Tom Roger Aadland – Eg Må Ha Deg (Embacle)

Jeg, og mange med meg, fikk vel øynene opp for Tom Roger Aadland da han slapp sitt helt utmerkede Dylan-album, Blod på Spora i 2009. Nå har han i forbindelse med Dylans 75-årsdag (24 mai) vært i studio igjen, og denne gangen har han altså gjort sin versjon av mesterverket “I Want You”. Denne 50 år gamle Dylanklassikeren som går rett i strupen på deg, er litt av en låt å oversette til “fornuftig”, eller gangbar norsk – og i tillegg formidle dette rett. Men er det noe denne herren kan, så er det jo nettopp det. Aadlands versjon fremstår like tidløs og evig som Dylans egen, og har samtidig noe friskt over seg. Noe helt øyeblikkelig. Jeg vil våge meg på en påstand om at Tom Roger Aadland er en av våre fineste poeter, og en av våre fineste, for å bruke et litt slitent begrep, singer/songwritere. Det har jo etterhvert begynt å dukke opp riktig så mange av disse, men Tom Roger stiller utvilsomt i en særklasse her.
Da jeg denne morgenen skulle sette meg ned for å lytte til hva mannen hadde fått til denne gangen, gikk det ikke et lite minutt engang før jeg satt der å kjente på en tåre som kom å la seg godt til rette i armkroken. Jeg ble hentet rett inn i mannens univers.
For det er noe med denne mannens stemme som bare blir sterkere og sterkere for hver gang jeg hører den. Lengselen i hvert eneste ord (som hører hjemme her og er et skikkelig must i denne låta), smerten den formidler, og egentlig uttrykket generelt, blir bare bedre og bedre, óg mer og mer overbevisende. Det skader heller ikke at fyren har fått med seg kremen av norske musikanter her. Vi snakker om folk som; Erland Dahlen, Tor Egil Kreken, Kjetil Steensnæs og Sigbjørn Apeland. Disse er hentet inn av produsent Lars Voldsdal, og de har alle utført sin ypperste magi i ABC Studio, i Etne.

Mannen som så dagens lys en aprildag i 1964, i Haugesund, er en mann jeg forventer meg mye av. Ikke minst så er hans utmerkede utgivelse fra i fjor, Rapport frå eit Grensehotell, skyld i dette. Disse store forventningene har altså enkelt og greit å gjøre med den høye kvaliteten som gjennomsyrer alt denne mannen gjør – med lyrikk og atmosfære, musikalske landskaper og selve uttrykket musikken befinner seg i, eller opererer i.
Sør-Vestlandsk lidenskap, og lidelse med sine tydelige amerikanske røtter som stikker så jævla dypt. Jeg vet ikke hva jeg ellers skal si, for dette er hva jeg føler når musikken kommer mot meg som en gammel bris jeg ikke har kjent siden den gang da.
Så, jeg er på ingen måter overrasket over dagens mann og hans fantastiske Eg Må Ha Deg (I Want You). Ikke i det hele tatt.
Jeg er ikke overrasket, men likevel fjetret over reisen denne “versjonen” (i mangel på et bedre ord) tar meg med på.
Den ene fantastiske setningen overtar for den neste, samtidig som den også blir hengende igjen der bak i skallen et sted. Eller et sted i tiden der vi har levd. Og når du til slutt sitter der med hele låten som et ekko i selve skjelettet, med marg, sjel og hele pakka, føles det bare helt vidunderlig og veldig nært.
Det er en stor fare for at sånne musikalske opplevelser blir slitsomme, med tanke på intensitet, men når Aadland gjør det, kjennes det bare godt, og du vil som den musikkelskeren du sikkert er, kjære leser, ha mer. Mye, mye mer.

Ordvalgene i “oversettelsen” er helt framifrå, som enkelte ville sagt det, og selve måten disse blir fremført på, er så fantastisk perfekte (i Dylansk-Aadlandsk forstand), at jeg knapt nok tror mine egne opplevelser.
Det rocka og smakfulle landskapet de helt strålende musikantene har skapt her, som er noe mer enn bare et bakteppe, er etter min mening en fullstendig innertier. Snakk om å treffe spikeren på hue, eller Mr Zimmerman hjemme der han selv kommer for å åpne døra.
Dette er det bare Bob Dylan selv som gjør bedre, og det sier egentlig det meste. Jeg for min del er både rystet og dyktig imponert, som vi sier i nord der jeg har min opprinnelse.
Det er ikke ofte jeg går av skaftet når folk tolker andres åndsverk. Johnny Cash har gjort sånt med meg mange ganger, og nå har denne herren fra Haugesund også gjort det. Det er selvsagt en stor tilleggsdimensjon inne i bildet når teksten gjøres om til et helt annet og eget språk, og for dette kaster jeg hatten min langt avsted.

Tom Roger Aadland. Gi oss mer, og det fort som f…! Skriv låter og lag nye album. Jeg for min del trenger dem. Alle gjør det, selv om de ikke er klar over det.

6

Èn kommentar

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert