Sju Kjappe: Signe Marie Rustad
Foto: Marthe Amanda Vannebo
Jeg vet ikke så alt for meget om dagens gjest. Ikke annet enn at hun er fra Rustad i Elverum og at hun har sluppet to strålende album så langt i en karriere som ser meget sterk og lys ut, både med tanke på fortsettelsen óg i den nåværende statusen. Det siste albumet slapp hun, og Safe & Sound Recordings forrige fredag.
Vi her hos The Wilhelsmsens ga skiva full uttelling (les undertegnede), noe vi alltid blir å stå for. I diskusjonen om karaktergivning vil jeg alltid påstå at det er opp til hver enkelt av oss som bruker tid på å sette oss inn i ny musikk (og gammel, for den saks skyld), å bestemme hvor vi lander når den tjukke bærta synger. Nå føler jeg at det er på sin plass å understreke at den "tjukke bærta" ikke er dagens gjest, Signe Marie Rustad, men snarere hun som alltid setter et punktum for noe, og fyrer igang neste fase. For selv om det står en uendelig lang rekke med udødelige klassikere langs fortauet på musikkhistoriens motorvei, vil det selvsagt være rom for å gi et rykende ferskt album toppkarakter i øyeblikkets begeistring. Så vil tidens tann etterhvert fortelle oss om klassikerstatusen tikker inn. Det å gi et rykende ferskt album full pott, bør aldri være en truende faktor for noe som helst. Hverken selve skalaen som verktøy, eller tidligere bautaer som alltid vil henge over denne autostradaen og minne oss på hva som har vært gjort av genistreker opp igjennom tiden. Ei heller for andre entusiaster som er uenige i karaktergivningen. Men nok om det.
Ukas gjest er en fantastisk musiker, og vi er som vanlig veldig stolte av å ha gjester som dette. Folk som gir gamle Norge et friskere og mer opplagt ansikt utad på kulturfronten. OK? Jepp! Tenkte jeg det ikke... So. Let's see how this roll.
Hva er ifølge Signe Marie Rustad tidenes fem beste album?
Her må jeg 1) holde The Beatles utenom og 2) gå for de fem første gørbra albumene som dukker opp i hodet, for å gjøre nogenlunde kort prosess. In no particular order:
Vol. 1 - The Travelig Wilburys
Pat Garret & Billy The Kid Soundtrack - Bob Dylan (Åpningslåta er noe av det vakreste som finnes og setter standarden for resten).
Står mellom Ladies of the Canyon og Court & Spark av Joni Mitchell...ah...jeg går for.....Court & Spark
Luxury Liner - Emmylou Harris
Rumours - Fleetwood Mac (men en tragedie at "Silver Springs", en av mine favorittlåter, ble ditcha! Se det noe bitre svaret på spm. fire)
Hehe... Alle Beatlesalbumene stiller ofte i en egen klasse. Jeg er oppfostret på disse fire gutta fra verdens beste by, og kan lett forstå hva du mener her. Det er lurt å bare ta det første som melder seg på netthinnen. Det er ofte det beste. Alle du nevner her er jo klassikere, selv om jeg alltid har slitt med Fleetwood Mac etter Peter Green. Det er min pest og plage, så... Men du... Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.
Her må jeg begrense meg til ett Beatles-medlem og ett medlem av eget band
Trommer - Ringo Starr
Bass - Njål Uhre Kiese
Gitar - Det står mellom George Harrison og Richard Thompson. Jeg går for Thompson.
Keyboard/tangenter - Garth Hudson
Vokal - Gene Clark
Hoy! Der kom Ringo. Sannelig på tide. Bassisten er jo fabelaktig, og de to herrene bak de seks strengene... Hvilke kunstnere. RT bør ha en plass i alle ønskeband, og George er kanskje tidenes mest undervurderte geni. Trollmannen Garth er jo unik på alle måter, og sangfuglen som dessverre fant for mye på bunnen av diverse flasker, var en gullstrupe av dimensjoner. Hvilket band. Vil høre dem nå.
