Svensk apokalypse på norsk jord

OK, jeg skal være ærlig og innrømme det først som sist: Jeg er ingen kjempefan av livealbum. De beste liveopptakene jeg har i hylla, er opptak gjort av og for radio, noe som betyr at det ikke er anledning til å pynte på noen ting, det er ikke tid til å legge på ekstra gitar eller rette opp sur vokal. Derfor var det litt godt å høre gjennom Alive! og oppleve et usminket Alfahanne. Det er i hvert fall slik det høres ut på dette produktet.

Alfahanne er et av Sveriges up and coming-band, og har vel egentlig vært det en stund. De startet opp i 2010 og består av tidligere Black metal-utøvere (i mangel av et bedre ord), og det er tydelig at de har kjærlighet til 80-tallet og dets goth-bølge som felles referanse. Første utgivelse var en split med svenske Shining, og debutalbumet var Alfapokalyps i 2014. Allerede her var formelen klar: Black metal-gitarer, goth og new wave iblandet litt punk. Norgesvenner er et slitt begrep, men vi kan kanskje henge merkelappen på Alfahanne; livedebuten var på Inferno-festivalen, og de befinner seg på norske Indie Recordings - og Rhino Rat som gir ut denne saken er også norsk - tatt opp på norske Karmøygeddon, altså. 

Hele fire av låtene på Alive! er fra adrealbumet Det Nya Svarta fra 2017, og det er fra denne turneen opptaket er gjort. Jeg skulle gjerne sett at hele konserten hadde blitt gitt ut, for dette låter bra! Vi får dessverre ikke noe inntrykk av hvordan Pehr Skjoldhammer kommuniserer med publikum. Det lille vi hører er «Tack för fan» og en sang som tilegnes hjemplassen (det blir nok ikke sangen som brukes i markedsføringen av plassen). 

Jeg synes, som nevnt tidligere, at lyden på denne skiva gir et godt inntrykk av hvordan Alfahanne er live, rent musikalsk. Hvis du har hørt albumene før, vil du kjenne igjen sounden live. Miksen ligger tett opp til studioversjonene av bandet, og låtene er så «off the record» som du får det, egentlig, noe som viser hvor proffe disse svenskene er. Jeg synes låtene som er fra Det Nya Svarta er de som klarer seg best på Alive!, men så er det også låter som er skrevet av et mer erfarent og stilsikkert band enn de tre andre låtene. Favorittene mine er allikevel Alfa kropp alfa blod og Dödsmaskin, to låter fra forskjellig album (ja, jeg skyter meg sjøl i foten med utsagnet). 

Man kan tenke at Alfahanne har gjort det vanskelig for seg sjøl med stilen de har lagt seg på, og at det kan bli noe ensformig, men dette er ikke tilfellet. Når du er redd det blir mye likt, har de dratt inn elementer fra punken, Sisters og Mercy eller noe annet du liker. Dette bandet gleder jeg meg til å følge i forhåpentlig mange år, og jeg håper jeg får sett dem live snart. Måtte Coroana-virus dra til helvete og slippe utøvende kunstnere ut på veien igjen. Og et tips til Alfahanne; Covid-19 er en fet låttittel.