Første låt ut er «The Entertainment Industry», men dette er på ingen måte en vare ment for industriell masseproduksjon eller for massekonsum. Shit hvor det svinger.
Sturle Dagsland er et fenomen som vanskelig lar seg beskrive med ord. Opplevelsen er rett og slett unik. Med poetisk innlevelse har vi gjort et forsøk på vår kanskje vanskeligste konsertomtale til nå.
The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.