Så vil jeg spørre deg hva som var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?
Det var enten "Emotions" med Mariah Carey eller "Flowers in the Dirt" med Paul McCarthey, begge på kassett. Tror det må ha vært sistnenvte, i og med den ble utgitt et par år tidligere enn "Emotions". Jeg var (og er fremdeles!) besatt av låta "This One" på "Flowers in the Dirt", og du finner også kremlåta "My Brave Face" og den utrolig kule duetten med Elvis Costello "You Want Her Too" på samme album. Tror jeg må ha kjøpt både McCartney og Carey på Rilla platebar i Elverum.
Jaha! Se det ja. Ikke det verste man kan begynne med. Paul er en Beatlesfav på høyde med alle de andre tre... Kan du tipse våre lesere om en låt som gjør deg euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, og en låt som vekker lysten i deg til kverke lydkilden ?
"Out On The Tiles" med Led Zeppelin! Wohoo! Den gjør meg så glad.
[embed]https://youtu.be/HWBhciRZmEk[/embed]
Jeg vet jo at det eksisterer en del låter jeg ikke har så lyst til å høre på, men jeg er ikke kar om å komme på en eneste én for øyeblikket som vekker så sterke følelser i meg som å ville "kverke lydkilden". Jeg tar meg den frihet og kommer med ei låt jeg kunne ønske at IKKE var med på et album jeg elsker, nemlig låta "Oh Daddy" på Fleetwood Mac's "Rumours". Den har irritert meg, skal jeg være helt ærlig. Spør du meg skulle den ha blitt erstattet av Silver Springs, som er en av mine favoritt Fleetwood Mac-låter, men den ble ditcha da de skulle velge ut låtene til plata (forstå det den som kan!). Jeg må innrømme at jeg skipper "Oh Daddy" når jeg får sjansen. En liten irritasjon på et ellers plettfrtt album.
Led Zeppelin III har alltid vært min favoritt i Zeppelinkatalogen, og låten du nevner er jo rett og slett en feste låt. "Ut på flisene. Full fart Bonzo"! En heidundrende kanonlåt som også sender mine tanker til nærmeste pub (synd det er så langt dit).
Greit å ikke ha slike plager som elendig sanger. Utvilsomt. Jeg skipper også "Oh Daddy" (haha).
Hvilket album har du høyest forventninger til i 2016?
Leonard Cohen's You Want It Darker. Usikker på om Unnveig Aas slipper debutplata si i år eller om det blir over jul, men den tror jeg blir bra!
Og så gleder jeg meg til Tove Bøygards nye soloskive. Kommer riktignok ikke før over jul, men hun slipper singel i oktober. "Mørkere" i uttrykket enn tidligere ryktes det om, så det blir veldig spennende!
Spennende. Har selv fått store forventninger til Cohen, og gleder meg. Den tittelen lover godt. Men du? Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?
Veldig vanskelig spørsmål, det er utrolig mange bra artister og band i Norge for tiden. Men jeg må svare folkemusiker Annar By. Er så heldig å ha han med i bandet mitt, men han er et enormt talent alene - en skatt av en soloartist. Solokonsertene hans er noe av det fineste jeg kan oppleve.
Ah... Hvilken musiker. Har selv opplevd han både i band og alene. Han er "breathtaking", for å bruke et kjent norsk begrep. Så til det STORE spørsmålet: Hva er din favorittlåt med Tom Waits?
"Black Wings"
[embed]https://youtu.be/0i3cEdaM6y4[/embed]
Just like that... "Black Wings". Alltid på pallen her. FOR en låt.
Tusen takk for praten. Det var usedvanlig flott. Ha en strålende turné! Og en utmerket helg videre. Lykke til med alt du foretar deg. The Wilhelmsens er store fan.