Psychedelia https://thewilhelmsens.com/psychedelia nb Seigt tungt og dyrisk i metallsegmentet et sted https://thewilhelmsens.com/2020/seigt-tungt-og-dyrisk-i-metallsegmentet-et-sted <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Seigt tungt og dyrisk i metallsegmentet et sted</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Det er ikke hver dag jeg suges inn i et tungt og deilig riff med det samme nåla finner første rille. Det er i hvert fall ikke daglig kost at jeg blir værende i en hypnotisk tilstand gjennom et helt album etter en sånn åpning. Det vil si, om jeg ikke spiller Kryptografs glimrende debut hver dag - noe jeg ikke gjør. Jeg vil spare den litt selv om det er vanskelig.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-11-16T09:08:31+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">man 16/11/2020 - 10:08</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Jeg anbefaler lett at du spiller denne debuten hver dag. På den måten blir du avvæpnet og snill som et lam på daglig basis og i så måte en drøm å være sammen med. Her må jeg selvsagt ta noen forbehold, for som de fleste av oss vet finnes det mange plagede sjeler der ute, og for disse kan jeg på ingen måte garantere noe som helst. Det skulle tatt seg ut.</p> <p>Det hører virkelig med til sjeldenhetene at et album i, la oss bare kalle det metallsegmentet, er så variert og næringsrikt som dette. Her får vi riff fra doommetallens spede barndom ala Black Sabbath, og vi får progmetall som ikke står tilbake for noe i den leiren. Det er hardt og tøft og kontant like fort som svevende på psykedeliaens vidstrakte vinger. I det hele tatt så har Kryptograf funnet en base som baserer seg på det meste vi kjenner til i hardrockens uendelige univers. Det eneste som glimrer med sitt fravær (og bra er det i dette tilfellet) er thrash og powermetall, bare for å antyde med enkelhet hvor vi ligger, sånn nogenlunde. Nå kan det fort være noen som vil krangle på dette, og hvis det er tilfelle... ja så er det bare bra. Det er alltid trivelig å observere at det finnes ulike oppfatninger der ute. Musikk handler jo som kjent blant annet om opplevesen av lyd satt i system via hode og hjerte, og derfor er det helt naturlig at den oppfattes forskjellig fra sjel til sjel.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=QX_KxpF3 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=paHDKO3X 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=wPKdUlkL 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=AvuGlbZO 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=b_N1Svnn 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=CE0U7VKw 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=-7u-0YcP 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-11/BANDFOTO%20krypt.jpg.jpeg?itok=paHDKO3X" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">KRYPTOGRAF</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er så sjukt mange fete soloer ute å går på dette albumet, så fete at jeg er nødt til å uttrykke det. For det er sjelden jeg orker å henge meg opp i gitarsoloer. Men når de kommer som de gjør på denne fantastiske debuten, så må det nevnes. Jeg nevner ikke låtene hvor de råeste er - hver og især, for noe må lytteren ha upåvirket, i alle fall den som leser mine omtaler. </p> <p>KRYPTOGRAF er: <br /> Vegard Strand - Guitar / Vocals<br /> Odd Erlend Mikkelsen - Guitar / Vocals<br /> Eirik Arntsen - Drums / Vocals<br /> Eivind Standal Moen - Bass<br /> <br /> Denne fabelaktige kvartetten er utvilsomt inspirert av psykedeliascenen på siste halvdel av 60-tallet - Hendrix, Cream, Iron Butterfly, Moby Grape og mange andre (orker ikke ramse opp alt). De er også i mine ører påvirket en smule av band som nevnte Black Sabbath, tidlig Uriah Heep og hardrockband som regjerte utover på 70-tallet. Nå er kanskje ikke dette det aller mest interessante når vi snakker om Kryptograf (tøft navn forresten), for dette bandet, unge menn med gamle sjeler, har en måte å skrive låter på som skiller de ut fra det meste. Da snakker jeg om progresjonen og oppbyggingen av låtene og måten de arrangeres og fremføres på. De er ganske så unike, spør dere meg.</p> <p>Bare for å ha det sagt. Kryptograf er et band jeg virkelig håper og tror på. Jeg vil at dette bandet skal holde på i årene som kommer og at de skal fortsette å levere varene slik de gjør på denne debuten - en debut som lett blir årets debut i den tunge leira. Albumet er så avsindig fett at det nesten er usannsynlig. I alle fall det faktum at det her er snakk om en førsteskive. Det er rett og slett helt tullete. Ondskapsfulle mørke deilige blytunge riff, små elegante hooks her og der, melodilinjer, tøff sang, fete tekster, og alle gitarsoloene som er av det supertøffe slaget. Hvis far ønsker seg en heavy skive til jul, så kjøp denne. Eller forresten... vet du at han har en antydning av metallgenet i kroppen - løp og kjøp. Dette er juling av ypperste merke. Sonisk rundjuling, baby.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/3DaeVgvvTg29Cc2TY4STX3%3Fsi%3DtB3flSnISi6VTYVrnVTlNg&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=yUBFHXpimBdq0fxXMmFl2Y9yLjEvM8m869fb6JkcCOQ" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Mon, 16 Nov 2020 09:08:31 +0000 omwcash 850 at https://thewilhelmsens.com Finnmarksviddas svar på The Black Keys? https://thewilhelmsens.com/2020/finnmarksviddas-svar-pa-black-keys <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Finnmarksviddas svar på The Black Keys?</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Jeg påstår på ingen måte at Krønsh er et slags Black Keys-plagiat eller det som verre er. Niks. Ikke i det hele tatt. Det har seg bare slik at jeg tenkte på den eminente duoen den første gangen jeg hørte de tre herrene som utgjør trioen fra det høye nord, og det er gode greier her i kneipa.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-01-25T09:43:49+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 25/01/2020 - 10:43</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Krønsh har noe av det samme drivet som The Black Keys har over seg når de her serverer oss sitt debutalbum. Men de har også elementer som beveger seg bort fra den nevnte duoen, og det er tøft. Også må jeg legge til at orkestreringen er mer kul enn den er komplisert og svulstig. Det eksisterer dessuten et sug i bunnen her som jeg setter stor pris på. Musikken er genuint levende, og bluesen ligger der hele veien samtidig som de tydelige garasjeelementene er med på å gjøre helheten vital og temmelig spennende. Litt psykedelia, masse rock og jævla mye hjerte er hva du får om du spanderer litt tid på disse tre herrene. Og tid er muligens et stikkord her. Ikke at musikken må spilles om og om igjen for å få substans i din sjel, men heller at den finner nye veier i systemet om den får spilletid nok. Og dette debutalbumet har jeg spilt mye, mest for at jeg følte det lå noe mer der enn jeg hva jeg satt igjen med etter første lytt. Jeg hadde rett i det.</p> <p>Alt dette til tross, så er jo musikken umiddelbar. Dette er ikke musikk som krever at du fordyper deg, men etter hvert som du blir kjent med låtene, trer det fram små trivelige detaljer. Jeg har dessuten blitt glad i bandets uttrykk. De høres faktisk ut som de er fra det høye nord med sine ofte distanserte skrik og lengsler. De tre karene som utgjør Krønsh er: Eirik Aune Hansen - vokal, tangenter og bass, Thomas Thomassen Andersen - trommer, perc og kor, og sist men sikkert ikke minst, Esben Thomassen Andersen - tangenter, kor og perc. </p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=nTpZNTQB 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=WzN_MdPk 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=b7YlBX6J 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=Gjm-w4tx 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=lZR0xpCJ 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=u-3xFkjN 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=17zClJPr 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-01/def6c38a-1fba-4c87-aa09-30e88fb6ee39.jpg.jpeg?itok=WzN_MdPk" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Krønsh henger vektløse over jordet mens de pælmer instumentene sine til himmels, baby.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er gutta selv som står for komposisjonene de serverer her - åtte i tallet, og jeg må si det funker fint. De tre karene er etter hva jeg har skjønt fra Alta i vakre Finnmark, og de forteller at de er påvirket av band som Rival Sons, Queens of the Stone Age, Arctic Monkeys, Tame Impala, Grand Funk Railroad, Led Zeppelin og Deep Purple. Og det kan høres. Jeg tipper at band som The White Stripes og The Black Keys har latt seg påvirke av mye av det samme. De fleste rockere med litt blues i blodet har vel latt seg inspirere av Zeppelin og Purple, så sånn er det med den saken. Personlig synes jeg det er jævla festlig at de i det hele tatt har hørt om Grand Funk og Mark Farner, men for alt jeg vet er det pensum blant dagens unge rockere. Internettet har gjort verden tilgjengelig, så der ligger nok mye. Da jeg, eller vi som unge rockere kom over Grand Funk Railroad, var det gjerne gjennom en onkel eller en overivrig dude i platesjappa som ikke klarte å styre seg (takk og pris for sånne). Nå er ikke Grand Funk et perifert og ukjent orkester, men de er heller ikke allemannseie såvidt meg bekjent. Men nok om det. Det kan være det samme hvor inspirasjonskildene kommer fra så lenge det låter fett. Og det gjør det her.</p> <p>Så, for å avrunde denne lille omtalen føler jeg det er på sin plass å si at Krønsh har entret den norske rockescenen med et flott debutalbum. Jeg føler dessuten at de har mye å gå på, så derfor håper jeg virkelig at de fortsetter med dette. Det er etter min mening ikke for mange som lener seg mot det vi kan kalle retrorock, og som samtidig finner nye ting der gjennom å skrive låter og uttrykke seg på sin egen måte. Jeg vet at det kan komme mye gull ut at et sånt utgangspunkt, noe Krønsh viser fine tendenser til her. Så gutter. Keep it up. Vi er klar for mer.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/6Y1q7W9um2Fb4IYdj0Dzez%3Fsi%3DPN11V4zbTw--DuP6xYKtcA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=REb7JvrYwxSH_2DKQPJnzFVCAHsNhXWln_JeSx4Opv0" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 25 Jan 2020 09:43:49 +0000 omwcash 796 at https://thewilhelmsens.com Psykedelisk velvære på helt nydelig garasjenivå https://thewilhelmsens.com/2019/psykedelisk-velvaere-pa-helt-nydelig-garasjeniva <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Psykedelisk velvære på helt nydelig garasjenivå</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Mandalai Lamas er et nytt norsk orkester som lener seg frekt og uanstrengt på 60-tallets psykedeliske velmaktsdager, og med garasjerockens glansperiode som rettesnor, demonstrerer de til gangs at de egentlig hører til i en annen tid, helt tilbake til da denne musikalske sjangeren hadde sin storhetstid.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-11-01T05:05:15+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">fre 01/11/2019 - 06:05</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er ikke så mange ukene siden vi så et annet norsk band spunnet ut fra flere andre, debutere. Også det i garasjeavdelingen for litt rufsete psykedelisk rock. Jeg snakker om The Hiveminds fra Bergen. Denne gangen er det Mandalai Lamas fra Halden sin tur. For ordens skyld må det nevnes at vi snakker om øst/vest polene i vårt lille land. Mange av medlemmene i dette nye bandet har allerede lang fartstid som musikere, og de har spilt i diverse band som blant annet Warp Riders, De Marvells, Huma Luma, Twintoulouse, Soul Ginger og Ay Caramba. Det er her, i likhet med i The Hiveminds, ingen musikalske grønnskollinger vi har å gjøre med, men tvert i mot heller rutinerte rockere med en grundig og brillefin erfaring.</p> <p>Bandnavnet som fort kunnne vært typisk for perioden de etter all sannsynlighet lengter mot, nikker åpenbart til den spirituelle lederen Dalai Lama, og når jeg lytter til deres debut, kjenner jeg på mange måter at de også kunne vært Fredalai Lamas (ka-tish). Men nok om det.<br /> Dette er altså en ny stjerne på den norske rock'n'roll himmelen. Bandet har allerede vekket stor begeistring blant kritikere og konsertpublikum, og når vi kaster oss over deres debut <em>Here Comes the Mandalai Lamas</em>, skjønner vi fort hvorfor det er sånn. Disse gutta er rene yppersteprester i garasjerock psykedeliaen som befinner seg i samme fil som tidlig Stones, som Flamin' Groovies, eller tidlig The Doors. Jeg kunne ramset opp mange navn her, og det verste av alt, er at jeg ikke kommer på navnet på den gruppa disse minner meg mest om. Men shit happens, så la oss bare glemme det.</p> <p>Se bare hva som skrives i presseskrivet: "Selv hevder Mandalai Lamas at de ble bortført av aliens i 1967 da de var i ferd med å forlate UFO Club i London:<br /> - I over 50 år har vi vært lost in space, og så helt plutselig fant vi oss selv i Oslo i 2018, og det var da vi bestemte oss for å starte band sammen.<br /> Selv om detaljene rundt bandets bortførelse, óg oppstandelse, er noe uklare, har Mandalai Lamas utvilsomt brakt lyden av 60-tallet med seg inn i sine studio-opptak. Med tamburiner og rørdrevne forsterkere lokker de deg inn i et musikalsk univers som har hentet inspirasjon fra mange av rockehistoriens helter".</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=6nYmspyz 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=4bT9S5DD 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=U66X1fgf 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=cCO0My3f 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=bxrJxhX0 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=pLq96JBc 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=WbjQzist 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/B3AB3904-D2D3-4314-B540-8C8B38162A23.jpeg?itok=4bT9S5DD" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Mandalai Lamas her klemt seg ned i en aldri så liten sofa.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Bare sekunder etter at jeg senket nåla ned i rillene på fonogrammet, kjente jeg at det nappet i 60-tallssjela mi. Og etter første, andre, og tredje låt, skjønte jeg at jeg nok en gang, og med kort mellomrom, lyttet til en av årets beste debutskiver i det vi må kunne kalle garasjeuniverset. Første gangen var altså da The Hiveminds omringet meg. Nå er det ingen umiddelbare likheter mellom Mandalai Lamas og The Hiveminds, men de står altså på nogenlunde samme grunn. Jeg skal ikke mase mer om bandet fra Bergen, jeg synes bare det var et poeng at to så tøffe debutskiver skulle dukke opp såpass tett på hverandre.