The Lemonheads – Into Your Arms

lemonheads evan dando 25

The Lemonheads, Evan Dando sitt punk-powerpop-band, debuterte allerede i 1987 med det lette hardcore-albumet Hate Your Friends. Året etter ga de ut et noe mer poppa album, “R.E.M”-skiva Lick, samt det passe grungeaktige Creator. De hadde allerede covra KISS og Suzanne Vega da de i 1990 slapp sitt fjerde album, Lovey, ei plate som inneholder den kronisk vakre Gram Parsons-låten “Brass Button”. Så, i 1992, fikk de et solid gjennombrudd med skiva It’s a Shame About Ray, og igjen var det en coverlåt som ble den virkelig store hiten. Simon & Garfunkels “Mrs. Robinson” gjorde Evan Dando til rocke-punke-popstjerne.

Men det var først i 1993 at jeg mener Dando lagde sitt største mesterverk. Come On Feel The Lemonheads ble siste album på Atlantic, mye fordi kritikerne aldri ble enige om dette var et bra album. For meg er det et av de beste albumene som kom ut på 90-tallet, og definitivt et av de sterkeste popalbumene. Dando har skrevet 14 av de 15 låtene, men den jeg har valgt meg er skrevet av Robyn St. Claire. The Hummingbirds, det australske indiepop-bandet St. Claire spilte i, hadde en liten hit med låten i 1990 i hjemlandet, men Dando ble først forelska i den da Nic Dalton (fra The Hummingbirds) ble med i Lemonheads i forkant av denne utgivelsen. De hadde allerede covra Dalton-låten “Kitchen” på det forrige albumet, noe som gjorde at Dando ville samarbeide med australeren.

Janglepop-versjonen til The Hummingbirds blir en herlig og lystig powerpop-låt i Evan Dando-kverna, og den naive kjærlighetserklæringen føles alt annet enn banal og klein. Her snakker vi om en låt det er komplett umulig å sitte og sture til mens man hører. Teksten er som sagt av det lette slaget og ubegripelig “nynn-bar”, men nynningen går fryktelig fort over til synging. Jeg har hatt skiva i bilen ei stund nå, og det faktum at jeg rett og slett trykker litt hardere på gasspedalen og bruker stemmebåndene mer enn normalt er en solid indikator på hvor bra jeg synes låten er.

I know a place where I can go
when I’m alone
Into your arms, whoa, into your arms
I can go

I know a place that’s safe and warm
from the crowd
Into your arms, whoa, into your arms
I can go

And if I should fall
I know I wont be alone
Be alone anymore

Så repeteres selvsagt vers og refreng to ganger, akkurat som man skal. Herrefred, lett pop er deilig til tider!

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert