Likholmen slapp sitt andre album, "Evigferd" 11.juni, på Stefan Sundströms 60-årsdag. Da må vi på etterskudd av med flosshatter, sende ballonger til værs, og ta fram de mest euforiske glosene våre. Septetten har nok en gang lagd et kunstverk av et album, noe Martin Losvik alltid er en garantist for, og tilbyr en vinylutgave av albumet man kan sitte å glane på i timesvis. Som om ikke det er nok så har de altså inkorporert EP'en "Blindskär" (2016) i herligheten, og gjort dobbeltalbumet uimotståelig.
Sunniva Lundh debuterte i januar 2019 med et album som siktet godt og traff meg rett i hjertet. Nå er hun ute med en oppfølger. En oppfølger som befester mine tanker om at vi har med en strålende og upcoming artist å gjøre her. Der debuten var eksperimentell og vakkert flyktig, er oppfølgeren av det jordnære slaget.
Ut fra bandnavnet Slow Is The New Fast har jeg lyst til å tenke at denne gjengen også, i likhet med meg, har observert at verden raser alt for fort avsted. Det kan selvfølgelig hende at jeg tar feil med mine refleksjoner, men da er jo det fine med kunst, og kanskje særlig musikk, at jeg som lytter og bruker kan legge inn akkurat det jeg opplever når jeg sitter der midt i dette universet av en kunstform.
Edward Lodewijk van Halen så for første gang dagens lys 26. januar i 1955. Nederlenderen som ble født i Amsterdam døde altså i dag 6. oktober i Santa Monica bare 65 år gammel. Det største tapet av en gitarhelt verden har sett siden Jimi Hendrix' død 18. september i 1970.
Primus motor Anita Kaasbøll sender vibrasjoner gjennom kropp og sjel med sitt siste verk. Bladed er et band som på mystisk vis tilhører den obskure delen av norsk musikk -og kulturliv, når bandet egentlig burde vært viden kjent for sitt musikalske uttrykk, sine nydelige låter og med folkene bandet består av, men sånn er det ikke. Typisk nok.
Høres det rart ut? Bare slapp av, for det er helt naturlig å tenke det om man er ekstra glad i, for ikke å si, avhengig av kunstformen. Vi er heldigvis mange som har det sånn. Vi bruker musikk. Suger den inn og trykker den til vårt bryst. Lever i den og holder oss flytende med den.
Norsk Råkk slapp sist fredag singelen "La Det Rulle", den tredje smakebiten fra det kommende Fucking North Pole Records-albumet som slippes til høsten. Låten passer perfekt til årstiden, for her er det feriemodus, en lett og ledig melodi, blåsere som gjør deg lett i kroppen, og glade vibber over hele linja.
Jam-session. Utendørskonsert. Americana. Rock. Spilleglede. Knallstilige låter. Det er hva du får servert av rogalendingene i Colonel Roger. Med Roger Haaland i spissen leverer de en musikk mange av våre lesere vil sette pris på, så det er ingen unnskyldninger for å ikke sjekke ut konserten de har gjort, og som vi presenterer nå i kveld. Kos dere og nyt. Og gled dere til ny skive i høst.
Husker du da punk var én sjanger, og langspillere (også kalt LP) var en sjeldenhet innen sjangeren? Husker du da punken egentlig var ganske uniformert og det var strengt hva som var punk og ikke? Du kan si hva du vil om utvikling, men at det er mye mer som er punk i dag, mer enn det som var snevert definert før, gjør punken vel mer punkete i attitude? Punken skulle liksom ikke ha regler, men de reglene er vel mer fraværende nå enn før? Uansett, Astmatisk Gapskratt fra Trøndelag bryr seg lite om reglene som gjaldt innen punken før.
Kosmik Boogie Tribe er ute med ny skive! Brannalarmen er slått på, skiva spilt 27 ganger, festen i gang, og sommeren berget! Verdens beste rock'n'roll-kvintett spiller som vanlig fletta av det meste som rører seg der ut på "- Let's Rock the Fuck Out!!! Vol.1 -", og setter rockeskapet, rockehylla og rockedivanen på plass i ei faderlig fart. Faen, for et band!
Pønk, skitten rock'n'roll, hardcore, høyoktanblues. Kall det hva du vil, men det Haldens store sønner i Göttemia driver med er fett som faen, og noe enhver som elsker rocken sin energisk og vill må sjekke ut. The Wilhelmsens har tatt for seg den spillernye skiva "Decadence", og det endte med en heftig forelskelse.
Stein Torleif Bjellas femte album, "Øvre-Ål Toneakademi", er over oss. The Wilhelmsens har lyttet til de ti låtene, studert lyrikken, hørt på detaljene servert av de usedvanlig dyktige medmusikantene, og kommet til en erkjennelse: Vi elsker Stein Torleif!