</p> <p>Orkesteret ble stiftet av Håvard Dahle, som synger og spiller gitar, i 2018. På konsertfronten har bandet varmet opp for blant andre amerikanske Lee Bains III and the Glory Fires, Tess Parks, og ikke minst steintøffe The Fleshtones. De har dessuten også hatt suksess på den norske festivalfronten med ternigkast seks for konserten på Sørveiv i november i fjor, og for bare et par uker siden trillet Bergens Tidene en femmer for showet de leverte på Vill Vill Vest.</p> <p>Det finnes typisk nok nesten ikke ord for alt jeg har lyst å uttrykke høyt og tydelig når det dukker opp band som debuterer på denne måten, men må jo bare finne meg i å si det helt åpenbare... Dette treffer meg midt i hjertet. Jeg er fjetret og lykkelig her jeg sitter. For dette er faktisk noe av det tøffeste og fineste jeg har hørt av norsk rock, eller uansett geografi, på veldig lenge (og jeg har hørt MYE tøft), og jeg må atter en gang hevde at et band er helt på nivå med fabelaktige The Indikation. Mandalai Lamas har noe helt eget over seg. Soundet er en miks av mange karakteristiske lydbilder innen rocken, og denne blandingen gjør bandet spesielt. Så er det noe litt sløvt og slepende over dem til tider, som igjen skiller seg fra de mer hysteriske garasjefantomene der ute.</p> <p>Alle låtene på denne debuten er skrevet og komponert av bandet selv, og bandet det består av folk som Markus Berntzen, Theodor Skovrand, Levi Sandberg, David Smith, Marius Width, Jacob Brolund og nevnte Håvard Dahle.<br /> Liker du garasje psykedelia som er fremført av folk som virkelig vet hva de holder på med, er det ingen tvil om at du fra og med i dag er fan av Mandalai Lamas.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/2c1rMqrvY86IYjkbkLqBY2%3Fsi%3DCf0MBg_vTimhnvd6dEWlZQ&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=9PsraCfprZDUunieEKQsHCUPojYyxXQqOYB2NbA8S3M" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Fri, 01 Nov 2019 05:05:15 +0000 omwcash 774 at https://thewilhelmsens.com En gospel, en protest, et manifest https://thewilhelmsens.com/2019/en-gospel-en-protest-et-manifest <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">En gospel, en protest, et manifest</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Thomas Bergsten er en sjelden blomst, en unik musiker, og en kunstner i ordets rette forstand. Han har et band som skjønner han like godt som han skjønner dem, og skjønt at de er en solid enhet, er de også individualister som for det meste drar i akkurat samme retning.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-26T09:22:40+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 26/10/2019 - 11:22</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>The Harvey Steel Show er altså ute med ny skive i disse dager, og det mine damer og herrer, er en frydefull begivenhet her på bruket. Nå er det ikke så enkelt som jeg skal ha det til, for egentlig er dette et dobbeltalbum fordelt på kun én skive. Det ene albumet, <em>Blues for Mother</em> <em>Earth</em>, har den ene siden, og <em>Freak Knowledge</em>, den andre. Nå er vel dette heller ikke et dobbeltalbum, for det kan fort også være to adskilte skiver i en og samme smell, for du skal vite at digitalt, på Spotify for eksempel, snakker vi om to helt separate skiver. Forvirra? Ikke... BRA. Bra jobba. Det må jeg si.<br /> Så, for å gjøre det enkelt, har jeg valgt å kalle utgivelsen for to EP-er klappet sammen på en og samme 12-tommer, og så lar jeg det være med det.</p> <p>Dette kollektivet går aldri for det enkle, og det gjør så visst heller ikke frontfigur Thomas Bergsten. Denne gjengen gjør det de vil gjøre, har tenkt å gjøre, eller bare ender opp med å gjøre til slutt, og når det er gjort kan ingen påstå at de valgte den enkle veien. Dette tenker jeg i alle fall, selv om det er en viss sjanse for at jeg tar helt feil. Min tolkning av dette er at albumet (som jeg nå velger å kalle det) er en konstruksjon konstruert ut fra en visjon om hva det skulle ende opp med å være til slutt, og for å komme dithen, og for å fullføre denne visjonen, krevdes det musikalske utfordringer ingen skulle, eller fikk lov til, å rikke ved - noe ala det Captain Beefheart holdt på med da han var på topp. Og i så måte er Thomas Norges svar på Don Van Vliet. I mine øyne, og i mitt hjerte, er han det. Det kan godt hende at jeg hisser på meg noen i bandet når jeg sier dette, men her i denne omtalen er det jeg som bestemmer.</p> <p><em>Blues for Mother Earth </em>er en blues - en rockopera. En progressiv tilnærming til noe som like godt kunne vært et bestillingsverk bestilt fra en tiltenkt organisasjon eller folkebevegelse som ville redde moder jord fra en sikker undergang. Men siden moder jord ikke kunne reddes, ble det bestilt en siste blues - en rockopera til ære for henne, vår mor, et musikkstykke som skulle sette et slags kulturelt punktum for menneskeheten og alt som nå var forbi... Men likevel hadde vi ikke gitt opp, og det kom til uttrykk i musikken.<br /> Og om dette tenkte hadde vært tilfelle, ville The Harvey Steel Show med denne gospelen ha lyktes med akkurat det. For sånn er resultatet av den ene siden av skiva. Det er en musikalsk fortelling. En historie som fortelles med lydlandskaper, like mye som med ord. Er du forvirra nå da? OK. Det spiller ingen rolle. Du kan takke meg senere.<br /> <br /> De musikalske anstrengelsene på denne delen av plata, er helt superbe. Låtene som sømløst flyter sammen og utfyller hverandre, er vakre, dystre og utfordrende, samtidig som det ligger en slags humoristisk lekenhet over det hele. Musikerne drar nesten i samme retning, men ikke helt, og det er det som gjør musikken. Dette er rett og slett en innertier i min verden.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=XWx-cMQQ 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=DHxPITaT 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=eDKwfJ53 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=L2e5lpKR 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=NmTDDDAp 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=mRf21xq4 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=m6AOXKFo 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/Freak-Knowledge.jpg.jpeg?itok=DHxPITaT" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Frontcover for FREAK KNOWLEDGE</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Igjen. I min verden er denne musikken min. Jeg føler at jeg eier den, så derfor sier jeg hva jeg føler at den er, eller vil være. <em>Freak Knowledge</em> er en psykedelisk 60-talls fest pakket med protestviser som ikke minner om viser i det hele tatt. Tilbake da folk gikk rundt i LSD-rus, da hverdagene var fylt med kaleidoskopiske farger. The Harvey Steel Show her og nå, befinner seg 50 år tilbake i en musikalsk tid der det industrielle helvetet var med på å sørge for at verden snart ville få nok av alt misbruket. Nå snakker jeg ikke om substansmisbruket til alle de rare skapningene som var med på å protestere, men på verdens korrupte ledere som ga grønt lys til alt som kunne være med på å styrke velferden for de rike - uten tanke på sårene de måtte komme til å etterlate seg, og som vi nå ser hver eneste dag.</p> <p>Norges Captain Beefheart og hans magiske orkester, The Harvey Steel Show, lever på ingen måter i fortiden. De er her nå, og de skaper en musikk som politisk skriker ut sin protest mot galskapen som aldri vil ta slutt. Det virker som det er umulig å vekke folket, og det er jo dessverre helt riktig så lenge verdens ledere later som ingenting, og tror de har et valg. Men det har de selvsagt ikke. Det som må gjøres - må gjøres nå, uansett konsekvens. Kanskje tar vi feil, men så lenge mistankene er så entydige, er det å ta sjansen på å la det skure og gå, en tankeløs og idiotisk handling - eller mangel på en sådan.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=qKRxNnT- 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=igLiACkc 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=1mw1O48z 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=1X5rr0eV 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=oorFw4y0 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=9D6IA3pP 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=fROyrWMP 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/the%20Harvey%20Steel%20show_band%20photo_MLBK_1.jpg.jpeg?itok=igLiACkc" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Den fantastiske og fargerike gjengen som utgjør THE HARVEY STEEL SHOW</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Om The Harvey Steel Show BARE er et band, eller om de er Norges svar på Captain Beefheart and His Magic Band, er ikke så veldig viktig å avgjøre her og nå, men det er derimot viktig i denne omtalen å si at de er et brennaktuelt og levende band. De er rett og slett et produkt av tiden uten å være et produkt, og de er et kunstnerisk uttrykk som lykkes med å formidle sin frustrasjon gjennom musikken de skaper. Thomas Bergsten han er en kunstner. Han uttrykker seg på alle fronter, både gjennom sin fremtoning, sitt ringe vesen, sin musikk, óg gjennom sine delvis abstrakte bilder. Jeg må si at jeg har stor tro på denne mannen både som komponist og musiker, og jeg er sikker på at han har mye mer å gå på etter hvert som årene forhåpentligvis vil komme til oss.</p> <p>Siden hele dette bandet, dette kollektivet, kun består av uttrykksfulle individer, føler jeg det er på sin plass å hevde det. Så i tillegg til Thomas har vi Øyvind Heilo, Jakob Eri Myhre, Tore Ljøkelsøy, Magnus Tveten, Kristine Marie Aasvang, Arnfinn Gursli Langesæter og Mari LB Kamsvaag. De er en vakker gjeng jeg blir glad av å se på (ta bare en titt på bildet over her, og du vil skjønne hva jeg mener), og de er til sammen et band jeg er oppriktig glad i, musikalsk sett selvfølgelig.</p> <p><em>Freak Knowledge</em> er mer pågående og oppkjeftig enn <em>Blues for Mother Earth</em>. Det er mer rock i den musikalske strukturen, og dynamikken er mer konstant, for å si det slik. De psykedeliske partiene er mer psykedeliske, og til syvende og sist føler jeg at jeg er på en ellevill syrefest sånn cirka 1967. Det er en spennvidde i atmosfæren her, en skiftende og meget leken en. Bruken av blåsere er rett og slett genial, og er en vesentlig del av uttrykket. The Harvey Steel Show bobler over av deilig galskap, og de trekker meg inn til musikkens kjerne. Jeg håper de har planer om å lage en lang og deilig rockopera ved neste korsvei, en som vil bli stående som en milepæl i norsk musikkhistorie for all ettertid. Jeg vet de har kapasiteten til det. Uansett. Med denne deres siste, har de laget en gospel, en protest, et slags musikalsk manifest. BRAVO.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/5VRxv4fhEzaK6qDHPJlDRx%3Fsi%3D-lR7wGB6Q-ax7xa1dr37-A&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=MSemxhltCIt1EUkQxNn7ftaq-XGCaoxzF99ATu7f43k" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/5VDtg0TtaxgmVftp5uNTqa%3Fsi%3DXw4gOp7bRXG9bJSwVWwpZg&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=PPsTJ1yLfaJLrfkCVOuADQBVbdn2jGC0kUK4i0aiezg" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 26 Oct 2019 09:22:40 +0000 omwcash 769 at https://thewilhelmsens.com Pulserende progressiv trolldom https://thewilhelmsens.com/2019/pulserende-progressiv-trolldom <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Pulserende progressiv trolldom</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Jeg var ikke sikker på hva det var som traff meg første gangen jeg hørte Sex Magick Wizards. En slags hard bop jazz med huggtenner og masse vreng. En voldsom kraft drevet av en uendelig energi.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-14T07:07:33+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">man 14/10/2019 - 09:07</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Dette må da være Steve Coleman med sitt The Five Elements forent med en ung John McLaughlin, eller hva? Samtidig vandret tankene videre inn i 70-talls Miles Davis, og jeg kunne til og med ane greier i det musikalske terrenget så langt tilbake som Bird, altså Charlie Parker. Men så var det det umiddelbare, og det som tilhører vår tid, eller nuet om du vil. For det er utvilsomt noe helt nytt over denne kvartetten. Noe friskt dampende erotisk og sexy. En slags hypnotiserende progressiv magi som ligger i hardtslående rockeriff der et komp av en annen verden hele tiden danner fluktruter for både sax-fantasier og skrikende gitarer. Det kan være krevende å holde seg fast i svingene, men om du klarer det er du i det for en heidundrende rundtur. Det er det liten tvil om.</p> <p>Det er ikke hverdagskost å komme over en såpass lekende gjeng som dette. I hvert fall ikke når vi tenker på at uttrykket de skaper musikken i, til tider er både mørkt og utilgjengelig. Vi snakker ikke om radio på dagtid her. Her snakker vi langt på natt i obskure kanaler. Og den sexdampende delen, er ikke av den typiske sorten den heller, om det finnes noe typisk i dette landskapet. Jeg tviler egentlig, men det er en annen historie. Det som ikke er en annen historie derimot, er at bandets enigmatiske, musikalske og spirituelle leder, Viktor Bomstad, er en visjonær og meget rå musiker. Det har jeg konkludert med i løpet av ukene jeg har lyttet til deres debut, <em>Eroto Comatose Lucidity</em>. </p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=Uv702mUg 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=UZU_Hm8e 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=OcVNayCh 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=so0pJAQS 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=552dC9yb 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=DjTMDQQ5 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=3aWaKmlB 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/SexMagickWizards_full-2.jpg.jpeg?itok=UZU_Hm8e" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Sex Magick Wizards</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Dette helt rabiat elleville orkesteret (i positiv forstand) som til tider har elementer av både Led Zeppelin, Emerson, Lake and Palmer, Jimi Hendrix og Eric Dolphy, for å nevne noen, er besatt av Sigrid Aftrets på saksofon, Henrik Sandstad Dalen på kontrabass, Axel Skalstad på trommer, og altså kapellmester Viktor Bomstad på gitar. Det som er det aller viktigeste å trekke fram når vi snakker om Sex Magick Wizards, uansett hvor strålende alle er helt individuelt, er deres helt fabelaktige samspill. De kjører til tider i 160 i motgående fil, og de manøvrerer seg likevel så elegant mellom et hvert motgående "kjøretøy". Det er knappe svinger og lange strekk, og hele tiden er det som om det er en topptrent Formel-1 sjåfør som sitter bak rattet. Det til tider hektiske kompet er som en monstermaskin, der gitarer og saksofoner hyler til som om gasspedalen klemmes rett i gjennom dørken. Det er en sann fryd å dra på tur med disse. Om du liker en utfordring, vel å merke.