Singer/Songwriter https://thewilhelmsens.com/singersongwriter nb Stärk Fadnes https://thewilhelmsens.com/2020/stark-fadnes <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Stärk Fadnes</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Einar Fadnes er mest kjent for det norske publikum som frontmann, låtskriver og vokalist i Jim Stärk. 17.april slapp han den lenge etterlengtede solodebuten, &quot;Fadnes&quot;, ni år etter den siste Jim Stärk-skiva, &quot;Rainy Love Sound&quot;. Det var ikke fritt for at vi var spente på om det var en rusten Fadnes som var tilbake, eller om formen var holdt ved like.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-04-23T18:15:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tor 23/04/2020 - 20:15</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Einar Stokke Fadnes og hans Jim Stärk slo for alvor gjennom i 2004 med EPen <em>Morning Songs</em>, og det etter at bandet hadde sluppet to fullengdere, <em>Ten Songs And Hey Hey </em>(2002) og <em>No Time Wasted </em>(2003). EP'en er fortsatt den mest solgte i Norge, og det meste tyder på at det vil være en rekord som holder seg til evig tid. Selv fikk jeg med meg gjengen helt fra starten av, pga en platepusher som mente at dette ville funke for meg. Og det gjorde det allerede i 2002.</p> <p>Fadnes har komponert alle melodiene selv, og har sammen med Herjulv Arnkværn skrevet lyrikken. Produsent er Eugene Guribye, som i tillegg bidrar med så mye instrumentelt at albumet nesten er å regne som et duoprosjekt. Einar spiller gitar og synger, får hjelp til tromming av Tom Rudi Torjussen på et par av låtene, og klarinett/saksofon der det trengs av Lars Horntveth, men resten av instrumentene spilles av Eugene. Einar og Eugene har dessuten sammen sørget for arrangementene. Mastringen er gjort av George Tanderø, coverfotografiet tatt av Tomm W. Christiansen, og selve designet står Eivind Christiansen for.</p> <p>Jeg har fulgt singelslippene som startet høsten 2019, fire i tallet, med stor interesse. Først ut var "Shallow Water", som også er åpningssporet på <em>Fadnes</em>. En rolig poporientert låt med akustisk gitar som hovedinstrument. Det er allikevel de analoge synthene som preger låten, i tillegg til Fadnes sin stemme. Jeg får litt 80-tallsvibber av det hele, men disse forvinner kjapt når singel #2 og andresporet på skiva, "My Time Is Now", starter. Lydbildet kan sende tankene i retning det vi hørte på Alejandro Escovedo sitt album <em>The Crossing</em>, mens Fadnes sin vokal kan minne litt om Robert Ellis, en personlig favoritt når det kommer til singer/songwritere. Med andre ord øker kosenivået, og vi har såvidt startet på reisen gjennom <em>Fadnes</em>.</p> <p>Den fjerde singelen, som ble sluppet på nyåret, er plassert som låt #3 på a-siden, og er et av albumets mørkeste spor. "Goodbye Stranger" åpner med verselinja "goodbye stranger it's been far too long, goodbye stranger I know it's been too long", og handler om et usunt forhold som tar slutt. Deilig slide-gitar, spilt som Chris Whitley gjorde det på tidlig 90-tall. Synthene skaper et dystert mollstemt landskap som sørger for at budskapet blir klokkeklart, mens Fadnes driver med finger-picking på høyeste nivå. Jeg ender opp med en mistanke om at den godeste Einar Fadnes har hørt litt på Colter Wall de siste årene. Den siste singelen jeg hadde blitt kjent med før albumet kom ut, "Please Take Me Home", er plassert som nest siste spor, og er en låt om savn som synges med en imponerende innlevelse. Fadnes får vist fram sitt vokale talent, mens Guribye styrer det instrumentelle med stødig hånd. Arrangementet er lekkert som fy, og eks-Jim Stärk-trommis Torjussen hamrer elegant på skinnene.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=OZ1UIa64 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=-PTo5pMt 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=zM5LrI9W 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=oxMhAmzE 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=4tNhbBvJ 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=LJUb12DJ 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=KUvxTPW3 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-04/Fadnes%202.jpg.jpeg?itok=-PTo5pMt" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Fadnes har ikke gitt ut nytt materiale på bortimot ti år. Sånn føles det ikke når han nå solodebuterer.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det var singlene, og tar vi med den lille lydkollasjen "Spornes" som åpner b-siden så er vi halvveis gjennom albumet. Den knappe minuttet lange snutten, hvor Fadnes spiller alle instrumenter selv, gitar, piano og synth, er en viktig snutt. Viktig fordi den på sett og vis kan høres som en intro til det som for meg er albumets sterkeste låt. "I Heard Your Name In a Song" er låten jeg på kort til har blitt veldig glad i. Det dukker alltid opp noen låter som dette i løpet av et år. Låter jeg vet kommer til å følge meg til evig tid, og som treffer noe inni meg som ikke alltid er like lett å definere. Kanskje er det de vakre harmoniene, muligens er det stemmen til Fadnes, eller kanskje er det den sparsomme og elegante instrumentringen? Det som er sikkert er at Fadnes synger som en helt, på hele sitt register, om savn, den uoppnåelige kjærligheten, og det å lengte etter noen så hardt at det gjør vondt. For. En. Låt.</p> <p>En annen umiddelbar favoritt er avslutningssporet på a-siden, "I Know There'll Be a Time". Den åpner akustisk og rolig, men fra vi hører det vakre refrenget første gang skjer det noe. Torjussen <em>spiller</em> virkelig trommer på denne låten, mens Horntveth viser hvordan en klarinett skal håndteres. Ellers skapes mye drama med ymse synther, mektig styrt av Guribye. Og, de personlige favorittene fortsetter med avslutningssporet "Life Is Just a Dream". Livet kan være et slit, vi er tidvis arbeidsmaur som har mer enn nok med å sørge for nok mat og søvn, utføre våre daglige plikter, betale regninger, og ellers sørge for våre nærmeste. Men, innimellom føles det som om vår tilværelse på jorda er løsrevet fra virkeligheten, ikke minst i disse koronatider, og muligens er dagens tilværelse noe av grunnen til at låten treffer så bra. Ja, og så skaper bassklarinetten til Horntveth en helt spesiell atmosfære. Musikk kan virkelig være deilig.</p> <p>"Late Night Stumble" er albumets lengste spor, en ambisiøs låt som inneholder lag på lag med lyder, vokal og tema. Jeg får inntrykk av at Fadnes synger om tidligere opplevelser, tidligere forhold, og ikke dagens tilværelse på Tromøya utenfor Arendal. Han er satt nå og elsker livet på Sørlandet, og er ikke lenger den søkende karen det synges om. Men der har han nok, som alle oss andre, vært en gang i tiden. Horntveth bidrar med klarinett, Guribye med alskens synther, jeg mener å høre et klokkespill her, mens takta holdes av det som låter som en metronom.</p> <p>"Save Me From a Rainy Day" er det lystigste øyeblikket på <em>Fadnes</em>, selv om lyrikken sier noe annet. Denne tvetydigheten gjør seg, det samme gjør den jazza stemningen, Horntveths sopransaksofon, og tangenttrakteringen til Guribye. I tillegg til å være en bra låt isolert sett så er den med på å gjøre spennet på albumet hakket større, og det er noe jeg alltid har satt pris på. </p> <p>Fadnes har jobbet beinhardt med soloalbumet sitt, skrevet låter gjennom flere år, slitt og svettet i studio, og hadde booket et tyvetalls konserter rundt om i landet i etterkant av plateslippet. Så kom COVID-19 og sørget for at han ikke fikk gjort det han gledet seg mest til - spille ute for folk. Det er lett å føle med ham, og kjefte og smelle litt mot virus-djevelen som har ført oss dit vi er i dag. Men, sånn ble det, og Fadnes heiv seg rundt og spilte en aldeles nydelig konsert forrige fredag, en konsert som ble streamet og som undertegnede satt klistret til skjermen og så. Han hadde med seg multi-instrumentalisten Lars Horntveth den kvelden, og har du ikke sett konserten ennå så anbefales det på det varmeste at du gjør noe med det.</p> <p><em>Fadnes</em> får du kjøpt der du vanligvis shopper din musikk, og liker du vakre harmonier, elegant instrumentering og en vokalist som kan sitt fag, så gjør du som meg - får tak i albumet. Eller, sjekk ut skiva der du streamer musikk, f.eks. i lenken under her, om du ikke tror meg når jeg sier at dette er noe av det vakreste du vil høre av norsk musikk i 2020.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/6C8ZbZvxxYFmXXc3L1aMwv%3Fsi%3DhFot7CTaSRiMFrJ9vELPaw&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=NjED_dpzZKeZdGd1F138z1yIqVTP79di1Iv4Hl9mEVE" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Thu, 23 Apr 2020 18:15:00 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 827 at https://thewilhelmsens.com Brakkesutring - Torgeir Walademar https://thewilhelmsens.com/2020/brakkesutring-torgeir-walademar <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Brakkesutring - Torgeir Walademar</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Torgeir Waldemar. Bare navnet får meg i skikkelig godstemning, så langt unna sutrestemning som det er mulig å komme. Konserten har kommet i gang i samarbeid med Facebook-siden Brakkesyke 2020, som videreformidler en rekke konserter 50-60.000 mennesker. Et fin-fint konsept, som tidligere i disse epidemitider fikk meg inn i stua til Stine Andreassen (The Northern Belle). Denne konserten hadde jeg gledet meg til hvert eneste sekund siden jeg fikk høre om den.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-03-24T21:20:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tir 24/03/2020 - 22:20</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Torgeir Waldemar tok ikke meg med storm i 2014, da det selvtitulerte debutalbumet ble sluppet. Jeg var allerede slått i bakken av en orkan halvannet år tidligere, da han ga ut EP'en <em>Take Me Home</em>. Så bergtatt var jeg av de tre låtene fra slutten av 2012 at jeg booket ham til Senjafestivalen sommeren 2014, hvor han spilte et sett på en time der alle de 23 frammøtte satt som lamslåtte, nyfrelste disipler. At han spilte på visekvelden sammen med Erik Lukashaugen og Erlend Ropstad sier litt om kvaliteten på den festivalen. Sånn for å drive med litt selvskryt.</p> <p>Uansett, Torgeir har siden den gang gitt ut tre alvorlig solide skiver, debuten (2014), mesterverket <em>No Offending Borders </em>(2017) og blodferske <em>Love</em> som ble sluppet 17.januar i år. Mannen kan ikke lage dårlige låter, en skikkelig fin egenskap. Talentet hans får dessuten utløp når han som gitarist får herje sammen med gode venner i barske The Devil &amp; the Almighty Blues, som har gitt ut tre seige og tøffe skiver i perioden 2015-2019. Nok om det. I kveld stilte han alene, med kassegitarene sine, og med 900 seere/lyttere allerede før en tone var servert.</p> <p>Så kommer han inn i bildet, setter seg i sofaen, bildene er stilt inn på sort/hvit, og han ser ut som vår egen Man in Black. Da tenker jeg ikke på Tommy Lee Jones eller Will Smith, men selveste Johnny Cash. Med en stilig hatt, selvsagt sort, og en kledelig sort westernskjorte type Gram Parsons, fyrer han løs med en cover av "Falling Rain" (Link Wray), i en like intens og kruttsterk versjon som vi kjenner fra <em>No Offending Borders</em>. Så blir det "Flowers", låten han opprinnelig hadde med seg Ida Jenshus på, men som han fikser mer enn bra nok på egenhånd.</p> <p>Waldemar har vært på turné i vinter, hvor låtene fra <em>Love</em> har blitt luftet skikkelig. Det var ikke vanskelig å høre at de låtene sitter som et skudd, for "Leaf In the Wind", låten som må kunne karakteriseres som en radiohit, ble framført så briljant at jeg måtte krype til korset i dag óg. En Hansa IPA ble åpnet, stemningen ble topp i stua, og jeg fikk bekreftet det jeg trodde - den fysiske avstanden hindret ikke Waldemar fra å skape ei eventyrlig stemning. Så forteller han at han ikke sitter hjemme, siden nettet er så dårlig der, men på Peloton Hotell nede i byen, som da er Oslo. Og så blir det en perle til på oss, en perle fra den magiske andreskiva, en perle som er døpt "Souls On a String". Han vrenger sjela, vrenger strengene på gitaren, vrenger ut en solo på munnspillet sitt, og når jeg vrenger øya opp i venstre hjørnet på skjermen så ser jeg til min glede at det er 1,5 k som følger med på Torgeirs konsert. Gledelig.</p> <p>Jeg må bare innrømme at jeg er blodfan av denne herren, og når han spiller den låten som fra første sekund gjorde meg til det, "Take Me Home", kjenner jeg at jeg begynner å like denne karantenen, lock down, COVID-19 og de ekstreme tiltakene som er satt i gang en smule. Ene og alene fordi vi får servert sånne magiske stunder som dette, og de har det blitt en del av nå. Selvsagt hadde det vært utrolig trivelig å se ham på Blårock, sammen med en haug av godtfolk, men det har sine fordeler å sitte i godstolen óg, med iskaldt øl i glasset, null skravling, og uten en rygg som er vond. </p> <p>I tillegg til å være en fabelaktig låtskriver så er han altså en utrolig dyktig gitarist, og når han kjører i gang med "The Bottom Of the Well", låten jeg alltid har ment er hans Tom Waits-øyeblikk, så imponerer han med alskens akkorder høyt og lavt, fingerspill vakkert som fy, og et driv som gjør låten enda mer spesiell enn den i utgangspunktet er. Vakkert og tøft på en gang. Etter litt kremting og en slurk vann/vodka for å hjelpe stemmebåndene litt, avslører han at han har sett en del streama konserter, og at han har likt mange av de fine coverlåtene andre har spilt. Derfor må jo han óg by på en, og kjører igang en fabelaktig versjon av Hal Ketchums "Past the Point Of Rescue", en låt jeg elsker og har elsket siden 1991. Og, jeg sverger, det Torgeir Waldemar gjorde med låten i kveld blåste meg i veggen. Faen, den kjærligheta. Det ble en liten tåre i kveld óg. Begynner å føle meg som en sippete, sentimental gammel gubbe.</p> <p>Litt mer smånynning, litt kremting, bytte av gitar (han skifter heftig mellom sine tre gitarer), og uten et ord går han løs på nok en himmelsk vakker låt fra <em>No Offending Borders</em> - "Island Bliss". Igjen dette vakre, vakre fingerspillet, ikke fryktelig langt unna Townes sin måte å traktere gitaren på, og denne intense stemmen som kutter seg vei rett inn i sjela. Jeg ser at det har stabilisert seg på 1,6 k mennesker foran skjermen, og jeg vippser kveldens hundrings. Sjelden har jeg fått mer valuta for pengene, det må i såfall ha vært en hundrings jeg brukte på kona mi og som på et eller annet vis sørget for at vi fortsatt er gift. Dette har utviklet seg til å bli en av de fineste stundene jeg har hatt sammen med Torgeir, for det føles virkelig som om vi er sammen. Denne avstanden som Mac'en, internett og streaming nødvendigvis innebærer føles på langt nær så heftig som den jo er. Waldemar har et vesen som på sjarmerende vis skaper en nærhet som er fortreffelig i dette formatet.</p> <p>Mer snadder fra andreskiva, nå en gitarbonanza-utgave av "Among the Low". Det høres ut som om det er tre gitarister til stede på hotellet når han drar på, særlig i den nydelige bridgen, og jeg hører at han virkelig har blitt varm i trøya. Kveldens desidert heftigste øyeblikk når rockeren i Torgeir virkelig våkner til liv. Litt døgnvill og uten peiling på hvor lenge han har spilt monterer han munnspillet rundt nakken, og får tilbakemelding om at klokka er 21:50. To låter til, med andre ord. Den første vi får høre er en intens versjon av "Sylvia (Southern People)", denne musikalske kilevinken til Listhaug som ville holde folk på flukt så langt sør i Europa som mulig. Nok en låt fra <em>No Offending Borders</em>, altså. Jeg konstaterer at jeg på sett og vis har fått et drømmesett i kveld, og at jeg ikke hadde klart å velge ut bedre låter om jeg hadde fått velge rått og uhemmet fra hans katalog.</p> <p>Alle som skal takkes får honnør og godord fra Waldemar, og så synger han sin vakre godnattsang fra debutskiva for oss, "Remedy". Litt kjappere enn originalen, men så fikk han det litt travelt siden klokka ble 22:05 før han konkluderte med at det var nok. Jeg fikk en god grunn til å finne fram låten i Spotify og spille den igjen. For en behagelig og fin avslutning på kvelden det ble.<br /> <br /> Folkens, Torgeir Waldemar. Kjenner du ikke til ham og hans fabelaktige skiver så må du gjøre noe med det. Fort. En god idé er å finne fram til denne konserten på Facebook og bare nyte den. Idéen blir enda bedre om du vippser <strong>(41237910)</strong> han noen kroner, for det har denne hedersmannen og geniale musikeren virkelig fortjent. Og den beste idéen er om du kjøper skivene hans, på Big Dipper, Crispin Glover Shop, Backbeat, offbeat.no, eller hvor du enn shopper musikken din. Alle hans album hører hjemme i ei anstendig platesamling.<br /> <br /> Takk for konserten, Torgeir Waldemar!</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> Tue, 24 Mar 2020 21:20:00 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 819 at https://thewilhelmsens.com Stein hugger sin poesi ut i stein https://thewilhelmsens.com/2020/stein-hugger-sin-poesi-ut-i-stein <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Stein hugger sin poesi ut i stein</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Stein Torleif Bjella er ute med ny singel i disse dager, og da er selvsagt The Wilhelmsens på ballen. Om ikke lenge slipper han sin sjette langspiller, noe som for oss herpå alltid er en begivenhet.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-03-21T13:15:50+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 21/03/2020 - 14:15</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>24. april slippes altså <em>Øvre</em>-<em>Ål Toneakademi </em>som er spilt inn i Amper Tone Oslo og Studio Intim Oslo. Dette er som sagt den sjette soloplata til Bjella, og som på de tre første, er det Kjartan Kristiansen som sitter bak miksebordet.<br /> Etter å ha hørt denne nye låta et titalls ganger, må jeg bare slå fast at den hører hjemme blant Bjellas aller beste sanger. Det er også litt stilig at det er Bjellas datter som spiller bass her (tror jeg i alle fall), og det gjør hun meget bra. Hun setter øyeblikkelig sitt preg på låta som er så fullpakket av hjerteskjærende poesi.</p> <p>Bjella har et steinansikt, et ansikt som fint hadde passet sammen blant presidentene som er hugget inn i Mount Rushmore, og om jeg skal få lov å si det, så er Bjella vår tids lyriske president. Manner ER poesi. Han makter gang på gang å servere oss sanger der ordene kan være som den første hestehoven en tidlig vårdag, eller det siste løvet som faller til bakken en sen høstdag. Hans ord er valgt med omhu, og han treffer alltid spikeren på hodet, noe som kanskje er en selvfølge for en mangesysslar.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=DtvQXoQ4 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=jbSDdK1M 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=fUWweolV 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=vwPDY2Me 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=k5fPkI9Z 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=C1phXcPI 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=DrzuMemQ 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-03/stein%20torleif.jpg.jpeg?itok=jbSDdK1M" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">STEIN TORLEIF BJELLA</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Hvis denne låta er toneangivende for hva vi har i vente 24. april, er det bare å merke av dagen og satse på at det fortsatt er lov å kjøpe seg en flaske vin eller to sammen med albumet. "Mitt namn er Stein" gikk rett i hjertet på meg, og da jeg så han på Lindmo i går, klarte jeg kunststykket det er å felle en tåre. Det skjer ikke ofte under sånne fjollete talkshow. Det er ikke bare teksten som gjør inntrykk her, det gjør også den lekne og helt vidunderlige melodien.<br /> Stein hugger sin poesi ut i stein, og det er lurt siden den har kommet for å bli.<br /> <br /> The Wilhelmsens har ikke for vane å omtale singler/enkeltlåter, men av og til må det gjøres unntak, og siden hele verden er i unntakstilstand, så... Ja, dere skjønner.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/2ydlAmkMRybJtSH70ZPfIK%3Fsi%3DvLoD7XgVS6mw7CaekMnptg&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=ixfSgU0pv2KBABPHVMutrvjDg1vMUNIDVOY-L4mqA-I" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 21 Mar 2020 13:15:50 +0000 omwcash 814 at https://thewilhelmsens.com Tou Sessions - Dag Vagle https://thewilhelmsens.com/2020/tou-sessions-dag-vagle <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Tou Sessions - Dag Vagle</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Koronaviruset er noe dritt. Det er faen steike ingenting kult med dritten som hindrer oss å leve våre normale liv. Men, det var et klokt hode som en gang i tiden sa at ingenting er så galt at det ikke er godt for noe, og jeg må bare innrømme at det gjelder dette hersens COVID-19 óg. Sosiale medier flommer over av kreative sjeler som ønsker å dele musikk med resten av folket, og et av de stedene dette skjer er siden som kaller seg Tou Sessions. Der stod en kar fram og spilte et sett som slo meg mer i bakken enn koronaviruset har maktet.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/johnny-wilhelmsen" lang="" about="/johnny-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" content="johnny.wilhelmsen@outlook.com" class="username">johnny.wilhelm…</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2020-03-17T21:41:00+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tir 17/03/2020 - 22:41</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Dag Vagle kommer opprinnelig fra Sandnes, og er nå bosatt på Jørpeland. Dette burde hele landets befolkning vite på lik linje med at "alle" vet at Henrik Ibsen ble født i Skien og levde brorparten av sitt liv i Christiania. Ibsen skrev sin lyrikk og sine verk som begeistret folk i sin samtid, og det burde Vagle gjøre i dag, pga sin avsindig vakre, sterke og kule stemme. Som stor fan av hans band Helldorado har jeg kjent til hans talent i snart tjue år. Etterhvert har jeg lært meg å sette pris på Flying Shoes, The Tramps og The Brigade, og når jeg har fått snusen i at han har samarbeidet med noen, så har jeg sjekket det ut tvert, og stort sett aldri blitt skuffet. Tønes, Deathbarrel og Randi Tytingvåg Trio er eksempler på dette.</p> <p>Men i kveld, nøyaktig kl.2100, klarte Dag allikevel å overraske meg, i positiv forstand. Jeg har sett han live så mange ganger at jeg har mistet tellingen, bl.a. under Senjafestivalen i 2014, da han og hans gode kompiser Hans Wassvik, Morten Jackman og Ole Ellingsen tok NM-gull i festivalkonsert, to kvelder på rad, som Helldorado. Nå skulle han spille foran et publikum på null, med kun et par kameraer som fanget opp hans bevegelser, og en rekke mikrofoner som fikk tak i alle lyder han lagde. Snakk om å blottlegge seg selv, gjøre seg til gjenstand for alskens studier av traktering av instrumenter og folks søken etter sure toner. De som var på jakt etter sånt noe satt nok skuffet igjen, for dette var en maktdemonstrasjon i hva en musiker kan få til.</p> <p>Nå varte ikke konserten i mer enn knappe 40 minutter, etter at han gikk av scenen etter en drøy halvtime og takket for seg. Men, han skjønte selvsagt at han hadde blitt trampeklappen opp på scena igjen om det hadde vært publikum til stede, så vi fikk heldigvis et ekstranummer. Og for et ekstranummer. Jeg hadde ståpels under føttene fra første sekund, en ståpels som kunne dunket ut alle verdens piasavakoster etter "Johnny's Song", og som ble hardere enn stålkosten jeg rengjør vedovnen med etter Harry Nilsson-tolkningen som avrundet settet. Alt han spilte var så vakkert at det gjorde vondt.<br /> <br /> Når han så kom ut og gjorde en versjon av Roy Orbisons "Crying" så var det så bra, så vakkert, og så himmelsk at det nesten var ufint. Ufint mot andre vokalister som prøver på det han gjorde, i årevis, uten å lykkes. Ufint mot meg som satt på Senja og lyttet til dette og vet at Dag Vagle oppholder seg sånn rundt regnet 2000 kilometer unna og ikke blir å se eller høre på lang tid pga virus, og et norsk publikum som ikke skjønner at dette er en artist som burde være på veien hele året for å spre musikalsk glede. Det er direkte teit at han ikke er betraktet som en nasjonalskatt og møtes av fulle konserthus overalt han dukker opp. Like teit er det at ikke Helldorado er mer kjent enn de er, og at de ikke har gitt ut eget materiale siden <em>Bones In the Closet </em>(2013). </p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=kor5mKJ7 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=IRRlrGva 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=Wf19oXvf 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=9nbXNG_W 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=607jsqXV 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=b2URosQ- 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=YhUvHqLN 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2020-03/Dag%20Tou.jpg.jpeg?itok=IRRlrGva" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Hatten av for Tou Sessions og den konsertrekka de byr på i tiden som kommer. Og, ikke minst, alt av for Dag Vagle! Dæven! Steike!</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>I kveld spilte han for rundt regnet tusen mennesker gjennom hele settet. Hvor mange som var innom totalt vet jeg ikke, men det var nok minst det dobbelte. Og, i løpet av de neste dagene og ukene er jeg sikker på at det vil bli mange tusen som sjekker ut og nyter opptaket. Jeg regner med at det gjøres tilgjengelig om ikke altfor lenge. <br /> <br /> The Wilhelmsens innstendige oppfordring er at alle som endte opp med ståpels, som vet at Dag har en gudbenådet stemme, og alle andre som virkelig oppdaget ham i kveld, betaler for kunsten han serverte oss. Det er veldig enkelt å få til.<br /> 1. Ta opp mobilen din<br /> 2. Åpne en app som heter "Vipps"<br /> 3. Tast inn 597018<br /> 4. Betal det du mener Dag Vagle fortjener for innsatsen<br /> 5. Trykk "Send"<br /> <br /> Takk, du er en sann musikkelsker og gir genier det de fortjener. For Dag Vagle er et geni med en unik stemme.</p></div> </div> </div> Tue, 17 Mar 2020 21:41:00 +0000 johnny.wilhelmsen@outlook.com 811 at https://thewilhelmsens.com Med lyrisk etterklang og uendelig lengsel https://thewilhelmsens.com/2019/med-lyrisk-etterklang-og-uendelig-lengsel <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Med lyrisk etterklang og uendelig lengsel</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Bli med meg inn i Frode Granum Stangs univers, og du vil finne veien tilbake dit helt av deg selv neste gang. Har du noen sinne kjent på skogens magi, vil du alltid tilbake inn blant skygger, stillhet og trær, og har du først tatt turen inn i Granems magiske univers, kan det samme skje. Du vil tilbake igjen.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-11-10T03:01:38+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">søn 10/11/2019 - 04:01</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er cirka et halvt år siden jeg flyttet fra skogen, og det hender jeg sitter her ved kjøkkenvinduet vårt, midt i en liten by, og bare lengter tilbake. Tilbake til skogen der timene synger sin egen sang, der tiden står stille, og all verdens ro er hverdagens beste venn. For selv om jeg er en vaskeekte bygutt, har 28 måneder i en skog i nord, og 54 måneder i en skog i sør, gjort sitt til at jeg elsker skogen av hele mitt hjerte.<br /> Hvis du nå undrer på hva jeg fabler om, kan jeg bare si at musikken <em>Solstreif </em>genererer, byr på mye av den samme følelsen jeg har når jeg er i skogen over tid. Lenge blant trær og dyreliv, nesten uten å møte et eneste menneske, bortsett fra i tankene.</p> <p>Og det er Granems tanker som blir selve musikken på denne debutplata. Gjennom lyrikken og den orkestrale virkeligheta, formes tankene og melodiene. De blir til en helhet som samler alle de åtte sangene, og skaper et lite univers. Og som de fleste vet, er også små universer uendelig store. For i ordene som formes gjennom forfatterens tanker, ligger det en hel verden av mulige retninger den som virkelig lytter, og stenger resten av verden ute, kan ta. Lytterens personlige historikk røskes opp med rota, og bli til et tre blottet fra topp til tå. Og dette vakre blottstilte treet, det er deg, fra du var født, og helt til nå. Dette er mine tanker rundt det som skjer når jeg lever meg inn i det vidunderlige mørket som omfavner <em>Solstreif</em>. Et mørke som lyser sterkt når du minst venter det.</p> <p>Jeg skulle selvsagt likt å vite hva Frode Granum Stang tenker om det jeg skriver her, men vet at jeg aldri vil få oppfylt det ønsket. Og det er, når jeg tenker meg litt om, like greit. For jeg vil uansett ha mine egne assosiasjoner rundt det jeg opplever i denne helt unike musikken. Og det vil også alle dere andre som er så smarte at dere kjøper denne plata ha. Dere vil alle finne noe som allerede bor dypt der inne i sjelen et sted, og gjennom den opplevelsen vil dere elske musikken. Dette tror jeg virkelig. Jeg tror alle vil finne en bit av seg selv her, eller en epoke som har vært, og som kanskje aldri vil komme tilbake. Bare gjennom hukommelsen vil du gjenoppleve øyeblikkene, og i musikken vil du være den du var, like mye som den du er og alltid vil være. Det er mulig jeg roter meg litt bort her, men sånt skjer når man surrer rundt i musikken, for anledningen uten kompass.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=V5EUXniu 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=IaPlrnFI 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=OPV1APUe 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=Z2n4m_dz 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=JrYJGtkN 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=M30blWnc 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=EaZ9dSGl 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/Granem%20Foto_Eivind%20Nakken.jpg.jpeg?itok=IaPlrnFI" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Frode Granum Stang aka GRANEM. FOTO: Eivind Nakken</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p><em>Solstreif </em>er mikset og produsert av Bjarte Lund Rolland (Kvelertak) og mastret av Nick Terry. Platen er i hovedsak spilt inn i Oslo i løpet av 2017 og 2018, med Sigurd Thomassen (Pow Pow<em>, </em>Hanne Kolstø) og Bjarte Lund Rolland som teknikere. <br /> Omslaget, som jeg lett drømmer meg litt bort i, er tegnet av kunstner Henning Olav Espedal fra Kapp på Østre Toten. Espedal har med sitt surrealistiske motiv, på underlig og ikke minst, mesterlig vis, klart å fange selve essensen i musikken på albumet. Så enkelt og så vanskelig er det.</p> <p>I tillegg til at Frode synger og spiller gitarer, perkusjon, sag, blokkfløyte og Univox, består Granem på denne platen av:</p> <ul> <li>Thomas Gunerius Foshaug Bergsten (The Secret Sound of Dreamwalkers<em>, </em>The Harvey Steel Show) på ulike gitarer</li> <li>Kristine Marie Aasvang (The Secret Sound of Dreamwalkers<em>, </em>The Secret Sound) på kor og tverrfløyte</li> <li>Katie Jones (Baroness<em>, </em>John Baizley &amp; Katie Jones) på bratsj og fiolin</li> <li>Nils Øygarden på banjo og kor</li> <li>Audun Heggdal Pedersen (Auden Prey) på kor</li> <li>Bjarte Lund Rolland (Kvelertak) på gitarer, bouzouki, kor, q-chord, autoharpe, perkusjon, bass og tangenter</li> </ul> <p>Et gjennomgående tema på dette fabelaktige albumet er et dyptgående avhengighetsforhold til naturen. Sangene tar for seg alt fra ensomhet til vennskap, og altoppslukende fenomener som livet og døden. Det er egentlig det eksistensielle som får et anstrøk av poesi her. Mesterlig tonesatt av vår mann Granem, og utmerket instrumentert av alle hans våpendragere. Det slår meg her jeg sitter, eller det rufser meg i håret lik en sønnavind ville gjort det om jeg kom ut på en lysning i den dype skogen... Det eksistensielle er aldri langt unna tankene våre, uansett hva vi tenker på. Det ligger der i bakkanten og passer på oss. Som en slags sikring mot å miste all forstand. Og musikk som dette, er med på å dokumentere et følelsesliv som lever i vårt sinn - i hver eneste time. Du vet hva jeg snakker om. Jeg vet at du vet det, og Granem vet at vi vil vite det.</p> <p><br /> Om referanser skal nevnes, og det skal de muligens, så nikkes det både musikalsk og tekstlig i retning av - In Gowan Ring<em>, </em>David Eugene Edwards <em>og </em>hans Wovenhand<em>, </em>Allan Edwall<em>, </em>Erik Bye<em>, </em>Steve Reich<em>, </em>Hans Børli<em>,</em> og selvsagt Tor Jonsson<em>.</em> Sistnevnte er dessuten representert med to tekster her. Siste sang på begge sider av dette albumet har nemlig Tor Jonsson-tekster. Og albumet fortjener virkelig  disse, og de passer selvsagt som fot i hose sammen med Granems treffsikre og beskrivende lyrikk. Ja, som du skjønner vil jeg gå så langt som å si at de til sammen blir en selvfølge.</p> <p>Dette albumet med alle sine sanger oppleves litt forskjellig fra gang til gang. Akkurat om i naturen avsløres det nye ting for hver gang du tar turen dit. Spennvidden på denne skiva er stor, uten at stilen rokkes ved av den grunn. Fra det helt sakralt minimalistiske med bare en gitar og en fløyte, til det mer orkestrale med veldig mange forskjellige instrumenter - kommer sangene til oss som små øyeblikk i et liv. For hver eneste gang jeg har satt meg ned med <em>Solstreif</em>, første gangen var 12. september, har jeg oppdaget nye aspekter og nye detaljer. Dette gjør selvsagt at det er vanskelig å la plata få stå i fred i platesamlinga. De første 6-7 ukene hørte jeg musikken via digitale filer, og nå, de siste dagene, har jeg opplevd den via en sånn praktfull LP-plate. Selv om musikken var fantastisk i WAV-formatet, fikk den en fin liten opptur når den ble hentet opp fra rillene en vinylskive har så mange av. En skulle nesten tro det var umulig, men det var det altså ikke.<br /> Helt til slutt må jeg si at hvis du kun har tenkt å kjøpe én plate i år, bør det være denne. Det er en plate full av lyrisk etterklang og uendelig lengsel - og en musikk du vil vende tilbake til, igjen og igjen. Og igjen.</p></div> </div> </div> Sun, 10 Nov 2019 03:01:38 +0000 omwcash 779 at https://thewilhelmsens.com Hvit kråke med beksvart blues https://thewilhelmsens.com/2019/hvit-krake-med-beksvart-blues <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Hvit kråke med beksvart blues</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Tim Scott McConnell er i disse dager ute med sin fjerde fullengder under artistnavnet Ledfoot. Den talentfulle og (vil jeg påstå) unike amerikaneren har holdt på med musikk gjennom hele sitt liv, og han har frontet band som Rockcats og Havalinas. Når vi nå går løs på hans siste utgivelse, så er det en erfaren fyr vi legger under lupen.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-11-09T11:42:07+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 09/11/2019 - 12:42</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Skjønt lupe og lupe, fru Blom. Den jobben gjør vi lenge før en omtale er aktuell for oss. Vi omtaler jo som folket nå vet eller bør vite, kun musikk vi setter stor pris på, så lupen er det første vi tar fram. Nå er den prosessen historie, og <em>White Crow</em> ligger atter på platespilleren der den hører hjemme. LP-plata er svart som natta, og Taylor-gitaren med 12 strenger sager seg gjennom lufta med elegant og finfølt presisjon. Mannens stemme karver lyrikken ut mellom kløftene som oppstår i rommet etter bottleneckens vandringer. Tim Scott bruker ekstra tykke strenger på sin gitar, akkurat som Ry Cooder gjør. Dette gjør at aksjonen på gitaren ikke trenger å være så høy, og dermed egner seg bedre for slide.</p> <p>Med det samme jeg havner i dette topografiske musikk-kartet, får jeg assosiasjoner til Leo Kottke. Bittelitt på grunn av stemmens karakter, men mer på grunn av lyden og atmosfæren Ledfoot skaper med gitaren. Særlig på førstelåta "Dead Man Can Do", men også senere ut på skiva. Det har selvsagt noe med at både Tim og Leo benytter seg av gitarmerket Taylor, og det har definitivt noe med kombinasjonen bottleneck og flasjonettoner å gjøre. Nå skal jeg ikke henge meg opp i dette med gitarens vide verden, men tenker at det er på sin plass å nevne noen følelser jeg sitter her med.</p> <p>Fortellingen om Ledfoot, eller rettere sagt Tim Scott McConnell, er like lang som den er spennende. Han er blitt covret av størrelser som Bruce Springsteen, og han har blitt personlig plukket ut av sjølvaste Bob Dylan. Dette for å varme opp for ham på turné. Ikke småtteri det altså. Uansett hva eller hvem, så er denne fyren en helt strålende artist, både som låtskriver og gitarist, og ikke minst som liveartist. Jeg har sett han selv, så dette vet jeg.<br /> <br /> Vår mann bor altså i Norge, hvor han vel var da han lanserte sin solokarriere under navnet Ledfoot, og nylig spilte han fanden tute en uforglemmelig rolle som en demonisk pengeinnkrevende mafioso, i høstens store norske NRK-serie «Exit» - eller så har jeg blitt fortalt.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=woI1Lyq8 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=U-N3jt2d 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=IFu2rvyZ 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=n2mPo-_5 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=CO1Vr6yq 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=VwNg2FPg 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=-tdaIj2X 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/IMG_0229.JPG.jpeg?itok=U-N3jt2d" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Tim Scott McConnell aka LEDFOOT</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Jeg håper for all del at du ikke henger deg for mye opp i mine sammenligninger med Leo Kottke, for hvis du er fan av den karen, vet du at han er et kapittel for seg. Det er bare detaljer i musikken til Ledfoot som gjør at jeg for anledningen drar fram Kottkes navn.<br /> Når det kommer til Ledfoot og hans blues, for vi må kunne slå fast at det han driver med først og fremst er blues, så er den av det heller mørke slaget. Uttrykket har blitt kalt Gothic Blues av forskjellige sjeler, og når jeg smaker på det ordet, så kjenner jeg definitivt smaken av Ledfoot. Men uansett hva stilen blir kalt av diverse folk, så er den svart nok til å være mørk som selve natta. Nå stammer jo bluesen i all hovedsak fra de afrikanske amerikanerne, så vi kan kanskje i så måte si at den er svart uansett. Men når vi nakker om Ledfoot, så er den svart mest på grunn av mannens sjel. Han skriver mørke og til tider dystre tekster, selv om det ofte er små sprekker her og der som slipper inn både lys og håp. Hans totale stil er også beksvart i sitt uttrykk, det er i alle tilfeller min oppfatning.</p> <p>Gitaren pløyer dype smale stier inn i en ellers ugjennomtrengelig skog, og på disse stiene trives den lyriske stemmen. Det kan nesten virke som at de sju årene som har gått siden sist Ledfoot var plateaktuell, har skapt en lengsel som nå endelig får sitt utløp. Låtene er av god kvalitet, og en av de - "You've Gone Astray", har festet seg så hardt på bæreveggen i min sjel, at jeg ikke kunne fjernet den med sprit, om det var det jeg av enn eller annen uforståelig grunn, ville gjøre. Og den er ikke alene. Det er flere låter som skiller seg litt ut for meg, men siden jeg er så grei som jeg er, lar jeg heller leserne finne ut selv hva som er hva på låtfronten her.</p> <p>Jeg sier som Ledfoot gjør det i "This Wayward Son":</p> <p><em>There’s a black crow I follow every night<br /> With a pack of wolves a running by my side<br /> Through a darkness as dark as any mind<br /> With a full moon hanging dead up in the sky<br /> There’s no undoing all that I’ve done<br /> There’s no forgiving this wayward son</em></p> <p>Jeg tør påstå at dette er god medisin for deg som omså bare har et snev av blues i deg, og for deg som setter pris på god musikk. <em>White Crow </em>er et album å bli jævla glad i. Jeg er det.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/5iiHIKtKcE5R6oSXoXCjct%3Fsi%3DTHViJk5HSkKZtt1tNzFihw&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=jIrthSHB9Q8fF_2W-jiY8Cd6uq7ACghPSXfHYX5Njs4" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 09 Nov 2019 11:42:07 +0000 omwcash 778 at https://thewilhelmsens.com Ordstrøm i meget sterke og særdeles vakre omgivelser https://thewilhelmsens.com/2019/ordstrom-i-meget-sterke-og-saerdeles-vakre-omgivelser <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Ordstrøm i meget sterke og særdeles vakre omgivelser</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Sanger og låtskriver Signe Marie Rustad er endelig ute med sitt tredje album etter en aldri så liten ordtørke som ble utløst etter diverse omveltninger i livet. Inspirasjonen uteble, og skrivesperren overtok hverdagen. Det er sånt som skjer med kreative sjeler, men som regel er det et lys i tunnelen, og heldigvis er dette lyset sjelden et motgående tog.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-11-09T07:42:30+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">lør 09/11/2019 - 08:42</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Vi var temmelig begeistret sist Rustad var på banen med nytt album. Den gangen tilbake i 2016 var det <em>Hearing Colors Seeing Noises</em> det gjaldt, men nå over tre år etter, er fokuset på nyutgivelsen <em>When Words Flew Freely</em>.<br /> La oss ikke dvele for mye ved det faktum at Signe Marie møtte den ufine veggen i sitt kunstneriske univers, selv om situasjonen som oppstod etter dette møtet legger mye av grunnlaget for denne skiva. Selve tittelen sier vel sitt om mørket hun havnet i, der hun fant seg selv lengtende etter tider da ordene kom av seg selv. Da ordene fløt fritt.</p> <p>Uansett hvor svart det så ut en stund, så er det åpenbart for alle oss som følger med på hva Rustad foretar seg, at hun kom forbi den svarte veggen, og at lyset atter en gang tok over for det stumme mørket. På dette albumet returnerer altså Rustad med den glassklare, følsomme og ikke minst kraftfulle stemmen sin. De poetiske, vakre sangene som har gitt henne en lojal fanbase her til lands, er atter tilbake, og denne gangen er de faktisk bedre enn noen gang. Det var aldri noen selvfølge bedømt ut fra det hun sist leverte da jeg tenkte at hun skulle få slite med å levere noe bedre - i overskuelig fremtid.<br /> Men, jeg har heldigvis tatt feil før, og ingenting er bedre enn en feilslått feil, hvis en sånn ting går an å si uten represalier fra alle kanter.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=cXJpfAXh 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=0vQocqmV 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=aNexhY7_ 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=Re9zPJdx 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=568k3_FM 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=dfVeqZai 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=iYH83F8M 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-11/Signe%20Marie%20Rustad_by%20Marthe%20Amanda%20Vannebo_22_s.jpg.jpeg?itok=0vQocqmV" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Signe Marie Rustad har laget et helt strålende album. FOTO: Marthe Amanda Vannebo</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Som min valgte overskrift her hentyder, er ordtørken eller skrivesperren om du vil, nå en saga blott. Ordene strømmer fritt igjen, og det gjør de i omgivelser der komposisjonene er sterke i sin ømfintlige strukturelle konstruksjon, og der melodiføringene er så vakre at en mann kan få klump i halsen av mindre. Albumet har en imponerende helhetsfølelse som fra start til mål tar deg inn i et univers der kunstneren får stå i sentrum av det hele. Hun er omgitt av begavede musikanter som til enhver tid vet når de skal gi lyd fra seg, og som mer enn krydrer hver enkelt komposisjon. Jeg skal innrømme at jeg ble en smule skeptisk gjennom det jeg hørte eller så, da den første mottagelsen av albumet kom til syne. Overskrifter (jeg leser sjelden andres omtaler) som kontant slo fast at Rustad denne gangen hadde overgått seg selv.</p> <p>Denne skepsisen er selvfølgelig sunn, og den er et viktig verktøy å ha med seg når inntrykk og uttrykk skal vurderes. Men, ja det er et men, for hva hjelper vel det når den blir gjort til skamme av musikken som møter meg i det stiften har senket seg, og rillene begynner å avsløre en musikalsk historie som treffer meg rett i hjertet. Ingenting. All skepsis er gjort til skamme, og jeg skjønner før noen vet ordet av det, at jeg sitter her fullstendig forsvarsløs. Midt i musikken, og svevende på en sang. Den ene låten etter den andre løfter meg rundt i et univers av toner, rytmer og melodier. Gjengen som instrumenterer denne plata er av ypperste merke, og det finnes ikke et øyeblikk som ikke er perfekt her. Det er komplett umulig å fremheve den ene sangen foran den andre, for de henger så fint sammen. De henger sammen og de utgjør en slags dans i et landskap jeg anbefaler alle å ta turen inn i.</p> <p>Og det er disse menneskene som trakterer sine respektive instrumenter, eller låner sin stemme til dette kunstverket - <em>When Words Flew Freely</em>: </p> <p>Vi har selvsagt Signe Marie Rustad. Så har vi Alexander Lindbäck, Njål Uhre Kiese, Annar By, Bjørge Verbaan, Kenneth Ishak, Live Miranda Solberg, Kristine Marie Aasvang, Jo Berger Myhre, Magnus Tveten, Helga Hommedal Blikås, Geir Sundstøl og til slutt, David Wallumrød.</p> <p>Det er litt av en gjeng som spiller her med andre ord, og med sin innsats har de medvirket til resultatet. Et temmelig fantastisk resultat, spør dere meg..</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/2zG4YTE8hrUl2C4EYlYXfY%3Fsi%3DL3Ukbz63RsGjWnjyxfApYQ&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=um-uCVuRea0-FOLn9Gkoo1WKecymXWJM5MJG65YAK0I" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Sat, 09 Nov 2019 07:42:30 +0000 omwcash 777 at https://thewilhelmsens.com Troverdigheten selv https://thewilhelmsens.com/2019/troverdigheten-selv <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Troverdigheten selv</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Det er ikke alle sangere som synger slik at du føler det fysisk i magen. Det gjør Omar Østli, og det er på mange måter en velsignelse, for sangene får en ekstra dimensjon når du kjenner dine egne magemuskler jobbe mens du lytter til musikken. Det beste av alt er at dette ikke skjer på den anstrengte måten, bare på den helt naturlige og troverdige.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-30T09:47:54+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">ons 30/10/2019 - 10:47</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Det er en stund siden <em>Klart Skip,</em> Omars sjuende norskspråklige album siden 2007, dukket opp. Vi må helt tilbake til 10. mai for å finne slippdatoen for denne utgivelsen, så sånn er det. Det er ikke et uhell eller latskap, om det er det du tror, som har gjort at det har tatt sin tid før jeg endelig nå får omtalt skiva. Neida. Enkelte skiver har bare godt av å få litt tid på seg, og dette gjelder også <em>Klart Skip</em>. Det er ikke så lett å sette fingeren på hva det er som gjør dette, men i dette tilfellet velger jeg å tro at det har noe å gjøre med at materialet, som jeg opplever som meget personlig, har en karakter som fortjener tid - og ikke minst mange runder på  platespilleren.</p> <p>For selv om musikken er temmelig lett tilgjengelig, så er det noe med tekstmaterialet som gjør at jeg på mange måter kjenner litt på en ærefrykt. Det er kanskje ikke det første man legger merke til, men Omar Østli kan virkelig skrive tekster. Hans direkte og samtidig fintfølende språk gjør noe med meg som mottaker. Jeg tror på mannen, akkurat som jeg tror på Bruce Springsteen når han synger. Og det er ikke en selvfølge det at man tror på en sanger, jeg vil heller si at det er mer vanlig å ikke gjøre det. Nå er musikk ikke nødvendigvis en konkurranse i troverdighet, men når materialet er av personlig karakter, er troverdighet virkelig å foretrekke.</p> <p>Nå handler sikkert ikke alle sangene på dette albumet om Omar og hans personlige historier i kjærlighetslivet, men det fine er troverdigheten også er stor når han gjør de sangene der historiene eventuelt er hentet fra andre menneskers liv. Og det er alltid et pluss i min bok. Grunnen til at jeg velger å fokusere litt på dette akkurat nå, er nettopp at låtene som er å finne på denne skiva får meg til å tenke på alle de fine tekstene som svever rundt der ute, og som jeg ikke klarer å tro helt på. Her på <em>Klart Skip</em>, tror jeg på hvert eneste ord, og Omar når han synger... han er troverdigheten selv. Intet mindre.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=K9YaA_mZ 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=BXP1F-LS 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=4MkpUkpI 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=i3bE3Grx 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=dLdSg7wn 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=ILT1sXXz 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=Ak5xaG8i 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2823%29.png.jpeg?itok=BXP1F-LS" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Omar Østli er en troverdig og meget flott singer/songwriter.