trips, Love Is All Around og Makes No Sense At All. Det er fascinerende at Bob Mould spiller disse, men også alle de andre, i versjoner som ligger tett opp til studioinnspillingene. Jeg mistenker at han ville spilt de nøyaktig likt om han hadde hatt med seg Jon Wurster på trommer og Jason Narducy på bass, slik han gjør når han ikke turnerer solo. Mistanken bekreftes når han på slutten av en låt teller opp for sitt imaginære band, one-two-three-four, før han går direkte inn i neste sang. Vi har fått 23 låter på 75 minutter, og jeg har fått mer enn jeg forventet. Et gjenhør med ungdomstiden vekker både gode og vonde minner, men gjenhøret med Bob er utelukkende positivt. Et litt ubehagelig minne er fra 8. september 1991, da Bob spilte på Café 3B i Trondheim mens jeg sto i trappen utenfor uten billett, er nå erstattet med et godt minne. Som et ønske til neste gang så kunne det vært spennende å høre noen akustiske versjoner når han først er solo, og da skulle gjerne hørt Wishing Well. Litt av den jodlingen er det eneste som mangler.

Boogiehøvdingene tøffer videre

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Fri, 08 Sep 2023 06:07:00 +0000

Boogiehøvdingene tøffer videre

Det er 39 år siden Backstreet Girls så dagens lys, og de har vel aldri vært så potente som de låter på årets utgivelse, "In Lust We Trust". Gitarfenomenet Petter Baarli er riktignok det eneste gjenværende originalmedlem, men BSG har allikevel alltid hørt ut som de skal, selv om besetningen har variert fra album til album. Man må ha det rette DNAet for å bli innlemmet i bandet, noe som garanterer for at et nytt BSG-album alltid er det man forventer. Fet boogierock, hardt og brutalt, med punka tilnærming. De som påstår at de ikke liker Backstreet Girls liker ikke rock'n'roll, enkelt og greit.

johnny.wilhelm… fre 08/09/2023 - 08:07

Petter Baarli, denne gudbenådede boogiegitaristen som har vært med siden starten i '84, da han sammen med sin bror Bjørn og brødrene Tom og Pål Kristensen startet bandet, har som vanlig satt sitt preg på bandets nye skive, In Lust We Trust. Det samme har selvsagt vokalist Bjørn Müller, som har vært med siden andreskiva Boogie 'Till You Puke, bortsett fra en periode i tørrdokk første halvdel av 90-tallet. Petter og Bjørn har nærmest som vanlig skrevet alle låtene. Disse to prakteksemplarene av noen rockere er limet i Backstreet Girls, og garantister for at vi ikke risikerer å få servert noe som ikke er 100% rock. De to andre er trommis Anders Langset (Astrid S (!), Sandra Lyng (!!), Marcus & Martinus (!!!), Freddy Kalas (!!!!), Witchcraft, Petter Baarli) og bassist Gaute Vaag, som ble med i BSG da de la ut på Normal Is Dangerous-turnéen i 2019.

In Lust We Trust er produsert av Stamos Koliousis, noe som garanterer for at lydbildet er nøyaktig som det skal være. Grekeren tok som kjent med seg karene til Polen for å drikke øl og spille inn forrige album, har ei metalltilnærming når han sitter i produsentstolen, og dette kler BSG glimrende. Vinylutgaven er av det lekre slaget, med kule bilder tatt av Trine Sirnes, og et lekkert design i regi av Deformat, ikke veldig ulikt Beggars Banquet av TheRolling Stones, som BSG åpenbart har vært inspirert av i alle år. At vi snakker om gatefold-format, og blir orientert om at "there is absolutely nü keyboards on this album" er som det skal være. Ja, så oppfordres vi selvsagt til å spille skiva høyt, noe som er en nødvendighet. Backstreet Girls skal spilles høyt. I etterkant av innspillingen har Våler-trommisen Jonas Kjærnsrød aka Jonas Amazonas (De Press, Norsk Råkk, Freedumb) blitt nytt, fast medlem av BSG, så punk- og rockalibiet er definitivt på plass.

Med snart førti år på ræva skulle man tro at Petter og Bjørn begynner å bli slitne og kanskje litt mett av å leve rockelivet, men faktum er at det er det motsatte som har skjedd. Backstreet Girls har aldri spilt så mange konserter som de gjør for tiden, og har toppet line-uper på en rekke festivaler de siste årene. I tillegg reiser de land og strand rundt og gjør pub-konserter, stort sett i utsolgte lokaler. De har blitt et band folk reiser langt for å se, og er for meg Norges Ramones. Et heftigere superlativ sliter jeg med å gi et rockeband.

Ekte rock'n'roll-helter. Fra venstre: Petter Baarli, Bjørn Müller, Gaute Vaag og Jonas Amazonas. Foto: Ole Magnus Storberget

Petter åpner showet med et fett, lite riff, før trommene kommer inn taktfast og stødig, mens bassist Vaag leker seg i gang. Når alt er på plass er man rett og slett i rock'n'roll-himmelen, og alt er bare deilig. Boogierock er pinadø mat for mons når det gjøres riktig, og med Baarli vet man at det blir sylfet slidegitar, lekre riff og soloer som er akkurat så lange som jeg liker dem. Og Müller er rock inn til margen når han messer sine kvasimeldinger, morsomheter og lyriske varianter som alltid handler om at rock skal være gøy. "Beef Shop Suicide" er en perfekt låt til å åpne ballet.

På samme vis er "Waste Side Story" en nydelig andrelåt. En ting er at våre menn har låttitler som ingen andre, noe annet at BSG er uoffiselle verdensmestre til å lage låter som føles som om de alltid har vært der, men som er flunke nye i drakt og fremføring. Her kan de minne om The Hellacopters på sitt mest poppa, mye pga Müllers vokal, men vel så mye fordi Baarli spiller småfunky på en av gitarene som kommer ut av høyttalerne, og kanskje aller mest pga kompkompisene Vaag og Langset. De karene vet pinadø hva de holder på med. Ja, så lirer Baarli av seg en gitarsolo som er elsk. Jeg digger låten, og den har allerede havnet på spillelista over låter jeg vet blir blant årets beste.

"Boogie Woman" er klassisk BSG. Temposterk og intens, med minst tre gitarer, lag på lag med riff og slide, og vokal som mer og mer minner om salige Lemmy. Når de ikke kjører Müller gjennom vrengbokser, da. Låten ble sluppet som albumets andre singel tidligere i år, noe som gjør at jeg har rukket å bli skikkelig god kompis med den. Jeg har til og med rukket å ta noe som, om du legger godviljen til, kan minne om dansesteg, når jeg har vært alene i treningsstudioet. Vi snakker om den type låt.

Den første singelen fra skiva kom ut allerede i fjor. "Too Cool For You" har godgjort seg hos bandets fans i bortimot et år nå, og blitt spilt på en rekke konserter og festivaler i vår og sommer. Ei litt seigere takt, Müller i Alice Cooper-form, og med Baarli som spiller ei vakker (!) melodilinje Keefern nok nikker anerkjennende til, over et sylskarpt slideriff. Vi snakker her om en skikkelig godbit som bandet har fått lagd en festlig musikkvideo til. Jeg satser tungt på å få sett dem i løpet av høsten/vinteren, hvis jeg ikke går på en smell. Så, Nord-Norge i 2024, please.

Side A avsluttes med "Sister Satan", en småseig rakker med Müller-messing, semi-tander gitarplukking av Baarli, og et tungt komp som maler på. BSG kan alle triksene i rock'n'roll-manualen, og tar steget fra Lucifers søster til "Norma Jean" på halvspretten. Fra seigt og mørkt til lett og sprelsk i løpet av et par, tre tomme riller. Boogiefest og små, spretne gitarsoloer, bassvandring som kan lure noen og enhver utpå dansegulvet. Til og med Müller låter munter, og da mener BSG alvor.

Den siste singelen som ble sluppet var "Smoke", en passe stakkato låt som tidvis minner meg om Status Quo, for så å sende meg i retning noe The Fabulous Thunderbirds kunne kommet opp med. Tradisjonell rock, ispedd rikelige boogiedoser og rockabilly-tendenser i versene. Og, som for å vise oss fans av BSG at de kan bevege seg komfortabelt i alle rockens irrganger, så klasker Baarli til med funky riff i "Rocky Lee", mens Müller henter fram Udo Dirkschneider-stemmen sin. Full 80s metall-stemning, med andre ord.

BSG har i alle år vært et band med klare nikk i retning den australske hardrock- og boogiescena, og et album uten låter som for oss i AC/DC-stemning ville bare vært feil. Med "Not Sorry At All" byr Baarli på Angus Young-riff og -soloer, mens komp-kompisene humper avgårde med største selvfølge - dette har de stålkontroll på - etterhvert som det øses på med gitarer. Rock er bare herlig når det gjøres på BSG-vis.

37:44 tar det å kose seg gjennom In Lust We Trust, og de siste 5:16 er viet "Doomday Hell". Igjen er det et av Baarlis fete AC/DC-aktige riff som bærer låten, og om man skulle ha behov for en sonisk definisjon på hvordan man skal åpne en tung boogierock-låt så er det bare å starte sistesporet, vri opp volum og nyte. En låt som får æren av å avslutte et album av Backstreet Girls må være kul, sett i lys av at Baarli/Müller skriver hundrevis av låter i året og har en grei katalog å velge fra. Gitarøset fra rundt tre minutter og ut er balsam for alle oss som elsker gitarer. Så overlever vi at det hele rundes av med et lite halvminutt korpsmusikk (!). Takk, BSG.

Med sitt sekstende studioalbum bør Backstreet Girls ha sementert det faktum at de er et av landets viktigste rockeband noensinne. Jeg har selv stemt på dem til Rockheim Hall of Fame i år, og om de ikke blir innlemmet der nå så skjønner jeg lite av hva rock'n'roll er. De har som sagt alltid vært et norsk Ramones for meg, fordi de er rock'n'roll personifisert. Samtidig er det lett å trekke paralleller til The Rolling Stones som i disse dager er ute med ny musikk, i en alder av sånn bortimot 80 år. Jeg blir ikke sjokkert om vi i 2040 sitter med et nytt BSG-album i nevene, og tenker "faen, for et vanvittig bra rockeband Backstreet Girls fortsatt er!".

Rocken er ikke død

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Fri, 01 Sep 2023 06:00:00 +0000

Rocken er ikke død

Hayeminol er ute med sitt tredje album, "Natural Born Failures", noe som isolert sett ikke er noe spesielt. Det spesielle er derimot at bandmedlemmene er 19-20 år gamle, og markerer ti år som band nøyaktig på slippdagen, 1.september. Vi snakker med andre ord om barndomskompiser som har rukket å bli rutinerte karer i ung alder. Så er det jo skikkelig kult at trioen har blitt en kvartett, med Thora Helene Skoglund Tuveng som nytt bandmedlem. Det har gjort mye med lydbildet.

johnny.wilhelm… fre 01/09/2023 - 08:00

Jeg ble, som så mange andre, oppmerksom på Ånon da han i 2018 som fjortenåring framførte The Stooges sin klassiker "I Wanna Be Your Dog" på Trygdekontoret på NRK. Tassen blåste meg av krakken med sin originale og dritstilige versjon av låten, og da jeg kort tid senere fikk høre fra hans far Asgaut (White Trash Blues Band) at han hadde et band som allerede hadde spilt sammen i årevis, skjønte jeg at det måtte sjekkes ut. Det var ikke spesielt enkelt, i og med at det var lite tilgjengelig, men allerede året etter kom altså Hayeminol ut med debutalbumet Hayemania!. Tretten låter, jevnt fordelt med norske og engelske låter, og solid punk i beste Jokke-stil gikk unna på 26 minutter. At kidsa var femten år da gjorde selvsagt skiva latterlig bra.

Hayeminol ble døpt allerede i 2013, og navnet skriver seg fra Ånon sitt fiktive band tilbake i barnehagetiden, og det engelsklignende språket han brukte når han sang; hayeminolsk. At begge foreldrene hans driver på med musikk har selvsagt preget ham, og nok vært drivkraften bak hans ønske om å spille og lage låter. Såpass mye at jeg tror han kan spille på det meste som finnes av instrumenter. Det er ikke ofte jeg slenger rundt meg med geni-erklæringer, men at Ånon tilhører det segmentet av musikere skal jeg lett kunne stå inne for.

Oppfølgingsalbumet Kollektivt Selvmord kom ut i verste corona-periode i 2020, og fulgte samme mal som debuten. Halvparten av låtene ble sunget på norsk, resten på engelsk, kjapp punk og tolv låter på 32 minutter. I etterkant av den utgivelsen så jeg Hayeminol tre ganger - på Bastard i 2021, på Arnemoen Gard året etter, og i vår på Moen Kulturlåve - først som trio, de siste to gangene som kvartett. Har du ikke sett dem live bør du gjøre noe med det, særlig om du setter pris på energi og ungdommelig pågangsmot.

Ånon er og blir som sagt en imponerende gitarist og frontmann, og har hovedansvar for å jobbe fram låter. Når det er sagt så har de en formel for låtskriving som er inkluderende. Ofte er det Lasse som kommer drassende med en bassgang han synes er stilig, og så tar de det derfra. Da er det rom for innspill fra Alvaro og Thora, og plutselig har Ånon nok til å ferdigstille en låt. Så må det óg nevnes at Alvaro har utviklet seg voldsomt som trommis i løpet av de fem siste årene, og sammen med Lasse utgjør han et komp som virkelig er tight og spennende. Jeg tror de som beveger seg til Kafe Hærverk 1.september vil skjønne nøyaktig hva jeg mener.

Hayeminol ber til høyere makter om at "Natural Born Failures" skal nå ut til folket. Fra venstre: Kofi Álvaro Kjølstad Erdal, Lasse Bull, Thora Helene Skoglund Tuveng og Ånon Sørnæs Bakkjen.

Natural Born Failures ble spilt inn i perioden april 2021 og oktober 2022, og er produsert og mixet av Ånon, mens mastringa er gjort av Fridtjof Lindeman. Maleriet på coveret er malt av Kofi, en kunstform han også holder på med. Tegninger og malinger legges ofte ut på hans Facebook-side, så er dette interessant for deg - sjekk ut.Det grafiske står Ånon og Lucas Escobar Fjeld for, sammen med The Wilhelmsens-favoritten Paul Daniel, trommisen i Quarter Wolf og White Trash Blues Band. På takkelista finner vi bl.a. Bulle (Popcorn Explosion, Matchstick Sun, Lost-O-Rama), Marius Kromvoll (Thee K-Otics, Quarter Wolf), Sindre Fjelstad Gujord (trombone på "Moonview Highway) og Lukas Hjermann (nesten bandmedlem, gitar på et par spor). I tillegg takker de Jørund Fluge Samuelsen (Trang Fødsel) spesielt for uvurderlig hjelp og gode råd. Skiva gis ut av Ånons egen label, Tarmkylling Records. Haha!

Nok en gang lager de et album med tolv låter, seks på hver side (side+ og side-), men der stopper likheten med de forrige skivene. Nå synges det utelukkende på engelsk, og den kjappe punken har blitt foredlet. I tillegg beveger de seg i en rekke musikalske landskap, og introduserer en flere nye instrumenter i lydbildet. Ånon har dessuten tatt store steg som låtskriver (står oppført som komponist på sju av låtene, mens fire er skrevet sammen med Thora og en med Lasse), og Thora sine lyder har skapt en dybde som ikke var der før. Og, som nevnt, så har Alvaro og Lasse blitt ekstremt mye tightere i løpet av de tre årene som har gått siden Kollektivt Selvmord.

I løpet av vinteren slapp de tre singler, alle med b-sider som ikke er med på albumet. Det sier litt om låtmaterialet til bandet, for en låt som "Parasol" er det mange låtskrivere som hadde gitt levra for å kunne legge til CV'en sin. En av singlene, "Sunlight City", er første låt på side-, og er nok den låten jeg har spilt mest i 2023. Den duger som eksempel på utviklingen bandet har hatt, og framstår som en reise i rockens og popens historie. Jeg elsker eklektiske album, band som har baller nok til å bevege seg rundt i rockens mange kriker og kroker, og som har ferdighetene til å lykkes med det. Hayeminol har altså lyktes med å få det til i en enkelt låt som går unna på 3:19.

She packed her bags, went upstairs, fetched her car keys
Fell down the stairs on her way back out
She hit the gas, checked her mirrors, had to
Get out, get out, get out
Get out, get out, get out
Get out, get out, get out fast

Ånon har studert kunsten å synge ord på en kul måte, på litt jaggersk vis, som han gjør i det som må regnes som første vers. Dette minner meg om noe Sebadoh kunne ha gjort midt på 90-tallet, og da har de virkelig truffet meg hjemme. Etter Sebadoh-introen, som er full av fuzz og faenskap, naturlig nok når vi tross alt snakker om ei dame som rømmer kåken, flyter låten nærmest sømløst over i et parti som lett kunne vært en del av en Lemonheads-låt. Som om ikke det er nok så fortsetter låten inn i det jeg anser som en klassisk bridge, et utmerket harmoni-parti som snytt ut av en Ray Davies-komposisjon fra 1967 eller deromkring. Deilig og poppete, med Beatles-koring og Ånons mellotron-kosing. Før låten tar helt av i et crescendo av beste Beach Boys-merke, og rundes av med den deilige fuzzgitaren som åpnet det hele. "Sunlight City", altså.

Den første singelen som ble sluppet var "Nuclear Winter", og den låten åpner side+ som seg hør og bør. Videoen over her er lagd av Ånon og Erling Zahl Urke (White Trash Blues Band) i beste DIY-stil, og bør selvsagt sjekkes ut. Her snakker vi om en bunnsolid powerpop-rakker i beste Built To Spill-stil. Jeg får den berømte foten når jeg hører den elegante symbal-bruken til Alvaro, og storkoser meg med alle gitarene, taktskiftene og det organiserte kaoset som oppstår i løpet av de 2:43 herligheten varer. Så blir jeg direkte salig når meldingen "I'd die just to be there with you" repeteres i avslutningen, hvor morbid det enn må høres ut. En mulig forklaring er nok at jeg mentalt sendes rake veien tilbake til 1995, da jeg var forholdsvis ung, fryktelig forelsket, og lett og fin i kroppen.

"First Contact" er den siste låten fra albumet som ble sluppet som singel, mellom de to omtalte låtene. Jeg tenker umiddelbart sent 80-tall, Jane's Addiction, i hvert fall i versene. Skakt og vrengt, med en vokal som kan minne om en ung Perry Farrell. Så vender de den poppa siden til i refrengene, med fin-fin koring og noe mer forsiktig touch på instrumentene. Til og med marsjtrommingen til Alvaro er tander, og bassgangen lett og luftig. En styggvakker låt. Rolig går det også for seg i "Greenpath", men med ei 70-tallsinnpakning. Låten bæres 90% på Ånons skuldre, som trakterer akustiske og elektriske gitarer med fingerspill, spiller mellotron og orgel, og synger med sin veneste stemme. Albumets vakreste øyeblikk? Det tror jeg sannelig.

Last night at Cafe Mono I felt it in my soul
When Morten Mormone lit the place a flame with rock'n'roll
Last night at Cafe Mono it felt so loud at first
With every single kickdrum I could feel my eardrums burst

"Last Night At Cafe Mono" er bandets Sex Pistols-øyeblikk. Beinhard tromming, støygitarer i alle kanaler, Thora som shaker på alskens duppedingser, og Ånon som vræler med schwung på annet hvert ord på beste Johnny Rotten-vis. Tøft som Fanden, og tøffere blir det midtveis i låten. Et taktskifte, dramatisk tromming, kubjeller, fete gitarer, og vi skjønner at noe skal skje. Og det som skjer er både overraskende og så tøft som bare tøff rock kan være. Låten transformeres til en skitten garasjerocker, og inn kommer den kuleste fyren som kan komme inn - Marius Kromvoll. Det blir automatisk full fyr i stolen her hjemme på Senja, festen tar helt av, og hvis jeg kunne ha drukket alkohol skulle jeg ha bælmet innpå en bunnsolid single malt. Og fyrt storsigaren. Dette er rock'n'roll fra øverste hylle, med en referanse til hedersmannen Morten Mormone (The Mormones, Backstreet Girls, Kosmik Boogie Tribe, The Gratitudes), noe som alltid vil løfte en låt de siste prosentene. Så gjør Hayeminol det bare virkelig gode band gjør best - de kjører på med noe helt annet, overraskende og overlegent. Tittelsporet "Natural Born Failures" kommer smygende inn i ørekanalene etter den brutale og brå avslutningen på Cafe Mono-låten, de 35 tøffeste og barskeste sekundene jeg har hørt i år. Ånon høres ut som en skikkelig påskrudd Howlin' Pelle Almquist, og bandet er så velsmurt at det er teit. Makan.

Så var det dette med variasjon, da. "Radio Silence" har noe grungeaktig over seg, med et seigt og fett riff à la det Alice In Chains drev på med, samtidig som refrenget er lettere i steget. Med headset på skallen og volumet på 10 så fylles hodet greit med musikalske inntrykk. Fuzzbass, gitarer i flertall, kubjelle, munnspill (!), maracas og mellotron kan fort bli for meget, men alt som skjer er nydelig balansert. På avslutningssporet er det mer av det samme. Fuzzbassen er er byttet ut med en oktavbass, kubjella og munnspillet er borte, men til gjengjeld byr både Thora og Ånon på tangentspill, henholdsvis orgel og piano. "Neutron Star" er albumets lengste låt, og i løpet av 6:32 rekker de å by på partier som er pønka, progaktige, rene popperler, og et midtparti som inneholder støy, seig doom og balsam for øregangene.

You said: why do you treat med so unkind?
Well, I don't know how to help myself
So many questions on my mind and I don't wanna
Lose you so soon

Kommunikasjon kan være vanskelig, og det synger Ånon om i "Miscommunication", en kjapp punkrocker som er det nærmeste de kommer tidligere låtmateriale på Natural Born Failures. Hayeminol kan sin punk, så jeg tipper dette er en låt som fort blir en del av live-repertoaret. "Unconditional Crush" kan kategoriseres som garasjepunk, men av den mer moderne sorten som band som Schizophonics og CIVIC driver på med. Her øser de på med riff, energi og heftig koring, og så passer de på å lure inn disse korte, melodiøse partiene som gjør Hayeminol så særeget som band.

Den låten som skiller seg mest ut er definitivt "Moonview Highway". Her deler Ånon og Lasse på vokaljobben, alle korer, og så krydres det hele med Sindre Fjelstad Gujords trombone. Med tre tamburiner blir det fest i hodetelefonene mine, mellotronbruken til Ånon er av det dramatiske slaget, Lasse durer solid med bassen, og jeg elsker det jeg hører. Hvordan er det mulig å låte så forbanna moden ut i uttrykket når du er 19-20 år? Hvor mye musikk har du rukket å høre og bli påvirket av? Jeg må bare gjenta meg selv: Ånon Sørnæs Bakkjen er en genial, ung musiker.

Natural Born Failures er et album jeg vet at jeg kommer til å lytte mye til i tiden som kommer, og jeg er bombesikker på at jeg sitter med en moderne, norsk klassiker i nevene. Alle jeg kjenner kommer til å bli påprakket denne skiva når de kommer på besøk. Jeg skal spille låtene høyt ved enhver festlig anledning, og om du er en av de heldige som får en LP i julegave hos meg - du vet hva som ligger under juletreet i desember.

Gratulerer Ånon, Alvaro, Lasse og Thora med et album dere kan være mektig stolte av. Nå gleder jeg meg voldsomt til å se og høre dere live igjen, og jeg regner virkelig med at dere blir booket til alskens rockefestivaler neste sommer.

Tighte boogiefeller fra Halden

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Fri, 25 Aug 2023 06:15:00 +0000

Tighte boogiefeller fra Halden

The Boogietraps slapp i 2020 debutalbumet "A Piece of the Action", og har brukt de tre årene som har gått særdeles bra. Debuten var såpass fet at jeg hadde den med på lista mi over de beste garasjerockalbumene som ble sluppet i det satans pandemiåret. Året etter leverte de EPen "UK vs US", fire sylfete og frekke låter som ble spilt mye her på Senja. Når de slapp "Trouble" i mai var det med andre ord en meget spent kar som satt klar med vinylen i nevene, og forventet et knakende bra album.

johnny.wilhelm… fre 25/08/2023 - 08:15

The Boogietraps er et forholdsvis ferskt band, om man ser på utgivelsene og tiden de har operert under dette navnet, men her snakker vi om noen skikkelig rutinerte rock'n'roll-røvere. Brødrene Nils og Ole Magnus Olsen har styrt med musikk alene, sammen og med andre i det som nærmer seg en mannsalder, og startet The Basement Brats tidlig på 90-tallet. Med seg hadde de den gang Ulf Larsen, og disse tre herrene utgjør i dag 3/4-deler av The Boogietraps. I tillegg har de med seg en trommis fra Ørje, Olle Hov, som har spilt sammen med Nils i The Twang-O-Matics. Med andre ord er det en sammensveiset gjeng som har spilt inn tretten nye låter i Espen Holtans studio.

Holtan har vært en viktig fyr i prosessen med å gjøre Trouble til den festen av et album det har blitt, med strøken produksjon og musikalske bidrag i sitt Holtan Hifi. Mastringen ble gjort av Daniel Husayn i North London Bomb Factory, mens Kari Siljehaugen står for det kule designet på coveret. I tillegg bidrar Gjermund Skogh med sitt, en musiker jeg må innrømme at jeg ikke kjenner til. Låtene er lagd av hele bandet, men det går hardnakkede rykter om at det er Nils som er primus motor bak det meste.

Det er uansett de fire herremennene Nils Tempo (Olsen, gitar og kor), Magnum (Ole Magnus, vokal og vræl), Ulf Rasken (Larsen, bass og kor) og Olle Hov (trommer, perk og kor) som er attraksjonen her. De finner ikke opp kruttet, men krutt er krutt, og med kruttsterke låter så er den viktigste jobben gjort. At karene låter til å ha hatt det helt strålende hos Holtan er heller ikke dumt. Og, selvsagt, at boogierock'n'rollgarajepunk er i blodet og ryggraden til hele gjengen gjør at utførelsen står til laud, og vel så det. Jeg priser meg lykkelig for at vi har rockebyer som Halden, og fete band som The Boogietraps.

Halden's finest. Fra venstre: Nils Tempo, Olle Hov, Magnum og Ulf Rasken.

Trouble åpner med et brak, og i to-tre sekunder lurer jeg på om jeg har satt på ei Van Halen-skive, men så smeller ei kjapp pønktakt inn, Magnum kommer inn med sin hese og ru stemme, og Van Halen-linken blir helt meningsløs. "She's My Baby" er singelen fra albumet, en skikkelig fet gladlåt i beste boogiestil, og en halvtimes rock'n'roll-fest er i gang. Rutinerte herrer som The Boogietraps vet heldigvis hvordan et album skal kickstartes. Og, når de elegant stuper inn i en killer av en låt som like gjerne kunne ha dukket opp på Road to Ruin så er jeg solgt. De gjør ikke miner til å kamuflere at Ramones er malen som lå i bunn når "I Can't Get You Back" ble til. Magnum synger som Joey, Tempo lirer av seg sine tre akkorder, og kompgutta durer av gårde nøyaktig som de skal. Dette er raffinert old school-punk som varmer langt inn i hjerterota.

Hva gjør man når tempoet er skrudd opp? Jo, da øker man tempo to hakk til. Og "Have You Heard the News" er låten som tar festen videre, med litt allsangaktig koring, en seriøst skakk Magnum-vokal, og her dukker naturligvis The Devil Dogs opp i skallen min. Og litt Cosmic Psychos. Er det rart man koser seg med The Boogietraps? Hah! Midt i kosingen knaller de så til med en av mine favorittlåter fra Trouble - "I Just Wanna Be a Brat". Her er referansen The Basement Brats, bandet 3/4-deler av gjengen spilte i på 90-tallet, men det er heller ikke mulig å komme unna at Ramones-malen er tatt i bruk her. Gladpunk, elegant spilt og et budskap som framføres som et musikalsk julekort. Det må man selvsagt gjøre når man synger om frekke drittunger som sniffer og drikker seg gjennom dagene.

"Oh Yeah All Right" er låttittelen sin, og bak tittelen skjuler det seg en koselåt om den fineste kjæresten. Kosing blir det nok på dama, i og med at Magnum kan berette at han "is really looking forward to see my girl tonite, she's gonna get all I've got". Stor poesi? Nja, men det er vel i bunn og grunn dette rock'n'roll handler om, eller? Så kommer låten min, den som skiller seg ut fra resten av låtene på skiva. De låtene ender alltid opp med å bli mine favoritter. "Do You Remember" er seigere enn alle de andre sporene, Magnum synger så skakt og skeivt at det grenser til å bli falskt. At han hele veien balanserer på den rette siden av "out of tune" gjør mye, men det gjør pinadø gitartrakteringen til mr.Tempo. Her er det følelse og strøkent håndverk. At Ulf og Olle maler og øser på er den berømte prikken over i'en. Husker du at alt var så mye bedre før? Ikke? Nei, for det var det ikke, og det husker heller ikke The Boogietraps. Herlighet rock er balsam for sjela.

Så må den turkise vinylen vendes, og side B åpner med et slags tittelspor, "I'm Trouble". Vi skal tilbake til røttene og elementær rock'n'roll, type Bo Diddley møter Ian Dury. Jeg tenker at denne rakker'n lett får de danseglade ut på parketten. Dansegulvet tømmes umiddelbart med "You're No Good". Her går det unna, og skal du bevege deg til denne up tempo-røveren så bør du ha en VO2max på over 60. Heldigvis tar det ikke gjengen mer enn halvannet minutt å hamre ut epistelen om ei dame som ikke er mye å samle på. Stjeler gitarer gjør hun pinadø óg. Så følger albumets depressive innslag. "Got You on Their List" er ikke låten du setter på når du jekker en pils og skal komme i feststemning fredags ettermiddag etter ei heftig arbeidsuke. Jeg får mixa følelser av herligheten, for dette er selvsagt fine, depressive saker. Innimellom tenker jeg The Kinks, for så å tenke at det er litt The Cramps på sitt roligste, og plutselig smeller The Gun Club inn. Da snakker vi pinadø om litt av et rocka Kinderegg, altså.

Om jeg fikk The Cramps-feeling av "Got You on Their List", så tyter det Lux Interior og Poison Ivy ut av "Destination Nowhere to Go". Magnum stotrehulker ut meldingene sine, og Nils Tempo vet hvordan man behandler en gitar når psychobilly er på menyen. Et klart høydepunkt på Trouble, og en låt som hører hjemme i garasjerocklista di. Men, dette er en fest av et album, og da må man ha mer up tempo, og det kommer som bestilt med "The Way She Walks", nok en hyllest til det fineste Gud hadde i ermet sitt - damer. Og her må jeg bare skyte inn at Ulf og Olle må være en fryd å spille sammen med for Nils. Her koser han seg med et par lekre soloer, og riffet han fyrer av er av sorten utmerket. Det kan han lett gjøre med sånne karer i ryggen.

I Halden er det definitivt bred enighet om at det er tøft, festlig og viktig å spille i band, hvis du er av typen som mener at livet skal være gøy. De typene er det mange av i byen Karl XII ikke klarte å innta, og to av typene som har gjort rock til en fest for haldenserne er definitivt Wilko Johnson (Dr. Feelgood) og Bo Diddley. Da måtte våre menn lage en låt om det, "Wilko & Bo". Rett fram rock, med fin-fine Ramones-innslag. Så rundes det hele av med "Rock Alliance", en herlig dose rockabilly, og jeg kan puste ut før jeg går på med en ny runde. De tretten låtene som utgjør Trouble er unnagjort på sympatiske 30 minutter, så da er det null stress å kjøre en dobbel dose.

Nå gjenstår det bare for undertegnede å få sett bandet på ei scene, for her snakker vi om låter som er perfekt i live-format. Sturer du med Trouble på øret så er du så godt som ferdig med denne verden, eventuelt så har du viet livet ditt til å studere navlelo.

Sleaford Mods - Pstereo - 19.08 2022

esben@ezbenzin.com — Mon, 22 Aug 2022 17:10:07 +0000

Sleaford Mods - Pstereo - 19.08 2022

På de første radene er det flere som etterhvert sliter med impulskontrollen, og stemningen begynner å bli slik den skal være på festival med bearfume og poging.

esben@ezbenzin.com man 22/08/2022 - 19:10

Som to motpoler står Jason Williamson og Andrew Fearn i hver sin ende av scenen. Fearn ser publikum rett i øynene, Williamson har rotert 90 grader og viser med det ryggen til makkeren og laptopen. Han vender siden til publikum, blikket fokuseres ned. Det er interessant dette med polaritet, hvordan noe på samme tid både støtes fra hverandre samtidig som det holder hverandre på plass.

Klikk for større bilder

Nottingham-duoen starter i denne sammenhengen ganske behersket med The New Brick, fra 2021-platen Spare Ribs, før de girer opp et hakk med Shortcummings fra samme plate. Tredje låt ut er Middle Men, og med det er vi i gang. Williamson har allerede servert noen frittstående fuckers, wankers og cunts, i tillegg til noen merkelige «kråkehyl», som kan vitne om manglende impulskontroll. På de første radene er det flere som etterhvert sliter med impulskontrollen, og stemningen begynner å bli slik den skal være på festival med bearfume og poging.

Det er Jason Williamson som står for tekstene, og han freser de ut på en rappete spoken word-måte. Andrew Fearn er «producer» og står bak beatsene som kan beskrives som minimalistiske, med tunge rytmer og bass, og er ferdig programmerte. Andrew er 100 prosent sprellemann, danser livlig til egne rytmer. Hans oppgave er å trykke på «Play». Jason er innbitt, frådende og med et forknytt kroppsspråk som passer godt til Tied Up in Nottz, en av deres mest kjente sanger. Et herlig ordspill som beskrivende viser noe av intelligensen i tekster som ellers er spekket med mye absurd humor og bannskap. Man kan jo lure litt på internkommunikasjonen i bandet. Vet egentlig Fearn hvilke tekster Williamson raller ut til beatsene hans? Det kan virke som en er på dobbel lykkepille mens den andre har glemt sin rasjon.