</p> <p>Avslutningsvis er det bare å legge til at 60 og 70-tallets mest psykedeliske og progressive avtrykk er å finne her sammen med nyskapende og helt fremragende uttrykksformer. Dette bandet tror jeg vi blir å høre mye til i årene som kommer. Jeg håper i alle tilfeller på at det kommer til å skje. Svarte obskure faen for en vitamininnsprøytning dette er. Nå trenger jeg en Globoid for å roe meg litt ned her. Er litt i overkant oppjaga her jeg sitter.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/10punPtYtr9mmQIpemNpw4%3Fsi%3DncI129fbQjK7x5xX2Xnapw&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=iRQ4eS_jJ3BzfHe1ZQipSmh7BKxcqhTrhDckBH4Zp5o" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Mon, 14 Oct 2019 07:07:33 +0000 omwcash 759 at https://thewilhelmsens.com Nye hemmelighetsfulle lyder fra drømmegjengerne https://thewilhelmsens.com/2019/nye-hemmelighetsfulle-lyder-fra-drommegjengerne <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Nye hemmelighetsfulle lyder fra drømmegjengerne</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Et par år etter den selvtitulerte debuten er The Secret Sound of Dreamwalkers tilbake med et nytt vitnesbyrd, et dokument som fastslår at de er noe helt for seg selv - jeg vil si 100 % originale. Jepp, denne trioen er av det høyst sjeldne slaget.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-06T12:01:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 06/10/2019 - 14:01</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Så kan vi fort si at hvem som helst kan lage noe helt særegent, noe som er helt unikt. Det er jo bare å lage sjuke lyder, og vræle litt hist og her, så er originaliteten et faktum. Men å gjøre dette særegne til noe som holder vann, krever mye talent, og ikke minst stor musikalsk forståelse. Akkurat det har disse musikantene mye av. Det bare velter ut, og det blir til en kunstform det absolutt er verdt å videreutvikle. Og nettopp det har gjengen gjort siden debuten (som for ordens skyld var fenomenalt bra) som dukket opp i 2017. De har videreutviklet sitt uttrykk og spisset det i en retning som vi lett kan si er innom mange sjangere. Men når retningen egentlig bare heter The Secret Sound of Dreamwalkers, skjønner vi at vi har med unike kunstnere å gjøre. De tre medlemmene utfyller hverandre så ekstremt bra, at det er en sann nytelse å høre hvordan de fargelegger og atmorsfæriserer låtene som først og fremst kommer fra Kristine Marie Aasvangs hånd.</p> <p><em>Whirlwind </em>er en plate som i enda større grad enn forgjengeren omfavner og utfordrer allerede satte sjangere. Med det mener jeg at de nesten respektløst henter elementer i hytt og gevær, og det selvsagt for å rettferdiggjøre låtene de skaper. Plassere dem i det lyset, eller mørket, de fortjener. Låtene elsker drivstoffet fra de mange forskjellige musikalske leire vi kjenner så godt fra før av, for å få den karakteren de har her, og dette samtidig som de fint kunne vært framført med kun sang og en enkel kassegitar. Når Thomas Bergstens strenger og innovative stemningskontroll, Alexander Lindbäcks spill bak trommene (jepp, han gjør langt mer enn å bare holde takten), og Kristines instrumentering på ymse instrumenter legges til som her, får vi en musikalsk blanding som virkelig gjør underverker for sluttresultatet. I dette miljøet stortrives Kristines helt fantastiske stemme. Den dama har virkelig pondus, og hun henter sin røst langt ned fra dypet av sin egen sjel. Også tekstmessig er hun jævla raus med oss. Hun gir av seg selv, for å bruke en noe sliten floskel.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=4M3AJc4d 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=wDempltg 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=Y3kEu1gm 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=3UzxEE2w 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=nTgXLTX_ 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=r0eKaUSD 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=iYctzaah 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2818%29.png.jpeg?itok=wDempltg" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Fra venstre: Thomas Bergsten, Kristine Marie Aasvang og Alexander Lindbäck.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er alltid en fornøyelse når samtlige av låtene på et album er av god kvalitet. For her på <em>Whirlwind </em>er det ikke en eneste "filler". Enten vi musikalsk ligger i et avdempet americanaområde, som noen av låtene gjør, eller om vi tar turen inn i det mer rocka psykedeliske terrenget. Vi er hele tiden vitner til en trio som har full kontroll på sine intensjoner. Det er også meget imponerende å ta innover seg at produksjonen, som bandet selv står for, er så utrolig godt og smakfullt tilpasset musikken som stadig utkrystalliserer seg. Jeg vil vel egentlig si at det er nettopp derfor alt fletter seg så utrolig fint sammen her. Det er med andre ord ikke ofte undertegnede er vitne til et album som er så godt gjennomført på alle fronter. Jeg har rett og slett ingenting å sette fingeren på her, og om jeg skulle vært tvunget til å gjøre det, måtte det være for at vi "kun" får 10 låter å meske oss med.</p> <p>Jeg sier som min kone sa det her forleden. "Er skiva slutt allerede, Ole" - noe som betyr: Sett den på igjen. Jepp, <em>Whirlwind </em>er sterkt vanedannende - minst like vanedannende som morfinen jeg har vær tvungen til å bryte i meg i det siste.</p> <p>Trioen har hatt ypperlig hjelp fra et par innleide musikanter, og med eksempelvis sitar, saksofon og klarinett, er disse med på å utbrodere lydbildet på et par av låtene.</p> <p>Når jeg til slutt skal utdype noe rundt denne gjengen, må det være Kristines egenskaper som låtskriver, og ikke minst hennes helt ekstremt anvendelig gode stemme. Kvinnens røst har virkelig karakter, en karakter som hadde gjort seg helt avsindig bra i et band som Fairport Convention en gang for lenge siden. Men det er selvsagt best at hun er her og nå, og at hun er en viktig del av trioen som kaller seg The Secret Sound of Dreamwalkers - et navn som virkelig omfavner kunsten de utøver.<br /> Med sitt andre album har trioen definitivt servert oss en av de beste platene i 2019. Ja, det er noe hemmelighetsfullt over denne musikken, og drømmene er aldri langt unna.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/1BPg5UFeu0LW7pfbx1RjcO%3Fsi%3DntuvcFOASaGFL1FPhE2jlA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=IgH-j_7FRgxhk_UL0rNMZ6dLIYwAarpKBW7zg-RRZ-E" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sun, 06 Oct 2019 12:01:00 +0000 omwcash 754 at https://thewilhelmsens.com Nye dimensjoner fra The Sideways https://thewilhelmsens.com/2019/nye-dimensjoner-fra-sideways <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Nye dimensjoner fra The Sideways</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Da The Sideways dukket opp med sin debut i 2016 fikk de en bra tilhenger i undertegnede. Dette resulterte selvsagt i at jeg hadde store forventninger til oppfølgeren som er her nå, tre år senere.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-06T06:26:05+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 06/10/2019 - 08:26</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Og med disse høye forventningene antar jeg at fallhøyden var stor, og med første gjennomlytting følte jeg at det dessverre kunne være snakk om en aldri så liten crashlanding da nedslaget skulle settes. Gutta hadde ikke maktet å forsvare sin posisjon i mitt bilde, noe jeg følte en slags skuffelse over. Den vanskelige andreskiva hadde åpnebare mangler. </p> <p>Men, så har vi dette med førsteinntrykket. Denne greia der vi (alle mann i de fleste situasjoner) må naile opplegget vårt momentant overfor hvem det måtte være som sitter på den andre siden av bordet. Vi må overbevise tvert, ellers går det til helvete - uansett hva det gjelder. Og denne greia er sannelig en av vår tids største styggedommer. Det er en hemsko. I vår panikk etter å bli frelst etter 10-20 sekunder, eller bare noen minutter, går vi glipp av det jeg mener er det aller viktigste. Dybde, innhold og kvalitet. Dette finner vi ikke uten å åpne oss. Det er bare en sjelden gang at de nevnte tingene bryter seg rett inn i vårt hjerte på få sekunder. Kanskje så sjelden som et par ganger hvert tiår. Unntaket heter beint fram rock'n'roll. Den skal klappe deg over kjeften på første forsøk.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=DKWzsDet 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=pWH2fBFS 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=l1JNCTQC 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=A-C6pUdG 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=fEtsuLs3 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=CQmN1lw- 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=1qv8Z0xO 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2816%29.png.jpeg?itok=pWH2fBFS" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Gutta i The Sideways</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Da jeg satte meg ned med denne vanskelige andreskiva (ja, jeg vet dette gjelder når det første forsøket er en bestselger eller noe i den retningen) for andre, tredje, fjerde og femte gang, vokste det fram noe helt annet enn hva førsteinntrykket kunne avdekke. Jeg fant en skatt full av små nydelige hemmeligheter som kun er for oss som leter litt hardere, og kanskje mer enn bare én gang. Delikate melodilinjer, nydelige passasjer, et drømmende og vakkert lydlandskap som krever mer innlevelse hos sin lytter. Nå prøver jeg ikke å fortelle at dette er en anstrengelse i ordets rett forstand. Jeg bare sier at de musikalske portene må settes på vid vegg, om alt skal kunne åpenbare seg for deg som akter å prøve - meg inkludert.</p> <p>Dette bandet som jeg fortsatt har stor tro på, leverer et album som er mer et skritt til siden, enn det er et skritt fram. De har tatt dette skrittet, kanskje uten å vite det, og de har funnet en litt annen versjon av seg selv. Og gutta er utrolig samspilte, selv om de sikkert har spilt inn sine respektive bidrag hver for seg i studio. For det som kommer ut og er sluttresultatet, forteller om en gjeng som drar i samme retning, og som er ute etter et kunstnerisk uttrykk de alle kan stå inne for. Dette er i alle fall min konklusjon etter flere uker med <em>Can't Wait to Arrive Somewhere</em>.</p> <p>Tekniske data får du som lytter finne ut av selv, hvem som spiller i bandet og hva de spiller. Det er det minste du kan gjøre som musikkelsker hvis du ikke kjenner bandet fra før av.</p> <p>The Sideways har laget en oppfølger det oser kvalitet av, og som undertegnede kommer til å ta med seg videre i livet. Jeg er veldig glad i dette bandet, og priser meg lykkelig for at de ikke kom med det jeg kanskje hadde forventet. For sånt blir det ikke kunst av.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/0CuPT2w38D1WYaHZVe60LA%3Fsi%3DIIGG9k0wR2KQlQij10X0RA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=PktiqcFEbJ5aobCxYvbHmMXsU20yzQzgI0Mq6kmhMmQ" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sun, 06 Oct 2019 06:26:05 +0000 omwcash 753 at https://thewilhelmsens.com Som en sommerbris fra Laurel Canyon https://thewilhelmsens.com/2019/som-en-sommerbris-fra-laurel-canyon <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Som en sommerbris fra Laurel Canyon</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Med vokale harmonier, fete gitarer, helt strålende melodier, låtskriverkunst på uvanlig høyt nivå, og deilige vibrasjoner som strekker seg tilbake til et tidlig 70-tall, tar Skellefteå-gjengen i Gin Lady lytteren med på en helt fantastisk musikalsk ferd. Oppskriften er på ingen måter ny, men i dette tilfellet er den så godt som perfekt. Nei faen. Vi stryker &quot;så godt som&quot; og sier helt perfekt.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-07-04T05:47:29+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tor 04/07/2019 - 07:47</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det kan ikke sies tydelig nok. Dette bandet, der alle medlemmene er noe så skjeldent som eminente låtskrivere, skiller seg definitivt ut fra mengden av band som pirker borti musikkstilen som utkrystalliserte seg på tampen av 60-tallet i både England og Amerika, óg ikke minst, videre inn i 70-tallets musikkbevegelse som muligens hadde sin vugge rundt Laurel Canyon i California. Bandet kan med udiskutabel letthet kobles opp mot mange kjente aktører som opererer og har operert i disse nevnte traktene, óg genrene, for den saks skyld. La meg fort bare få ramse opp noen navn det fint går an å nevne når musikken Gin Lady serverer skal sammenlignes med noe eller noen. Her finnes tydelige vink til CSN&amp;Y, til Wishbone Ash, Tom Petty &amp; the Heartbreakers og The Byrds. Dessuten også til band som Cream, til enestående Matthew Sweet, til The Allman Brothers, Blue Öyster Cult og Neil Young med sitt Crazy Horse. Det er til og med elementer av Beatles (uten at det er noen stor overraskelse) i musikken som er å finne på bandets femte utgivelse - <em>Tall Sun Crooked Moon</em>.</p> <p>Denne helt nydelige gjengen som toucher innom så mange forskjellige genre, klarer samtidig det kunststykket det utvilsomt er å låte som et helt unikt band med egen sound og eget uttrykk. Vi kan finne elementer av det meste her, men kan likevel si det så enkelt som at gutta spiller gitarbasert popmusikk med stor vekt på harmonier og fengende melodier - og akkurat det er den store styrken her. Vokalist Magnus Kärnebro er muligens nøkkelen til at bandet låter så utrolig genrebestemt samtidig som anstrøk av det meste ligger åpenlyst over det hele. Det er ikke godt å si, men jævlig fristende å nevne. Når dette er sagt er det selvsagt naturlig å legge til at alle medlemmene i Gin Lady er viktige for resultatet vi opplever når bandet viser sitt sanne ansikt - noe jeg definitivt føler at de gjør. For dette statueres og er like genuint, like grunnleggende elementært, som egg og bacon en morgen når frokosten står jævlig høyt på lista. Gin Lady er et band jeg virkelig ønsker velkommen inn i mitt musikkunivers, og jeg er drøyt takknemlig for at jeg har så fine venner som han kameraten som styrte meg i denne retningen.