Vi er altså to blad Wilhelmsen fra Ishavsbyen, den gamle Ole Morten og den unge Johnny. Vi tråkket våre barneboots rundt om i drabantbyene i Tromsø, først på Håpet og senere i Kroken. Den store musikkinteressen ble vekt på 9018 Håpet for gamlingen med “Rubber Soul”, som han satt å sang til på liksomengelsk til sin yngre bror, og med en plate av Gilbert O`Sullivan, som etterhvert har blitt fortrengt. I 9022 Krokelvdalen oppstod den yngste sin musikkinteresse gjennom våre foreldres platesamling. Her fantes herligheter som The Beatles, The Beach Boys og Johnny Cash, og snålere og langt kjipere greier som James Last, Roger Whittaker og Demis Roussos. Tandberg/Philips-anlegget fikk kjørt seg morgen og kveld, og to musikknerder var født.
Så gikk turen til Øya, nærmere bestemt Vesterlia, og her tok det helt av. “Jailbreak” med Thin Lizzy og Van Halen sin debut var kjøpt på kassett og fulgte med fra Kroken, og snart hadde vi oppdaget The Kinks, Queen, Deep Purple, Nazareth, Dire Straits og The Who. Så kom punken inn med Ramones, Sex Pistols, Sham 69, Stiff Little Fingers og byens egne Norgez Bank og Søt Hævn. Vi gikk i alle retninger i full fart, fra jazz til metall, og tok inn alt minus country. Country var for knalliser og sidrompa bona fra Malangen. Helt til vi oppdaget Tom Waits.
Med Tom Waits, som er den definitive helten for oss begge, kom naturligvis alle sjangre inn i bevisstheten vår for alvor. John Hiatt, Steve Earle, Lyle Lovett og en hel bråte av trubadurer ble kompatibel med stereoanleggene våre, og vi innså endelig at americana var en svær og fin musikkverden vi måtte undersøke.
Siden har vi vært åpne for all musikk, så lenge det er tøft, vakkert eller rører ved noe. Dette er ikke sjangerbestemt, og vi anser oss som to altetende musikkinteresserte. Alt fra hardcore til visesang duger om det gjøres riktig, og det er akkurat denne musikken vi skal ta for oss her på The Wilhelmsens. Det vi synes er misbruk av vår tilmålte tid her på planeten vil vi styre elegant unna, så om du er ute etter slakt må du nok til en annen blogg.
Ole Morten er skilt, men ikke fra musikken. Han bor på østlandet, har ingen barn og liker å tenke på seg selv som et slags menneske. I 2016 er han bare 50 år.
5 skiver Ole Morten må høre jevnt og trutt:
Tom Waits - Rain Dogs
Radio Birdman - Radios Appear
Miles Davis - In a Silent Way
The Beatles - Rubber Soul
Nick Cave - Henry's Dream
Johnny er gift med Renathe, har tre barn, Simen, Magnus og Nora, og et ufattelig irriterende dyr som heter Zilke. Zilke er en chihuahua. Bor i dag i Torsken på Senja, og jobber stort sett daglig som lærer ved Gryllefjord skole. Er kun 47 år i det vi skriver 2016.
Fem livsviktige skiver for Johnny:
Tom Waits – Rain Dogs
The Replacements – Tim
Townes Van Zandt – Our Mother the Mountain
Ramones – Ramones
Reigning Sound – Time Bomb Hight School