I Don’t Rate You, Kebab Spider og Mork n Mindy byr alle på knalltunge bassdrevne beats. Iggy Pop kalte dem «the world’s greatest rock’n’roll band», men jeg tror jeg velger å trekke frem pønk-attituden deres. The Guardian kalte dem det sinteste bandet i England, og Williamson har innrømmet at han stort sett er anti det meste. Fra Sherwood og Nottingham tok Robin Hood opp kampen mot styresmaktene og ga støtte til de undertrykte. Historien har appellert til folkemassene. Sleaford Mods appellerer også. Kjernepublikumet i den rurale engelske arbeiderklassen ser på dem som deres talspersoner, men selv synes de ikke å sette pris på «folkets stemme-etiketten». Tekstene er fra den verden de kjenner, og den ser det ut til at mange andre også kjenner seg igjen i. Tematikken dreier seg ofte om arbeidsløshet, eller i beste fall om trasige jobber, og dårlige og usikre arbeidsforhold. I tillegg er det mer politiske tekster om de generelle samfunnsforholdene. All denne herligheten pakkes inn i en bred midlands-dialekt og kreativ bannskap. Her lanseres ingen løsninger, for det finnes ingen ifølge Williamson.

...we don't sing about solutions. I would find that really patronising. There is no answer. Life is chaotic; the human form is chaotic.

Til slutt så kommer de gamle klassikerne. Tied Up in Nottz, Jobseeker og Tweet Tweet Tweet. Jobbseeker er altså fra helt tilbake i 2007, et arbeiderklasse-anthem, lurer på hvor mange pints som er skylt ned til den.

So Mr. Williamson, what have you done in order to find gainful employment
Since your last signing on date?
Fuck all
I've been sat around the house wanking

Det blir sagt at dette er et band som egentlig ikke burde appellere til folk, men det gjør det jo. Og omkvedet blant de jeg snakker med etter konserten kan også beskrives som to motpoler. Det er elsk eller hat, enten lykketårer i øynene eller gnagsår i ørene. For min egen del så er det elsk, elsk, elsk. Dette tenkte jeg umiddelbart var en vanvittig bra booking av Pstereo, men jeg må innrømme at jeg fryktet at suksessen kunne gjort dem litt utbrente, oppstemte og sorgløse. Men nei da, de er fortsatt sinte, det er fortsatt edder og galle igjen.

Foto: Esben Kamstrup

Quarter Wolf klasker rockskapet på plass

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Mon, 22 Aug 2022 16:46:00 +0000

Quarter Wolf klasker rockskapet på plass

Quarter Wolf fra Oslo er definitivt den kuleste og heftigste rock'n'roll-duoen vi kan by på her i landet. Marius Kromvoll er den fødte frontmann, en knakende god gitarist og en vokalist som henter inspirasjon fra de barskeste gutta i klassen, som Jon Spencer og Elvis Presley. Paul Daniel, australieren som fant kjærleiken i Norge og dermed sprer sine trommeslag til oss som er heldige nok til å kjenne dette stilige bandet, er ikke bare verdens blideste trommeslager, men et unikum når det kommer til alt som har med plateutgivelser å gjøre. Design, innspilling, miksing, foto - Paul kan.

johnny.wilhelm… man 22/08/2022 - 18:46

Sommeren 2016 fikk jeg ei melding fra Nordreisas store rocker, Per Ivar Jensen, med klar beskjed om å sjekke ut et band fra Oslo som han var sikker på at jeg kom til å like. De spilte rock som rock skal spilles, var fandenivoldske så det holdt, de nøyde seg med trommer og gitar, og minnet styggmye om et felles favorittband - The Jon Spencer Blues Explosion. Jeg var ikke vanskelig å overtale, takket for tipset, og en ny rock'n'roll-forelskelse var på gang. Albumet jeg sjekket ut var EP'en Rock'N'Roll Cliché, fire låter, full fart, referanser til Keefer'n, Jon Spencer, Tony Joe White og selvsagt Elvis Presley. Jeg var solgt. Omtale ble skrevet dagen etter Per Ivars tips, 13.juli 2016.

An Orgy of Shocking Violence hadde blitt sluppet hele tre år tidligere. Men, albumet var åpenbart nytt for meg og sementerte inntrykket jeg hadde av Quarter Wolf som et band å følge på sin videre ferd. Skiva ble nilyttet på i en måneds tid, og 13.august var en passe euforisk omtale postet. Hvis dette er et nytt bekjentskap for deg så er det bare å hoppe ut i det, spille skiva, sjekke ut videoen til tittelsporet, og bli frelst. Om du liker beintøff rock, vel og merke.

Sommeren 2017 kom Ep'en Back to Sykkylven, og referansene til The Jon Spencer Blues Explosion var om mulig tydeligere enn tidligere. Samtidig bevegde de seg inn i denne dritheftige boogieatmosfæren som band som Backstreet Girls, Kosmik Boogie Tribe og f.eks. Rose Tattoo opererer i. Tittelsporet og "Whiskey Made Me Evil" er typiske eksempler på det. Så finner vi jo bandets slogan-låt på denne utgivelsen, "Shut the Fuck Up and Play", noe som er et slags semi-absurd motto for karene i og med at Marius er blant de ti mest pratsomme typene i landet.

I 2019 slapp de det vanskelige andrealbumet, et album som treffende nok heter DIY, og som samtidig markerer slutten på at bandet gjør absolutt alt selv. Siden forrige utgivelse hadde de rukket å spille på Buktafestivalen i Tromsø, knyttet noen bånd til Robert og Kari, og gjøre en gig på Bastard i Tromsø. Nord-Norge hadde fått opp øynene for musikken til Quarter Wolf, og spesielt i Tromsø vokste det opp en liten fanskare som hadde skjønt at dette var et band som virkelig ga alt på scena. I tillegg begynte låt-banken å virkelig vokse, og den kapitalen de satt inne med gjorde konsertene så knakende tøffe at undertegnede booket dem til Leirvaag Musikkfest i Gryllefjord på Senja sommeren 2020. Hel verden var stengt ned, men festivalen ble gjennomført med Marius og Paul på plakaten sammen med WTBB, Dag Vagle, Vilde Bye, Rumblin' Retards, Modern Times og Kosmik Boogie Tribe.

Marius og Paul tester ut fjæra i Gryllefjord

Quarter Wolf hadde senvinteren 2020 gitt ut en splitt-EP sammen med sine rockbrødre i White Trash Blues Band, Paul Daniels andre band. Kvartulvenes side heter Shitfaced and on Fire, og består av tre hardtslående låter som føles som en naturlig fortsettelse av det de har styrt med opp gjennom årene. I tillegg spilte våre to menn en dritstilig konsert i øvingsstudioet sitt, en konsert vi i The Wilhelmsens var med på å få ut til folket. Bortsett fra disse rocka aktivitetene var det stille fra Marius og Paul. Som oss andre førte dette satans viruset til en lock out av de sjeldne, også for Quarter Wolf, som aldri fikk dratt på turné for å spille det nye materialet.

Det er alltid en overhengende fare for at heftige hendelser, særlig de som i ettertid blir omtalt som epoker, preger kulturen vår. Vi ser allerede veldig mange eksempler på musikere som gir ut koronainspirerte album, og Marius og Paul var opptatt av å unngå akkurat dette. Som de selv sier så ønsket de å lage et album som ikke føltes utdatert så snart epidemien bare er et vagt minne, men låter som er relevante langt inn i den gode tida som kommer. Men, selvsagt er det spor av faenskap-årene, ikke minst singelen "Let's Go North" som kom ut senvinteren 2022.

Singelen ble kun presset i fem eksemplarer, og må kunne sies å være av det særdeles eksklusive slaget. B-siden er en sylfet versjon av The Jon Spencer Blues Explosions sin genistrek "Wail" fra albumet Now I Got Worry (1996), Marius sitt absolutte favorittalbum. At jeg fikk eksemplar #1 er noe jeg er både stolt, kry og veldig takknemlig for. Årsaken til denne vennligheten er at låten handler om da de kom nordover til Leirvaag Musikkfest, og det de opplevde her nord. De tre minuttene med spencersk rock'n'roll er et herlig sammendrag av festen vi hadde da Norge var stengt, og hele teksten fortjener sin plass i denne omtalen. Det samme gjør selvsagt den brillefine videoen. Så ble singelen, etter sterkt ønske fra fansen, presset i 25 eks til, og de ble røsket vekk umiddelbart.

Dead year, time gone bad
No place to go, no fun to be had
Along came Johnny, with a no brainer proposition
Wanna play at my festival? In an isolated position

Refreng:
Let’s go north and have ourselves some fun
Let’s go north and freak out in the Midnight sun
It’s time to escape and do all that’s left undone
Let’s go north for one last chance of fun

Thomas sat on the shitter, just as we covered his song
Free booze backstage. What could possibly go wrong?
We got our very own house, stocked with beer, such a sweet, sweet deal
Next thing I know, I woke up on a goddamn snowmobile

Refreng

Girls crying out for Modern Times, Dag V made my eyes water
KBT and White Trash Blues Band, played rock’n’roll like no other
Rumblin Retards and young miss Bye. What a line up, what a place to be
Hey, Johnny, we owe you plenty - For the only fun we had in 2020

I’m ’onna pack my suitcase, book a ticket and go forth
Wanna guess where I am headed? (Paul mumler): I’m guessing up north?
Let’s go north!

Where Real men piss in the sea. Where Rob and Kari will be
Where Asgaut flew down the stairs. Before he blew up a chair

Let’s go north!

Som nevnt så markerte DIY en slags slutt på at Quarter Wolf gjør alt selv. Men, vi snakker kun om at bandets tredje album ikke gis ut på That'll Do Records, plateselskapet Paul Daniel opprettet for å gi ut musikken. Nå har de Westergaard Records i ryggen, et plateselskap som er kjemisk fritt for kjip musikk og kun sørger for å gi ut kule artister som Robert og Kari selv liker. Bortsett fra å ha disse fine folka i ryggen så gjør de som vanlig det aller meste selv. Som seg hør og bør en rock'n'rollbluespunkgarasjerock-duo.

De kule coverbildene er tatt av Per-Otto Oppi Christiansen, og spesielt bildet på fronten er heftig stilig. De ti låtene er spilt inn i Lydebel Studios i Oslo, selvsagt av dem selv. Paul har sørget for både mixing og mastering, og har på sedvanlig vis sørget for at coverlayout er av de nydelige slaget. Alle låtene er komponert og skrevet av Marius, bortsett fra "Do You Like Me", låten Fugazi åpnet Red Medicine (1995) med. Paul spiller trommer, korer, og sørger dessuten for noen spennende tangent-toner der de hører hjemme, og står naturligvis for arrangementene sammen med Marius. Gjestemusikere har de óg på skiva, nærmere bestemt på låten "Guess Who". Lillebror Sebastian Kromvoll spiller trompet og mamma (!) Vigdis Kromvoll, aka Viggi Pupp, spiller saksofon.

13.juni fikk jeg lydfilene i e-posten, kastet meg over dem, og kunne en liten halvtime senere konkludere med at de ti låtene rett og slett var en ny formtopp fra karene, noe som ikke var en selvfølge med DIY i bagasjen. Det fysiske formatet var klart til 50-årsdagen til Robert Dyrnes, 20.juli, og noen dager senere satt jeg med den flunke nye LP'en i nevene. Og selv om jeg er veldig fornøyd med å få muligheten til å lytte til digitale filer, så er det noe helt eget med vinyl og fysisk format. Den varme lyden, stiften som smyger seg langs rillene, lyd ut av store høyttalere, et rom som fylles av rock'n'roll. Paul har virkelig gjort en solid jobb med mixinga og masteringa.

Fra toalettet på No.53. Foto: Anita Andrzejewska

Time's up! Fuck off! Get out!

Et lite Chuck Berry-riff, ei uptempo-takt, Marius som semi-mumler meldingen over her, og "Time's Up" er i gang. De rimelig klokkeklare meldingene over her er myntet på en viss oransje president som nektet å godta at han tapte valget i 2020, og spredte konspirasjonsteorier og løgner ut i verden, løgner litt vel mange kjøpte, særlig de som har slitt seg gjennom livets harde skole. Meldingene ropes ut av Herr Daniel med jevne mellomrom, mens en forbanna og smått ilter Herr Kromvoll nærmest spytter ut saftige meldinger myntet på selveste Donald. Vi snakker med andre ord om en skikkelig heftig start på Yeah, Baby. Marius fikk som mange av oss andre nok av eks-presidentens løgner, forsøk på å splitte befolkningen, konspi-preik og generelt dårlige oppførsel. Heldigvis fører duster som Trump til mye fin kunst, og ikke minst musikk.

Så er det klart for Viggi Pupp og broder Sebastian. "Guess Who" er en skikkelig hybrid-rocker, som beveger seg inn i bluesen, er dronete og seig, samtidig som vi snakker om kruttsterk boogierock. Det er spor av JSBX her, jeg hører noe MC5 rett som det er, og selvsagt er det umiskjennelig Quarter Wolf. Paul ruller med trommene i introen, den lille blåserrekka skaper en anelse Blues Brothers-stemning, Marius tar på seg Elvis-stemmen, og jeg koser meg glugg ihjel. Låten handler i korte trekk om å endelig kunne klemme folk, gjerne svette folk, skåle og drikke seg snydens sammen med bra mennesker, spille konserter for noe annet enn kameraer, og rett og slett være sammen med andre mennesker på normalt vis. Samtidig er det en hyllest til dama i Marius sitt liv, Anita, og slikt noe liker man jo så godt at låten tvert ble en ny favoritt for undertegnede. At Frøken Andrzejewska er ei strålende dama av det sjeldne slaget er jeg jo dessuten sikker på, så vi snakker om en låt som det var på høy tid å lage. Marius lurer inn et lite anerkjennende nikk til The Sonics med meldinga "have love, will travel", noe som alltid blir tatt godt i mot. Blåserne er forresten så fjonge og nydelige at jeg en eller annen gang må få sett Quarter Wolf med slekta på scena. Dæven døtte for en låt!

"Let's Go North" er nevnt, låten som rett og slett er ei oppsummering av Leirvaag Musikkfest 2020. Det er alltid festlig å bli nevnt i en låt, særlig når vi snakker om en fet låt som dette. Samtidig er dette en genuin kjærlighetserklæring til Nord-Norge, Senja, Tromsø og folket her nord. Marius og Paul elsker Ishavsbyen, og da spesielt Buktafestivalen, Backbeat, Blårock, Bastard (her ligger det materiale til en låt, kanskje en B-side?) og folkene som vanker der, at de velger å gjøre releasekonserten på Bastard. Jeg håper og tror at det blir en utsolgt konsert i Tromsøs kuleste kjeller 26.august. Og, karene blir garantert å spille denne rakkeren av en låt, en låt som er kulere og bedre enn veldig mye av det forbildet Jon Spencer har gjort de siste årene. Riffet, vokalen, den heftige og funky takta Paul innleder låten med - alt er så jævlig fett at jeg vet Jon Spencer hadde digget dette. Oppramsinga av bandene som spilte, den ektefølte respekten for Dag Vagle, som fikk karene til å felle mange tårer, nikket til Vilde Byes talent og Rumbin' Retards barske rock'n'roll, The Modern Times sitt dametekke, og hyllesten av White Trash Blues Band og favorittbandet Kosmik Boogie Tribe - den oppramsinga er bare "wow!". Ja, så korer gutta i WTBB så steike flott at det kan lure fram en tåre i øyekroken.

"Your Pussycat Is Hooked on Junk" er en punka hymne som går rett inn i hjerterota på enhver gammelpunker med et forhold til Sex Pistols og Sid & Nancy. Og det gjelder vel alle gammelpunkere? Låttittelen refererer til Nancy Spungens katt, som etter å ha smattet i seg heroinrester fra ymse skjeer som lå slengt rundt om i rom 100 i Chelsea Hotel i New York, endte opp som ei virkelig mannevond katt som klorte og beit i alle den kom i nærheten av. Det tragiske endeliktet til Nancy, som ble stukket i hjel i oktober 1978, og Sid, som døde av overdose fire måneder senere, har blitt dramatisert på film, i teaterstykker, i litteraturen og i låter en rekke ganger opp gjennom årene, og Quarter Wolf sitt bidrag er et virkelig fint bidrag. Selvsagt går låten i et heftig tempo, karene er så punka som de kan bli, Paul hamrer heftig løs på trommeskinnene - og korer i høyere tonelag en kona mi (!) fikser, Marius harver over strengene og synger som en helt. Så er det Stooges-pianoet - John Cale på "I Wanna Be Your Dog - som Paul kjører på med direkte beintøft. Dette er langt unna "bad piano", som infoen på coveret lover oss. Videoen er filmet av Anita, på toalettet på No. 53 i Oslo, og føyer seg inn i rekken av solide musikkvideoer Quarter Wolf har på samvittigheten.

