Bilde
Far. Tom Waits.
Far. Tom Waits.

Det Beste Av Det Beste Fra 2010-2019

Et tiår er omme, og 2020 hvert øyeblikk et faktum. I løpet av disse årene har vi fått servert en rekke album som går inn i historien som klassikere, levert av gamle helter og nye favoritter. For oss som digger country, soul, rock'n'roll, pønk, metall, hardcore og til og med jazz, så skulle man tro at det endte opp med en vrien jobb å plukke ut kremen av utgivelser. Men, det var merkelig enkelt, og albumene ga mer eller mindre seg selv. Tolv rette i tipping var en gang i tiden en greie. I dag er det en liten greie hos The Wilhelmsens. Her er våre 12 beste norske og internasjonale album fra 2010 til i dag, hørt gjennom ørene til Ole Morten, Simen og Johnny.

Jeg startet dette tiåret som en høvelig sprek 41-åring som hadde mer enn nok å gjøre med to fulle jobber, borte fra familien 300 døgn i året, og med musikk som det viktigste jeg hadde i verktøykassa, sånn for å komme meg gjennom dagene på en høvelig ok måte. Musikk har alltid fulgt meg tett, og det er ikke akkurat overraskende at den fortsatt gjør det. Mer overraskende er det at jeg fortsatt har to jobber ti år senere, og i tillegg frivillig har startet The Wilhelmsens sammen med brodern, noe som tar fryktelig mye av tiden vår. Langt mer enn folk nok skjønner. Men, det er gøy, det er givende, og vi har så mange flotte folk der ute som gidder å lese det vi skriver at vi nok vil fortsette med dette. Og så resulterer det jo i lister som de vi presenterer i dag. Og lister er festlig. Sjekk forøvrig ut spillelista nederst her, den er fin, den.

Så, ha en skikkelig festlig nyttårsfeiring, og et vanvittig festlig og godt nyttår, folkens!
- Johnny -

Tiårets norske album
1. Helldorado - Bones In the Closet (2013)
Et komp få i verden kan matche, en himmelsk stemme, og trompet som trompet skal brukes. Tolv strøkne låter som toppes med "Johnny's Song". Jesus Kristus for et band. Jeg tror jeg skal starte en folkeaksjon for å få dem tilbake til et studio.
2. Torgeir Waldemar - No Offending Borders (2017)
Waldemar er gitarist i kule The Devil & the Almighty Blues, men lagde det virkelige mesterverket alene. Et album jeg kan spille tre ganger på rappen, og fortsatt ville ha mer. Låter blir ikke så fryktelig mer slitesterke enn dette.
3. Kosmisk Boogie Tribe - We’re Not Here to Fuck Spiders (2018)
Et av verdens beste rock'n'roll-band. Rock er morsomt. Rock er kult. Rock er baller. Rock er fest. Ingen forstår dette bedre enn KBT. Og de er (heldigvis) ikke her i verden for å pule edderkopper, men for å herje fra rockscener rundtom i landet.
4. Stein Torleif Bjella - Heim For å Døy (2013)
En sann lyriker, en hedersmann ut til fingerspissene, en stor kunstner, og en stor mann. Har ikke i seg å lage meningsløse låter, men byr på tankevekkende perler. På ei snor. Jeg blir et lykkelig menneske når jeg tenker på at vi har musikere som Bjella her på berget.
5. Midnite Son - Hot Line (2017)
Musikk er følelser, og med Hot Line lagde Henry Johnsen et album som gjør meg våt i ansiktet. Og tankefull. Samlet noen av Tromsøs fineste musikere for å blåse ut det som var igjen av energi og steintøff rock'n'roll. 
6. Gringo Bandido - The King and I (2013)
Christian Sandaker er ikke bare en av mine favorittvokalister her til lands, han vet dessuten nøyaktig hvordan man skal skrive kule låter. Med et dritstilig band i ryggen skapes det en norsk klassiker. Jeg håper så på nytt album fra dette fine bandet at jeg har ønsket med i alle mine aftenbønner. 
7. The Good the Bad and the Zugly - Anti World Music (2013)
Scandirocken er død, lenge leve scandirocken. GBZ er for Norge det Motörhead har vært for verden. Har du ikke sett denne gjengen live bør det være ditt nyttårsløfte i kveld å gjøre noe med det. Kunne valgt alle skivene, for de kan ikke lage ukule låter.
8. Ryanbanden - Ryanbanden (2012)
Dette er albumet jeg setter på når jeg skal kose meg med en whiskey, når jeg vil høre underfundige låter, spilt av noen av de fineste musikerne vi har. Et dobbeltalbum som aldri blir kjedelig. Bare sjekk ut "Kong Nikotin" f.eks., så skjønner du hva jeg mener. Gull.
9. Atlanter - Vidde (2013)
Jens Carelius lagde (og lager) noen nydelige skiver, men den virkelige innertieren skapte han sammen med Arild Hammerø og kompkompisene Jonas Barsten og Morten Kvam. Sett på skiva, lukk øynene, og drøm deg bort.
10. Carsten Holt - Mundania Street (2016)
Carsten er en popmester som nesten ingen her i landet kjenner til. Heldigvis gjør jeg det, for her snakk vi om en herremann med en meloditeft utenom det vanlige. Liker du powerpop og Carsten er et ukjent navn for deg - gjør noe med det!
11. John Peter and His Collaborators - Transparent Blue (2017)
Nok en artist altfor få har hørt om, men som folk i Trysil trykker til sitt bryst. Dette dobbeltalbumet viser en spennvidde som er absurd, og gir begrepet eklektisk skive mening. At han sang "From Johnny To June" til brodern og Anne da de giftet seg sier litt om mannen.
12. Erlend Ropstad - Brenn Siste Brevet (2019)
Årets fineste og beste album er ferskingen på lista, og et album som bare kan vokse seg større og bedre. Ropstad er utvilsomt en av de dyktigste musikerne der ute, og han slutter aldri med å overraske. Når jeg tror han har nådd en topp, så topper han den med neste skive.

