Livestream Fra En Kjeller - Magnus Gulbrandsen (Saturday City)

Saturday City er et band jeg virkelig har likt siden jeg ble oppmerksomme på dem for snart tre år siden. Bandet startet opp for snart ti år siden, og bestod i starten av brødrene Magnus og Stian Gulbrandsen. Stian har etterhvert etablert seg som den djevelsk kule gitaristen til Death By Unga Bunga, men spiller fortsatt i Saturday City. I dag består bandet av trommis Kristian Frøland, bassist Jan-Erik Hoel, og Håkon Oftung som spiller orgel, piano, mellotron og synth. På debutskiva som kom i 2017, og som anbefales på det varmeste, Through This Reality, har dessuten Elvira Nikolaisen en gjesteopptreden, og synger vakre "Carry What I Can" sammen med Magnus. Sjekk for all del ut skiva.

Men, nå handler det altså om Magnus, og konserten som ble streamet ut til hele verden. Det var vanskelig å ikke havne i den virkelig gode stemninga allerede før han hadde slått an en eneste akkord på gitaren. Bak han stod selvsagt vinylen til Saturday City, men i tillegg hadde han dandert mesterverket #1 Record med Big Star på veggen bak seg, samt et portrett av selveste Townes Van Zandt. Da skjønner man at man er tilstede på rett konsert. Når han så åpnet det hele med en av verdens vakreste låter, "The Ballad of El Goodo" av nevnte Big Star, da var jeg solgt. Det var en ydmyk herremann som kjapt konstaterte at veldig mange fulgte livestreamen, før han kjørte på med den første singelen han og broren ga ut som Saturday City, "Catch a Flame" fra 2012. Stian satt forøvrig i Oslo og sang med, i karantene etter utenlandsreise, og kunne kostatere at Magnus hadde full kontroll på låten.

Småpraten mellom låtene gikk av seg selv, og den "påtrengende konserten" fortsatte med "Best I've Been" fra debutalbumet. Magnus synger innimellom som en ung Jackson Browne, samtidig som det er spor av Ryan Adams i tonene. Vakkert er det, og det er definitivt stemmen hans som bærer låtene, selv om melodiene er fine og kule, og han er en meget habil mann med gitar i nevene. Han kjører på videre med låten som følger på albumet, "Losing My Mind", og stemningen er upåklagelig i stua på Senja, med hodetelefonene godt plantet på skallen. Lyden fra kjelleren er herlig, og når jeg spotter en og annen "Beatles"-akkord blir den enda bedre.

Jeg så Bill Janovitz fra Buffalo Tom i går kveld, en nydelig konsert som åpnet med at han lærte oss hvordan vi skal mikse og fikse en perfekt Dry Martini. Han supte på denne fin-fine drikken gjennom hele konserten. Magnus nøyde seg med kaffe, som han tok en støyt av mellom låtene. Mulig var den oppdatert til en kaffe-doktor, hva vet jeg, for blid var han gjennom den drøye timen det hele varte. Humøret hans smittet over, og da han dro i gang en nedpå og fin versjon av "Born To Run" av Bruce Springsteen måtte jeg åpne en Hansa IPA her nordpå, og det på en søndag. Skikkelig crazy.

Saturday City rakk å gå i studio og spille inn fire nye låter før koronaviruset begynte å herje, og ny skive skal være klar til høsten. "For the Last Time" ble spilt for første gang i går kveld, en real verdenspremiere, og la det være sagt med en gang - alt tyder på at den neste Saturday City skiva blir knall. Jeg har tidligere nevnt at Magnus innimellom låter som Joe Pernice, og da er det ikke bare stemmen jeg har i tankene. Låtskrivingen, melodilinjene han putter inn i musikken sin, alle bridgene, akkordene, harmoniene - sammen med Stian er de virkelig vårt eget Pernice Brothers. Han fulgte på med nok en ny låt, "Living Through Memories", en vakker og nostalgisk sak som bare bekrefter det jeg har visst ei stund. Magnus har lomma full av godlåter.

Det er mange som har nevnt at det er snålt å sitte alene i et rom og spille låter for et publikum man ikke ser, og småprate med seg selv. Jeg skjønner det lett, selv om jeg innimellom opptrer litt småsenilt selv og kan finne på å prate med meg selv. Uansett så kjører han på med en cover av en av sine helter, Tom Petty, nydelige "Walls" fra She's the One. Så gyver han løs på singelen han slapp i fjor, "Safer In My Mind", en låt jeg burde hatt med på min liste over årets låter. Sorry, Magnus, en forglemmelse. To nye låter kom så på rappen, "House On the Top" og "Soldier On", og her lærte Magnus at det ikke er lurt å lese kommentarfeltet på Facebook mens man spiller konsert. En slags ny lærdom som kan være grei å ta med seg om denne karantenesituasjonen varer og rekker.

Så er det cover-tid. Først "King of California", spilt inn av Dave Alvin i 1994, etterfulgt av usaklig vakre og sterke "Don't You Take It Too Bad". Artig valg, men alt i den mannens diskografi er jo ufattelig bra. Magnus gjør begge låtene på sitt særegne vis, og flott blir det. "Carry What I Can" burde vært en gedigen radiohit i Norge, og hvorfor den aldri ble det skjønner jeg lite av. Låten er kruttsterk når den blir framført med kassegitar, men med band og sammen med Elvira Nikolaisen er den magisk. Sjekk den for all del ut!

Så kom konjakken fra, og da var det duket for åpningssporet fra skiva, "Land of Hearts". Jeg har tidligere beskrevet låten som Pernice Brothers møter Teenage Fanclub, og det står jeg fortsatt for, selv når den blir gjort i singer/songwriter-format. Tittelsporet fra skiva, "Through This Reality", skrev Magnus som nittenåring, en låt han slet med å få til helt til den satt i 2017. Låten er nitten år gammel i år, og selv om teksten bærer preg av at den ble født da Magnus fortsatt var en ung og ukysset fyr, så står den støtt som en påle blant hans mange fine melodier. Akkordene som erstattet gitarsoloen ble et fint substitutt, siden nynningen funket fint som fy. 

Siden han startet med noe av det fineste som er lagd av låter var det på sin plass med en låt i samme kategori. Etter litt kluss med streaming fikk vi servert en deilig og behagelig versjon av "All You Need Is Love". The Beatles får avrunde det hele, og det føles bare så riktig. All you need is love, eller all you need is Rush, som vi bruker å synge på Anfield.

Dagens vipps-hundrings gikk altså til Magnus Gulbrandsen, og jeg håper virkelig at han fikk mange av dem. Det har han virkelig fortjent. Så, sjekker du ut denne fin-fine timen så er vippsnummeret 95277099. Pengene går til en skummelt oversett musiker som hadde fortjent så veldig mye mer. Men, sånn er denne businessen.

Debutskiva ligger under her, og synes du dette hørtes spennende ut - sjekk den ut.