Sju Kjappe + Tillegg: Oliver Hohlbrugger

Ukas gjest i Sju Kjappe er ingen ringere enn Oliver Hohlbrugger. Mannen som tidligere i høst slapp sitt strålende debutalbum The Choirboy, og som fikk undertegnede til gå ut av rommet, slå av hovedsikringen, slå den på igjen, for så å starte på nytt, da han ble truffet av musikken for første gang. Så sterkt var det faktist. Og så jævla uventa. Neida... JODA!
Oliver Hohlbrugger har vært et hittil ukjent navn for de aller fleste. Han har holdt en lav profil i hjembyens musikkmiljø, altså i Stavanger, der han de senere årene har jobbet med sitt første album sammen med et knippe venner og fortrolige. Vi i TW er jævla glad for at Olivers navn ikke er så hemmelig og ukjent lengere. La det være klinkende klart.
Mannen som begynte sin musikalske reise som korgutt, og som nå har sluppet plata som MÅ være oppkalt etter dette, har etter undertegnedes mening gitt ut en klar kandidat til årets beste album. Jeg tror Hohlbrugger-navnet stammer tra Østerriket (hans far), uten at jeg er helt 100% sikker på dette (99% sikker), men det jeg derimot er helt sikker på, er at jeg bare brenner etter å komme i gang med spørsmålene, så la oss bare ta fatt på dem, her og nå:

Hva er ifølge Oliver Hohlbrugger tidenes fem beste album?

Nuvel, tidenes fem beste album.. Utfordrende aktivitet. Jeg velger og tilnærme meg det i en setting av øde øy, og hvilke fem plater som muligens hadde holdt meg musikalsk i live lengst. Forutsett at det på denne øde øyen var en platespiller. Og strøm til denne. Som igjen får en til å undres over hvor øde denne øya egentlig er. Før man aldeles driver til havs;
I sporadisk rekkefølge som følger:

Beatles - White Album
Tom Waits - Rain dogs
Metallica - ...and Justice for All
Fleetwood Mac - Rumors
Captain Beefheart - Safe as milk

Hehe... Sveivegramofon kunne vært en løsning. Eller en glemt øy fra krigens dager der en bunkers med generator, platespiller og denne samlingen sto å venta.  Beatles hvite album er jo formidabelt, og er også blant mine favoritter (alle er vel det). Toms mesterverk rangerer vi her i TW over alt det andre, noe som er forholdsvis godt kjent. Det albumet skal jeg ha med i graven i tilfelle det skulle være muligheter på "den andre siden". Er ingen Metallica-fan, men albumet du nevner har jeg, og er det eneste jeg har med gjengen. Fleetwood Macs elskede klassiker har aldri fått taket på meg, og jeg foretrekker de første skivene der Peter Green var mannen. Nå som du også nevner den, tror jeg nok jeg skal lete etter gull i den skiva for Gud vet hvilken gang. Trygg som melk er helt sinnsykt bra, og det mener jeg om det meste Kapteinen kom med... OK, so far so good.
Kan du være så elskverdig at du setter sammen det stiligste bandet du kan tenke deg? Det skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist, og du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band. Du bestemmer selv om du vil ha med levende eller døde.

Det fordrer jo en tanke rundt hvilken musikk dette ensemblet skulle komponert og spilt. 
Uansett dekket i alle sjangre med denne ansamlingen: 

Bass: Paul McCartney
Trommer: Keith Moon
Gitarist: Mark Ribot eller Arthur Berning.. umulig å velge
Tangenter / kor: Tom Waits 
Vokal: Elvis

Elvis og Tom. Den var ny. Det hadde vært en opplevelse å høre de stemmene i en slags obskur rennestensballadeharmoni - og med det bandet i ryggen... DÆVEN!
Hva var det første albumet du kjøpte, og hvor kjøpte du det?

Mitt første selvstendige plate kjøp, altså med egne hardt opparbeidede midler var Leonard Cohen - I'm Your Man i 1988. Min tante spilte "There Ain't no Cure for Love" for meg. Det drev meg i bane mellom de tre platebutikkene som på den tiden var i Stavanger. Om jeg kjøpte den på Fossen, Fona eller Platoon til syvende og sist, huskes ikke.

Tøft. Jeg ser deg for meg der du driver rundt i byen på jakt etter denne mannen som dessverre forlot oss nylig. Dette var forøvrig året jeg kjøpte min første Tom Waits-skive (BIG TIME). Vi hadde også en Fona-platebutikk i Tromsø, men den forsvant tidlig på '80-tallet. Min mor spilte det albumet med Cohen, mye, da det kom ut, så man har hørt det temmelig mye. Bra plate.
Kan du tipse våre lesere om en låt som gjør deg helt euforisk, overlykkelig og klar for nærmeste pub, og en låt som får deg til å se på muligheten for å steike ørene dine i Melange?

Ekstase:

[embed]https://youtu.be/Abbu5hcH0kk[/embed]

Den versjonen faller meg bedre i smak enn album versjonen. Smerte i hjerte.

