Stemmen minner litt om Kate Bush eller Susanne Sundfør, sier Esben. Ja, men den kan også minne om Aurora, sier jeg. Slik går praten, når hummer og kanari skal på konsert.
Den første frostnatten har truffet Trøndelagen, telen har begynt å bre seg under jorda. Med høsten forsvinner dagslyset, men i år snudde sola tidlig, vi har allerede fått fragmenter av lys.
Hva er typisk mannlig estetikk? Ja, det får du svar på i denne omtalen. Det blir også noe plunder med filosofi som vanlig, men først og fremst blir det tanker om artisten Nina Gaarden.
Samme uke som «Ulveham» med Gåte ble kåret til dårligste låt i ESC-finalen, viser Sara Parkman hvordan hun tenker nytt om folkemusikk i Sverige. From le jury Trøndelag… Sara Parkman, douze points.
Farget av en magisk konsert og et fabelaktig album, så tror jeg på et gjennombrudd for de unge herrene i The Impossible Green. Kvaliteten er såpass at rekkevidden fort kan bli global, tenker jeg. I min verden, så er det ikke umulig at noen små grønne menn også har fått med seg dette. Men har du fått med deg det siste albumet "In Technicolor"?
Som en fjærlett bris legger Fay seg over oss, og steg for steg bæres hun dypere og dypere inn i en skog av støttende hender. På en slags gullstol transporteres hun rundt, bandet øser og øser kjærlighet over oss, mens vi gir støtte og omsorg tilbake.