Visepoprock og Nyveiv med Mening og Innhold

Øyvind Ryan – Alle Vil Ha Alt Hele Tia (Crispin Glover Records)

Det er ikke lett å sette Øyvind Ryan i en bestemt musikalsk bås, og det er jaggu en fin ting å ikke kunne gjøre sånt av og til. På dette albumet beveger han seg etter min ydmyke oppfatning i et terreng av pop, rock og viser, der også ordet New Wave (nyveiv) dukker opp i mitt sinn.

Jeg vet ikke om det er innafor å si “nyveiv”, og nettopp derfor sier jeg det, når det kommer til dagens album. Dette er popmusikk med små tydelige drypp av rock og viser, eller som jeg kaller det her hjemme: NYVEIV.
Øyvind Ryans musikalske univers burde vært “allemannseie” her i gamle langstrakte, men som vi alle vet, fungerer det ikke sånn. SELV om alle vil ha alt hele tia. Hadde folk visst sitt eget beste (noe de selvsagt ikke gjør), hadde de skaffet seg platespiller. De hadde kjøpt Alle Vil Ha Alt Hele Tia, og ting ville straks sett litt bedre ut. Nå tror kanskje du som leser dette at jeg driver gjøn med deg, men når det kommer til musikk, er jeg stort sett mer enn seriøs – så også denne gangen. For jeg tror livet ditt hadde blitt litt bedre om du hadde kjøpt deg platespiller óg dette albumet. Nå vet jeg tilfeldigvis at de fleste som noensinne kommer til å lese disse ordene, allerede har platespiller, så da er det jo litt enklere. Det eneste du da trenger å gjøre er å kjøpe dette albumet, sette deg ned i fred og ro, mekke den beste kaffen du er i stand å mekke, for så å senke nåla ned på den hvite vinylen som ligger der å venter på platetallerkenen. Klem så ræva ned i godstolen, hank tak i plateomslaget, og ta deg en trivelig reise i musikalske omgivelser. Du vet du fortjener det. Om ikke annet, så vet jeg det.

På dette albumet har Øyvind med seg folk som Bjørn Hulbækdal, Irene Kleiven Fyksen, Erlend Viken, Jokka Ballalainen, Odd A. Holslien og Magnus Kofoed. Han har skrevet alle låtene selv, bortsett fra førstelåta som er skrevet av han og Øyvind Selnes, og låt nummer 4 der musikken er skrevet av Bjørn Hulbækdal, med tekst av Ryan selv. Herr Ryan er dessuten bandeleder i Ryanbanden, som forøvrig ga ut et helt fantastisk selvtitulert album i 2012, og som i disse dager er sluppet i ny lekker forpakning av selveste CGR.

Foto: Bjørn-Erik Langvann

Ryan sitter våken tomhendt og søvnløs på førstelåta “Men Du Kan Ikke Få Alt”. Oppstabla med to puter og en drømmetydehåndbok tenker han tilbake på en gammel flamme som hadde planene så alt for klare, og det på det meste her i livet. I noe han vet kommer til å bli en lang natt, sitter vår mann der å reflekterer over dette. Det musikalske terrenget er lyst. Lyst og undrende, samtidig som det driver fint avsted på en ubekymra elegant måte. Det er her den første tanken om New Wave slår meg, og det er også her jeg lar meg fange. Altså, med én eneste gang.

“Jordbær Tredd På Piggtråd” er en herlig låt om motsetninger og ting som står på hue generelt, for å si det litt forenklet. PST fikk navnet sitt fra VGs bakside (haha), og hvor mange sider har en ball. Bare trykk alt graf + numberlock + 5, så får du virkeligheta opp/ned. Å spise deilige uskyldige jordbær fra en piggtråd… Der har du noe å tenke på. Som sagt. Herlig og snerten låt.

Så kommer den utrolig lekre “Så Rar Du Er” seilende ut på parketten. Med stilige gitarer og et lett bekymringsløst komp, slår vår mann fast at en gammel bekjent, er blitt jævla rar. Denne går omveier for å unngå kontakt, sier for faen ikke “HEI” engang, og i det hele tatt. Så overtar “Må Du Så Må Du Gjøre Det Du Må” (litt av en tittel), som er en sakmodig og veldig vakker sang om at livet byr på ting det ikke alltid er så lett å forklare med ord, men som likevel kan ha en viss gjensidig forståelse, mellom folk som har opplevd å være der i dette veikrysset uten navn. Jeg vet ikke, men innbiller likevel at jeg gjør det.

“Men Nei” er en underlig, men jævla fin låt full av musikalsk tristesse. Det lyriske landskapet bedyrer at alt ser bare så strøkent og fint ut, så utrolig flott og vi står midt i et fruktkomplott – Men nei. Nei, nei nei? Hehe… Masse humor med et litt småkryptisk alvor der, eller kanskje ikke så forbandet kryptisk likevel. Steve Millers gamle gitar dukker opp der inne, og det er i det hele tatt et litt snodig univers det er lett å bli glad i, vi havner i her. Siste sang på side A, er “Ivei”. En låt som driver hompende avsted på litt filosofisk gunn. Her er det flere spørsmål enn svar, og meldingene er kodet slik at bare du kan misforstå dem. Eller kanskje ikke.

B-siden åpnes av tittelsporet “Alle Vil Ha Alt Hele Tia”. Den vakre “balladen” som tar et lite tak i det at du er mislykka om du ikke har alt, og det til enhver tid, er blant de beste på skiva. Den handler selvsagt om litt mer enn bare det, og “bare det”, er sannelig ikke bare bare. Dette er en fin nedstrippa sang som legger seg fint rundt hjartet, i alle fall mitt. “Trist Trøstesang” er en slags kjærlighetssang det ikke er så lett å få helt tak på når det kommer til det tekstmessige. I alle fall ikke på det konkrete planet. Den er trist, men har også sin humor å komme med, og den er ensom – og den er vakker.

“Lager 76” høres ut som en dyr øltype, men er en 6 minutter lang låt som har et litt sånt filmatisk preg over seg. Det interessante musikalske terrenget den beveger seg i, er både vakkert og litt sofistikert, og teksten er såvidt jeg kan forstå, små fraksjoner av ting som har skjedd en eller annen gang. Det funker veldig bra, er et et av favorittkuttene på albumet.

“Rundt Omkring i Natta” er det siste sporet på det digitale albumet (Spotify f.eks). Ryan går rundt i ring, og det er fortsatt natt. Kjøper du vinylutgaven av dette finfine albumet (noe du slvsagt gjør), vil du oppdagen en låt som heter “Klem” helt på tampen.

Alle Vil Ha Alt Hele Tia er et album som opererer i sitt eget univers på mange måter. Det er en trivelig reise som tar deg med gjennom kjærlighet, gjennom eller innom ensomhet, til eksistensielle sider ved tilværelsen, i køa på Coop, og ellers rundtom i ditt sinn. Selv om det kan være litt trist der inne i musikken, ender jeg opp i godt humør når jeg lytter til skiva. Dette er jævla flott.

Legg igjen kommentar

Din e-post adresse blir ikke publisert