The Hypogean er et krevende verk, det evner å trykke på alle knappene i det sensoriske apparatet, det leverer høye målinger på den euforiske skala. Men, som en god vin trenger det luft, man må rett og slett ha litt rom rundt seg. Det er vanskelig å sitte stille.
Endelig, etter ni års venting kom oppfølgeren til Rise, Vulcan Spectre. Ikke at disse gutta har ligget på latsida i disse årene – vi har fått Obliteration og det helt enorme Black Viper i mellomtida. Nå var det altså tid til å glede verden med det beste thrash metal-bandet fra Norge igjen.
Yobrepus uttales visstnok Superboy (navnet baklengs, altså). Vi snakker om det studioprosjekt fra Oslo på smått legendariske Apollon Records. Dette er det andre albumet fra disse, men det er første for min del.
Den er vel ikke ny lenger, men det betyr ikke at den ikke fortjener oppmerksomhet. The Big Rewind kan hende vi snakker om i mange år. Noe pop er ferskvare, og noe er solid. Det Secret Treehouse driver med har ingen best før-dato.
OK, trekk pusten og gjenta etter meg: Blackskatecruststreetpopcorepunk. Du trenger god kondis både når du skal si tittelen og høre på andreplata til Astmatisk Gapskratt, men det er sant som noen sier: Det kan være deilig å bli sliten.
Det er mørke tider, pesten er her. Ikke før vi har tatt inn over oss at det er kommet en mutert engelsk variant, så kommer det sannelig en indisk mutasjon også. Kanskje skulle vi sett det, men som lyn fra klar himmel slipper Goat The Head ny skive, Strictly Physical. Elleve år etter den forrige. Den egendefinerte sjangeren Contemporary Caveman Death Metal er faktisk akkurat den mutasjonen verden trenger akkurat nå.
X-antall på topp-lister er særdeles subjektive, og er du som meg så bytter kanskje albumene plass i løpet av uka, men her er resultatet da jeg til slutt klarte å oppsummere 2020 som musikkår. Jeg tar gjerne en diskusjon!
Wudewuse er ute med sitt andre album, Northern Gothic, et resultat av en "cosmic death trip", hvis vi skal tro på ryktene. Det er uansett et album man kan fundere litt over.
Musikkåret 2020 var en skikkelig höydare, og da særlig her i Norge. Det bærer lista mi preg av. Såpass at jeg måtte dele den inn i ulike sjangre for å få med mestparten av utgivelsene som bare skulle med.
Det merkelige konsertåret 2020 nærmer seg slutten. Vi har opplevd vanlige konserter, konserter for 200, konserter for 50 og i fastmonterte stoler. I en periode var også live-streaming-konserter en greie. Men hva med å flytte konserten over på stereoanlegget og inn i stua? Livealbumet «Live Cuts» er en feiring av SOUPs ti år som turnerende orkester. Her øses og øses det før vi til slutt får servert hele bouillabaissen.