Moskus Sessions - Alexander Pettersen

Jeg har hørt masse på Alexander Pettersen. Hans debutskive gitt ut av Crispin Glover Records, som er med på å realisere Moskus Sessions, sammen med Dora 3, kom ut i 2018. The Letter er nok et av disse skammelig oversette albumene som alle burde ha hørt, men som knapt nok tusen nordmenn kjenner til. For en måneds tid siden slapp han Don't Remember - Can't Forget, og igjen imponerte han.

Pettersen er en glimrende studiotekniker, og jobber i Brygga Studio. Der jobber også Brekkås, og det faktum at de har spilt og jobbet sammen siden 2004 gjør at dere ikke trenger tvile på at disse karene er samkjørte så det holder. Det er også dette som slår meg mest med konserten - at de er så innihelvete tighte og fyller på med lyder akkurat der de gjør best nytte for seg. Og der de låter deiligst. For dette ble akkurat det: en deilig konsert.

Pettersen åpner med "Don't Remember" fra sin duggferske skive, og de ferskeste låtene sitter alle som en alvorlig bra. Det er bare å konstatere at vi går glipp av en rekke sterke konserter pga COVID-19-avlysninger, samtidig som kveldens maktdemonstrasjon funker som en slags erstatning, og er gull for en kar fra Senja som mest sannsynlig aldri ville ha fått med meg disse konsertene. At produksjonen var den mest proffe jeg har sett så langt kledde musikken perfekt, så her er det noen teknikere som trygt kan klappe seg på skuldrene.

Gitarspillet til Alexander Pettersen er passe sagnomsust her i landet, og selv om han pratet seg litt ned i løpet av konserten, med ei skrøne om at han måtte øve etter konsertene han gjorde sammen med Stein Torleif Bjellas på hans siste turné, så ble han ikke mindre sagnomsust etter kveldens prestasjon. Deilig og tandert fingerspill på kassegitaren ble kombinert med sjelfull traktering av elgitar. Når så Pål koret lyst og fagert mens han kompet kompisen sin, ble resultatet at jeg helt glemte å drikke ølen min. 

De låtene som virkelig slo meg i bakken var "Emilia" fra sisteskiva, en låt han skrev i LA da han bodde i kåken til Øystein Greni, og som ble komponert på 12-strengeren han kjøpte over there. Den gjorde seg virkelig helt nedstrippet, selv om den sitter som et skudd med litt mer instrumentering óg. I tillegg var "Last Time", åpningssporet på The Letter, guddommelig vakkert framført, og en favorittlått ble en enda større favoritt. At han så avsluttet med en låt alle burde unne seg å høre, "Someone (You Used) To Love", gjorde at dette ble en innertier av en konsert. Sterkere låt skal du lete lenge etter.

Hatten av for Alexander (og Pål), og takk så mye til Moskus, Crispin Glover Records og Dora 3. Dette var flott.

Jeg personlig har gjort det til en greie at jeg vippser 100 kroner daglig til en artist/et band, selv om jeg sjekker ut langt flere, og håper at dere som leser hos oss tenker litt som oss - vi gir det vi har råd til, for at disse fabelaktige musikerne vi har her til lands skal klare å holde det gående også etter denne pandemien som er over oss. I dag ble det Alexander Pettersen, og The Wilhelmsens anbefaler at du sjekker ut denne konserten når den blir tilgjengelig, nyter herligheten, og betaler en skjerv. Det er mulig å gjøre i kveld, i morgen, eller når det måtte være. Da vippser du i såfall til 90968935.