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=PXfjMf3t 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=XcPkUQEH 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=GEBw_TvQ 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=Fn7NZb7b 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=9ttrfuFC 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=V2kUNFRC 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=KlyuHsO4 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-07/GinLady_pressphoto2019_2.jpg.jpeg?itok=XcPkUQEH" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">GIN LADY: Fra venstre - Fredrik Normark, Magnus Kärnebro, Mikael Israelsson, Anthon Johansson og Johnny Stenberg</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er bare noen uker siden jeg først hørte om Gin Lady. Jeg var på en aldri så liten kjøretur sammen med den nevnte kameraten - en fyr med minst like god musikksmak som meg. Vi pratet selvsagt om musikk i alle tenkelige retninger, og da jeg midt i denne samtalen spurte om hvilken skive som hadde imponert han mest så langt i år, kom svaret, kort og kontant.<br /> - Gin Lady!<br /> Jeg hadde som sant er ikke hørt det navnet før, og langt mindre hørt musikken deres. Og siden denne kompisens velutviklede musikksmak ofte sammenfaller med min egen, fant jeg fram deres siste utgivelse via Spotify så fort jeg kom inn døra hjemme. Det viste seg å være jævla lurt. For musikken som møtte meg traff så behagelig hardt og direkte at jeg holdt på å falle av krakken i ren begeistring. Den var som skreddersydd. Perfekt plassert i mitt livsløp.<br /> Med denne opplevelsen, dette nye bekjentskapet, hadde jeg som ved et trylleslag, et nytt favorittband som passet perfekt inn sammen med de andre gamle sliterne jeg aldri går lei av. Thin Lizzy, Led Zeppelin, Motõrhead, The Beatles, Little Feat… Ja, du skjønner tegninga. Det er en hel bråte av disse i min musikalske garasje, og nå har jeg gjort plass til svenskene i Gin Lady der jeg har parkert de fint innimellom The Soundtrack of Our Lives og Hellacopters.</p> <p>Dette helt rasende flotte orkesteret består i dag av de utmerkede musikantene: Magnus Kärnebro - Gitar og vokal, Fredrik Normark - trommer, Anthon Johansson - bass, Johnny Stenberg - Gitar, og Mikael Israelsson på tangenter og vokal. På albumet vi snakker om her, skal det sies at det er Niklas Ålund som trakterer tangentene. Albumet er produsert av bandet selv med god hjelp fra produsent Frans Hägglund. Utvilsomt en helt strålende produksjon.</p> <p>Gin Lady så dagens lys tilbake i 2011, og siden <em>Tall Sun Crooked Moon</em> er deres femte studioskive må det være lov å kalle de ekstremt produktive. Og ikke minst gjennomførte hva kvalitet og kunstnerisk begavelse angår.</p> <p>Avslutningsvis må jeg bare si at denne skiva er helstøpt. Vi snakker om en fulltreffer helt rensket for svakheter. Samtlige av de 10 låtene har noe ved seg, noe som kvalifiserer dem som meget gode komposisjoner. Jeg har skaffet meg noen favoritter langs den 3-4 uker gamle veien, men nekter å trekke de fram siden vi snakker om alle 10.<br /> Skal du skaffe deg et lydspor for denne sommeren, vil jeg på det sterkeste anmode at det bør være Gin Ladys siste mesterverk. Jepp! Om man skal bruke begreper som mesterverk om popmusikk, er det selvfølge at det skal brukes her.</p> <p><em>PS: Jeg fikk djevelsk lyst på en Aass bayer nå kjenner jeg.</em></p> <p> </p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/1lwkmkQhD3pxo8HL1nmdWb%3Fsi%3DsWiKFcUGTA28oE2ABXdFIg&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=m5tqO-B1cG20tQQ88nVwv30KMXQZM4_tiqgJWjzKobU" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Thu, 04 Jul 2019 05:47:29 +0000 omwcash 745 at https://thewilhelmsens.com Meget sterk debut fra Monalia https://thewilhelmsens.com/2019/meget-sterk-debut-fra-monalia <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Meget sterk debut fra Monalia</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Det har etter hvert blitt en slags vane for oss i The Wilhelmsens, det å finne nye favorittband. Noen ganger kommer de som lynnedslag, mens andre ganger kryper de sakte inn gjennom den minste sprekk i forsvarsmuren, og forplanter seg i de musikalske genene, til de overtar hele systemet.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-04-05T04:06:38+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">fre 05/04/2019 - 06:06</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>Monalia hører til </strong>i siste kategori. Det som først høres interessant ut, noe som for min del betyr at noen av de rette elementene er fint tilstede, vokser litt og forandrer karakter til neste gang du hører det. Og sånn fortsetter det helt til du skjønner at du virkelig har med noe genuint bra å gjøre. Eller for å si det som det er. Monalia har i løpet av en liten uke forplantet seg så godt i systemet mitt, at jeg har endt opp som blodfan. Intet mindre. Musikken de serverer har et unikt sound, og alle fem medlemmene er så viktig for nettopp dette, at jeg rett og slett har tatt meg selv i å tenke: Dette bandet har skjønt det. De har virkelig skjønt det.</p> <p><strong>For man klarer </strong>bare ikke å balansere en kvintett så jævla bra uten å ha skjønt noe. og det de utvilsomt har skjønt, er hvilken rolle den enkelte skal ha i bandet - utover det å spille på sitt instrument, og ikke minst, har de skjønt at sangene og selve uttrykket bør stå i sentrum for det hele. Og nettopp det skjer her på <em>So Much Better</em>. Gitarene lever hele veien. De puster og de kommer seilende inn som dønninger mot land. Det samme kan sies om kompet, primært bassen og trommene. De lever sammen og er hele tiden med på å skape det låten trenger. Så har vi stemmene. Sjelden har jeg ført stemmer som passer så jævla godt i lag. De synger sammen som strenger på en nystemt Stradivarius, sender ut uimotståelige vibrasjoner, og legger seg på sjelen som et varmt teppe etter timer ute i isødet. Og til sammen, når alle elementene leverer, enten nede i en dyp dal, eller når låten får sitt løft, er de en fryd å lytte til.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=yRAsHFQ4 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=KKLInuhd 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=6-SwdcM7 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=HVQ13OzK 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=iIps68LE 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=ccxZyVZV 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=gNapQIMs 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-04/2%20Monalia%20pressebilde_foto%20Anna%20Hotvedt%20-%20FRI%20BRUK.jpg.jpeg?itok=KKLInuhd" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Foto: Anna Hotvedt</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>Monalia kaller stilen</strong>, uttrykket de opererer i - "Fjellsurf". Og det kan jeg for så vidt gå med på, for låtene surfer jo så elegant over fjellene, akkurat som en vind fra det melankolske nord. Langs dalfører, og helt opp til toppene.<br /> Noe jeg setter ekstra stor pris på med dette bandet, er at de har maktet å utstyre samtlige låter med et naturlig løft der inne i de forskjellige strukturene. Dette er selvsagt med på å sørge for at det aldri blir kjedelig. De har nemlig ikke gått i den fella der alt blir til over samme lest. Metodene for låtoppbygging varierer hele tiden (or so it seems), og gir dermed sluttresultatet sin unike struktur. Gull verdt i en verden full av uniformert popmusikk.</p> <p><strong>Dette helt utmerkede </strong>orkesteret består av: Stine Helén Tunstrøm på vokal, Terje Halmrast på vokal og gitar, Svein Petter Nilsen på gitar, tangenter og mandolin, Bendik Dræge Orvan på bass, og sist men ikke minst, Vegar Eriksfallet på trommer og perkusjon.<br /> Monalia byr på et musikalsk landskap fylt med store og nydelige kontraster. Her går det fra det tunge og mørke til det lette og lyse, alt balsamert i et slør av deilig men håpefull melankoli. Dette er virkelig musikk å drømme seg bort i, musikk som gir deg ekstra drivstoff langs endeløse landeveier, musikk du reflektere over livet til, musikk du vil lytte til. Og som sagt, musikken vokse på den måten fjellene åpenbarer seg i det man kommer ut av den trange, klaustrofobiske tunnelen. Monalia debuterer med andre ord med et jævla sterkt album.</p></div> </div> </div> Fri, 05 Apr 2019 04:06:38 +0000 omwcash 720 at https://thewilhelmsens.com Rett i sjelen https://thewilhelmsens.com/2019/rett-i-sjelen <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Rett i sjelen</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Monne Stang Møllers stemme traff med som en tsunami ut av intet. Stillheten i forkant, den nydelige introen, og så endelig, stemmen som traff meg. En musikk det er så godt som umulig å kategorisere flyter utover parketten, musikere i ypperste divisjon skaper et landskap der sangene til den unge artisten gror som levende blomster helt uten hemninger.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-03-29T15:35:25+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">fre 29/03/2019 - 16:35</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>I et meget </strong>intenst (på en god måte) og overbevisende musikalsk uttrykk, beveger Monne seg som en slyngplante opp langs uendelige søyler som strekker seg mot himmelen. Med en stemme som trenger seg i gjennom alt det uvesentlige, treffer hun klokkeklart. Og hun har virkelig noe på hjertet. Ikke et påtatt overfladisk politisk korrekt budskap generert ut av ønsket om å være en god samfunnsborger, eller mer, virke som en, men snarere et budskap funnet dypt i sjelen. Et budskap gravd fram og ut av egen samvittighet. Dette med en observasjonsevne som er i stand til å se at det virkelig er noe galt med moder jord, en observasjon hennes generasjon er mye bedre til å analysere, en generasjonene før har vært - naturlig nok, er jeg fristet til å si.</p> <p><strong>Men denne omtalen</strong>, selv om den kunne handlet om aksjon "redd moder jord", skal handle om Monne og hennes musikk. En musikk som dere sikkert allerede har skjønt, har gjort et stort inntrykk på meg. Monne som kommer fra Halden har ikke akkurat vært noen hemmelighet i byens stadig voksende musikkmiljø. Hun har gjort stort inntrykk på publikum med sin markante stemme, sine særegne sanger, og med sin intense tilstedeværelse. Fra scenekanten har hun skaffet seg en stadig voksende fanskare, noe undertegnede ikke finner bemerkelsesverdig i det hele tatt. Med et såpass spesielt og utrolig personlig uttrykk i et låtlandskap så innbydende, kan artisten fort ende opp som en favoritt blant musikkelskere, også utenfor Norges grenser.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=NzMPtKK1 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=E44ZDKVy 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=jksbJYsq 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=nQjiTBmj 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=5rz_Ii1u 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=KS_sbKd5 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=Aa9jHpHI 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-03/digginginmysoul.jpg.jpeg?itok=E44ZDKVy" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Foto: Johannes Granseth</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><strong>Det å skulle </strong>forklare i hvilket segment av popmusikken Monne befinner seg, er som sagt en noe komplisert affære. Da en kompis spurte meg her forleden, tenkte jeg først at <em>Digging in my Soul </em>er som en popkommode med tusen skuffer - skuffer som aldri skuffer når du åpner dem. Men. Jeg svarte bare at det er en slags popmusikk med et mer avansert uttrykk enn det vi ellers forbinder med typisk popmusikk. Her finnes små tradisjonelle avdelinger der folkemusikken bryter igjennom, her er porsjoner med en slags psykedelia viklet inn i barokk og andre karakteristiske stilarter. Her er mye, og mye vakkert. En ikke liten del av grunnen til at denne plata har fått den sjelen den utvilsomt har, er at musikerne som figurerer og utfolder seg her, er store kunstnere. Vi snakker om en Geir Sundstøl som ikke kan roses nok opp i skyene når det kommer til å tegne selve topografien rundt en låt. Med sine ulike instrumenter, eller skal vi si, verktøy, skaper han et univers der Monne fritt kan plassere sine formidable musikalske ferdigheter, både hva melodi og uttrykk angår. så har vi minst like fantastiske Erland Dahlen. Den mannen imponerer meg stadig, uansett hvor jeg støter på han. </p> <p><strong>På grunn av </strong>de to nevnte musikantene/kunstnerne, kan vi på <em>Digging in my Soul </em>høre lyden av munnspill, pedal steel, national guitar, mandolin, cumbus, opitgan, tubular bells, moog minitaur bass, dulcimer, blossom bells, musical saw, maracas, trommemaskin, xylofon, wah wah tube, log drum, metal plate, bell tree, frame drum, wood blocks, sleigh bells og tamburin. Nevnes bør vel også trommer bass og gitar, selv om det kan være lett å huske de i farta (haha). Alle disse virkemidlene er hele tiden perfekt plassert i arrangementene vi møter, og det er stadig like imponerende for undertegnede, at albumet skifter karakter for hver gang jeg hører det. Jeg har sikkert spilt plata 10 ganger bare i dag. og hele veien finner jeg nye stemninger å henge mitt hjerte på. Jeg må jo også selvsagt legge til at ytterligere to haldenserne, Markus Linge og Marius Rekstad, bidrar med henholdsvis gitar og omnichord.</p> <p><strong>Jeg er helt </strong>sikker på at du som lytter, uansett hvem du er og hvor du kommer fra musikalsk sett, vil finne deg hjemme i denne utrolig spesielle og samtidig kjente musikken. Kjent fordi den fremkaller følelsene tradisjonell musikk kan fremkalle, og spesiell fordi det alltid er noe som ikke helt ligner på noe du har hørt før. Når alt dette er sagt, er det likevel Monne selv som er sensasjonen her. Med sin stemme og med sine låter, tar hun pusten fra meg. Og hvem trenger vel sin egen pust når musikken puster for deg. <em>Digging in my Soul </em>er nok den beste plata jeg har møtt på lenge. Jeg sier møtt, for denne musikken har sin egen personlighet. Dette takket være en stemme som går rett i min sjel. RETT. I. MIN. SJEL.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/092JWaXNz116lOkm5NI9dl%3Fsi%3DdnRrJrxZQpuN1MFYtnqbHA&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=TrChHEZStNcrVdWxgROkNhY4ktYK4Fol5cQbsrI_OZc" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Fri, 29 Mar 2019 15:35:25 +0000 omwcash 718 at https://thewilhelmsens.com