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Omar og Hege Brynildsen synger hele tre duetter på dette albumet, og stemmene deres de kler hverandre like godt som egg kler bacon, eller omvendt. Hege er jo en kritikerrost countrysanger med tre album bak seg, så hun er ingen hvem som helst.<br /> Dette albumet er spilt inn i Halden og Malmö, og det er mikset i Athletic Sound av selveste Kai Andersen. Våpendragerne som er med på albumet er Åsmund Solli (Onkel Tuka) på trommer, legendariske Bebe Risenfors (Elvis Costello,Tom Waits) på trommer, shaker, kontrabass, klarinett, bassklarinett, F-tuba, kornett, althorn, saksofon, sopransaksofon, Philicorda-orgel, piano, salmesykkel og hammondorgel.<br /> Tor Hauge, Terje Støldal og Magne Skaug (sistnevnte er også kjent fra Belfast Express) er dessuten også innom en tur med sine respektive instrumenter. Omar selv trakterer gitarene, han synger, spiller litt bass, elektrisk piano, orgel, munnspill og diverse perkusjongreier. Jeg vil dessuten understreke at mannen spiller på sine seksstrengere med masse feeling og stor innlevelse. Denne fyren er på alle måter ekte vare.</p> <p>Så til albumets litt uvanlige tittel... I orlogsfartøyer, altså i krigsskip, er begrepet «Klart skip» en ordre om å gjøre fartøyet klart til kamp, og om å bemanne alle poster. Her dreier det seg i overført betydning om å gjøre seg klar for kjærligheten, og ikke minst være villig til å kjempe for den - gjøre det som trengs for å fortjene den. En utmerket tematikk, spør du meg.</p> <p>Jeg har tenkt opp til flere ganger mens jeg har hørt på dette albumet, over flere måneder nå, at hvis tekstene hadde vært på engelsk (noe de heldigvis ikke er) kunne Omar minnet meg om en av mine største helter, nemlig John Hiatt. Kanskje særlig etter at Hiatt bikket 50. Amerikaneren synger også sånn at jeg kjenner det i magen, og han legger alltid i likhet med Omar, sin sjel i alt han gjør. <br /> Som dere sikkert har skjønt nå, er jeg meget begeistra for Omar, både som låtskriver og musiker. Jeg tør dessuten påstå at dette må være hans beste album til nå - selv om jeg ikke har hørt alle de andre - eller kjenner de godt nok for å hevde det. Og har han mot formodning laget noe bedre enn dette, tar jeg gjerne i mot tips.<br />  </p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/4bAVqbMxANOTwoiAZsvxuu%3Fsi%3DqjoanCkySqCaCwxPAPgvsQ&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=7YQqhYUpGeiD_02jJ7m1PoXEVDZFXa38MTpDXNl2sO4" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Wed, 30 Oct 2019 09:47:54 +0000 omwcash 770 at https://thewilhelmsens.com Tiltrekkende pop fra Karen Musæus https://thewilhelmsens.com/2019/tiltrekkende-pop-fra-karen-musaeus <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">Tiltrekkende pop fra Karen Musæus</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Mitt møte med Karen Musæus og hennes andre album, ledet meg inn på tanken om hva det egentlig var jeg satt der å lyttet til. Jeg forstod fort at det var snakk om en dyktig og ambisiøs artist, men hvor skulle jeg plassere henne i det musikalske landskapet? Og måtte jeg på død og liv plassere henne? Nei. Jeg måtte jo ikke det.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-22T12:40:06+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">tir 22/10/2019 - 14:40</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Dermed fjernet jeg meg selv fra den problemstillingen og jeg lot musikken slippe løs ut i lufta som omringet meg. <br /> Etter en stund hørte jeg at Joni Mitchell var litt til stede i mange av låtene. Kanskje mest i periodene da Joni har vært inne å flørtet litt med jazzen. Men mer enn noe annet oppdaget jeg en artist som hele tiden utfordrer seg selv som låtskriver og etterlater seg avtrykk av det i alt hun gjør. Det vil mer konkret si at sangene hele tiden finner nye retninger i seg selv og i oss som lytter, og at de av den grunn aldri oppleves kjedelige. Med sin stemme og med sitt valg av instrumentering, tar hun oss med på en ferd der sangene hele tiden finner nytt terreng. Jeg opplever at komposisjonene lever, og at jeg kan sitte der å lytte til dem i timesvis.</p> <p>Ja, jeg tåler store doser av denne musikken, ikke bare på grunn av Karen selv, men også på grunn av hennes medsammensvorne - gjengen hun omgir seg med.<br /> Og da, da er det på sin plass å si at musikantene vår kvinne har med seg på <em>Summoning </em>er: Ole Morten Vågan på kontrabass, Bendik Hovik Kjeldsberg på trommer, Lars Gunnar Lien på el-piano, Terje Johannesen på akustisk gitar og trompet, Thomas Helland på piano, Sarah MacDonald Berge på kor, og produsent og arrangør Andreas Mjøs på elektrisk og akustisk gitar, perkusjon, tangenter og piano.<br /> Det er en ganske så stor gruppe mennesker med her, folk som til enhver tid kjenner sin plass. Dette gjør at lydbildet er uhyre tiltrekkende, og sånt gir en lytter mersmak.<br />  </p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=nTCmVF0J 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=lw_gQtjQ 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=0ZOwk8c2 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=ySH7vddD 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=ffqa9_w9 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=HWiqOg5q 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=8aq6uIxH 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/unnamed%20%2820%29.png.jpeg?itok=lw_gQtjQ" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Karen Musæus er en smart låtskriver og sanger.</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Jeg opplever i stor grad at dette albumet - hele tiden jobber seg mot et mål. Det ligger ikke for meg å si hva dette eventuelle målet kan være, men jeg tillater meg likevel å si at et lite mål kan være å sørge for at gjentagelse ikke blir en høyt prioritert disiplin underveis i prosessen. For det føles som vi skal til nye steder etter hvert som albumet skrider frem. Ikke bare rent musikalsk, men også gjennom det lyriske. Karen velger sine ord med omhu, og hun finner eleganse i det engelske språket - noe som gudene skal vite ikke alltid er tilfellet når vi nordmenn skal prøve å uttrykke oss på engelsk. Jeg vet at mange artister velger engelsk på grunnlag av at de er oppvokste med engelskspråklig musikk, men det betyr nødvendigvis ikke at det å uttrykke seg på engelsk vil fungere automatisk. Man er uansett nødt til å knekke et par koder for å fremstå troverdig på, la oss være ærlige, fremmed grunn - altså i et språk som ikke er morsmålet. Men dette føler jeg altså at Musæus mestrer helt fint. Ikke at jeg er spesielt godt kvalifisert for å hevde sånt noe, men for at jeg kjenner at musikken i sin helhet kommer fra et oppriktig sted. Fra hjerte og fra sinn.</p> <p>Jeg vil som vanlig ikke trekke frem enkeltlåter her, for jeg har først og fremst en agenda som lener seg mot selve albumet, og det konseptets fremtoning i sin helhet. En av grunnene til at jeg har et slikt standpunkt er at jeg vil hylle denne formen i en verden som mer og mer forsvinner inn i enkeltlåter og generell snarrådighet. Jeg setter utrolig stor pris på artister som anerkjenner denne kunstformen, og når vi i dag er innom en artist som virkelig har forstått dette, synes jeg at det er på sin plass å trekke det fram. Vi har heldigvis en god del artister her til lands som velger albumet som sin hovedplattform, og slik håper vi i The Wilhelmsens at det vil fortsette også inn i fremtiden.<br /> <br /> Det er ikke mye negativt å trekke frem når <em>Summoning </em>skal oppsummeres, og derfor ser jeg ingen hensikt i å henge meg opp i småtteri som eventuelt måtte være å finne. For når sant skal sies, mener jeg at dette albumet er perfekt på sin særegne og meget interessante måte. Lekenhet og alvor går hånd i hånd, og jeg som musikkelsker smiler fra øre til øre.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/30SNKHpKvGeI8RTa41fgRk%3Fsi%3DsWITwXU_RESNPVHtSN2qlQ&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=azHGKR1vP6tokioBNUNPOrbzxc3Ng0LJzkWLJRuIEb4" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Tue, 22 Oct 2019 12:40:06 +0000 omwcash 766 at https://thewilhelmsens.com En trio skapt for å glitre https://thewilhelmsens.com/2019/en-trio-skapt-glitre <span property="schema:name" class="field field--name-title field--type-string field--label-hidden">En trio skapt for å glitre</span> <div class="field field--name-field-ingress field--type-string-long field--label-hidden field__item">Randi Tytingvåg Trio er ute med nytt album. Det virker nesten som en liten evighet siden jeg sist satt her og mente noe om deres forrige album, og om jeg har ventet på denne oppfølgeren, har jeg ikke gjort det forgjeves. På ingen måter.</div> <span rel="schema:author" class="field field--name-uid field--type-entity-reference field--label-hidden"><a title="Vis brukerprofil." href="/ole-morten-wilhelmsen" lang="" about="/ole-morten-wilhelmsen" typeof="schema:Person" property="schema:name" datatype="" class="username">omwcash</a></span> <span property="schema:dateCreated" content="2019-10-11T06:32:11+00:00" class="field field--name-created field--type-created field--label-hidden">fre 11/10/2019 - 08:32</span> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Trioen som i tillegg til Randi består av kjente våpendragere som eminente Dag Vagle, og utmerkede Erlend E. Aasland, skaper musikk som ligger å flyter rundt i americanatradisjonen samtidig som uttrykket er godt forankret i norske røtter. Drevet av akustiske instrumenter som i all hovedsak består av gitar, banjo, mandolin og fele, kommer låtene på dette albumet der Tytingvåg for anledningen har fått hjelp av selveste Helge Torvund - på det lyriske planet, fram med en slags ydmyk kraft som rett og slett må stamme fra genuin inspirasjon og stor spilleglede. Og de tre musikantene har kommet et aldri så lite stykke videre med sitt uttrykk og sin musikk siden forrige gang da <em>Wings &amp; Roots </em>dukket opp, i 2017. Alt låter litt bedre, samtidig som låtene er litt sterkere enn sist. Jeg vil også påstå at de om mulig har funnet enda bedre sammen som musikere, for <em>The Light You Need Exists </em>er rett og slett imponerende godt sammenskrudd og komponert.</p> <p>Med andre ord er gjengen ute med en helt stålende skive denne høsten. Jeg falt jo tungt den forrige skiva, og da er det intet mindre enn fantastisk at de har klatret enda et par hakk opp på stigen som leder opp til fullkomne. For meg er det sånn.</p> <p>De to nevnte medmusikantene er så definitivt med på å gjøre dette albumet til en fornøyelse. De er rett og slett avgjørende for hvordan musikken framstår. Om det er banjodrevet eller gitar og mandolindrevet, er Dag og Erlend essensielle hele veien gjennom. Deres øre for hvordan disse låtene skal instrumenteres er så sjukt bra, at vi som lyttere, og som kanskje er litt over gjennomsnittet interesserte, skjønner at dette er noe de har i margen. I ryggraden. Dette gjelder selvsagt også for frontfigur og primus motor Randi Tytingvåg. Resultatet er en helstøpt og bunnsolid trio med kunstneriske evner langt utover det normale, hvis noe sånt kan sies. Og det kan det.</p></div> </div> </div> <div class="strossle section-item"><div class="strossle-one-widget"></div></div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--paragraph-bilde paragraph--view-mode--default"> <figure > <div class="field field--name-field-bilde field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"> <div class="field field--name-field-media-image field--type-image field--label-visually_hidden"> <div class="field__label visually-hidden">Bilde</div> <div class="field__item"> <picture> <!--[if IE 9]><video style="display: none;"><![endif]--> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_wide/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=3n2tpMHA 1x" media="all and (min-width: 851px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=3mWDfnbB 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_narrowx2/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=donf1i5Y 2x" media="all and (min-width: 560px) and (max-width: 850px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_largemobile/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=O5sv8RW1 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_largemobilex2/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=O5RTuzPM 2x" media="all and (min-width: 260px) and (max-width: 559px)" type="image/jpeg"/> <source srcset="/sites/default/files/styles/fullbredde_mobil/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=h-S6g8Hq 1x, /sites/default/files/styles/fullbredde_mobilx2/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=5-lSDXoo 2x" type="image/jpeg"/> <!--[if IE 9]></video><![endif]--> <img src="/sites/default/files/styles/fullbredde_narrow/public/2019-10/Randi%20Tytingv%C3%A5g%20Trio%20Foto%20Johannes%20W.%20Berg.JPG.jpeg?itok=3mWDfnbB" alt="" typeof="foaf:Image" /> </picture> </div> </div> </div> <figcaption > <div class="field field--name-field-bildetekst field--type-string-long field--label-hidden field__item">Foto: Johannes W. Berg - Fra venstre; Erlend Aasland, Dag Vagle og Randi Tytingvåg</div> </figcaption> </figure> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--tekstfelt paragraph--view-mode--default"> <div class="clearfix text-formatted field field--name-field-tekst field--type-text-long field--label-hidden field__item"><p>Alle som har spilt i et band, eller omså bare kommet sammen med sine instrumenter for at anledningen tillot det, vet at det enkelte ganger, når stemningen og omgivelsen inviterer, kan oppstå det som kun kan kalles magi. Denne magien kan ikke fremkalles etter ønske, den bare åpenbarer seg når øyeblikket er der. Så da skjønner du nok, uansett om du har opplevd det eller ikke, at dette er en relativt sjelden greie. Da er det ikke annet enn imponerende når denne magien oppstår i et platestudio, og at den blir fanget på tape. Imponerende er ikke rette ordet her, så la meg heller kalle det velsignet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har spilt denne skiva de siste par ukene, men det er mange, og hver eneste gang oppdager jeg nye elementer som krystalliserer seg. Dags gudbenådede stemme som fletter seg så kosmisk perfekt sammen med Randis, Erlends alltid strukturgivende banjo, og de gode tekstene som smyger seg elegant mellom den instrumentelle topografien, er til sammen den perfekte oppskriften på noe som skiller seg ut fra alt annet. Ja, jeg sier såpass, og jeg mener det. Dette er en trio ment óg skapt for å glitre.</p> <p>Nå skal det også nevnes at trioen har fantastisk hjelp av nydelige folk som Rita Eriksen, Knut Reiersrud, fabelaktige Nils Økland, og trøorgelfører Sigbjørn Apeland. Disse bidrar alle til at lyset vi trenger eksiterer. I overført betydning, eller bokstavelig talt, rommer alle sangene sin egen glødende ledestjerne, et lys som setter seg i hjerte hos undertegnede, og gjør med til et bittelitt bedre menneske enn jeg var i utgangspunktet.<br /> Det er også på sin plass å fremheve produksjonen som er knottet rundt av den gamle ringreven, Erik Hillestad. Den mannen vet å definere et lydbilde, og panorere det dit hvor det må være for å skape den optimale opplevelsen av alt som skjer samtidig her. For selv om musikken er akustisk og temmelig sparsommelig rent orkestermessig, skjer det jævlig mye i det totale lydbildet. Det gjelder bare å lytte til pulsen i tomrommet. Der ligger mye av kraften og dynamikken.</p> <p>Så, jeg sier bare takk. Takk for musikken godtfolk. Takk.</p></div> </div> </div> <div class="section-item"> <div class="paragraph paragraph--type--media paragraph--view-mode--default"> <div class="field field--name-field-media field--type-entity-reference field--label-hidden field__item"><article class="media media--type-spotify media--view-mode-full"> <div class="field field--name-field-media-spotify field--type-string field--label-hidden field__item"><iframe src="/media/oembed?url=https%3A//open.spotify.com/album/4Cnvl47Jty3eS2e4tHqI62%3Fsi%3D3kcY3KW5TRCe53Sy0mJ96w&amp;max_width=600&amp;max_height=0&amp;hash=cwwh7UoGlFTR_p4oxvZrAZRv82aSFgo8QJnSMv6Jsvo" frameborder="0" allowtransparency width="100%" height="380"></iframe> </div> </article> </div> </div> </div> Fri, 11 Oct 2019 06:32:11 +0000 omwcash 757 at https://thewilhelmsens.com