Bilde
Tiårets beste band, tiårets beste utgivelse, i følge Johnny.

Tiårets utenlandske album
1. Tom Waits - Bad As Me (2012)
Kongen.
2. Reigning Sound - Shattered (2014)
Greg Cartwright byttet ut hele bandet, og fikk inn newyorkerne The Jay Vons som et slags backingband. Det resulterte i ei umiskjennelig Reigning Sound-skive, så kul, så vakker og så full av sjel at jeg blir helt matt hver gang jeg spiller den. Det er ikke sjeldent.
3. Oblivians - Desperation (2013)
Rockerne over alle rockere. Eric, Greg og Jack holder liv i Memphis, Tennessee som en rockmetropol, og slapp denne energibomba ut av intet. Og gjorde samtidig meg til et særdeles lykkelig menneske i 2013. Run for cover!
4. PJ Harvey - Let England Shake (2011)
Dronninga med karrierehøydepunkt da hun tjue år etter debuten serverte oss tolv låter om krig, elendighet, drap og annen faenskap, utført av England og dets monarker og ledere. At hun leverer denne ondskapen til beherskede, neddempede og vakre melodier sier mye om hennes storhet.
5. Dr. John - Locked Down (2012)
The Nite Tripper produsert av rockhipsterprodusent Dan Auerbach, kunne det bli en god match, da? Hvis du liker dampende, heftig neworleanssoul i smågrisete rock'n'roll-innpakning, så ble det det, altså. Og det gjør jeg. Eller. Det elsker jeg.
6. Daniel Romano - Mosey (2016)
Et album som har vokst fra å være et knallstilig album i 2016, til å bli et mesterverk når vi nå går inn i 2020. Country, pop, rock og soul blandet sammen i ei salig og herlig smørje av rock'n'roll. Jeg blir så innihelvete øltørst av denne skiva som sender meg tilbake til tiden jeg brukte bleier.
7. The Sadies - Internal Sounds (2013)
Verdens barskeste kanadiere med et eklektisk album som tok pusten av meg da det kom ut, og som fortsatt har den samme effekten. Det er sånn det er med mesterverk, og de har The Sadies rimelig mange av på samvittigheten, og øverst av dem alle rager "Internal Sounds".
8. The Afghan Whigs - Do the Beast (2014)
Greg Dulli er et geni. Greg Dulli er en unik låtskriver. Greg Dulli er sexy (hadde jeg hatt andre seksuelle preferanser så hadde jeg stalka han). Greg Dully har en stemme 99,9% av verdens vokalister hadde ofret hjertet for å låne i et sekund. Tidenes comeback? Det tror jeg sannelig.
9. Sturgill Simpson - Metamodern Sounds In Country Music (2014)
Sturgill revolusjonerte countryen, og det gjorde han med å ta den tilbake til sine røtter. Outlaw-country som ikke står en millimeter tilbake for det beste Waylon, Willie eller David Allan gjorde. Og det med en estisk supergitarist i sine rekker.
10. Nick Cave - Skeleton Tree (2016)
Musikk kan være vond samtidig som den er vakker. Cave fikk beskjed om sønnens tragiske dødsfall under innspillingen av albumet, og det bærer den preg av. Jeg har sluppet løs en tåre eller tusen mens denne har blitt spilt. Kunst av ypperste merke.
11. The Parting Gifts - Strychnine Dandelions (2010)
Greg Cartwright og Coco Hames var i studio for ti år siden, koste seg, spilte inn noen coverlåter og en del av Gregs egne låter som han ikke fant plass til i andre prosjekter. At resultatet ble et av tiårets aller, aller beste album overrasket meg ikke da, og det overrasker meg ikke i dag. 
12. Peter Perrett - How the West Was Won (2017)
Nok et comeback av det overnaturlig solide slaget. Perrett burde ha dødd av overdose på 80-tallet, men ga faen i det og leverte heller et av tiårets beste album i 2017. Definisjonen på slentrende og cool vokal, og en låtskriver jeg elsker. Han er rett og slett The Only One.

Bilde
Tidenes største musikalske geni leverte dette tiårets beste album, selvsagt.

Mine tanker i det vi nå stuper fryktløse inn i et nytt tiår, er at våre musikalske helter og heltinner har levert varene så det holder. Hvis du som musikkelsker ikke skjønner at de siste ti årene har vært jævla fruktbare, ja da er min påstand at du ikke har fulgt godt nok med i timen. Det eneste jeg beklager er at alt for mange har forlatt oss (Guy Clark, Tom Petty, Lemmy, David Bowie, Roky Erickson, Gil-Scott Heron, Jackie Leven, Dr John, Henry Johnsen og mange mange flere, og at storgeniet Tom Waits kun har sluppet ett album i denne perioden.

Jeg har plukket mine favoritter uten å gå kirurgisk til verks, noe som betyr at jeg bare har vurdert de utgivelsene som har dukket opp under hyssingen helt av seg selv. Det kan dermed hende at jeg har glemt noen essensielle album, men det får i tilfelle bare stå sin prøve. Her er mine lister over norske óg internasjonale mesterverk.

- Ole Morten -


Mine nasjonale favoritter
1. Dog & Sky - Death's Got Talent (2017)
Dette albumet flyttet meg rundt i alle retninger første gangen jeg hørte det. Musikken er så utypisk, så nydelig uredd og original, at jeg knapt kan beskrive det. Et moderne mesterverk.
2. Oliver Hohlbrugger - The Choirboy (2016)
The Choirboy sørget for å løse meg opp i tårer og store følelser, for å servere meg en ståpels jeg etter hvert har måtte levere inn til rens, og for å gi meg en lytteropplevelse jeg aldri vil glemme.
3. Stein Torleif Bjella - Heim for å døy (2013)
Dette albumet er like viktig som gråstein er det i vår kjære fedreland. Her soper Bjella med seg havbunnen og barberer en hver knaus for alt som måtte gro der... og det føles nødvendig.
4. Erlend Ropstad - Brenn siste brevet (2019)
Ropstad er med sitt siste album vår egen Thåström, vår egen Springsteen, og vår fineste rocker og poet. Norsk rock på sitt ypperste.
5. Torgeir Waldemar - No Offending Borders (2017)
Dette er en oppvisning i innlevelse og rockekultur. Jeg fylles med ærefrykt hver gang jeg slipper nåla neppå dette phonogrammet.
6. Helldorado - Bones in the Closet (2013)
Et mesterverk fra vårt fineste band, og ikke minst fra en frontfigur som blir helt fullstendig superhelt så snart han tar i en mic. Latterlig bra dette på alle måter.
7. Sivert Høyem - Endless Love (2014)
Siverts mesterverk. Et album jeg aldri blir helt ferdig med, og et som inneholder mannens beste sangprestasjoner og låtskriveregenskaper. Helstøpte greier.
8. Spidergawd - Spidergawd (2014)
Denne skiva er bare teit rå. Den rasper over rockeballene med gitarstrenger fra helvete. For et groovy gjeng. Hallelujah!
9. Midnite Son - Hot Line (2017)
Her går jeg atter i oppløsning. Denne skiva burde vært pensum i enhver rockesammenheng. Herregud for en begavet mann. Det er så ufattelig trist at han måtte forlate oss.
10. Tom Roger Aadland - Rapport frå eit grensehotell (2015)
Norges Dylan beviser at han er en fantastisk poet og låtskriver. Dette albumet er et must i et hvert hjem med respekt for seg selv.
11. John Peter & His Collaborators - Transparent Blue (2017)
Et album det er umulig å bli ferdig med. En reise i skakk frelse, og en opplevelse som forandrer farge og terreng hele tiden. Umistelig fra Trysils største kunstner.
12. Ryanbanden - Ryanbanden (2012)
At dette fortsatt er en skjult skatt går langt over min fatteevne. Denne skiva burde hatt en mye større tilhengerskare, for den er i sannhet noe av det aller beste som noensinne er kommet ut av furet værbitt.

Bilde
Ole Morten er sikker i sin sak: Dog & Sky har lagd dette tiårets beste album.

Mine internasjonale favoritter
1. Tom Waits - Bad As Me (2012)
Dette mesterverket er bare umulig å si noe fornuftig om. Det har alt jeg leter etter i musikken. Waits er uunnværlig.
2. Guy Clark - My Favorite Picture of You (2013)
Guys svanesang tar jeg med meg i grava. En av tidenes aller fineste låtskrivere ga aldri ut noe som kunne minne om middelmådig, og denne er bare helt avsindig bra på alle måter. Og jævlig rørende.
3. Paul Weller - Saturns Pattern (2015)
Weller serverte med "Saturns Pattern" sitt beste album noensinne i min bok. Jeg elsker hver minste lyd her. Paul er en fornybar ressurs. Mesterverk.
4. Nick Cave - Skeleton Tree (2016)
Dette er kunst. Stor kunst. Albumet vokser og vokser for hver gjennomlytting, og det tar en liten bit av meg for hver gang, så jeg er forsiktig her.
5. P. J. Harvey - Let England Shake (2011)
En genial dame serverer sitt aller beste album. Det er en fryd å spille denne skiva. Nye detaljer dukker opp i hver eneste krik og hver eneste krok. Musikk for sjelen.
6. Thåström - Beväpne Dig Med Vingar (2012)
Denne plata er Oslo for meg. Mine år i Oslo. Den henter fram konkrete bilder fra skyggefulle industriområder, den maner fram en kjærlighet som kun er å finne i poetens innerste indre.
7. David Bowie - Blackstar (2016)
Svanesangen over alle svanesanger. Geniet Bowie forlot oss med et kunstverk jeg ikke kan eller vil leve uten. Jeg blir helt overjordisk av denne musikken. Fjetret.
8. Gil-Scott Heron - I'm New Here (2010)
Gil-Scott. Poeten. Mennesket, musikeren. "I'm New Here" er uunnværlig. Det musikalske terrenget bærer poesien på usynlige skuldre. Dette er et kunstverk.
9. Peter Case - HWY 62 (2015)
Peter Case er en av mine favorittmusikanter. Han er en gitarist med så mye hjerte og hode, en poet med så mye sjel... Jeg kan umulig forklare hvor jeg vil. Peter for president.
10. Bob Dylan - Tempest (2012)
Bobs beste plate på denne siden av "Time Out of Mind". Albumet minner meg om det å sitte bak rattet og bare forsvinne inn i evigheten. Dette er det nærmeste jeg kommer frihet.
11. The Parting Gifts - Strychnine Dandelions (2010)
En orgie av perfekte små låter. Greg og Coco passer sammen som egg og bacon, og overbeviser stort med denne sjukt fete skiva.
12. Chuck Prophet - Night Surfer (2014)
Dette albumet er direkte magisk. Det kan virke som at de allerede dødsfete låtene modnes i takt med tiden de får under nåla, og hver gang jeg spiller albumet, føler jeg meg som et litt bedre menneske. Snakk om mesterverk.

1.januar 2010 var jeg fortsatt en halvlovende 16-åring som elsket rock'n'roll, og har selvsagt fått med meg temmelig mange utgivelser i løpet av tiåret vi nå avslutter. Ifølge matematikkens lover er jeg 26 nå som vi ser 2020, og elsker fortsatt rock'n'roll. Som yngstemann i gjengen har jeg et liv som består av en og annen fest, så jeg er dermed fritatt for jobben med å skrive noen ord om mine utvalgte skiver.

Ha et fint, rocka nyttår!
- Simen -

Norske 
1. Death By Unga Bunga - Juvenile Jungle
2. Stein Torleif Bjella - Vonde Visu
3. The Devil and the Almighty Blues - The Devil and the Almighty Blues
4. Brutus - Behind the Mountains
5. Torgeir Waldemar - No Offending Borders
6. Helldorado - Bones in the Closet
7. Midnite Son - Hot Line
8. Spidergawd - 2
9. Woodland - Go Nowhere
10. The Late Great - Songs From the 21th Century
11. The Considerate Lovers - Young & True
12. Quarter Wolf - An Orgy of Shocking Violence

Bilde
Simen påstår at Death By Unga Bunga sin debut er det beste som ble gitt ut av norsk musikk dette tiåret.

Internasjonale
1. Reigning Sound - Shattered
2. Kyle Craft - Dolls of Highland
3. King Khan and the Shrines - Idle No More
4. Tom Waits - Bad as Me
5. Dr. John - Locked Down
6. Mystic Braves - Desert Island
7. Allah-Las - Worship the Sun
8. The Murlocs - Young Blindness
9. Creation Factory - Creation Factory!
10. Frankie and the Witch Fingers - Brain Telephone
11. Oblivians - Desperation
12. Ty Segall - Melted

Bilde
Reigning Sound lagde tiårets beste album, og her er Simen inne på noe.

Kategorier