Stekt øre: Hm.. Velger å tenke at det ikke finnes en dårlig sang. Bare feil tid, dårlig smak og subjektivitet.
Fronter heller en bra en. For god stemning på lokal pub.
Denne:

[embed]https://youtu.be/Wigclcg3stc[/embed]

...Og DENNE:

[embed]https://youtu.be/RqYfmfEqi20[/embed]

Hva kan jeg si. Tre helt geniale låter. Jeg tar av meg hatten. Den Kapteinlåta er bare helt sjuk, og de to andre... Snakk om viktige øyeblikk i musikkhistorien!
Hvilket album har du høyest forventninger til i 2017?

Hører at både Arcade Fire og My Morning Jacket forventes å slippe plater kommende år. Fine orkester begge.

Absolutt. Det blir spennende å se hva de har kokt sammen denne gangen. Det er mye musikalitet og skaperkraft ute å går her. Men du... Hvilken musiker/band/artist er nærmest ditt hjerte av det gamle Noreg kan by på i dag?

Mye bra i Norge og når man nevner vil man automatisk også glemme. Men disse flyter just nu opp til en overflate i ens indre.

General Forsamling - for desinfisering av sår
Undergrünnen - for ukontrollert bevegelse  
Svein Torleif Bjella - for ettertanke
Kvelertak - for jenka og brennevin
Wunderkammer - for flerbruk
Olav Larsen - for country

Amen. Når man nevner, glemmer man. Et visdomsord. Du nevner uansett 6 store TW favoritter her. Det er mange å legge til, men det får så være nå. Vi kan jo ikke ramse opp alt. Så... hva er din favorittlåt med Tom Waits?

Ja , det er som å spørre hva din favoritt Twist bit er, i en pose full av din favoritt Twist bit.
Men skal man så tvinges til å trekke ut en .. "Make it Rain" fra Real Gone. Eller "Clap Hands" fra Rain Dogs. Eller "Martha" fra Closing Time. Eller "Hold On" fra Mule Variations. Eller "Lie to Me" fra Orphans. Eller "Back in the Crowd" fra Bad As Me. Eventuelt en tilfeldig annen sang fra et tilfeldig annet album.

[embed]https://youtu.be/ZCbPkr9AEG4[/embed]

Om du hører godt etter nå, så merker du kanskje at jeg skjelver litt i stemmen... FOR et svar. Jeg plukket som du ser bare ut den sistnevnte. FOR en låt - i likhet med de andre der, pluss en verden av Waits-låter. Siden vi egentlig hadde tenkt å ta et lite intervju med deg, men lot det ligge i denne omgang, har vi tre tilleggsspørsmål å komme med for anledningen.
Når skjønte du at musikken var din vei i livet?

Det å høre Nancy Sinatra "You Only Live Twice" som 7 åring satte rifter i sjel og sinn. Siden da har musikk vært en konstant i livet. At jeg selv skulle få lov til å jobbe med musikk var en luksus jeg ikke tillot meg å tenke. Og på et vis fortsatt ikke gjør. Man er midlertidig sett i nåde. I imidlertid vet man aldri når nåden forlater en. 

That's an Amen, again. Nåden er nådeløs på den måten. Du er etter min mening skapt for sang, melodi og låtskriving. Og følelse. Det er jo en soleklar følelse i alle låtene dine.
Ah... For en låt av Nancy, og for en klang det var i den dama. Også denne da. James Bond-låten over alle James Bond-låter, spør du meg. Helt magisk.
Hvilke planer har du mot en eventuell ny utgivelse?

Man sitter da altså med sine indre lyder å putrer og koker. Noe er ferdig kokt, smakstilsatt og klart for bespisning. Andre ting igjen trenger fortsatt litt tid i ovnen. Annet igjen, står og hever. Jeg ser et måltid i det fjerne.

Spennende. Jeg er sikker på at det kommer til å bli en syv-retters, og at alt smaker fortreffelig og godt balansert med god drikke til.
Men du... Jeg bare lurer litt, naturlig nok. Hva var drivkraften bak det helt strålende albumet, "The Choirboy?
 

Tusen takk for det og tusen takk for at dere har tatt det så godt imot.
Jeg hadde jobbet med en del låter over årenes løp uten helt å tenke at det var noe folk hadde interesse av å høre. Men til slutt blir en innhentet av seg selv. Og albumet tvang seg frem. I sum er det siste side i fjerde kapittel i en forhåpentligvis kapittel rik  bok.
Og et velkommen til hva enn det måtte være.

I see... En lang og vakker prosess, formoder jeg. Og litt hard til tider, formoder jeg også (jeg er en kløpper på å formode).
Ja. Vi har tatt i mot dette med stor begeistring, og vi er klar for mer. Vi ønsker deg selvsagt lykke til videre, og håper på en sånn murstein med hundrevis av kapittel i fortsettelsen.
Takk for praten. Det var MEGET morsomt. God helg, advent, god jul, og godt nyttår, om vi ikke prates igjen før den tid. Jeg tillater meg dessuten å slenge med en av mine favorittlåter. Årets låt, så langt. Intet mindre:

[embed]https://open.spotify.com/track/4cYawkNs7rKEDxaUiAXWLc[/embed]

Kategorier