Sju Kjappe - Ottar 'Big Hand' Johansen

Etter mer enn femti år i musikkens tjeneste har Ottar 'Big Hand' Johansen bestemt seg for at nok er nok. Ihvertfall når det kommer til innspilling av nye låter i studio. Big Hand 70: Fra Sulis Til Nashville blir derfor stående som hans siste bidrag, hvis ikke noen klarer å få ham til å ombestemme seg. The Wilhelmsens skal stå langt fram i koret og rope for å overbevise ham om at han må gi oss mer. Årets låter er så bra at det uansett blir et vanvittig overbevisende om dette var det siste vi hørte fra den kanten.

Han startet Big Hand 70-turnéen på Fauske 16.februar, og etter å ha behaget folk i bl.a. Sandnessjøen, Mosjøen og rundt om i Nordland, fortsetter turen nå sørover. Innimellom slagene har han altså tatt seg tid til å svare på våre sju kjente spørsmål, spørsmål for oss som elsker lister, tips og nerderier. Ottar sine svar er selvsagt godt forankret i amerikansk country, men her er det en del svar som overrasket oss, og kanskje også dere.

Hei, Ottar, og gratulerer med stordag og storslagen skive. Og takk for at du blir med på Sju Kjappe. Vi vet at du er en travel mann i disse dager, så dette er kjekt. Målet er jo å pirke borti musikksmaken din, og finne ut litt om hva som har formet deg som artist. Så, da kjører vi bare på, og det vi lurer på først er hvilke fem album som for deg står som de beste som noensinne er gitt ut.

Om det er de fem beste vet jeg ikke, men her er "mine" fem countryalbum:
1. The Highwaymen - Highwayman (1985)
2. Merle Haggard - Rainbow Stew: Live At Anaheim Stadium (1981)
3. Chris Stapleton - Traveller (2015)
4. The Outlaws - Wanted! The Outlaws (1976)
5. Steve Earle - Guitar Town (1986)

Ahhh! Her var det mye snop, altså. Johnny, Kris, Waylon og Willie var alle fire gudegaver til verden, og så valgte de å gjøre denne skiva (spesielt) sammen. Det samme med The Outlaws. Country-kunst. Merle-liven må jeg rett og slett sjekke ut. Guitar Town hadde definitivt kommet på min Topp 5 country-skiver. Og så Stapleton, da. Elsker Tennessee Whiskey, både låten og drikka. OK. Om du fikk velge vilt og uhemmet blant alle musikere på planeten, hvem hadde du helst sett på samme scene? Bandet skal bestå av en trommis, en bassist, en gitarist, en keyboardist og en vokalist. Du kan ikke plukke mer enn et medlem pr band, og bestemmer selv om du vil ha med både levende og døde.

Hmm. Ei nøtt, men jeg holder meg til mine. På trommer går jeg for Eddie Bayers, tretten ganger stemt fram som Drummer of the Year av Academy of Country Music, og som har vært i bransjen i over femti år. Har spilt med "alle", bl.a. Willie, Waylon, Dolly, Hal Ketchum, Lyle Lovett, Bonnie 'Prince' Billy og Brian Wilson. Bassen gir jeg til Dave Pomeroy, den mest brukte session-bassisten i Nashville de siste fire tiårene. Det er håpløst å ramse opp bare en brøkdel av det han har medvirket på, men Too Long In the Wasteland (James McMurtry) må nevnes, og det samme må Guy Clarkes Old Friends. Er ellers kjent for jobben han har gjort med The Chieftans og Emmylou Harris. 

Gitaren må bare gå til Steve Gibson, som har vært med på å lage fantastisk musikk sammen med Guy Clark, Tanya Tucker, Willie Nelson, Neil Young, George Jones, Mickey Newbury, JJ Cale og en rekke andre verdensstjerner. På keys velger jeg meg min våpendrager og gode venn Daniel Trustrup Røssing, en fantastisk musiker. Vokalist med dette bandet i ryggen blir Joe Sun (eg. James J. Paulson), en av de store stemmene i Outlaw-samfunnet, men som aldri har fått den anerkjennelsen han fortjener. En stor stemme.

Dæsken, det var bandet sitt. Vil tro de slipper å bruke mye tid på å øve, siden de allerede har øvd en million timer. Som syttiåring regner jeg med at det er en stund siden du kjøpte ditt første album. Husker du hva det var?

Det husker jeg veldig godt, for det var Psst...Psst...Psst med Tromsøs store sønner The Pussycats. LPen ble kjøpt hos Platebaren i Bodø da den kom ut i 1966.

60s pop fra Ishavsbyen! Sverre & co var alvorlig barske back in the days, så det kjøpet skjønner jeg godt. Kan du tipse våre lesere om en låt som gjør deg euforisk og lykkelig, og kanskje en som du synes er jævligere enn brunost på pizzaen?

Vel, en låt som gjør meg lykkelig er "I Always Get Lucky With You", og da spesielt med George Jones. En av mange låter som er jævlig er "Nordlandskystens Hvite Strender" med Ronald Holmberg.

Ja, steike, der snakker vi om vakker låt. Hvis du ikke har hørt versjonen til Bonnie 'Prince' Billy så bør du gjøre det. Merle Haggard sin har du jo garantert hørt. Mange ganger. Den der Ronald-karen og sangen du advarer mot våget jeg ikke sjekke ut. Jeg ser den ligger på Spotify, men der skal den få ligge i fred for meg. Hva med musikkåret 2019? Er det et album du har spesielt store forventninger til?

I tillegg til mitt eget, hehe, så forventer jeg et solid album fra Claudia Scott.

Det gjør pinadø vi óg. Hun må jo bare være The Grand Old Lady av norsk country. Eller, stryk "old". Hun er jo fortsatt sprek som en fole. Hva med annen norsk musikk? Er det noen band/artister avlet fram her til lands som står ditt hjerte nær?

Det lages mye god, norsk musikk, og noe av det jeg liker er Mighty Magnolias, Darling West, Anders Brodersen og The Northern Belle.

Hah! The Wilhelmsens-favoritter alle som én, med album vi har omtalt og skrytt masse av. Eller, Anders Brodersen har vi ikke skrevet om, men det blir det nok ei endring på når han slipper debutalbumet sitt. Singlene hans er i alle fall veldig lovende.

Så, helt til slutt. Det store spørsmålet her hos oss. Hva er din favorittlåt med Tom Waits?

Det må nesten bli "Ol' 55", som Eagles spilte inn på On the Border.

Ja, men som de gjorde mye kjedeligere enn Far. Men, for en herlig låt, da. 

Da er det bare å takke for selskapet, og ønske Ottar lykke til videre på landeveien og med konsertene han skal spille. For folk flest der ute, og da særlig dere som befinner dere i Oslo: Husk konserten på Gamla 27.april. Der bør du være om du liker country og americana.