The Sideways – The Sideways (Wonderful & Strange Records)

thesidewaysstfrontcover

Første gangen jeg hørte The Sideways for bare noen uker siden, gikk tankene mine i retning en musikalsk konstellasjon som dukket opp tidlig på 2000-tallet. Jeg snakker om The Thorns der Matthew Sweet, Pete Droge og Shawn Mullins var aktørene. Jeg hørte djevelsk mye på den første og eneste The Thorns-skiva da den kom i 2003, og det hender fortsatt at jeg tar den fram.

Det heter seg at The Sideways har laget seg en smeltedigel av vindskeiv, catchy rock i de nordmørske fjordarmers industrisamfunn, og det kan man kanskje høre om man er en del av dette samfunnet, men for undertegnede som ikke er det, høres musikken ut som den kommer rett ut av Amerikas powerpop/surf/Psykedelia/akustisk rock miljø et eller annet sted i nærheten av Nebraska, eller kanskje til og med California.

Jeg har rukket å bli meget glad i denne skiva jeg har hatt gleden av i et par uker nå. The Sideways debutalbum oser av overskudd, positivitet og spilleglede. Bandet som i årevis har søkt tilflukt i Trondheims legendariske Brygga Studio, har latt seg inspirere av ’60-talls pop, psykedelia, new wave, powerpop og postpunk, som de har funnet i sine foreldres og eldre søskens platesamlinger. Men også gjennom egen research der ute på den store platehimmelen.

Når jeg sier positivitet, mener jeg den som befinner seg i det moll-stemte landskapet der apati, kjærlighetssorg og generell frustrasjon råder. For bandet der Jan Tore Megård spiller bass og korer, Brage K. Einum spiller Hammondorgel, Vox Continental, Mellotron, Yamaha CP70, Rhodes, piano og korer, Anders Breen spiller gitar og synger, Henrik Sandbukt spiller trommer, perkusjon og korer, og Øystein Megård spiller gitar, Omnichord, pumpeorgel, to-spors trommer på “The Start” og synger, har maktet på meget kreativt vis, å få alle disse heller kjipe elementen i vår sinnstemning til å høres ut som en aldri så liten fest. Det kaller jeg en utmerket prestasjon. 

thesidewayspromodigi_christinaundrumandersen00

Dette bandet som bobler over av kreativitet og musikkforståelse, har laget et album helt fullpaket av direkte glimrende låter. For hør… Disse gutta kan skrive musikk. Alle låtene som har fått plass på dette albumet, hører definitivt hjemme her. Vi beveger oss ned i helt rolige drømmepartier, for i neste omgang å havne i utemmet frustrasjon der sangeren virkelig tyner stemmen sin ut i en jævla imponerende stretch med en djevelsk ihuga innsatsvilje. Sånt liker vi i The Wilhelmsens. Vi elsker modige sangere som lever seg sånn inn i musikken, helt uten frykt, og som på meget vellykket vis setter et jævla riktig preg på uttrykket. Det skader heller ikke at instrumenteringen hele tiden ligger prefekt dandert i selve låtstrukturen.

Jeg makter ikke å plukke frem noen favoritter fra denne debuten. Dette kommer rett og slett av at sangene, som er satt opp i en perfekt rekkefølge, er helt avhengige av hverandre, selv om de også tåler kunsten å stå der helt alene i høstemørket. The Sideways eksperimenterer med alskens effeker og en helvetes masse smakfulle ekko, og dette sørger for å gi albumet en neste uimotståelig drakt.

Jeg blir så glad av å spille dette albumet (jubalong!!), selv om alle disse nevnte elendighetsfaktorene preger lyrikken, og også av og til orkestreringen og arrangementene. Det er fiffig å være litt glad, from time to time.
Satt sammen, er dette direkte nydelig å lytte til. Om det ikke er typisk høstmusikk vi snakker om her, vil jeg likevel, på alle måter, virkelig anbefale deg å kjøpe dette helt strålende albumet, og ta det med deg inn i denne romantiske årstiden der mørket ofte kan være grobunn for depresjon hos enkelte. Kanskje disse “enkelte” slipper å ta turen innom apoteket denne høsten, om de heller rusler innom en platesjappe..?

FAEN! Jeg blir så djevelsk oppstemt av denne musikken. Norge trenger The sideways. Jeg trenger dem, og tror jeg jaggu du som leser dette også gjør. The Sideways er et perfekt sammensatt band. Man skulle nesten tro de var født for å gjøre det de her har gjort. Eller vent litt… De ER født for å gjøre nettopp dette. The Sideways er etter min mening et av nåtidens mest spennende norske band. Løp å kjøp! Dette er vakkert, tøft, trist og helvetes oppmuntrende. Albumet slippes i dag, den 3. oktober, på utvalgte platesjapper rundtom. Go grab one… NOW!

 

Vurdering: 9.0/10

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert