The Wednesday Knights – My Problem Is You (Back To Beat Records)

the-wednesday-knights

Back To Beat Records har i The Wednesday Knights et av landets absolutt mest spennende band å by på. Og, ikke bare er de spennende – de er rett ut dritkule. Bergenserne har noe veldig eget ved seg, og det i et segment av rocken der mange band føles veldig like i sound og uttrykk. Særegenhet er alltid et stort, gedigent pluss. Garasjerock er en forslitt og upresis merkelapp, men det er nå en gang den lappen mange vil feste på albumet My Problem Is You. Skiva har vært i mitt eie i et par måneder snart, men den offisielle slippdatoen er i dag, 9.desember i det Herrens år 2016. Og dæven døtte som jeg har kost meg gjennom november med de tolv låtene som utgjør albumet.

Bandet så dagens lys allerede i 2010, og etter de obligatoriske utskiftningene består de i dag av den hylende, hvesende og dritkule vokalisten Andreas Takvam, talentfulle og allsidige Vegard Urne (eller, hva sier man om en garasjerocker med bakgrunn i countryrockbandet Empty Bottles Broken Hearts, og som i tillegg opererer solo som singer/songwriter under navnet Hotel Hotel – sjekk for all del ut årets The Kneeling), den funky, hardtslående og taktfulle trommisen Trond Strømsnes Olsen, altmuligmann, men mest organist, Helge Tveit (også med i Empty Bottles Broken Hearts), og sist men ikke minst, den livsviktige bassisten Jon Skjold. I 2014 slapp de en femspors og selvtitulert EP, som selvsagt MÅ sjekkes ut, og singelen (og tittelsporet) fra årets fullengder kom tidligere i høst.

My Problem Is You er spilt inn, mikset og mastret av Robert Jønnum. USF Verftet i Bergen var åsted for disse herjingene, og sammen med bandet produserte han skiva. Coveret er stilsikkert og klassisk, med bilder tatt av Roy Daniel, Erik Furulund, Lorena Reksten og Helge Kvamme. Selve designet står Bønny Evjen for.

“Here are The Wednesday Knights! Straight outta Bergen, Norway – the city famous for its pissin’ rain and ancient churches on fire. This is the place where five middle-aged men, together called The Wednesday Knights, put their minds together to record twelve tracks of prime garage punk. With titles like “Leave Me Alone”, “Lively One” and “My Problem Is You” you know this piece of vinyl is what you need! The perfect soundtrack to that first date, your mother-in-law’s visit, or why not the next time you’re hosting the neighborhood swinger’s party?”
– DJ Greeceroev. International garage rock extraordinaire –

Av og til sier 94 ord mer enn tusen ord, og denne discjockeyen som kaller seg for griseræv på en elegant måte, er virkelig inne på noe i sin beskrivelse av bandet på baksiden av coveret. Med sin klare link til The Sonics aner vi hvilket terreng vi skal ut i. Seattle og Bergen har et par fellesnevnere, regn er definitivt en av dem, og nå også dritkule garasjerockband. De fem bandmedlemmene er alle musikknerder i ordets beste betydning, og med garasjerock og punk i bunn har de rappet og lånt fra noen av de fineste bandene i sjangrene, transformert dette til sin egen greie, spesialtilpasset bleikfeite og musikkelskende middelaldrende menn. Jeg er bortimot sikker på at skiva vil gli rett inn i det lokale swingersmiljøet her på Senja, om jeg bare får lirket den ned på tallerkenen når gjengen er opptatt med sitt. Mi svigermor vil neppe finne mye glede i albumet, og da funker skiva helt klart ved et besøk fra det holdet óg, så Greeceroev har helt sikkert sine ord i behold. 

Onsdagsridderne byr på ti originale låter, i tillegg til noen riktig så lekre coverversjoner av “Lively One” (The Passions) og The Modds sin semi-klassiker “Leave My House”. Begge låtene oser av spilleglede, pasjon og ektefølt kjærlighet til dem. At låtene bør søkes opp og avspilles av deg som leser dette er åpenbart, og selv takker jeg bare for tipsene. Obskur 60s rock’n’roll er ofte innertiere av noen tips for undertegnede. Men, uansett hvor fett dette låter, så er det de originale låtene som blåser meg veggimellom. Fra instrumentalen, surfrockeren og åpningssporet “Knight Time”, til siste tone av boogierockabillykilleren “Rum Punch Boogie” som avrunder herligheten, er det ikke et eneste dødpunkt. Det er derimot en fest av ei skive, variert, stilsikker og full av fest og faenskap.Helt pinlig nøyaktig på det viset jeg elsker min rock’n’roll.

Som jeg har vært inne på så driver The Wednesday Knight med sin egen greie. Tidvis låter det som 60s rock, innimellom hører jeg noe som kan minne om Graham Parker eller Rockpile, det er låter som kunne ha vært spilt inn i 1980, inspirert av den engelske punk- og postpunkscena, og så er det pinadø spor av rockabilly, blues og boogie å finne. Det fine med det hele, og det er pinadø et kvalitetsstempel godt som noen, er at de hele veien høres ut som fem bergensere som har kalt seg for The Wednesday Knights, og jeg kan allerede avsløre at jeg har blitt hekta på dette soundet, dette uttrykket, og denne gjengen sitt talent for den gode og festfulle melodi.

Andreas Takvam har en stemme som er finkalibrert for denne type musikk, og har en variasjon i stemmebruken som jeg virkelig setter pris på. På det viset blir det aldri kjedelig eller ensformig å lytte til. Aller best sitter de låtene der han minner om Peter Perrett fra The Only Ones, som på “Strike Me Down”, en skikkelig pubrockkiller med punka tilsnitt, eller postpunkperla “You’re Not Gonna Get It”. I en rettferdig verden hadde P3 erstattet alt dette r’n’b-tullet de fyller sendetiden med, med denne låten. På repeat. Hele døgnet. Hele uka. Men, det er selvsagt ikke bare vokalen som skal trekkes fram. Her er det et deilig gitarøs, spilt av en fyr eller to med hjerte for det som gjøres, og funky og tighte komp. Så fryktelig mye bedre enn dette kan ikke rock gjøres. Og, folkens, det er altså i Bergen denne magien har oppstått, og det at det stort sett er noen få vestlendinger som har fått med seg at de eksisterer er regelrett en skam. Med andre ord, rockere, vær med på å få denne musikken ut i det ganske land.

Tittelsporet ble som sagt sluppet litt tidligere i høst, og “My Problem Is You” ble umiddelbart en favoritt hos en annen brutalt tøff garasjerocker, The Dogs sin egen Kristopher Schau. Schau spilte låten i radioprogrammet sitt, og har klokketro på bergenserne. Låten kan minne om The Hives i sin intensitet og oppbygning, samtidig som det er lett å trekke linjer tilbake til det britiske band som The Kinks og The Small Faces gjorde på midten av 60-tallet. Låten er dessuten den midterste delen av en hesblesende troika av sanger som åpner albumet. Etter den påfølgende hissigproppen, “Leave Me Alone”, viser uret at vi kun har brukt fem minutter og tjueto sekunder av livet. Rockeskapet settes ettertrykkelig på plass fra start, som seg hør og bør, og etter det ser de seg ikke tilbake.

Vurdering: The Wednesday Knights har med My Problem Is You gitt ut et album som på tampen av året kommer galopperende inn i den norske rockfaunaen og snur opp ned på årets ditt og årets datt. I et allerede absurd sterkt norsk musikkår er dette toppingen på rock’n’roll-kaka som gjør at jeg lett konstaterer at vi nærmer oss slutten på tidenes musikkår. Bergenserne skriver dritstilige låter, spiller disse bredbeint og tøft, og med en pondus som er direkte frekk. Mitt ønske for 2017 er at de bookes til en million festivaler, når ut til den rockelskende delen av befolkningen, og finner ut at de vil ta turen nordover, forbi Polarsirkelen. Herrefred, for ei skive!

 

 

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert