Sju Kjappe: Sten Moe

Ukas Sju Kjappe-gjest er sanger og låtskriver i Arendal/Langesund-bandet The Alders. Sten Moe og hans band slapp tidligere i år sin selvtitulerte debutplate som de valgte å kun gi ut i de fysiske formatene CD og LP, og det har i alle fall undertegnede full respekt for. Musikk er best i fysisk format. Når du kan ta og føle på utgivelsen, kjenne at den virkelig er der, lukte på den og studere både cover og informasjon, og ikke minst det å bare kunne sleppe stiften ned i den første rilla å la godlyden puste deg rett opp i trynet. Streaming er så lettvint og overfladisk, at mye av magien forsinner ut i ingenting. Streaming er for lite konkret til at forholdet mellom deg og musikken skal nå de helt store høydene. Det er tydeligvis ikke alle som mener dette, og det synes jeg er temmelig tris. Selv om det er fint at musikken sprer seg.
The Alders har i alle fall valgt å fremstå i fysisk format, og jeg har spilt debutskiva deres et utall ganger. The Wilhelmsens er ikke snauere enn at vi også omtaler albumet denne helgen. Bandet som har spillt sammen siden en gang på '80-tallet, med ujevne mellomrom, har en brillefin frontmann i ukas gjest, og vi er stolte som alltid over at fine folk er villige til å svare på spørsmålene vi stiller. De sju kjappe. Sten Moe er selvsagt mye mer enn bare en låtskriver, gitarist og sanger, men akkurat nå er han her for å svare på noen enkle og noen umulige musikkspørsmål, så... Jeg kan jo for ordens skyld legge til at vår mann er han som står i midten av bildet med en dreadnought-gitar (dreadnought er altså formen på gitarkroppen som i sin tid ble utviklet av C.F. Martin & Co) på magen. Bildet et hentet fra slippfesten som fant sted i Vinylkjellern.

Hoy! Tja, det er vel bare å fyre løs Herr Moe. Hva er ifølge deg tidenes fem beste album?

Aiai... Et bortimot umulig køddent spørsmål å besvare! Hadde det vært tidenes fem beste Replacements-skiver så kunne jeg kanskje singla ut fem. Men fem favoritter, helt uavhengig av sjanger? Alltid en fare å gå for et credsvar her (VU & Nico, Pet Sounds og Revolver osv...), men kanskje jeg kan gå for de fem albumene som jeg mener har hatt størst betydning for meg?

...det kan du.

Da må jeg i så fall nevne Being There med Wilco. Nittitallet var en lang ørkenvandring for meg, både musikalsk og personlig. Etter å ha installert CD-spiller i min Ford Granada '78 stasjonsvogn (Burgunder, 2.8 liter V6) i '96, så gikk alt meget bedre, og denne husker jeg gikk på repeat i flere år. Jeg skjønte plutselig at det kunne lages låter av hverdagslige observasjoner. "Back in your old neighborhood - your cigarettes taste soo good"... osv.

Ja, det er et strålende album. Som alle deres første album var det. Ford Granada. Et jerndyr. Det var litt av en doning. Tung som Sabbath og flott som faen.

Videre må jeg nevne Songs from the Film med Tommy Keene.  Bortimot perfekt postmoderne Revolver-pop/kanon power pop, spilt med hjerte i bunnen og attitude på toppen. En slags missing link plate for folk som meg som elsker sekstitallspop, new wave og amerikansk college rock, men ikke helt klarer å connecte the dots. Denne skiva klarer nettopp det. En øyeåpner for meg når den kom i '86.

OK, jeg kjenner ikke den skiva, bare mannen (han har vel også gitt ut plate sammen med Robert pollard), men bør vel gjøre noe med det.

Paul Westerberg - Eventually. Kunne jo tatt med mange mats/Westerberg-utgivelser her, men hvis jeg skal velge ut èn plate som har hatt betydning for meg, så er det nok denne. "Love Untold" er kanskje den perfekte låta...

Nydelig skive, og fabelaktig låt, ja.

R.E.M. Murmur. Når man vokser opp i Nowheresund, Norge og finner ut at det er en større verden der ute enn videregående skole, fotballgruppa og å ta lappen på attenårsdagen. Plata som gjorde at jeg ble glad i musikk.

Jeg husker jeg kjøpte den og oppfølgeren, Reckoning, etter at min bror kom hjem med Fables of the Reconstruction i 1985. Disse tre er forøvrig mine favoritter med bandet.

Hmmm. hvem skal man velge som siste? Kanskje Other Voices, Other Rooms med Nanci Griffith? Den plata er føkenmeg en gullgruve for alle låtskrivere, og kilden til mye konstruktiv graving i musikkhistorien for meg. Låter av blant andre Ralph McTell, Janis Ian (en aldeles nydelig sak kalt "This Old Town"), Vince Bell, Bob Dylan og Jerry Jeff Walker. Samt den ultimate versjonen av "Tecumseh Valley"...

Det albumet er rent gull. Fullpakket. Mer er det ikke å si om den saken... Og så... Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

Mick Fleetwood, Ronnie Lane '73ish, Keith Richards 67-68, Spooner Oldham, Rod Stewart ca 1972. Bandet skal hete Faded Stars, og jeg skal bestemme hvilke låter de skal spille. Vi begynner med "When Death Comes Creeping in Your Room", og så drar vi "Waitress in the Sky" og en 8 minutters versjon av "Werewolves of London", takk. Kan jeg få med '64 versjonen av Ronettes som kor?

Håhåy! Jeg det hadde vært noe. Jævla spesifikke greier der altså... Skulle likt å høre Rod ule Warrens ulvesang... Ah-Ooooh... Ronettes kan ålveis kore. Ferdig schnakka.
Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?

Det første albumet jeg kjøpte for mine egne penger var "Ængel med skit på vingan" med Unit Five. Det var ikke et vilt bra utvalg i Markus Klær og Musikk i Langesund i 1981... Det skal sies at den ble kjøpt uhørt - jeg tror jeg fikk et tips om at det var den de hadde som ligna mest på New Jordal Swingers (som jeg elska på den tida). Det var kanskje også det påkosta coveret som gjorde inntrykk på en uskyldig 12-åring.

Unit Five ja. Kjøpte forøvrig de nevnte R.E.M.-skivene hos Rune Akselsen, trommisen i Unit Five. Han jobbet på en platebar/musikkforetning i Sjøgata i Tromsø på den tiden (Dette var i'85 - kjøpte også et par gitarer der). Tørrfesk e bedre enn potetgull. Men nok om det. Kan du tipse våre lesere om en låt som gjør deg skikkelig ivrig, overlykkelig og klar for full fest, og en låt gjør at du ønsker du var tilbake til tiden før du var påtenkt?

"Teacher, Teacher" med Rockpile.

Ah... Dave, Nick, Billy og Terry. Full fest!

[embed]https://youtu.be/nQJDNDXF6_I[/embed]

Eller så blir jeg deppa når jeg hører Nirvana.

Den skjønner jeg faktisk bedre enn du kanskje tror. Jeg fikk min dose da jeg jobbet på en ungdomskafé i Tromsø. Er nesten alergisk nå, selv om det hender at jeg må innom en tur av og til. Dette gjeder også Red Hot Sillypeppers (blir fysisk uvel), hva skal vi Me(d)tallica (au faen, ass), Guns'n Roses... (Fysj). Men du. Hvilket album har du høyest forventninger til i 2016?

Går og venter på noe nytt fra Real Estate, men det ser ikke ut til at de har det så sabla travelt...

Den som venter på noe godt...etc. Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?

Hmm... Mye bra Norwegiana der ute. Janne Hea, Ida Jenshus. Størksen. Liker også Paal Flaata (gleder meg til Townes-plata jeg hører han har i pipen). Thom Hell har laget sju gode plater, og kommer med nye saker til høsten.

OK. Nice. Kjenner ikke til alt der (ikke musikken. Har hørt om folka, men).Gleder meg også til Paals Townes-skive. For en sanger!
Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

"Time".

[embed]https://youtu.be/40FjQH3Xw0M[/embed]

Kort og godt. Mer er det ikke å si. Helt fantastisk låt.
Takk for samtalen. Dette var trivelig. Lykke til med bandet og fremtiden.