Morten, Mags and Martin sortin' out the sound
Alex or Frida takin' care of your last round
Now it’s the last … train …

Last Train er guttas favorittsted i Oslo, denne rock'n'roll-oasen i hovedstaden som enhver rocker her i landet har et forhold til. Det er trangt der, Egon Holstads hestehale henger i taket ved siden av hatten til Happy-Tom, toalettene kan stinke rimelig heftig utpå natta, og klientellet sitter like ofte ute på tribunen på fortauet og sigger som de er inne ved et av de få bordene i lokalet. Men, Last Train har sjel. De spiller den kuleste musikken. De går aldri på akkord med sine grunnprinsipper. Og, her jobber bare bra folk. At de i tillegg har en eierprofil som er mer sosialdemokratisk enn Norge sier litt om hva de står for. Quarter Wolf har gjort Last Train til medskyldige i handlinger ved tidligere anledninger, så det var på høy tid at bandet lagde en låt som utelukkende handler om stedet. "Last Call at Last Train" er ei vaskekte kjærlighetshistorie om et sted der du aldri er alene, der det alltid er rom for en musikkdiskusjon, og der de ansatte passer på at du får nok væske... og kjærlig vurderer når du har fått nok. Selve låten er akkurat så barsk som den må være, og litt til. Et boogieriff, et lite "Uh!", ei takt med mye hihat, Marius med stor innlevelse i historia, og Paul som korer lyst og høyt. Paul kjører ellers på med noen Russell Simins-taktskifter underveis, mens Marius til ei forandring bruker noe så uvant som klangeffekt på vokalen på tampen. En hyllest verdig den fineste rockpub.

Så går gutta helt Dead Kennedys, og det på en cover av Fugazi. "Do You Like Me" er en låt jeg personlig har et langt forhold til. Jeg jobbet på Blårock da Red Medicine ble sluppet midt på nittitallet, og låten ble spilt der titt og ofte. Låten sparker i gang B-siden på strøkent vis. De har korta ned på introen, noe som funker etter planen, Marius synger med vibrato i bøtter og spann, nærmest på hysterisk vis, mens Paul hamrer like hysterisk løs på trommeskinnene. Marius får vist at han behersker ymse gitarteknikker - øser på med fuzza riff, powerriff, feedback og noe så sjeldent som antydninger til soloer på single strenger - noe alle som har sett Quarter Wolf er fullstendig klar over. At du gjør låten unna minuttet kjappere enn originalen sier sitt.

A school of stupid, spreadin' across the Atlantic
Conspiracy and hate is the new pandemic
Why even bother with your counter facts
5Gs and your anti vax

Kromvoll har vært pissed, hissig, irritert, i fyr og flamme og beint ut eitrende forbanna i løpet av pandemien, som mange av oss andre. Ikke minst pga alle konspirasjonsskallene og tanketomme fjotter som har dukket opp i kommentarfelt og sosiale medier. Litt av denne frustrasjonen har han fått skrevet av seg i "Hey Dickhead". En straight, kjapp og kul rocker. Paul korer med denne smått ubegripelig lyse stemmen, Marius messer ut meldinger i retning de som er dekket av teflon fra topp til tå, og riffingen er av Ramones-sorten. Igjen har Paul funnet fram til tangentene, denne gang et orgel, og det gjør seg virkelig i bakgrunnen. Det som ikke gjør seg, og aldri vil gjøre seg, er idiotene som herper ethvert kommentarfelt med vaset sitt. Jeg skal bruke denne låten til å holde meg unna artikler som åpner for tilbakemeldinger fra leserne. Det er sånt som sender meg rett i dystopisk modus, og gjør meg mer og mer misantropisk.

Quarter Wolf i sitt rette element. På ei scene. Foto: Per-Otto Oppi Christensen

Marius er en ivrig surfer, i tillegg til å bruke mye av fritiden sin vinterstid på snowboard. Han har i løpet av de ti årene Quarter Wolf har gitt ut musikk skrevet en del låter som handler om nettopp surfing. "Bones Heal and Chicks Digs Scars" fra Shitfaced and on Fire og "El Tunco" fra Rock'N'Roll Cliché er eksempler på nettopp dette. "Outside" er siste tilskudd til surfestammen, en låt som handler om å surfe i gedigne bølger og tro at man skal ende opp som et vått lik, noe Marius har opplevd flere ganger. Det lyriske ble til da karene spilte refrenget høyt på øving og trommene og gitaren rumlet helt likt som når man dropper inn i en monsterbølge. Det åpner med lett bølgeskvulp, et enstrengersriff, Pauls taktfaste hamring, tostemt sang og hallelujahstemning. En straight rocker til ei forandring, som til og med byr på en sjelden gitarsolo.

You’re all such a fuckin bore
All part of that LOL horde
No «Gimme Danger», «I wanna be your dog»
You’re all - Generation bore

Where are your Cramps?
Where are your Pussy Galores?
Where are your Televison?
Where are tour Dead Boys?

"Generation Bore" byr på god, gammaldags pønk. Temaet er like gammelt som menneskeheten; alt var så meget bedre før. Eller var det det? Vel, Marius gjør sitt beste for å overbevise seg selv om at det er et faktum. Det er mye LOL og YOLO på SoMe, og lite skummel musikk, så et aldri så lite poeng har han jo. Eller? Lett å bli en gammel grinebiter når man bikker 40, og verre blir det når 50 passeres. Men, vil vi se et nytt The Cramps igjen? Neppe. Ser vi konturene av et Pussy Galore der ute, eller et band som debuterer med et album som Television gjorde i 1977? Ville band som Dead Boys fått oppmerksomhet i 2022, eller drukne i popjungelen av Dua Lipa'er, Ed Sheeran-kopier og nye Lizzo-singler? Ikke godt å si, men faren er vel stor for at det er en grunn til vår grettenhet. Da er det ekstra godt at Quarter Wolf kan by på 70s punk av dette kaliberet, for dette er punk som jeg elsker. Tre grep, tempo, vræling, høylydt koring, feedback og feststemning.

Siste låt på Yeah, Baby er albumets lengste låt, 4:31-lange "Finite Boogie (Dark Time Blues)", og for en låt det er! Boogieriffet sitter som et skudd, Herr Kromvolls Spencer-vokal likeså, og det acdc-iske refrenget er en innertier. Marius og Paul er så tighte at det grenser til teit, og fikser de å gjøre denne låten like stilig live så skal jeg ta av meg flosshatten for dem og bøye meg i pissrenna på Bastard. Tittelen er et resultat av Pauls småtørre humor, da Marius under ei øving sa noe sånt som "It reminds me of Endless Boogie. Only it's not endless". Den umiddelbare replikken var da: "Ah, so it's a finite boogie,then?". Selvsagt. Låten tar for seg savnet etter livekonserter som oppstod under pandemien, det kjipe med å leve livet gjennom skjermer, og suget etter å klemme folk. Men, låten er positiv nok, med et løfte om at de skal ut å bråke snart, slippe løs energien som har bygd seg opp, og brøle seg hese. Og så avsluttes det hele med et brøl, sammen med kompisene i WTBB. Hva de brøler, spør du? Hah! Selvsagt et heftig YEAH BABY!!!.

Avslutningsvis er det bare å rette en stor takk til Marius Kromvoll og Paul Daniel, for at de har beriket den norske rockfaunaen med nok et knallsterkt album, bandets beste så langt. Tror til og med at jeg vil driste meg til et "klart beste", og det sier jeg som stor fan av duoen. Denne gang er låtene enda mer i fokus. Det er ikke spor av venstrehåndsarbeid. Tekstene er veldig gjennomarbeidet, og alt annet enn tanketomme. Arrangementene sitter som skudd. Og det oser spilleglede gjennom høyttalerne. Marius og Paul kler hverandre perfekt, og låter til tider som fire mann. De er så samkjørte at det er en fryd, noe som er et resultat av mange års samarbeid, og ikke minst jevnlige øvinger opp gjennom årene. Nå bør alle puber og scener med respekt for seg selv booke disse herrene i tiden framover, hvis svett, heftig og dritstilig rock er noe man ønsker i hus.

Gratulerer med strøken utgivelse, og vi ses på Bastard fredag 26.august. Der bør det være folksomt, kjære tromsøværinger.

Astmatisk Gapskratt med årets lengste albumtittel?

roar.busterud@gmail.com — Fri, 12 Mar 2021 09:20:20 +0000

Astmatisk Gapskratt med årets lengste albumtittel?

OK, trekk pusten og gjenta etter meg: Blackskatecruststreetpopcorepunk. Du trenger god kondis både når du skal si tittelen og høre på andreplata til Astmatisk Gapskratt, men det er sant som noen sier: Det kan være deilig å bli sliten.

roar.busterud@… fre 12/03/2021 - 10:20

Skal vi først bryte ned tittelen? Black-skate-.crust-street-pop-core-punk. Svart er det kanskje ikke, men at det er pop-elementer her, crustpunk og skatepunk er det ingen tvil om. Skal vi kanskje kaste litt hard core i beskrivelsen også? Uansett, vi kan konkludere først som sist at den vanskelig andreplata ikke var SÅ vanskelig for disse trønderne.

Der debuten sprikte litt innenfor punk-sjangeren er dette et litt mer strammet opp produkt. Kaller man ting modnet er det ofte en måte å si at man har roet seg, men det er jeg ikke enig i. Modnet er i mitt hode at man har styrt seg inn i en retning og er mer tro mot den, og det har AG virkelig gjort med Backskate... ja, du skjønner hva jeg mener. Her går det unna fra første anslag, og det roer seg i liten grad ned. Det roer seg egentlig ikke særlig ned før på låta Fri, uten at det akkurat er en ballade. For en som var glad i hard core'n som kom på 80-tallet er dette et deilig "gjenhør." Det er skummelt å referere til andre band, men Crumbsuckers og Agnostic Front er navn du ikke klarer å unngå å få i hodet underveis her.

Også produksjonen er bedre på dette albumet. Gitarene har fått skikkelig sagblad lyd a la tidlig Metallica, og bassen har fortsatt stor plass i lydbildet, akkurat som på debuten. Det synes jeg er deilig, selv om det er farlig å skryte for mye av bassister (det vet alle som spiller i band). Og så er det deilig at det kommer plater som går unna i høy hastighet uten at det er skrivemaskin-trommer på dem.

Skal vi trekke fram noen låter så er det klart at På trynet må nevnes, ikke minst fordi det er en duett med Camilla Nekstad, og dette er også låta popelementet kommer mest fram, og Samman i stormen - der går det unna - og Hatet som får meg til å tenke på Stengte Dører, og refrenget er sen skikkelig singalong (langt utpå kvelden og etter noen øl).

Astmatisk Gapskratt er best når det går fort, synes jeg, men det er nødvendig med litt midtempo på en et album med så mage låter. Jeg gleder meg til pandemien er over, og håper virkelig jeg får sett dette bandet live! Punk er best fra scenen, men enn så lenge er vinyl et godt alternativ!

Veislakt - Dræbe

roar.busterud@gmail.com — Sat, 14 Nov 2020 11:37:23 +0000

Veislakt - Dræbe

Punken er død, ble det påstått allerede på 80-tallet. Veislakt utfordrer i hvert fall den påstanden på Dræbe, og jeg mener de har noen gode argumenter med seg inn i diskusjonen.

roar.busterud@… lør 14/11/2020 - 12:37

Når oljen tar slutt er det ingen tvil om hva de kan satse på i Rogaland. Med alle banda i de hardere rocke-sjangrene fra fylket for tida, er det bare å begynne å lage gitarer og fuzzpedaler. Kvelertak, Skambankt, Veislakt - alle disse bandene har vært med en stund (selv om Veislakt har havnet litt i skyggen av de to andre), og Dræbe er faktisk den fjerde utgivelsen til bandet som begynte som et enmannsband av René Undem i 2013. Det har hele tiden vært et Jærcore-band (eller som de sier i åpningslåta: This is fuckin' punk rock!), men med tydelige innslag av thrash metal.

Det skrives stort sett på norsk, bortsett fra i låta We don't wanna hvor det synges at de ikke vil synge på engelsk på engelsk. Det blir ikke mer moro enn man lager sjøl, si.... Allerede på låt nummer to kliner de til med punkklassikeren Sonic Reudcer av legendene i Dead Boys. Et ganske dristig grep så tidlig på et album, spør du meg. Det er alltid moro med coverlåter som forteller litt om hvor bandet kommer fra musikalsk, men allerede som låt nummer to? Det funker, så hvorfor ikke?

Kaffe og banan - mer punk blir det ikke!

We don't wanna starter med thrash metal-gitar, og på 80-tallet ville vel dette blitt kalt et crossover-band, i samme gate som D.R.I. uten at det er så mange andre likheter, nødvendigvis. På Karma viser bandet fram det melodiøse som bor idem, og det er rett og slett ei fengende låt. Plutselig kores det med tjuvgods fra Iron Maiden i låta. Moro at det passer såpass naturlig inn!

Noen sa en gang at rock'n'roll er tjuveri, og det er vel her Veislakt skal avsløres og hylles. Det er mye stæling her, men det er forskjell på simpel butikknasking og elegante brekk inn i hvelv. Veislakt har tydeligvis hørt på mye bra musikk opp igjennom, og det er moro å avsløre inspirasjonskildene deres. Den bevisste stjelinga til Veislakt er gjør at det ikke bare er en simpel Kvikklunsj som havner i jakkelommen. Det er Turboneger her, du kommer ikke fra at det er samfylkinger (hvis man kan si det?) som Skambant og Kvelertak som kan høres i noen av låtene, selv om det kanskje er dialekta som fører en østlending inn på de tanker?

Men, det er viktig å trekke fram humoren som ligger og lurer her. Veislakt krever ikke å tas på blodig alvor, og rock skal da være moro, skal det ikke? Musikken er dønn seriøst bra, og det er flinke låtskrivere i dette bandet. Dræbe burde være obligatorisk på vorspiel (bare denne forbanna pandemien drar til helvete), eller som et spark i ræva hvis festen blir litt laber.

En ting som skiller Veislakt fra en del av de gamle hardcore-bandene er at de klarer å variere i stor grad, og ei låt kan, tross at de er korte, dreie i andre retninger, som i Harald, og sjekk også ut Roa skallen din ner hvis du savner hardcore-bølga på 90-tallet. Avslutningslåta Svart metall starter med litt black metal-klingene gitarer, uten at der er en black metal-låt, men en sprek avslutning på ei fet plate. Der de andre låtene er morsomme og melodiske, er denne litt mørkere, og som på resten av plata går basstrommene på høyoktan.

Dræbe er ingen nyskapende og annerledes plate, men det skal den heller ikke være. Den skal få deg i godt humør og gi deg et energisk spark i ræva. Der scorer den fullt hus. Den dræber kjedsomheten den drøye halvtimen den tar, og det er jaggu bra nok!

VIDEOPREMIERE: Norsk Råkk - La Det Rulle

johnny.wilhelmsen@outlook.com — Tue, 07 Jul 2020 10:49:00 +0000

VIDEOPREMIERE: Norsk Råkk - La Det Rulle

Oslo-baserte Norsk Rock er snart ute med nytt album på den brillefine labelen Fucking North Pole Records, ei skive som er produsert av Jørn Christensen. Den forrige utgivelsen, 2018-albumet "Helgardert", fikk Ole Morten til å kalle det for "en fest og en vitamininnsprøytning". Med den tredje singelen ute i disse dager kan vi trygt si at de fortsetter i samme spor.

johnny.wilhelm… tir 07/07/2020 - 12:49

Torstein Eriksen, vokalist og bassist i Norsk Råkk, har komponert melodien og skrevet lyrikken til "La Det Rulle". Med seg i bandet har han mannen med norsk rocks lengste navn, gitarist og korist Adrian Du Monceau, mannen som fyrer av de feteste riff fordi han kan. Trommis og perkusjonist er som vanlig Espen Wolmer Fladmoe, som hamrer like hardt som blåserrekka blåser. I denne rekka finner vi Mathias Hole på trombone, Vidar Enga med sitt horn og trompetist Kim Koffeld. I tillegg hjelper produsent Jørn til med litt ekstra perkusjon, og de har fått kule Ida Dorthea Horpestad fra like kule Blomst med på vokal. Det er med andre ord lite å utsette på mannskapet.

Låten åpner med et fett riff i The Specials-landskap, og når blåserne kommer inn ganske så kjapt så kommer Madness-feelingen ganske så umiddelbart. Torstein har hentet fram sommerstemmen, og det takta er av sorten som ofte ble hamret ut på Jamaica på slutten av 70-tallet. Vi snakker med andre ord om en låt som bør havne på en del spillelister hos folk som liker å ta seg en fest når sola varmer og pilsen står på bordet.

Videoen er en slags kollasj av tidligere ferieturer. Akkurat det kan være motiverende nok, og ikke minst nostalgis, i disse COVID-19-tider, når folk pakker kofferter og unger i bilen og retter neser mot Sørlandet, Lofoten og Senja. "Våre" ferieminner er fra California, Oslo og det jeg innbiller meg er Brighton. Det er en pir å spotte, som minner meg veldig om stedet jeg fridde til min kone.

I løpet av de 2:35 filmen varer strømmer typiske ferieminner på, som palmer, strender, sol og blå himmel. Ja, i tillegg til køkjøring, grå bygninger i betong, en hund som soler seg, og en irriterende måke. "Damn the rules, it's the feeling that counts", står det på et skilt i videoen, og gudene skal vite at Norsk Råkk vet å skape den gode sommerfølelsen. Så, lytt til låten, sjekk ut videoen, og gled deg til ny skive fra bandet.